Oda er tilbake, og klar for nye eventyr. Helle og Oda er bestevenner igjen, men noe er annerledes.

Oda forteller i overdådig direkte stil om livet med (plagsom) lillesøster Erle, bestevenninne (verdens beste) Helle og Helles storebror (utrolig teite) Stian. Om mamma og pappa og mystiske naboer og store fettere på vinterferiebesøk hos bestemor (verdens snilleste). Oda er midt mellom barn og ungdom. Dette er, med Odas egne ord, hva som hendte den vinteren hun ble glad i dem hun mislikte sterkt. Gjennom en rad humoristiske episoder endres Odas univers - eller er det hun selv som endres? Gjennomillustrert med et mylder av forfatterens (dvs. Odas, og noen av Stians) egne tegninger.

Ingenting er så kjedelig som å kjede seg. Men ingenting er så fint som å ikke kjede seg lenger, sånn helt plutselig. Nina Elisabeth Grøntvedt og Bård Sletvold Torkildsen har laget en varm og vakker bildebok om vennskap. Og om hvor plutselig alt kan forandre seg når du får en ny venn.

Pauline går på ungdomsskolen, og synes liksom hun er eldre og klokere enn alle de andre i klassen. Hun vil bli filmregissør, men har ikke sagt det til noen. En dag dukker det opp en ekte skuespiller i klassen, han skal hjelpe dem med å sette opp en forestilling. Pauline foreslår at hun kan filme i stedet, og innleder det i hvert fall hun tror er et nært og romantisk forhold til skuespilleren - endelig en mann som forstår hvor moden hun er. Humoristisk, sårt og velskrevet fra superstjerna bak Oda-bøkene, Nina Elisabeth Grøntvedt.

Nytt møte med Karin, den lille helten som gjerne vil leke med storesøster Nina og vennene hennes. Det får hun som oftest ikke, hun er alt for liten, synes de. Men så forsvinner katten Ulrikke - sannsynligvis tatt av kattekidnapperen - og da får Karin lov til å være med. For hvem andre er det som våger seg inn i kattekidnapperens hus (og kanskje også blir kattekidnapperens rov)? Og hvem er det som kan avsløre kattens hemmelighet? For alle som har vært små - fra 4 år. Les også "Den lille helten".

Karin er Ninas lillesøster, og vil gjerne leke med Nina og bestevenninnen hennes, Charlotte. Men Karin er jo så liten! De store jentene gidder ikke være sammen med henne. Dette er den sanne historien om hvordan lillesøster holdes utenfor og blir lurt av de store jentene til å gjøre de farligste tingene - før hun til slutt viser seg å være den største helten av dem alle. I ekspressiv tegneseriestil forteller storesøster og debutant Nina Grøntvedt om hvordan det gikk til at lillesøsteren endelig ble tatt inn i varmen. En flott og spennende fortelling for både små og store søstre - i alle aldre.

I B for bestevenn møter vi Bea som tror hun er en superhelt. Nå er det utetid i barnehagen og Bea skal leke. Hun elsker utetid! Hun må bare skaffe seg en bestevenn først. Problemet er at det ikke er så lett, selv ikke for en superhelt som Bea. Da er det flaks at Adil også går i barnehagen! Denne sjarmerende og morsomme bildeboken er den første i serien om Bea og Adil og livet i barnehagen.

Oda forteller i overdådig direkte stil om livet med (plagsom) lillesøster Erle, bestevenninne (verdens beste) Helle og Helles storebror (utrolig teite) Stian. Om mamma og pappa og mystiske naboer og store fettere på vinterferiebesøk hos bestemor (verdens snilleste). Oda er midt mellom barn og ungdom. Dette er, med Odas egne ord, hva som hendte den vinteren hun ble glad i dem hun mislikte sterkt. Gjennom en rad humoristiske episoder endres Odas univers - eller er det hun selv som endres? Gjennomillustrert med et mylder av forfatterens (dvs. Odas, og noen av Stians) egne tegninger.

12-åriga Oda fortsätter att skriva i sin superhemliga dagbok. Hon och Helle är bästisar igen, men Oda tycker att något känns annorlunda. Dessutom tänker Oda mycket på Stian, att hon snart ska börja högstadiet och att hon då kommer vara absolut alldeles okysst! En dag flyttar en ny pojke in i grannhuset och alla bara älskar honom. Alla utom Oda. Efter succén med Hej, det är jag! är Nina E. Grøntvedt nu tillbaka med uppföljaren Absolut okysst - en dagboksroman för slukaråldern som gick direkt in på topplistan när den gavs ut i Norge. Nina E. Grøntvedt har hyllats för sin träffsäkra skildring av en självständig tjej som befinner sig på gränsen mellan barn och ungdom.

Dypdykk i entreprenørskap er en lærerveiledning i entreprenørskap og ungdomsbedrift som pedagogisk metode. Boka er et forsøk på å gi lærere et verktøy for å lage en mer skaperglad og kreativ skole. Selv om entreprenørskap som begrep er nytt i skolesammenheng, har mange av delegenskapene som begrepet favner om, som for eksempel kreativitet, idérikdom, gjennomførings- og samarbeidsevne, en lang tradisjon som overordnet læringsmål i norsk skole. Å etablere bedrift i skolen er både utfordrende, lærerikt og morsomt for elevene. Lurer du på hvordan du som pedagog skal arbeide med metoden? I boka tar vi deg fra A til Å i bedriftsetablering og entreprenørskap. Hensikten er å tilby et verktøy som gir deg mulighet til å omsette elevenes drømmer til visjoner, mål og aktiviteter. I boka kan du bevege deg steg for steg i emnet samtidig som vi gir deg pedagogiske tips og råd. I Dypdykk i entreprenørskap har vi lagt vekt på å være konkret og gi praktiske råd - og ikke minst forslag på aktiviteter og oppgaver på hvordan jobbe med entreprenørskap og ungdomsbedrift i skolen. Boka har som visjon å få deg som lærer og veileder til å videreutvikle elevenes tanker om kreativitet og nysgjerrighet. Elevene skal fortsette å undre seg, samtidig som de skal stimuleres til forretningsdrift, organiseringstalent og evnen til å forutse og planlegge. Forfatteren har arbeidet med ungdomsbedrift siden 1992, og gir en rekke praktiske og konkrete råd til hvordan drive ungdomsbedrift som pedagogisk metode.

Ungdomsbedrift i kunnskapsløftet tar for seg hvordan vi kan knytte entreprenørskap og ungdomsbedrift opp mot de ulike læreplanene. Hvordan kan vi få flest mulig lærere til å involvere seg tverrfaglig i metoden ungdomsbedrift? I boka har vi gått igjennom læreplanene til engelsk, matematikk, norsk og samfunnsfag samt læremåla i yrkesfaglige og studiespesialiserende programfag for å finne steder hvor læreplanene overlapper med bedriftsarbeidet. Det er gjennom et tverrfaglig samarbeid mellom programfag og fellesfag at elevene får den beste læringseffekten og mest mulig konkretisering av læremålene. Dermed blir det opp til den enkelte å få til tverrfaglighet og gjennomføring av implementering. Her gir vi deg en mulighet til å se hvordan. Forfatteren skriver: Undertegnede har arbeidet med ungdomsbedrift siden 1992, og noe av det jeg har oppdaget er hvor mange ulike temaer som er sammenfallende i en rekke fag. Vi har en rekke overlappinger mellom emnene i fellesfagene og arbeidet i ungdomsbedriften. Jeg har derfor spurt meg selv om hvorfor vi ikke benytter oss av dette: Hvorfor skal elevene skrive søknad i norsktimen på en annonse i læreboka når klassen allerede har etablert en ungdomsbedrift de skal søke jobb i? Hvorfor insisterer læreren i samfunnsfag på å snakke om bedriftsetablering i desember når klassen faktisk etablerte sin egen ungdomsbedrift i månedsskifte august-september? Hvorfor kan ikke mattelæreren hjelpe til med produktkalkylen når dette likevel skal dekkes i mattepensumet? Nei, det er ikke enkelt å komme med et godt svar. Noe av årsaken kan være at man faktisk ikke er klar over i hvor stor grad det går an å integrere driften av en ungdomsbedrift i fellesfagene. I Ungdomsbedrift i kunnskapsløftet kan du lese mer om krysningspunktene mellom bedriftsetablering og læreplanmålene. Her har vi satt opp et speildokument for nettopp dette arbeidet for de ulike fagene. I boka belyser vi den plass entreprenørskap har i de ulike læreplanene.

Spesialpedagogikk i barnehagen presenterer et bredt spekter av kunnskap om barn med ulike funksjonsnedsettelser, og bidrar til å belyse hvordan spesialpedagoger og barnehagelærere kan skape gode forhold for alle barn i barnehagen, uavhengig av funksjonsnivået. Den første delen av boken handler om spesialpedagogikk på systemnivå. I denne delen presenteres politiske og ideologiske føringer og grunnlagsspørsmål i fagfeltet spesialpedagogikk. Den andre delen beskriver utfordringer knyttet til ulike funksjonsnedsettelser, og viser tilrettelegging som kan være gjennomførbar i barnehagehverdagen. Målgruppen for boken er studenter i spesialpedagogikk og barnehagelærerutdanning. Redaktøren er Bente I. Borthne Hvidsten, høgskolelektor ved Høgskolen i Bergen. De andre bidragsyterne er Nina Carson, Clas Jostein Claussen, Elisabeth Daae, Margaret Klepstad Færevaag, Elinor Hasli, Rune Sarromaa Hausstätter, Ellinor Hjelmervik, Elisabeth Holme, Bente Lilljan Lind Kassah, Alexander Kwesi Kassah, Kari Engan Laberg, Solveig-Alma Halaas Lyster, Gro CC Løhaugen, Inge Nordhaug, Bodil Nordøen, Sonja Helgesen Ofte, Margareth Sandvik, Kjerstin Sjursen, Jon Skranes, Knut Slåtta, Helene Torsteinson, Ingrid Wiig, Gunvor B. Wilhelmsen, Elin Eriksen Ødegaard og Margun Øverland. Redaktør Bente I. Borthne Hvidsten er høgskolelektor i spesialpedagogikk ved Høgskolen i Bergen, avdeling for lærerutdanning. Hun er utdannet ved Høgskolen i Bergen og ved Universitetet i Bergen. Hun har arbeidet ved høgskolen fra 2008 og er fagansvarlig for videreutdanningskursene «Tilpasset opplæring» og «Spesialpedagogikk for barn og unge», som hun kombinerer med en doktorutdanning i profesjonspraksis ved Universitetet i Nordland.