«Boka om kunst og håndverk i barnehagen» er en grunnbok for kunnskapsområdet kunst, kultur og kreativitet i barnehagelærerutdanningen. Boka presenterer ulike relevante teorier om barns visuelle uttrykk, lek med materialer, skapende læreprosesser, samt møter med kunst og en visuell formkultur. Barnehagen har et viktig samfunnsoppdrag i barns danningsprosesser knyttet til lek, opplevelse, ferdigheter og læring innen aktiv bruk av all kulturskapt form. Kultur for, med og av barn i barnehagealder er utgangspunktet for bokas innhold og forfatternes behandling av relevant fagdidaktikk innenfor kunst og formkultur, materialer, redskaper, teknikker, farge, form og komposisjon. Boka består av tre deler: I. Fortid og nåtid - for å skape i morgen II. Barns møter med materialer, redskaper og teknikker III. Tegning, form, farge i egne skapende prosesser Redaktørene Nina Scott Frisch, Mari-Ann Letnes og Jørgen Moe har med seg bidragsyteren Vigdis Dagsdatter Øien.

Norges fremste fagfolk tar for seg ernæring i ulike grupper av befolkningen og helseutfordringer knyttet til ernæring. Samfunnsernæring kan betegnes som samfunnets innsats for å fremme god helse gjennom kosthold og ernæring. Her drøftes mat og måltiders betydning og ulike faktorer som påvirker matvalg samt sosio-økonomiske forskjeller i kosthold. Boka tar for seg ulike tiltak og arenaer for arbeid innen samfunnsernæring og gir et innblikk i hvordan nasjonal og global ernæringspolitikk fastsettes. Forfatterne setter også søkelyset på kosthold og bærekraft. Mat er en viktig bidragsyter til klimagassutslipp. Det å dreie kostholdet i en mer bærekraftig retning vil støtte opp under globale mål om en mer bærekraftig og klimavennlig utvikling. Boken inneholder 19 kapitler organisert i fem deler: Del I Anbefalinger, referanseverdier og politiske føringer Del II Sentrale ernæringsutfordringer og sårbare grupper Del III Faktorer som påvirker vårt matinntak Del IV Folkehelsetiltak for bedre ernæring Del V Sentrale tema for samfunnsernæring Bidragsyterne i denne boka representerer undervisnings- og forskningsinstanser eller interesseorganisasjoner i Norge der samfunnsernæring står sentralt. Bokas redaktører er Dagrun Engeset, førsteamanuensis, Fakultet for helse- og idrettsvitenskap, Institutt for folkehelse, idrett og ernæring, Universitetet i Agder. Liv Elin Torheim, professor, Fakultet for helsevitenskap, Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid, OsloMet - storbyuniversitetet. Nina Cecilie Øverby, professor, Fakultet for helse- og idrettsvitenskap, Institutt for folkehelse, idrett og ernæring, Universitetet i Agder. Øvrige bidragsytere presenteres i boken.

En gjennomrevidert utgave som bidrar til fagutviklingen i vernepleie, med videreutvikling av fagbegreper, modeller og arbeidsformer. Boken fletter teoretiske perspektiver sammen med eksempler fra tjenester til personer med nedsatt funksjonsevne knyttet til kognisjon, autisme, sansetap, psykisk lidelse eller rusvansker. Den tar utgangspunkt i nyere forståelser av funksjonshemming, med et særlig blikk på individuell tilrettelegging for deltakelse og likestilling. I siste del utforskes hvordan et helsefremmende perspektiv kan kombineres med praktisk-metodiske tilnærminger som Aktiv Støtte og Positiv Atferdsstøtte for å bidra til begripelige, håndterbare og meningsfulle dagligliv for personer med utviklingshemming. Boken har tre teoretiske hovedbidrag: Lokal kunnskapsutvikling dreier seg om kollektive former for kunnskap som bare kan utvikles nær og i samspill med tjenestebruker, og kan ha en avgjørende betydning i utformingen av individuelt tilpassete tjenester. Inviterende og insisterende praksis retter søkelys mot uformell tvang og gir innspill til hvordan tjenester til personer med svekket beslutningskompetanse kan forene deres menneskerett til selvbestemmelse med tjenesteyternes ansvar for å ivareta andre vesentlige hensyn. Med utgangspunkt i tekster om faglig skjønn fra «relasjonelle» så vel som atferdsanalytiske fagmiljøer tar modellen Tre struktureringsnivåer for seg hvordan helse- og omsorgstjenester kan utformes med en forsvarlig balanse mellom spontanitet og planmessighet. Boken er skrevet for bachelor i vernepleie av syv vernepleiere: Dagrunn Sømme, Jan Christian Olsen, Kirsten Kvitvær Leidland, Nina Thorbjørnsen, Sølvi Linde, Thomas Owren og Ulf Ingar Wangensteen Berge.

Den vitenskapelige antologien Mat og helse i grunnskolelærerutdanningene har et tydelig profesjonsrettet perspektiv og dreier seg om lærerutdanningsfagets hva, hvordan og hvorfor. Bidragene i antologien presenterer ny forskning med en tydelig fagdidaktisk innretning innenfor følgende tematiske områder: danning og didaktiske praksiser i skolens matlandskap, helsefremmende kosthold, bærekraftige matvaner og forbruk og mat og måltider som identitets- og kulturuttrykk. Boken henvender seg til lærerutdannere og masterstudenter i lærerutdanningene. Høyoppløst bilde Bla i boken Asle Holthe (red.) er førsteamanuensis i mat og helse ved Høgskulen på Vestlandet. Han har undervist i kostholdsrelatert folkehelsearbeid og fagdidaktikk, og hans forskningsfelt er særlig rettet mot fagdidaktikk og mat og måltider i barnehage og skole. Han er i dag dekan ved Fakultet for lærarutdanning, kultur og idrett ved Høgskulen på Vestlandet. Eli Kristin Aadland (red.) er førsteamanuensis i mat og helse ved Høgskulen på Vestlandet, hvor hun underviser i faget mat og helse i grunnskolelærerutdanningen og veileder masterstudenter. Aadland har arbeidet mye med uteaktiviteter og utemat særlig i et kystmiljø. Nina Grieg Viig (red.) er førsteamanuensis i pedagogikk ved Høgskulen på Vestlandet. Hun har bakgrunn som lærer i grunnskolen og har mastergrad og ph.d. i helsefremmende arbeid fra HEMIL-senteret, Universitetet i Bergen. Viig er knyttet til den nasjonale rektorutdanningen som veileder og foreleser. Hennes sentrale forskningsområder er innenfor utdanningsledelse, organisasjonslæring og helsefremmende arbeid i skolen.

Barn vokser opp i et samfunn hvor deres kjønn har betydning. Boken gir kunnskap og inspirasjon til å arbeide med kjønnslikestilling og likeverd i barnehagen. Likestilling og likeverd i barnehagen trekker opp historiske linjer og presenterer nyere perspektiver på kjønn og kjønnsmangfold, samt verktøy og eksempler fra arbeid i barnehager. Boken henvender seg til ansatte, studenter i barnehageutdanningen og foreldre. Kari Emilsen er redaktør og arbeider som dosent ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning. Bidragsyterne er: Pia Friis, Øivind Hornslien, Nina Johannesen, Lene Kjeldsaas, Mona Renolen, Gjertrud Stordal, som har erfaring fra høgskole, kompetansesenter og praksisfelt.

Barnehagepolitiske og pedagogiske dokumenter fremhever retten til medvirkning, samtidig som begrepet oppfattes ulikt i praksis. Medvirkning i barnehagen problematiserer og nyanserer hva barns rett til medvirkning kan innebære i barnehagefeltet. Boken bygger på nettverksprosjektet Barns medvirkning i et relasjonelt perspektiv – fokus på de yngste i barnehagen. Her har deltagerne nærmet seg medvirkningstematikken fra forskjellige vinkler og med ulike tilnærminger, men ut fra en felles interesse om å fremme en posisjon hvor de yngste i barnehager blir møtt med verdighet. Boken har bidrag fra alle seks delprosjektene. Berit Bae er professor i barnehagepedagogikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Bidragsytere: Anne Tove Fennefoss (Universitetet i Agder) Berit Grindland (Universitetet i Stavanger) Kirsten E. Jansen (Universitetet i Agder) Nina Johannesen (Høgskolen i Østfold) Anne Myrstad (Universitetet i Tromsø) Ninni Sandvik (Høgskolen i Østfold) Toril Sverdrup (Universitetet i Tromsø) OMTALE «Jeg vil sterkt rose denne boken for praktfulle innspill om problemene med å realisere barnas rett til medvirkning. Det er god grunn til å gratulere førskolelærerne med disse forskningsbidrag som det skal bli vanskelig å komme utenom når nye læringsplaner for barnehagene skal utformes.» Tore Frost i Første steg «Artikkelforfatterne presenterer ulike metodologiske tilnærminger til utforsking av kompleksiteten i medvirkningsbegrepet, og presenterer et mangfold av praksisrelevant kunnskap. Og dette er en styrke ved boka som gjør den aktuell både for studenter, praksisfeltet, førskolelærerutdannere og myndigheter på lokalt og statlig nivå. (...) Tekster i denne boka kan i ulik grad yte motstand mot den reduksjonistiske måte å tenke om og gjøre barnehagepraksiser på.» Brit Nordbrønd i Pedagogisk Bokorm

Patsy Lightbown and Nina Spada have worked for over four decades in second language research and education. They are highly respected worldwide for making theory and research about language learning accessible and relevant to classroom teaching. This widely acclaimed book remains essential reading for second language teachers.