Mange masker små inneholder en rekke oppskrifter til enkle strikke- og hekleplagg, bl.a. luer, sjal, gensere og jakker. Alle er utformet med tanke på nybegynneren. Her er flotte foto og gode illustrasjoner av alle deler og monterte plagg. Ved å variere i farger og utforming og ved å bruke ulike garntyper i samme plagg, kan en sette sitt personlige preg på plaggene. Alt er lov. Mange masker små vil derfor være til god nytte og inspirasjon for både nybegynnere og viderekommende.

"Hekling i sommersol" gir deg nye impulser og mange gode oppskrifter på hatter, tøfler, sjal, veske, topper og andre småting som du fint hekler på noen kvelder. Ønsker du noe mer krevende, finner du oppskrifter på en elegant jakke med skjørt, eller du kan drive "gjenbruk" ved å hekle tre forskjellige overdeler og sy dem på et av dine gamle kappeskjørt eller en singlet. Uansett utgangspunkt vil du nok finne mange plagg som kaller på kreativitet og heklelyst.

Demens i yngre år er ikke tabu - det er livet. Det anslås at det i dag er mellom 80-104 000 personer i Norge som har en demenssykdom. Mange av dem bor hjemme og blir pleiet av sine nærmeste pårørende. Utfordringen for den offentlige helsetjenesten er ikke bare å utvikle omsorgstilbudet til personer med demens, men også å utvikle kunnskap og kompetanse om hvordan man skal samarbeide med pasientens familie. Nøkkelen er å lytte til de pårørende og innhente kunnskap om pasientene og deres ressurser, ønsker og behov. Det er viktig å få informasjon når et kjært familiemedlem har fått en demensdiagnose. Man skal slippe å bruke krefter på å lete i en hverdag som er vanskelig nok som den er. Demens i yngre år beskriver hverdagen til familien Pedersen i Stavanger. Allerede før familiefaren Henry fylte 60 år, hadde familie og venner begynt å merke symptomer på demens. Kona, Anne Torhild Pedersen, forteller åpent og rørende om hvordan sykdommen sakte, men sikkert gjorde at hun mistet mannen sin flere ganger. Om den tøffe hverdagen hun opplevde som pårørende til en hjemmeboende dement pasient. Om det skrikende behovet for informasjon. Om hvor viktig det er å be om hjelp fra kommunens hjelpeapparat så tidlig som mulig. Boken er ment som en håndbok til de pårørende. Den vil også være et nyttig redskap for fastleger og helsepersonell som jobber med pasienter med demensdiagnoser, ansatte ved sykehus, sykehjem og kommunehelsetjenesten og i helsevesenet generelt. Anbefales også til studenter innenfor medisin og helsefag. Bidrag fra Magnhild Meltveit Kleppa og Olaug Vervik Bollestad.

Dette er inga heltehistorie. Det er ei kjærleikshistorie. Ein liten gut mistar språket og forandrar personlegheit. For mora begynner ein kamp, først for å forstå kva som skjer med guten, og så for å få hjelp til å gi han den omsorgen og oppfølginga han treng. Familien er plutseleg i ein svært utfordrande livssituasjon, og dei må igjennom lange og utmattande prosessar for å få hjelp. Mødre skal aldri gi opp, blir det sagt, men kva er aksept og kva er å gi opp? Tung tids tale er ein sterk historie om å vere foreldre til eit funksjonshemma barn. Om kampen for at barnet skal bli sett som den han er, og få den støtta han og familien treng. Olaug Nilssen (f. 1977) fekk sitt store gjennombrot med "Få meg på, for faen" i 2005. Boka braut tabuar knytt til ungdom og seksualitet og blei definerande for ein heil generasjon. Sidan den gong har ho skrive bøker i mange sjangrar og markert seg som ei uvanleg og viktig stemme i norsk litteratur. I boka og teaterstykket "Stort og stygt" tematiserer ho det å vere forelder for eit barn som ikkje er som dei andre for første gong. Med "Tung tids tale" bryt ho igjen tabuer, denne gong med ein uvanleg openheit om det å vere mor til eit sterkt funksjonshemma barn.

Humoristisk og alvorlig roman om en familie og en autist.

Kven tar ansvaret ingen eigentleg klarer? I «Yt etter evne, få etter behov» får vi eit innblikk i kvardagen til ein heilt vanleg familie som har slutta å vere vanleg. Lea ligg i senga og spelar Hay Day på iPaden og lurer på om ho har ME. Søstera Rakel balanserer på stram line, med åleineomsorg for psykisk utviklingshemma Benjamin, som Lea ikkje makta å vere mor for lenger. Mor til søstrene, Gudrun, er opptatt med å vere der for dottera Linda og hennar familie. Ein dag då Benjamin skal leverast etter eit avlastingsopphald, er ikkje Rakel der for å ta imot han. Med «Yt etter evne, få etter behov» har Olaug Nilssen skrive ein humoristisk og alvorleg roman, og ei forlenging av tematikken i «Tung tids tale» frå 2017: Kven tar ansvaret ingen eigentleg klarer, i vår individualistiske tid? Og finst det balanse i rekneskapen mellom plikt og fridom blant menneska, ikkje minst blant medlemmane i ein familie? FRÅ BOKMELDINGAR: «Sylskarpt familieportrett [...] Ein knallsterk roman om kva som skjer når behovet sprengjer alle rammer [...] svært underhaldande» Marta Norheim, NRK «så nådeløst og forståelsesfullt skrevet at leseren gisper etter luft.» Bjørn Gabrielsen, DN «Sterk og viktig lesing [...] Et av bokhøstens høydepunkt!» Janne Bjørgan, BA «et sterkt driv og en kraft» Guri Hjeltnes, VG «rasende og humoristisk med noe viktig på hjertet» Gro Jørstad Nilssen, BT «et glitrende godt portrett av en familie på bristepunktet.» Maya Troberg Djuve, Dagbladet «en familieroman om evige verdier som ansvar, oppofrelse, tro og kommunikasjon» Frode Johansen Riopelle, Morgenbladet «drivende, spissformulert, og humoristisk» Astrid Fosvold, Vårt Land «et varmt blikk både for dem som orker og de som ikke orker.» Anne Merethe K. Prinos «skrevet for å gi innsikt [...] De siste bøkene til Olaug Nilssen framstår akkut viktige.» Tom Egil Hverven, Bokmagasinet i Klassekampen

Ei forteljing om autisme «Ein del av meg døydde. Ein annan del byrja endeleg, endeleg å leve.» I 32 år lever Lina Liman med autisme utan å vite om det. Men ho veit at det er noko som ikkje stemmer. Ho lærer seg å feike for å passe inn, ho speler normal, heilt til det ikkje lenger går. Då journalisten og forfattaren Lina Liman fekk diagnosen som vaksen, hadde ho vore pasient i psykiatrien i sju år. Ho hadde møtt nesten hundre legar, vore tvangsinnlagd og gått på sterke medisinar. At det tar svært lang tid før ei kvinne med autisme blir greidd ut, er ikkje uvanleg. Ofte blir autisme hos kvinner ikkje oppdaga i det heile tatt. Kunsten å feike arabisk er ei gripande og engasjerande forteljing om korleis det er å leve med autisme, og korleis ein diagnose kan forandre livet. Boka er omsett til norsk av Olaug Nilssen. Lina Liman (f. 1980) er journalist med bakgrunn frå Dagens Nyheter og Östgöta Correspondenten. Ho har også skrive den sjølvbiografiske När mörkret kom - en bok om anorexia (2000). Sjølvbiografien Konsten att fejka arabiska kom i 2017. Sagt om Kunsten å feike arabisk: «I Kunsten å feike arabisk skisserer Liman ei kronologisk forteljing om livet sitt med personlege skildringar av korleis autismen hennar kjem til uttrykk. [...] [Ho gjer] ein viktig folkeopplysingsinnsats. Utan å forenkle avdramatiserer ho autisme.» Anna Andersson, Aftonbladet «Autismens paradoks, fabelaktig fortalt.» Anders Kapp, Kapprakt «Liman skriv seg, både pedagogisk og poetisk, gjennom barndommen, tenåra, anoreksien og alle forsøka sine på å prestere og vere «normal» [...] Kunsten å feika arabisk skriv seg inn i ein tradisjon av tekstar om kvinneleg psykisk, ofte misforstått, liding.» Maria Edström, Expressen

Kor går grensa for kva ein skal ofre for eit barn? Katrine er gift med Gunnar, saman har dei barna Jostein og Janne. Sonen er psykisk utviklingshemma, og familielivet er fullstendig dominert av omsorgsbehovet hans. Dottera er oversett, men også utsett då Jostein kjem i puberteten og utagerer seksuelt. «Uønska åtferd» viser fram kor krevjande det er for ein familie å ta vare på alle når ein har eit barn som treng alt. I kampen for sonen er Katrine i ferd med å miste alt, ekteskapet, forholdet til dottera, men også seg sjølv.

Olaug Nilssens bestillingsverk til Det Norske Teatrets hundreårsjubileum haustar strålande kritikkar i pressa. I stykket møter vi to nabopar. Det eine paret har eit barn og lever eit hektisk kvardagsliv ? eit ?småbarnshelvete?. Det andre paret ventar barn og ser på foreldrelivet frå eit teoretisk og romantisk standpunkt. Dei har heilt klare meiningar om korleis naboane med barn eigentleg burde takle sonen som skrik heile natta. Det ligg ei attkjenneleg uro og ein angst under teksten, for alt som kan gå gale, for at ein ikkje strekker til, og for at ein ikkje gjer dei rette vala i avgjerande situasjonar.

Hemningslaust og humoristisk om trongen til å bli sett av nokon Alma får si seksuelle oppvakning når Artur er borti henne med pikken, og er i dei følgjande vekene nærmast svimeslått av uforløyst begjær. Maria vil at nokon skal sjå korleis ho lir i jobben som vaskehjelp, og planlegg å skrive eit føredrag i sosiologi som skal bli så godt og viktig at media plukkar det opp og gjer henne til kjendis. Kona til Sebjørn får si feministiske oppvakning då det ein dag går opp for henne at verken dei åtte ungane hennar eller Sebjørn verdset husarbeidet ho gjer, og omsorga ho yter. Ho drøymer om fast jobb, og reiser til Oslo for å demonstrere mot nedlegging av Skoddeheimen nepeforedling AS. Få meg på, for faen er eit hemningslaust, humoristisk og inderleg melodrama om trongen til å bli sett av nokon. «Noko av det beste som er skrive av tenåringsskildringar i norsk litteratur.» Merete Røsvik Granlund, Dag og Tid

I denne boka presenteres en metode som skolefellesskapet og enkeltlærere kan bruke i samarbeid med elevene for å forebygge frafall og psykiske helseplager i ungdomsskolen og i videregående skole. Med gode eksempler viser forfatterne hvordan metoden kan hjelpe elever med lav motivasjon til å få tilbake troen på at egen innsats nytter. Metoden bygger på helsefremmende teori, selvbestemmelsesteori og teori om selvregulert læring. Kjernen er at elevene selv er hovedaktører i eget liv, og at de individuelt og i et støttende fellesskap skal utarbeide gode strategier i møte med utfordringer. Elevene får mulighet til å reflektere over hva som er viktig og hva som er vanskelig for dem, og ikke minst får de hentet fram og tatt i bruk sine egne suksessfaktorer. Dette kan styrke opplevelsen av autonomi, mestring, indre motivasjon og selvanerkjennelse. Forfatterne mener at når skolen og læreren tilrettelegger for systematisk metodearbeid slik det beskrives i denne boka, vil elevene rustes til å håndtere både skolehverdagen og livet generelt.

En rå og gripende historie om sorgen over en sønn og lillebror de aldri fikk – og om en gutt som ble sviktet av alle. Våren 1998 venter familien Molvik Botnmark på fire år gamle Aleksej, gutten de skal adoptere fra et barnehjem i nordvest-Russland. Victoria på ti gleder seg til å bli storesøster og øver seg hver dag på språket han snakker. Samtidig er det økonomisk krise etter oppløsningen av Sovjetunionen, og på Kolahalvøya er det matmangel og enorm sosial nød. I det politiske kaoset som oppstår, stopper adopsjonsprosessen opp, og familien må til slutt innse at de likevel ikke skal bli den lille guttens familie. Mens de voksne forsøker å forsone seg med det som har skjedd, tar Victoria opp jakten på Aleksej. Da hun senere går på skole i Moskva, bestemmer hun seg for å ta toget til Murmansk for å finne ham. Foreldrene oppdager Victorias jakt ved en tilfeldighet. Snart legger hele familien ut på en lang reise for å finne ut av hva som skjedde med Aleksej - en jakt som varer helt til de en dag i 2018, finner ham. «Ei sterk og skakande historie om korleis storpolitikk set djupe spor i enkeltpersonar sine liv. Svært medrivande fortalt.» Olaug Nilssen Kristin Molvik Botnmark (f. 1967) er sosiolog og har vært leder i ulike bransjer. Nå er hun høyskolelektor på Høy- skolen Kristiania. Hun har tidligere skrevet to fagbøker om ledelse. Molvik Botnmark er fra Lofoten og bor i Asker.

Eit storverk om nynorsk skjønnlitteratur - frå Ivar Aasens tid til i dag. I Nynorsk litteraturhistorie gjev Jan Inge Sørbø eit heilt nytt perspektiv på norsk litteratur. Han viser korleis nynorske forfattarar både har forma dei litterære normene i periodane dei levde i - og opponert mot dei. Aasen protesterte mot nasjonalromantikken, og Vinje dreiv gjøn med bondeforteljingar og idealiseringa av bøndene. Garborg var ein eksemplarisk naturalist, men braut deretter med denne retninga. Dei nynorske forfattarane var seint ute til høgromantikken, men til gjengjeld var dei modernistiske pionerar. Utviklinga av det nynorske skriftspråket har sytt for at stemmer og erfaringar frå heile landet har fått innpass i litteraturen, og at det har blitt skrive bøker frå småbruk og fiskevær på eit språk som reflekterer mang ein lesar sin eigen måte å tenkje og snakke på. Over 150 forfattarskapar er representerte. Her finst kjende storleikar som Arne Garborg, Tarjei Vesaas, Marie Takvam, Jon Fosse og Olaug Nilssen, så vel som forfattarar som fortener ny merksemd, som Gro Holm og Sjur Bygd. Boka kjem ut i høve 150-årsjubileet til Det Norske Samlaget i 2018.

Olaug Nilssen (f. 1977) .vart. av Morgenbladet i 2004 kåra til ein av dei ti beste forfattarane i Noreg under 35. Ho debuterte med romanen Innestengt i udyr i 1998 og har sidan skrive ei samling tilstandsrapportar med tittelen Vi har så korte armar (2002) og barneboka Ronnys rumpe. Nilssen har elles utmerkt seg som litteraturkritikar og artikkelskribent i ymse aviser og tidsskrift. Hybrideleg sjølvgransking er ei intelligent, sjølvbevisst.og sjenerøs essaysamling. Nilssen tvilar på både Gud, språket og vedtekne sanningar. Ho skriv begeistra om litteraturopplevingar og sutrande, men ektefølt om kvinner, nynorsk og den helvetes hovudstaden. . Det begynner å bli en stund siden forfatterens død; Olaug Nilssen er sprell levende.. Tore Rem, Dagbladet.

«Instrumentalundervisning» er en fagdidaktisk lærebok som tar for seg instrumental- og vokalopplæringens mangeartede oppgaver.

Hvordan kan det ha seg at dess flinkere vi blir til å helbrede sykdommer og dess flere helsearbeidere vi får per innbygger, dess sykere blir befolkningen som helhet? Medisinens ansvarsområde utvides, det skapes et økende gap mellom tilbud og etterspørsel etter helsetjenester. For å minke dette gapet skal sykehus og andre helseinstitusjoner omgjøres til helsefabrikker som produserer og selger sine varer i konkurranse med andre. Er markedet løsningen på prioriteringsproblemene? Når helse blir en vare er skrevet for studenter innen medisin og helsefag. Den vil også egne seg for studenter i sosiologi og statsvitenskap og andre som har interesse for helsevesenet, helsepolitikken eller omstillinger i offentlig sektor mer generelt.