Dette er en fargerik og frodig bok, med mange modeller iforskjellige teknikker og vanskelighetsgrader, i toving og filting. Man finner alt fra kjoler, hatter, puter og grytekluter til noen herlige små nisser. Alt lar seg gjennomføre på grunn av mange trinn for trinn-bilder og gode forklaringer.

Kunnskapsutvikling er skrivearbeid. Mange forskere kjenner skriftspråket som sitt viktigste undersøkelsesverktøy. Det er gjennom utforming av teksten, i stort og smått, at de klargjør sine inntrykk, forlenger sine tankerekker, organiserer oppdagelsen av stoffet. Men denne siden av arbeidet er underbelyst. I metodelitteraturen står det ingen ting om hva som skjer når man skriver. Denne boken prøver å bøte på dette ved å invitere til erfaringsutveksling om forskningsarbeid og språkbehandling. Er skrivemåter også vitenskapelige metoder, kan litterære kvaliteter oppfattes som faglige ressurser? «Å skrive klart er én skrivemåte blant andre likeverdige, det gjelder for den som for de andre, at den som velger å skrive slik, vinner noe, men også mister noe. Men det er også slik at de som velger å ikke skrive først og fremst klart, ikke alltid velger slik for til gjengjeld å gjøre teksten dypere eller mer suggestiv. De gjør det for å tilsløre, tildekke eller for å unngå å tilkjennegi sin egen oppfatning, eller for å kjede dem som skal lese. Uten å kunne gi belegg for det . som representativt utvalg av intervjuobjekter og lignende . er det mitt inntrykk at mye som skrives er tilsiktet kjedelig, og har til hensikt å fremme avmakt hos leserne.» Dag Østerberg: Om å skrive klart. Bidragsytere: Anders Johansen, Aslaug Nyrnes, Terje Tvedt, Espen Stueland, Eirik Vassenden, Nina Goga, Espen Søbye, Sissel Lie, Håkon Fyhn, Frode Storaas, Dag Østerberg

Denne boken viser det mangfold av muligheter som eksisterer med utgangspunkt i naturlige, kulturelle og menneskelige ressurser på vestlandsbygdene. Boken fokuserer på mulighetene som ligger i å utvikle opplevelsesbasert turisme med utgangspunkt i lokale ressurser. Den viser ikke bare mange eksempler, men setter dem også inn i et teoretisk rammeverk slik at leseren får hjelp til å analysere og vurdere egne muligheter for å utvikle et opplevelsesbasert turisttilbud basert på egen gårdsdrift eller ressurser i lokalsamfunnet. Boken viser hvordan bygdene kan utvikle tilbud som gir tilleggsinntekter eller alternative inntekter til tradisjonell gårdsdrift. Boken er utviklet med basis i Visjon Vest, som er Sparebanken Vests allmennyttige virksomhet. Bidragsyterne kommer fra næringslivet, forvaltning og forskningsmiljøer. Boken passer for alle som arbeider med å utvikle og studere opplevelsesbasert turisme, enten det er lokalt, regional eller nasjonalt. Bokens redaksjon har bestått av Grete Rusten, Nina M. Iversen og Leif E. Hem fra NHH og Samfunns- og næringslivsforskning. De øvrige bidragsyterne er Virginie Amilien, Eli Janette Fosso, Ivar Gaasland, Vigdis Kaland, Mehmet Mehmetoglu, Inger Beate Pettersen, Aud Slettehaug, Ina Stølen, Steinar Sørli, Dirk Kohlmann Tvedt og Erling Vårdal.

Historie – nærmere bestemt På vei mot fortiden- Historien som korrektiv og veiviser -er tema for nummer to av Samtiden i 2024. Vi åpner med Terje Tvedt som har skrevet bestselgeren Verdenshistorie Med fortiden som speil. Vi har vært på syv arrangementer på Humaniorafestivalen. Nina Kraft skriver om gravkamre og mumier i det gamle Egypt, om kolonipolitikken i Frankrike og om norrønt og latin i middelalderen. Ellen Lund referer fra seminaret om hekseforfølgelsene i Norge og Europa og om hvordan kunstig intelligens kan endre språket vårt, mens Bård Anderson forteller om hiphopen som har rukket å bli 40 år. Martin Svedman bidrar med et essay om den vanskelige andreboka, mens Øystein Lie har tatt for seg trønderne Tore Strømøy og Trond Giske som splitter folket med hvert sitt sympatiske prosjekt: å løfte opp den lille mann. Kenneth Moe reflekterer over filmens kår når strømmingen er over oss. Sindre Hovdenakk lar oss møte gåten Cora Sandel, Erik Skjeveland er opptatt av algoritmene konsekvenser for litteraturen, Nina Kraft har vært på teater med psykologspesialist Inni Rein, Alf van der Hagen har snakket dypt og lenge med Knut Buen og i sitt essay lurer Anne Håskoll-Haugen på hvordan verden ville sett ut uten biler.

For at det skal bli en god bok, trengs det ikke bare en god forfatter, det trengs også en god og meddiktende leser. Tor Åge Bringsværd Gode leseopplevelser varer lenge, kanskje et helt liv! Denne artikkelsamlinga presenterer nærlesninger av ny barne- og ungdomslitteratur. Her møter du noe av mangfoldet i denne litteraturen, samtidig som du får en rekke eksempler på ulike måter å nærme seg en tekst på. Boka er aktuell for alle som underviser i barne- og ungdomslitteratur, lærere, studenter, bibliotekarer og andre som er opptatt av å vekke barn og unges leselyst. Boka inneholder artikler om ulike typer bøker av både etablerte og nye forfattere - fra Tormod Haugen og Kjersti Scheen til Hilde Hagerup og Endre Lund Eriksen. Bidragsyterne er Harald Bache-Wiig, Jonas Bakken, Tone Birkeland, Agnes-Margrethe Bjorvand, Nina Goga, Rolf Gaasland, Ingeborg Mjør, Kaj Berseth Nilsen, Aina Nøding, Åse Marie Ommundsen, Andrine Pollen, Svein Slettan, Åsfrid Svensen, Anne-Stefi Teigland, Åse Kristine Tveit, Sissel Veggeland, Lars Rune Waage og Inger Østenstad. Agnes-Margrethe Bjorvand og Svein Slettan er høgskolelektorer ved Høgskolen i Agder og arbeider med barnelitteratur som forskere, lærere og formidlere.

Landets mest beryktede og berømte portrettintervjuer gir seg ikke! Møt Sigurd Allern, Leiv Ove Andsnes, Trond Berg Eriksen, Jon Bing, Jan Egeland, Jon Elster, Carl August FleischerPer Fugelli, Berge Furre, Johan Galtung, Finn Graff, Per Egil Hegge, Eva Joly, Per Edgar Kokkvold, Finn E. Kydland, Geir Lundestad, Henning Mankell, Janne Haaland Matlary, Kjell A. Norström, Victor Norman, Arne Næss, Marie Simonsen, Inger Sitter, Finn Skårderud, Kjetil Trædal Thorsen, Odd Karsten Tveit, Helene Uri, Unni Wikan, Nina Witoszek. "Ryktene om at Geelmuyden er blitt snillere med årene, kan dementeres." - Georg Apenes "Du har tatt meg på kornet og nå kan jeg ha det så godt," - Eva Joly "Her er språklig snert og eleganse på hver eneste side." Guri Hjeltnes, VG "God kunst hevdes å springe ut av 90 prosent hardt arbeid og 10 prosent talent. I all ydmykhet gjetter jeg at Geelmuydens begavelse kan være en blanding av vilje til å underholde leseren, en inntrykksvarhet og et kunstnerisk temperament som siler inntrykkene slik at det vi får lese blir en sann svir av person-tegning, latter, gjenkjennelse og overraskelser". Arnhild Skre, Aftenposten "Han er velforberedt, vittig, meget velskrivende og god til å assosiere. Han har sans for den talende detalj og en betydelig evne til å komme med rammende karakteristikker. Når han er på sitt beste, har han lenge vært enestående i Norge." Kåre Bulie, Dagbladet.

Barn og fulle folk er en samling sitater der barn deler sine tanker om alkohol. Humor skjuler det dypeste alvor, har en klok mann sagt. Det er vårt ønske at Barn og fulle folk skal befinne seg like langt fra gravalvoret som det sukkersøte og ufarlige. Boken er utformet med en lys og lett strek, og ingen av tekstene bør leses kun én vei. Vi oppfordrer tvert imot til å lese både på og mellom linjene. Med forord av Christine Koht. Boken er laget i samarbeid med Blå Kors Norge.

«Boka om kunst og håndverk i barnehagen» er en grunnbok for kunnskapsområdet kunst, kultur og kreativitet i barnehagelærerutdanningen. Boka presenterer ulike relevante teorier om barns visuelle uttrykk, lek med materialer, skapende læreprosesser, samt møter med kunst og en visuell formkultur. Barnehagen har et viktig samfunnsoppdrag i barns danningsprosesser knyttet til lek, opplevelse, ferdigheter og læring innen aktiv bruk av all kulturskapt form. Kultur for, med og av barn i barnehagealder er utgangspunktet for bokas innhold og forfatternes behandling av relevant fagdidaktikk innenfor kunst og formkultur, materialer, redskaper, teknikker, farge, form og komposisjon. Boka består av tre deler: I. Fortid og nåtid - for å skape i morgen II. Barns møter med materialer, redskaper og teknikker III. Tegning, form, farge i egne skapende prosesser Redaktørene Nina Scott Frisch, Mari-Ann Letnes og Jørgen Moe har med seg bidragsyteren Vigdis Dagsdatter Øien.

Norges fremste fagfolk tar for seg ernæring i ulike grupper av befolkningen og helseutfordringer knyttet til ernæring. Samfunnsernæring kan betegnes som samfunnets innsats for å fremme god helse gjennom kosthold og ernæring. Her drøftes mat og måltiders betydning og ulike faktorer som påvirker matvalg samt sosio-økonomiske forskjeller i kosthold. Boka tar for seg ulike tiltak og arenaer for arbeid innen samfunnsernæring og gir et innblikk i hvordan nasjonal og global ernæringspolitikk fastsettes. Forfatterne setter også søkelyset på kosthold og bærekraft. Mat er en viktig bidragsyter til klimagassutslipp. Det å dreie kostholdet i en mer bærekraftig retning vil støtte opp under globale mål om en mer bærekraftig og klimavennlig utvikling. Boken inneholder 19 kapitler organisert i fem deler: Del I Anbefalinger, referanseverdier og politiske føringer Del II Sentrale ernæringsutfordringer og sårbare grupper Del III Faktorer som påvirker vårt matinntak Del IV Folkehelsetiltak for bedre ernæring Del V Sentrale tema for samfunnsernæring Bidragsyterne i denne boka representerer undervisnings- og forskningsinstanser eller interesseorganisasjoner i Norge der samfunnsernæring står sentralt. Bokas redaktører er Dagrun Engeset, førsteamanuensis, Fakultet for helse- og idrettsvitenskap, Institutt for folkehelse, idrett og ernæring, Universitetet i Agder. Liv Elin Torheim, professor, Fakultet for helsevitenskap, Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid, OsloMet - storbyuniversitetet. Nina Cecilie Øverby, professor, Fakultet for helse- og idrettsvitenskap, Institutt for folkehelse, idrett og ernæring, Universitetet i Agder. Øvrige bidragsytere presenteres i boken.

En gjennomrevidert utgave som bidrar til fagutviklingen i vernepleie, med videreutvikling av fagbegreper, modeller og arbeidsformer. Boken fletter teoretiske perspektiver sammen med eksempler fra tjenester til personer med nedsatt funksjonsevne knyttet til kognisjon, autisme, sansetap, psykisk lidelse eller rusvansker. Den tar utgangspunkt i nyere forståelser av funksjonshemming, med et særlig blikk på individuell tilrettelegging for deltakelse og likestilling. I siste del utforskes hvordan et helsefremmende perspektiv kan kombineres med praktisk-metodiske tilnærminger som Aktiv Støtte og Positiv Atferdsstøtte for å bidra til begripelige, håndterbare og meningsfulle dagligliv for personer med utviklingshemming. Boken har tre teoretiske hovedbidrag: Lokal kunnskapsutvikling dreier seg om kollektive former for kunnskap som bare kan utvikles nær og i samspill med tjenestebruker, og kan ha en avgjørende betydning i utformingen av individuelt tilpassete tjenester. Inviterende og insisterende praksis retter søkelys mot uformell tvang og gir innspill til hvordan tjenester til personer med svekket beslutningskompetanse kan forene deres menneskerett til selvbestemmelse med tjenesteyternes ansvar for å ivareta andre vesentlige hensyn. Med utgangspunkt i tekster om faglig skjønn fra «relasjonelle» så vel som atferdsanalytiske fagmiljøer tar modellen Tre struktureringsnivåer for seg hvordan helse- og omsorgstjenester kan utformes med en forsvarlig balanse mellom spontanitet og planmessighet. Boken er skrevet for bachelor i vernepleie av syv vernepleiere: Dagrunn Sømme, Jan Christian Olsen, Kirsten Kvitvær Leidland, Nina Thorbjørnsen, Sølvi Linde, Thomas Owren og Ulf Ingar Wangensteen Berge.

Den vitenskapelige antologien Mat og helse i grunnskolelærerutdanningene har et tydelig profesjonsrettet perspektiv og dreier seg om lærerutdanningsfagets hva, hvordan og hvorfor. Bidragene i antologien presenterer ny forskning med en tydelig fagdidaktisk innretning innenfor følgende tematiske områder: danning og didaktiske praksiser i skolens matlandskap, helsefremmende kosthold, bærekraftige matvaner og forbruk og mat og måltider som identitets- og kulturuttrykk. Boken henvender seg til lærerutdannere og masterstudenter i lærerutdanningene. Høyoppløst bilde Bla i boken Asle Holthe (red.) er førsteamanuensis i mat og helse ved Høgskulen på Vestlandet. Han har undervist i kostholdsrelatert folkehelsearbeid og fagdidaktikk, og hans forskningsfelt er særlig rettet mot fagdidaktikk og mat og måltider i barnehage og skole. Han er i dag dekan ved Fakultet for lærarutdanning, kultur og idrett ved Høgskulen på Vestlandet. Eli Kristin Aadland (red.) er førsteamanuensis i mat og helse ved Høgskulen på Vestlandet, hvor hun underviser i faget mat og helse i grunnskolelærerutdanningen og veileder masterstudenter. Aadland har arbeidet mye med uteaktiviteter og utemat særlig i et kystmiljø. Nina Grieg Viig (red.) er førsteamanuensis i pedagogikk ved Høgskulen på Vestlandet. Hun har bakgrunn som lærer i grunnskolen og har mastergrad og ph.d. i helsefremmende arbeid fra HEMIL-senteret, Universitetet i Bergen. Viig er knyttet til den nasjonale rektorutdanningen som veileder og foreleser. Hennes sentrale forskningsområder er innenfor utdanningsledelse, organisasjonslæring og helsefremmende arbeid i skolen.

Barn vokser opp i et samfunn hvor deres kjønn har betydning. Boken gir kunnskap og inspirasjon til å arbeide med kjønnslikestilling og likeverd i barnehagen. Likestilling og likeverd i barnehagen trekker opp historiske linjer og presenterer nyere perspektiver på kjønn og kjønnsmangfold, samt verktøy og eksempler fra arbeid i barnehager. Boken henvender seg til ansatte, studenter i barnehageutdanningen og foreldre. Kari Emilsen er redaktør og arbeider som dosent ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning. Bidragsyterne er: Pia Friis, Øivind Hornslien, Nina Johannesen, Lene Kjeldsaas, Mona Renolen, Gjertrud Stordal, som har erfaring fra høgskole, kompetansesenter og praksisfelt.

Barnehagepolitiske og pedagogiske dokumenter fremhever retten til medvirkning, samtidig som begrepet oppfattes ulikt i praksis. Medvirkning i barnehagen problematiserer og nyanserer hva barns rett til medvirkning kan innebære i barnehagefeltet. Boken bygger på nettverksprosjektet Barns medvirkning i et relasjonelt perspektiv – fokus på de yngste i barnehagen. Her har deltagerne nærmet seg medvirkningstematikken fra forskjellige vinkler og med ulike tilnærminger, men ut fra en felles interesse om å fremme en posisjon hvor de yngste i barnehager blir møtt med verdighet. Boken har bidrag fra alle seks delprosjektene. Berit Bae er professor i barnehagepedagogikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Bidragsytere: Anne Tove Fennefoss (Universitetet i Agder) Berit Grindland (Universitetet i Stavanger) Kirsten E. Jansen (Universitetet i Agder) Nina Johannesen (Høgskolen i Østfold) Anne Myrstad (Universitetet i Tromsø) Ninni Sandvik (Høgskolen i Østfold) Toril Sverdrup (Universitetet i Tromsø) OMTALE «Jeg vil sterkt rose denne boken for praktfulle innspill om problemene med å realisere barnas rett til medvirkning. Det er god grunn til å gratulere førskolelærerne med disse forskningsbidrag som det skal bli vanskelig å komme utenom når nye læringsplaner for barnehagene skal utformes.» Tore Frost i Første steg «Artikkelforfatterne presenterer ulike metodologiske tilnærminger til utforsking av kompleksiteten i medvirkningsbegrepet, og presenterer et mangfold av praksisrelevant kunnskap. Og dette er en styrke ved boka som gjør den aktuell både for studenter, praksisfeltet, førskolelærerutdannere og myndigheter på lokalt og statlig nivå. (...) Tekster i denne boka kan i ulik grad yte motstand mot den reduksjonistiske måte å tenke om og gjøre barnehagepraksiser på.» Brit Nordbrønd i Pedagogisk Bokorm