Det mest omfattande namneleksikonet i Norden. Inneheld meir enn 10 000 norske fornamn med tyding av namna. Ein får oppgitt alder på namna, kvar dei kjem frå og utbreiing frå mellomalderen til i dag. Boka inneheld også opplysningar om namnetypar, namnelov og namnedagar. Ho passar for namne- og slektsgranskarar, tilsette i offentleg forvaltning og andre med interesse for namn, språk og historie.

Denne utgreiinga tek for seg eit emne som tidlegare mest ikkje har vore drøfta i moderne norsk språkhistorie, dei store stridane om oppnorskinga av namneverket. Det gjeld dei mange stridane om endringa av bynamna våre, m.a. Fosna - Kristiansund. I Kristiansund var det fleire harde stridar om bynamnet, frå slutten av 1800-talet til midt i mellomkrigsåra. Denne studien skildrar desse stridane og plasserer dei i sin språkhistoriske samanhang. Det er lagt særleg vekt på argumentanalysen og dei politiske følgjene av stridane.

Norske innbyggjarnemningar i overført tyding tar for seg korleis vi kan gi innbyggjarnemningar som setesdøl og rørosing ei ekstra tyding. Setesdøl kan bli brukt om ein landkrabbe, og rørosing er stundom ein koparmynt! Denne boka registrerer slik bruk og prøver å gi svar på kvifor vi har fått han og drøfter årsaker til den ulike bruken i dei ymse landsdelane. Ola Stemshaug er førsteamanuensis ved Institutt for nordistikk og litteraturvitskap, NTNU, i Trondheim. Han har tidlegare publisert fleire artiklar og bøker om dialekt, person- og stadnamn, og han har vore medredaktør av Norsk stadnamnleksikon og Norsk personnamnleksikon.

Utgitt av Trønderlaget, 218 sider

Hjorten i norsk natur og kultur av Ola Stemshaug Denne boka gir eit oversyn over korleis den elegante og grasiøse hjorten har vist seg i landet vårt, frå han kom hit i steinalderen og fram til i dag. Boka er også ei rik kjelde til kunnskap om kor verdfull hjorten har vore for bygdesamfunna gjennom tidene., og korleis han blir utnytta kommersielt i det moderne samfunnet. ISBN 978-82-7083-464-8 Innb. kr. 300,-

Boka fortel om vanleg og midre vanleg leiketøy som har vore brukt i Noreg, og om leiken som har vore knytt til ulike leiketøy. Det er først og fremst den ikkje-industrielle barnekulturen som blir dokumentert i boka. Forfattarane har også utforska den breie språklege tradisjonen som følgjer leiketøyet og leikene. Med litteraturliste, oversikt over heimelsfolk og register.

Veldig bra

Fosen har breie landsbruksbygder, flate fjorder og høge fjell, og har til alle tider vært vendt mot Trondheim og mot kysten. Det har tradisjonelt vært mye båttrafikk, sildefiske og sesongarbeidere her. Denne utbredte trafikken (eller rækstern, som eldre fosninger kunne finne på å si) påvirker språket, slik at det endrer seg fortere enn mange andre steder. Det gir slipp på mange særegenheter og blir mer likt språket i områdene rundt. Dermed blir «denne trønderdialekten [...] så gneden og slidt», som Amund B. Larsen bemerka i 1885. I moderne tid brukes navnet Fosen mest om den halvøya som ligger nord for Trondheimsfjorden og er heim for ca. 20 000 fosninger. Tradisjonelt strakte Fosen seg utover et større område og det snakkes fosenmål også på Hitra og Frøya, i Hemne, Snillfjord og Agdenes i tillegg til Fosenhalvøya. Denne boka gir deg et innblikk i dialekten i Fosen - eller mer nøyaktig: dialektene. Det er nemlig ganske store dialektforskjeller mellom de ulike distrikta her. Du får ei fyldig ordliste med ord som oppfattes som ganske særegne for Fosen, og ei oversikt over hvordan fosenmåla ligner på og skiller seg fra dialektene rundt, både i sør, nord og øst (over grensa til Sverige). Dessuten har vi studert Fosen-dialektene som språksystem, og særlig sett på ulike konstruksjoner som er ganske eksotiske, sett fra standardmåla bokmål og nynorsk. Til overmål har vi inkludert en del historisk materiale: rim og regler, skrøner, viser og ordtak. Det hele er rikholdig illustrert med dialektkart, sjøkart og gamle og nye bilder fra Fosen.

Denne boka gir ei framstilling av språkhistoria i trøndelagsregionen. I norsk samanheng fins det ikkje tilsvarande forsøk på å avgrense framstillinga av språkhistorie til ein region. Forfattarane begynner i vår næraste fortid, og arbeider seg attover i tida, for vi treng å kjenne til kva som særmerker trøndersk i vår tid for å få eit oversyn over språkendringar som har ført fram til dagens trøndermål og sørsamisk. I siste hovuddelen er det søkt å fange opp dei nyaste språklege utviklingstendensane i regionen. Boka er resultatet av eit forskingsprosjekt i regi av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.

Siden slutten av 1970-tallet har det norske samfunnet blitt stadig mer formet av markedsmekanismer. Hvorfor og hvordan har det skjedd? Markedsvendingen i det norske samfunnet har ikke nødvendigvis gjort staten mindre viktig. Snarere er det staten som har vært pådriver for opprettelsen av nye markeder, og som har sikret at det norske samfunnet har blitt tilpasset den globale konkurranseøkonomien. Nyliberalistiske tenkere utviklet allerede i mellomkrigstida teorier om den sterke statens rolle i et moderne markedssamfunn. Etter 1970-tallets økonomiske kriser økte disse ideene i popularitet, men som denne boken viser, var endringene i Norge i liten grad drevet av ideologi. Likevel ble det innført markedsstyring i den makroøkonomiske politikken, samtidig som offentlig sektor ble forsøkt organisert etter markedsprinsipper. Hvorfor skjedde dette? Omdannelsen av Norge til et markedssamfunn er blitt misforstått, karikert og til og med benektet. Markedsvendingen – Nyliberalismens historie i Norge gir en nyansert framstilling av hva som skjedde, hvordan det skjedde, og hvorfor det skjedde. Ola Innset (f. 1985) har doktorgrad i historie fra European University Institute. Han har skrevet flere bøker og har blant annet vunnet History of Economics Societys Dorfman-pris for avhandlingen som resulterte i boka Reinventing Liberalism (Springer, 2020).