Opp gjennom historia har det vore fleire utvandringsbølgjer frå Noreg, m.a. til Nederland og Amerika. I denne boka tar forfattaren for seg den norske utvandringa frå 1600-talet og framover, med særleg vekt på den store utvandringa til Amerika. Medan forskarar tidlegare la vekt på økonomiske årsaker til utvandring, legg ein i dag sterkare vekt på kulturelle årsaker til migrasjon. I boka viser forfattaren at kontakt med gamlelandet gjennom brev, slektsnettverk og kjedemigrasjon var med å skape ein sjølvforsterkande kultur for utvandring. Og i denne utvandrarkulturen blei det å emigrere oppfatta som både akseptert og ønskjeleg for å oppnå betre kår. Den nye reviderte utgåva er oppdatert med ny migrasjonshistorisk forsking og med ny litteratur på feltet.

Denne boka utgjør fjerde bindet av Karmøys historie, og handler om 1800-tallet. Forfatteren forteller om hvordan sildekulturen fra 1808 til 1870 prega samfunnet og førte til stor innflytting og kraftig folkevekst, fra 4000 til 13 000 mennesker i perioden. Havets sølv skapte velstand og gode kår, men gjorde også at samfunnet var sårbart når silda år om anna svikta og til slutt forsvant. Boka viser hvordan Karmøy-samfunnet klarte å omstille seg da silda blei borte fra 1870 av. En grunn til den vellykkede omstillinga var funnet av kopper på Visnes. Fra 1865 kom det i gang gruvedrift her, og gjennom en trettiårsperiode bygde de franske og belgiske eierne Visnes-verket opp til en av de største og mest utvikla bedriftene i landet. Boka forteller om gullfunn og gravhaugplyndring, og om presten som redda Avaldsnes kirke. Men også den sterke utviklinga og moderniseringa av Karmøy samfunnet, med utbygging av skole-, helse- og sosialvesen, er gitt stor plass. Forfatteren forteller om hvordan samfunnsendringer fikk betydning for enkeltmennesker i Karmøy. Vi møter karmøybuen heime på øya, men blir også med sjøgutten på reise verda rundt. Og forfatteren viser hvordan Karmøy kulturen gjennom 1800-tallet blir knytta til at øya blei kalt De helliges Ø. NILS OLAV ØSTREM er født i Skjold i 1961, og bor i Klepp. Han tok hovedfag i historie ved Universitetet i Bergen i 1989, og doktorgrad ved Universitetet i Tromsø i 2002. Østrem er førsteamanuensis i samfunnsfag ved Universitetet i Stavanger. Han er forfatter av bøkene Norsk utvandringshistorie, historia om Stord 1720-1900 og gards- og slektshistoria for Skjold og Skåre. Hovedfagsoppgava handler om husmannsordninga i Skjold og Vats, doktoravhandlinga tar for seg utvandringa derfra. Forfatteren har vært medredaktør for Heimen, er medlem av skriftstyret for sogeskriftet Vindetreet i Vindafjord, har redigert bøker og forfatta flere lokal- og migrasjonshistoriske artikler.

Enkeltmenneska som utvandra til Amerika gjorde det i ein kulturell samanheng. Det var ikkje berre flukta frå fattigdom som gjorde at folk vandra ut. På 1830-talet var det ikkje religionsfridom i Noreg, og dei som stod utanfor statskyrkja, kunne ikkje praktisera trua si fritt. I Amerika var det annleis. Etter pionerutvandringa, som hadde sterke religiøse motiv, blei det sendt mengder av «amerikabrev» heim til gamlelandet. Mange skjolda- og vatsbuarar hadde etter kvart slektningar «over there» som dei lengta etter å få sjå igjen. Det var mange som «drog etter». Denne boka legg an eit mikrohistorisk perspektiv på utvandringa frå eit bygdesamfunn på Vestlandet til Amerika i perioden 1837 til 1914. Vi følgjer enkeltpersonar og familiar frå oppbrotet i Skjold og Vats i Noreg til ein ny kvardag i ei på mange måtar heilt ny verd. Boka er rikt kjeldebelagd og byggjer på ny forsking om utvandringsmotiv. Ho gir eit verdifullt tilskot til både lokal- og mentalitetshistorieforskinga.

Carl Hatteland from Klepp arrived in Vats via Stavanger in 1876. He was to become the manager of the Vats Spinning and Weaving Mill. Five years later, he earned his trading license and opened a general store in Åmsosen. This book covers five generations of the Hatteland family in Åmsosen, Vats. The author takes us on a journey that begins with the childhood of a farmer s son, Carl Hatteland, in Jæren, up to the establishment of Jakob Hatteland Electronic in 1971 and what is today known as the Hatteland Group. The Hatteland Group is a family business with several international subsidiaries within manufacturing and trading, focusing on electronic components, logistics systems and automated storage solutions. NILS OLAV ØSTREM, born in Skjold in 1961, is a professor of history at the University of Stavanger. He has written numerous books on emigration history and local history, including four volumes about the farms and people of the former Skjold municipality.

Heimar og folk i Sandeid er ei busetnadssoge i to band. Busetnadssoga handlar om folket som har budd i Sandeid, heilt frå gamal tid og fram til notida. Bøkene fortel om levekåra på gardane, bruka og husmannsplassa, med vekt på einskildmenneska i bygda. Det første bandet dekkjer gardane i og ved Sandeidsjøen (gardsnummer 8-13), Håland og Kverven, forutan Strand (gardsnummer 21-28). Det andre bandet dekkjer grendene Eide (gardsnummer 1-7), Helgevoll og Helgeland (gardsnummer 14-20), forutan Ilsvåg (gardsnummer 29-35).

Heimar og folk i Vikedal er ei busetnadssoge i to band. Busetnadssoga handlar om folket som har budd i Vikedal, heilt frå gamal tid og fram til notida. Bøkene fortel om levekåra på gardane, bruka og husmannsplassa, med vekt på einskildmenneska i bygda. Osen-bandet dekkjer gardane i og ved Vikedalsosen (gardsnummer 43 og 65 68) og Hogganvik (gardsnummer 69). Det andre bandet dekkjer grendene Midtbygda (gardsnummer 44 50 og 59 64) og Fjellgardane (gardsnummer 51 58).

Den genteknologiske revolusjonen forsetter med økende hastighet. Flere og flere yrkesgrupper og utdanninger må lære seg noe om hva genteknologi går ut på, hva den kan brukes til og hvordan den brukes. Også menigmann bør vite noe om genteknologi. Boken er først og fremst rettet mot studenter ved høgskoler og universiteter. Hovedmålet er å gi et grunnlag for å forstå moderne genteknologiske metoder og deres anvendelse. Boken er delt i fire deler: Molekylær genetikk, Bakterier og virus, Genteknologi og Det humane DNA. Denne 5. utgaven er oppdatert i henhold til ny kunnskap og er rikt illustrert med over 350 fargefigurer. Nils Olav Sjøberg er førstelektor ved Bioingeniørutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

De mest sentrale begrepene i kjemisk teori behandles og det legges mest vekt på forhold i vannløsninger så som konsentrasjon, fortynning, syrer og baser. Med oppgaver og fasit, samt spørsmål med svar. Har tabeller og stikkordregister.

ADHD (attention deficit hyperactivity disorder) er en organisk betinget funksjonshemming som blir mer og mer synlig i de vestlige samfunn. Denne boka retter seg mot helsepersonell, pasienter og pårørende og alle som har interesse for en av de sterkest økende diagnoser i den vestlige verden. Nils Olav Aanonsen er spesialist i nevrologi.

De mest sentrale begrepene i kjemisk teori behandles og det legges mest vekt på forhold i vannløsninger så som konsentrasjon, fortynning, syrer og baser. Med oppgaver og fasit, samt spørsmål med svar. Har tabeller og stikkordregister.