Bandet dekkjer tida etter unionsoppløysinga i 1905. I denne perioden har Noreg hatt ein sterk velstandsvekst. Ein viktig tråd i framstillinga er å vise korleis dette har gått til, ikkje minst korleis internasjonale tilhøve har lagt rammer og føringar for norsk utvikling. Næringar retta mot sjøen har vore sentrale gjennom heile perioden, og utanrikspolitikken har heller søkt tilknyting vestover enn sørover mot kontinentet. Noreg har også utvikla ein høg grad av sosial tryggleik og eit lågt spenningsnivå jamført med andre land, og drøftinga av dei politiske, sosiale og kulturelle tilhøva som har gjort dette mogleg, får brei plass i framstillinga. Ola Svein Stugu er professor i historie ved Institutt for historie og klassiske fag ved NTNU. Han har særleg arbeidd med byhistorie, sosial historie og regionhistorie, i tillegg til historiedidaktikk. Han har tidlegare utgitt fleire bøker, m.a. band 3 i Trøndelags historie (2005) og Historie i bruk (2008), og vore medforfattar på band 6 i Trondheims historie (1997), og Norsk byhistorie (2006).

Den andre verdskrigen er ikkje ferdig fortid, men eit høgst levande tema i samtidskulturen. Krigen er godt eigna som grunnlag for å diskutere allmenne verdispørsmål og moralske dilemma, men kva som har vorte sett som viktig å fortelje og diskutere om krigen, forandrar seg etter som nye spørsmål blir aktuelle. Ettertida brukar kort sagt krigen for å forstå og påverke eiga samtid betre. Denne boka dreg opp hovudlinjene i korleis den andre verdskrigen har vorte hugsa, forstått og framstilt i norsk etterkrigstid. Hovudperspektivet er korleis minnet om krigen har vorte teke vare på og utvikla seg i norsk offentlegheit. Den faghistoriske litteraturen og debatten går inn i dette biletet, men er berre ein del av det. Somme tema og perspektiv, framfor alt motstandskampen og kven som var vener og fiendar, har vore godt synlege heile tida. Andre, som lenge låg i skuggen, vart langt seinare ein viktig del av debatten. Lagnaden til dei norske jødane er eitt slikt tema. Kan ein tale om heilt nye perspektiv på krigen, eller er det berre den etablerte heimefrontforteljinga som har vorte utvida og nyansert? Ola Svein Stugu (f. 1947) er professor emeritus ved Institutt for historiske studium ved NTNU. Han har særleg arbeidd med by- og regionhistorie og historiedidaktikk og har mellom anna skrive "Kunnskapsbyen. Trondheims historie" (1997), "Historie i bruk" (2008) og "Norsk historie etter 1905" (2018).

Bruk av historie er eit tverrfagleg forskingsfelt der omgrep som minne, myte og identitet str sentralt. Boka gir oversikt over teoretiske tilnrmingar til denne tematikken, og forsker avklare dei viktigaste omgrepa og forstingsmodellane. Boka inngr i serien Utsyn&innsikt. gje meining til det som skjer over tid, er eit menneskeleg grunnbehov. I denne boka drftar forfattaren ulike meiningsskapande funksjonar historie kan ha. Han viser at frestellingar og forteljingar om fortida ikkje er nytrale og ufarlege, men at dei kan brukast bde p godt og p vondt. P den eine sida som reiskap til auka sjlvmedvit, p den andre sida til sjvinisme og undertrykkande ideologi. Studiet av historiebruk er eit tverrfagleg forskingsfelt der omgrep som minne, myte og identitet str sentralt. Boka gir oversyn over teoretiske tilnrmingar til denne tematikken, og forsker avklare dei viktigaste omgrepa og forstingsmodellane.

Fin pensumbok om norsk historie etter 1905

"Norsk byhistorie" er en samlet oversikt over byutviklingen og urbaniseringsprosessen i Norge. Hva har kjennetegnet den norske byen gjennom historien? Hvorfor utviklet noen tettsteder seg til byer og andre ikke? Og hvordan har vi definert byen - før og i dag? Markedsplasser, kirkesteder og tettsteder har vokst frem, noen har etter hvert utviklet seg til større byer og noen til små. Flere slike steder har forsvunnet eller helt mistet sin funksjon underveis. En av de tingene som har truet den norske byen mest er utallige bybranner - noen ble bygd opp igjen, opp til flere ganger, andre ble det ikke. For første gang analyseres den norske urbaniseringsprosessen i sin fulle bredde, av faglig dyktige forfattere som evner å forklare den voldsomme veksten i antall norske byer, fra 700-tallet og frem til i dag. Boken er gjennomillustrert med flotte kart og fargeillustrasjoner.

norsk historie

Byen utviklet seg fra å være et industrisamfunn til å bli et samfunn basert på økonomi, kultur, utdanning og forskning. litteraturliste, sak- og personregister.

Bind 3 Grenda blir global omfatter moderne tid, perioden 1850-2005. Mellom 1850 og 1920 forandret landskapet i Trøndelag seg radikalt. Jernbanelinjene skar gjennom landsdelen, og langs kysten gikk damprutene. Lokalsamfunnene i Trøndelag ble knyttet nærmere sammen. og med verden utenfor. Mellomkrigstida var preget av økonomiske kriser, som virket inn på folks dagligliv. Det sterke tyske nærværet preget næringslivet i Trøndelag under andre verdenskrig, og Rinnan-bandens aktiviteter var en konstant trussel for motstandsarbeidet. I etterkrigstida fikk veksten i økonomien litt andre utslag i Trøndelag, som var en av de minst industrialiserte landsdelene i landet, enn på Østlandet. De siste tiåra preges av stadig sterkere internasjonal integrasjon, der kontakten i økende grad går forbi Oslo og direkte til utlandet. Dette gjelder begge de sterkeste vekstnæringene i landsdelen de siste 20 åra, oppdrettsnæringa og utdanning og forskning. Trøndelags historie er et unikt bokverk i tre bind. For første gang samles landsdelens historie . for dagens og framtidens lesere. Elleve anerkjente forfattere har sammen skapt et verk som ikke bare er lærerikt og opplysende, men som også byr på underholdende lesning. Historien begynner med landskapet som blir en landsdel, og viser at det er menneskene som former Trøndelag. Trøndelags historie går inn i byer og bygdesamfunn for å se hvordan det var å være mann eller kvinne, ung eller gammel, fisker, kremmer, bonde eller same. Tilværelsen fortonet seg annerledes i tider med uår og armod, enn i oppgangstider. Livet i Trøndelag handler også om å være en del av et større rike og om å ha nære forbindelser med utlandet. Trøndelag er plassert i en større sammenheng, grenda har blitt global.

The city of Trondheim can look back on one thousand years of history. In the course of this time it has been an ecclesiastical centre, a regional capital, a commercial centre and a city of education and research. This book gives a lively account of the changing fate of Trondheim during its first millenium.

Verket er ei sammenhengende byhistorie fra Olav Tryggvasons tid og fram til i dag. Illustrert. Har litteraturliste, sak- og personregister.

Boka handler om fabrikkens utvikling og hvilke ideer og kulturuttrykk som har ledsaget den industrielle formen for produksjon. Forfatterne bruker fabrikken som prisme til å belyse det moderne samfunnets historie, fra sagbruk til multinasjonale konsern, fra renessansekunst til betongsiloer. Har register og litteraturliste.

Trondheim har tusen års historie å se tilbake på. Gjennom denne tida har byen vært kirkesentrum, landsdelshovedstad, handelsknutepunkt og utdannings- og forskningsby, som oftest flere av disse på en gang. Hvordan dette har vekslet opp gjennom byens historie, vil en kunne lese om i denne boken. Boken er utgitt på norsk, engelsk, tysk og fransk.

Den 26. april 2017 fylte Jan Eivind Myhre 70 år, etter et langt yrkesliv. Innsatsen har vært ytterst mangfoldig. Han har arbeidet med en rekke disipliner i historiefaget og med fagets historie. Derfor hylles han nå med et festskrift der kolleger skriver historiografisk og programmatisk om de feltene han har vært opptatt av. Innhold: - Arne Hveem Alsvik og Knut Kjeldstadli: Intervju med Jan Eivind Myhre - Ida Bull: Sosialhistorie - fortsatt aktuell? - Ola Alsvik: Hva er vel verden utenfor Verona? Om forsøkene på å forene lokalhistorie med nasjonal og global historie - Peder Anker: Ressurs-, miljø- og klimahistorie - Ola Svein Stugu: Jan Eivind Myhre og byhistoria - Ellen Schrumpf: Barndomshistorie - mellom struktur, kultur og materialitet - Anne Minken: Migrasjoner og migrasjonisme - lange linjer - Kari Lindbekk: Befolkningsutvikling med sosial sprengkraft - John Peter Collett og Kim Helsvig: Universitetshistorie - er det mulig? - Jan Messel: Profesjoner i profesjonshistorien - Fredrik W. Thue: Hva var norsk historievitenskap? - Erling Sandmo: Mange sanger i historien - Om koret som ramme rundt tidlig-moderne tidsforståelser - Øyvind Østerud: Hvem ble nr. 4? - Glimt fra løpsidrettens ukjente historie - Lars Lørdahl: Bibliografi over Jan Eivind Myhres trykte publikasjoner

Veldig bra

Nøye innføring i norsk historie etter 1905.

B22. Komplett serie i utmerket stand.