Gjennom tekst og bilder presenterer boka norsk historie, natur og kultur. Med faktasider og kart.

Siden slutten av 1970-tallet har det norske samfunnet blitt stadig mer formet av markedsmekanismer. Hvorfor og hvordan har det skjedd? Markedsvendingen i det norske samfunnet har ikke nødvendigvis gjort staten mindre viktig. Snarere er det staten som har vært pådriver for opprettelsen av nye markeder, og som har sikret at det norske samfunnet har blitt tilpasset den globale konkurranseøkonomien. Nyliberalistiske tenkere utviklet allerede i mellomkrigstida teorier om den sterke statens rolle i et moderne markedssamfunn. Etter 1970-tallets økonomiske kriser økte disse ideene i popularitet, men som denne boken viser, var endringene i Norge i liten grad drevet av ideologi. Likevel ble det innført markedsstyring i den makroøkonomiske politikken, samtidig som offentlig sektor ble forsøkt organisert etter markedsprinsipper. Hvorfor skjedde dette? Omdannelsen av Norge til et markedssamfunn er blitt misforstått, karikert og til og med benektet. Markedsvendingen – Nyliberalismens historie i Norge gir en nyansert framstilling av hva som skjedde, hvordan det skjedde, og hvorfor det skjedde. Ola Innset (f. 1985) har doktorgrad i historie fra European University Institute. Han har skrevet flere bøker og har blant annet vunnet History of Economics Societys Dorfman-pris for avhandlingen som resulterte i boka Reinventing Liberalism (Springer, 2020).

Tingsrett beskriver reglene om retten til å råde over fysiske ting. Bokens første del omfatter især ene- og sameierett til fast eiendom, herunder reglene om grenser og andre nabospørsmål. Viktige rettighetstyper som tomtefeste og servitutter er gitt bred omtale. Videre er det kapitler om allemannsrett og allmenningsrett, og om offentlig kontroll med fast eiendom. Andre del gjelder tredjepersonkonflikter vedrørende fast eiendom, løsøre og fordringer: Når er for eksempel kjøper beskyttet mot konkurrerende erverv (dobbeltsalg mv.) eller kreditorbeslag? Siden forrige utgave kom i 2016, har vi fått en rekke lovendringer, og også viktige dommer som har nødvendiggjort betydelige omskrivninger. Samtidig er teksten kritisk gjennomgått. THOR FALKANGER (f. 1934) er professor emeritus i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Av hans seneste utgivelser nevnes Tvangsfullbyrdelsesloven med kommentarer (4. utg. 2008, sammen med Hans Flock og Thorleif Waaler), Allmenningsrett (2009), Odelsloven (5. utg. 2011, sammen med Ola Rygg og Oluf Skarpnes), Landbruksrett (2013), Introduksjon til panteretten (2. utg. 2013), Løsningsrettsloven (2015), Fast eiendoms rettsforhold (5. utg. 2016), samt en rekke lovkommentarer, blant dem Grannelova. Lovkommentar (2020) og Havbunnsmineralloven. Lovkommentarer (2020). AAGE THOR FALKANGER (f. 1965) er sivilombudsmann. Han har permisjon fra sitt embete som høyesterettsdommer og har tidligere bl.a. vært lagdommer og professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø. Han har skrevet God tro (doktoravhandling 1999), Lagmann og lagting i Hålogaland gjennom 1000 år (2007) og Maritime Casualties and Intervention (2011).

Innføring i kirkekunnskap

Bandet dekkjer tida etter unionsoppløysinga i 1905. I denne perioden har Noreg hatt ein sterk velstandsvekst. Ein viktig tråd i framstillinga er å vise korleis dette har gått til, ikkje minst korleis internasjonale tilhøve har lagt rammer og føringar for norsk utvikling. Næringar retta mot sjøen har vore sentrale gjennom heile perioden, og utanrikspolitikken har heller søkt tilknyting vestover enn sørover mot kontinentet. Noreg har også utvikla ein høg grad av sosial tryggleik og eit lågt spenningsnivå jamført med andre land, og drøftinga av dei politiske, sosiale og kulturelle tilhøva som har gjort dette mogleg, får brei plass i framstillinga. Ola Svein Stugu er professor i historie ved Institutt for historie og klassiske fag ved NTNU. Han har særleg arbeidd med byhistorie, sosial historie og regionhistorie, i tillegg til historiedidaktikk. Han har tidlegare utgitt fleire bøker, m.a. band 3 i Trøndelags historie (2005) og Historie i bruk (2008), og vore medforfattar på band 6 i Trondheims historie (1997), og Norsk byhistorie (2006).

Norsk 5-10. Litteraturboka inneholder korte, faglig oppdaterte introduksjoner til sentrale litterære emner på basisnivået i grunnskolelærerutdanningen for 5. til 10. trinn. Leseren møter et rikt litteraturutvalg. Her er kapitler om både tradisjonelle og nyere litterære sjangrer, særlig fra barne- og ungdomslitteraturen. Eksempelanalysene omfatter blant annet raplyrikk, grafisk litteratur, klassiske noveller av Hamsun og Skram, avistekster, essay, TV-serien Skam og drama av Ibsen. Et eget kapittel er viet samisk litteratur. Boka gir mange og konkrete ideer til meningsfylt undervisning på barne- og ungdomstrinnet. Blant annet vektlegges komparativ litteraturdidaktikk. 2. utgave er oppdatert i tråd med LK20 og har et nyskrevet kapittel om tradisjonslitteratur. Boka er skrevet av fagpersoner med solid litteraturfaglig kunnskap og lang erfaring med lærerutdanning: Even Igland Diesen, Ola Harstad, Lennart Jølle, Ann Sylvi Larsen, May Lånke, Per Esben Myren-Svelstad, Rikke van Ommeren, Tatjana Kielland Samoilow, Gun Svartaas, Ivar Sørensen og Beret Wicklund. OM 1. UTGAVE: «Norsk 5-10. Litteraturboka er en grunnbok for norskstudenter og et hendig oppslagsverk for lærere i både grunnskole og videregående.» Anne Berit Nystad, Norsklæreren

The international bestseller by legendary statisticians Hans, Ola and Anna Rosling: inspiring and revelatory, filled with lively anecdotes and moving stories, Factfulness is an urgent and essential book that will change the way you see the world, and make you realise things are better than you thought.

Produksjonslogistikk handler om hvordan vareflyten, informasjonsflyten og ressursene skal styres i en moderne produksjonsbedrift. Denne læreboka beskriver teori, metoder og praktiske caser – og forklarer hvordan en bedrift skal lykkes ved bruk av moderne digital teknologi. Boka fanger opp de nyeste trendene for metoder og teorier som ikke er dekket av dagens alternative og engelskspråklige lærebøker. I boka inngår fem caser fra norske produksjonsbedrifter som gir læring fra ulike bransjer og bedrifter, løsninger og strategier. Boka presenterer metodikken for styringsmodeller som et sentralt verktøy og hjelpemiddel i utvikling og forbedring av produksjonsbedrifter generelt, og produksjonslogistikk spesielt. Målgruppa er studenter innenfor ingeniørdisipliner og økonomiutdanning på bachelor- og masternivå, i tillegg til praktikere og studenter innenfor etter- og videreutdanning. Det faglige grunnlaget har utspring i fagmiljøet for produksjonslogistikk og -ledelse ved NTNU og SINTEF. Forfatterne har omkring 60 års erfaring fra forskning, utdanning og samarbeid med norske produksjonsbedrifter.

For mange er det å forske noe fremmed. I og med at menneskevitenskapen forsøker å fortolke og forstå det menneskelige, kan vi imidlertid en hel del om å være forskere i kraft av å være mennesker. Denne boken diskuterer overordnede vitenskapsteoretiske perspektiver, og kobler disse til metoder og mulige prosjekter innenfor ulike fag i lærerutdanningen. Den vektlegger skjønn, selvstendighet, forestillingsevne, tradisjonsforståelse, klokskap og annen menneskelig innsikt som studentforskere trenger i utviklingen av sin tenkning om metode. Boken har også et eget kapittel om det å skrive. Ola Harstad er førsteamanuensis i norsk og nestleder for forskning ved Institutt for lærerutdanning, NTNU.

Den andre verdskrigen er ikkje ferdig fortid, men eit høgst levande tema i samtidskulturen. Krigen er godt eigna som grunnlag for å diskutere allmenne verdispørsmål og moralske dilemma, men kva som har vorte sett som viktig å fortelje og diskutere om krigen, forandrar seg etter som nye spørsmål blir aktuelle. Ettertida brukar kort sagt krigen for å forstå og påverke eiga samtid betre. Denne boka dreg opp hovudlinjene i korleis den andre verdskrigen har vorte hugsa, forstått og framstilt i norsk etterkrigstid. Hovudperspektivet er korleis minnet om krigen har vorte teke vare på og utvikla seg i norsk offentlegheit. Den faghistoriske litteraturen og debatten går inn i dette biletet, men er berre ein del av det. Somme tema og perspektiv, framfor alt motstandskampen og kven som var vener og fiendar, har vore godt synlege heile tida. Andre, som lenge låg i skuggen, vart langt seinare ein viktig del av debatten. Lagnaden til dei norske jødane er eitt slikt tema. Kan ein tale om heilt nye perspektiv på krigen, eller er det berre den etablerte heimefrontforteljinga som har vorte utvida og nyansert? Ola Svein Stugu (f. 1947) er professor emeritus ved Institutt for historiske studium ved NTNU. Han har særleg arbeidd med by- og regionhistorie og historiedidaktikk og har mellom anna skrive "Kunnskapsbyen. Trondheims historie" (1997), "Historie i bruk" (2008) og "Norsk historie etter 1905" (2018).

Bruk av historie er eit tverrfagleg forskingsfelt der omgrep som minne, myte og identitet str sentralt. Boka gir oversikt over teoretiske tilnrmingar til denne tematikken, og forsker avklare dei viktigaste omgrepa og forstingsmodellane. Boka inngr i serien Utsyn&innsikt. gje meining til det som skjer over tid, er eit menneskeleg grunnbehov. I denne boka drftar forfattaren ulike meiningsskapande funksjonar historie kan ha. Han viser at frestellingar og forteljingar om fortida ikkje er nytrale og ufarlege, men at dei kan brukast bde p godt og p vondt. P den eine sida som reiskap til auka sjlvmedvit, p den andre sida til sjvinisme og undertrykkande ideologi. Studiet av historiebruk er eit tverrfagleg forskingsfelt der omgrep som minne, myte og identitet str sentralt. Boka gir oversyn over teoretiske tilnrmingar til denne tematikken, og forsker avklare dei viktigaste omgrepa og forstingsmodellane.