Portal er skrevet for historie Vg2 og Vg3 studieforberedende utdanningsprogram og historie for påbygging, Vg3 yrkesfaglig utdanningsprogram . Portal vekker interesse og stimulerer til kritisk tenkning, har tekster av høy faglig kvalitet, er estetisk vakker og innbydende utforming og setter historie i mikroperspektiv og makroperspektiv Komponenter: - Grunnbok Vg2 og Vg3 - Grunnbok Vg3 for YF påbygging - Arbeidsbok - Fagnettsted

Sørlandsk skipsfart 1920-2020 er andre del av tobindsverket Sørlandsk skipsfart. Første bind er skrevet av Berit Eide Johnsen og Gustav Sætra og dekker perioden fra 1600 til 1920. Dette bindet tar for seg de påfølgende hundre årene med skipsfart i sør. For å forstå hvordan det var mulig å drive en så konkurranse- og risikopreget, kapitalkrevende og verdensomspennende virksomhet som shipping fra små, bortgjemte steder på sørlandskysten, er det lagt inn så vel lokale som internasjonale perspektiver. I tillegg har et nasjonalt perspektiv trengt seg på, et behov for å knytte opp sørlandsk skipsfart mot den generelle norske skipsfartsutviklingen. Et behov for å sammenlikne for å identifisere. Dette bunner paradoksalt i at skipsfart er blitt gjennomglobalisert. I dag kan det være vanskelig å identifisere et norsk skip, og enda vanskeligere å si hva som er genuint sørlandsk. Beretningen om disse siste hundre årene av sjøfartshistorien er bygd opp som et drama i sju akter der den sagnomsuste, men skadeskutte og akterutseilte sørlandske skipsfartsnæringen gjenoppstår og moderniseres i mellomkrigstidens kriseår, blir rammet brutalt av andre verdenskrig, for så å reise seg på ny og seile videre og ekspandere kraftig på en tjuefem år lang medvindsbølge. Det som kjennetegner denne seilasen var massiv, nesten ensidig satsing på store oljetankskip og etter hvert bulkskip. 1928-1978 er oljetankskipstiden i sørlandsk skipsfart. Lykken snur og fortellingen vender under shippingkrisen 1976-1987, karakterisert som en nær-døden-opplevelse for sørlandsk skipsfart. Nordsjøen og oljeeventyret blir redningen for de få som overlevde. Så hvor blir det av den sørlandske handelsflåten i det som blir kalt verdens mest globaliserte næring? På Sørlandet synes tradisjonell skipsfart, kanskje med unntak av Grimstad, å seile inn i solnedgangen. Etter tusenårsskiftet går det maritime Sørlandet fra å være en tradisjonell skipsfartsregion til å bli en spesialisert klynge for leveranser til olje- og gassvirksomheten, og i shipping overtar offshorerederiene hegemoniet.

Nyere historie : verdenshistorie og Norgeshistorie etter 1750

Aslak Sira Myhre ønsker velkommen til verdens første, største og eneste flytende bokfestival. Ansvarlig for programmet er Bjarne Håkon Hanssen og First House. Festivalens tema Anonymitet skal belyses fra alle bauger og kanter av forfattere som Dag Solstad, Karl Ove Knausgård, Edvard Hoem, Anne B. Ragde, Lars Saabye Christensen, Jan Erik Vold og Hans Olav Lahlum. Forfatteren Anonym skal stå fram, avdekke sine kilder og avsløre hvorfor Kongepudler, Kindereggeffekten og Klassekamerater ble skrevet. Plutselig blir festivalen avbrutt. Anonym er blitt myrdet. Privatetterforsker Finn Abrahamsen tar saken og får hjelp av kulturjournalist Marta Norheim. Anne Holt og Jan Guillou tar også opp jakten på gjerningsmannen. De mistenker Erling Kagge. De tror han ville hindre Anonym i å stå fram for å selge enda flere av Anonyms bøker.

Det kritikerroste juleheftet Hellig jul presenterer nå sin femte utgave. Anmelderne har beskrevet Hellig jul som gjennomført, variert og av høy kvalitet. Gaute Heivoll er årets gjesteredaktør. Heivoll er godt kjent blant norske lesere og er prisbelønnet blant annet for boken Før jeg brenner ned, som også ble filmatisert. Han setter sitt preg på et hefte som i år kretser rundt slekters gang. Som alltid følger de gode bidragene på rekke og rad: Edvard Hoem intervjues om sine bøker om slektshistorie. Solveig Leithaug forteller om forsøket på å ta med seg litt av kultur og røtter på flyttelasset fra Vestlandet til Nashville. Vi får lære om julekortets historie av konservator ved Norsk Folkemuseum Geir Thomas Risåsen. Alf Kjetil Walgermos julenovelle passer godt som høytlesning for hele familien. Ellers byr vi på artig kuriosa, flotte kunstverk, og tekster fra blant andre Lars Petter Sveen, Åste Dokka, Wera Sæther, Trond Skard Dokka og Ole Robert Sunde

Christen Christensen kommer her med sin tredje bok av lokalhistorisk karakter. Sammen med sin søster Randi Brøvig ga han i 1994 ut boken «FARSUND byen i vårt hjerte», og i 2005 kom «FARSUND og LISTA en kjærlighetserklæring». Leseren vil i foreliggen-de bok finne omtaler av en mengde personer i lokalmiljøet illustrert med bilder. Boken består av 44 artikler. Disse er blitt til i tidsrommet 2004 til 2017 og har opprinnelig stått i Farsunds Avis/Lister over to sider i avisens lørdagsutgaver. Forfatteren er født i Farsund i 1932, tok examen artium 1950, ble cand. philol. 1959, var lektor ved Kristiansand Handelsgymnasium 1960-63, lektor/førstelektor i tysk språk ved Universitetet i Oslo 1963- 1974, professor ved Norges Handelshøyskole i Bergen 1974- 1999. Han har gitt ut lærebøker i tysk for studenter og skrevet flere vitenskapelige avhandlinger. Fikk Kongens gullmedalje i 1967 for sin avhandling «Beskrivelse og vurdering av syntak-tiske trekk innenfor moderne norsk avisspråk». Christensen var sensor til statsautorisert translatøreksamen i tysk og formann i eksamenskommisjonen for translatøreksamen 1978-1986. Artiklene er blitt kalt epistler under overskriften «Brev vesterfra». De er blitt skrevet etter at han gikk av på pensjon, de fire siste i mai 2017 da han var 85 år. Epistlene er til en viss grad et supplement til de mer vitenskapelige verkene om Farsund og Lista av henholdsvis Olav Arild Abrahamsen og Kåre Rudjord. Christen Christensen har siden 1974 vært bosatt i Bergen, men tilbringer påskeferien og det meste av sommerferien på Huseby utenfor Farsund, hvor han har sine aner på morssiden.

Forfatterportrett

Dette er den andre boka forfatteren - som snart er 82 - gir ut. Den første er en samfunnskritisk kriminalroman, som omhandler lønnsdumping og trafficking av østeuropeiske arbeidsinnvandrere til Norge: "Jentene fra Tallinn". Denne boka er i en helt annen sjanger. Den handler om forfatterens opplevelser som Telegrafist til sjøs og i Utenriksfart på norske skip i årene 1952 til 1965. I denne boka kan man få et godt innblikk i hvordan det var å være sjømann på den tida. Her er dramatikk og "Storm på Havet", men også romantikk og hvordan få 16 lommelerker Whisky i land med tollerens hjelp - uten å betale toll. Morsomme hendelser og hvordan man spiller golf på dekket av en tankbåt i Det Indiske Hav. Og om da forfatteren forspiste seg på bananer i "Banan-Bomba".

I god stand