Hva er boltrelek og lekeslåssing? Har slik lek noen nytteverdi? Hvordan skille mellom lekeslåssing og vold? Hvorfor skal man tilrettelegge for slik lek i barnehage og skole, og hvordan gjør man det? Er det biologiske forskjeller som styrer jenters og gutters lekepreferanser? Forfatteren viser gjennom praksisfortellinger hva boltrelek er, og hva forskningen sier om denne lekens betydning for barns utvikling og trivsel. Han beskriver samspillet mellom bevegelse og modning i hjernen, og hvilke gevinster boltrelek kan ha for barns evne til å håndtere stress. Forfatteren ser også på hvordan fryd og lekenhet er et underlag for læring, og hvordan vi som ansatte kan legge til rette for boltrelek, også for barn som faller utenfor lekefellesskapet.

Personlig utvikling og forandring skjer gjennom møter mellom mennesker. En profesjonelt tilrettelagt samtale kan hjelpe dem som sliter med psykiske lidelser og fastlåste livsproblemer, til å finne veien videre - og noen ganger helt frem. Samtaler som forandrer stimulerer til konstruktive indre dialoger. Det som starter som gode møter i det terapeutiske rom, blir ført videre som støttende indre samtaler. Slik kan en bidra til å demme opp mot angst, depresjon og skamfølelse som svekker livskvalitet og hemmer kreativitet. Samtaler som forandrer gir en praksisnær beskrivelse av behandling med utgangspunkt i psykologisk teori og kunnskap. Boken er rettet mot alle som i sitt daglige arbeid møter mennesker med psykiske og somatiske problemer. Den beskriver hvordan vi kan bygge opp et samarbeid mot felles mål og bruke terapeutiske virkemidler som forandrer og gir hjelp. Bidragsytere er psykologene Eva Dalsgaard Axelsen, Torkil Berge, Kirsten Benum, Toril Ursin Boe, Atle Dyregrov, Nils Eide-Midtsand, Jarle Eknes, Marte Nilsson, Reidun Ingebretsen, Per Isdal, Geir Høstmark Nielsen, Hans M. Nordahl, Inger Hilde Nordhus, Reidar Ommundsen, Ståle Pallesen, Tore C. Stiles, Nora Sveaass, Stéphane Vildalen, Patrick A. Vogel, Kjersti Wogn-Henriksen og Bjørn Wormnes.

Historier om Beista-Erik.

Spørrekonkurranser er populært som aldri før. Det er en rik flora av nyttige og ikke fullt så nyttige kunnskaper blant norske kvinner og menn i alle aldre, fra det allmenne og generelle til det mer «nerdete». I denne boka har forfatteren laget en rekke quizer der fellesnevneren er gospelmusikk. Det skal innrømmes at det er et til dels svært utvidet gospelbegrep som er lagt til grunn for spørsmålene – som handler om låter, artister og opphavspersoner, for å nevne noe. Vet man for eksempel hvilken kirkefader som er votert inn i «The Gospel Hall of Fame»? Spørsmålene er korte, men noen av svarene er lange. Quiz handler ikke bare om å vise hva man kan, men også om å lære noe. Nils-Petter Enstad (født 1953) er forfatter og frilansskribent, med bakgrunn i Frelsesarmeen. Han har tidligere blant annet gitt ut Den lille kristenQUIZboka på Eide Forlag (2012).

"Barndommens gate står i et sjeldent vakkert lys," skriver Nils-Tore Andersen om sin lykkelige gate i Kragerø. Med humor og varme deler han guttens opplevelse av personer og episoder i småbyen. "Tantene", et høyst originalt trekløver, eide huset familien Andersen bodde i, og det påvirket dem alle. Muntre, såre og gode barndomsopplevelser flettes sammen med betraktninger til oppbyggelse og ettertanke. Den som har opplevd Nils-Tore Andersen som kåsør, vil finne igjen hans eminente stil i denne boken. Her er mye livsvisdom og glede å hente.

HVORDAN PÅVIRKER MEDIENE tenkningen vår om krig og terror? Hvorfor forsvinner noen begivenheter og opplysninger fra mediebildet, mens andre kommer i forgrunnen? Hva betyr 11. september for det. flerkulturelle samfunnet? Dette er noen av spørsmålene som drøftes i artikkelsamlingen. Krigens retorikk. Bidragsyterne retter kritiske blikk mot medienes dekning av terroren og krigen etter 11. september 2001. Mediene har i stor grad akseptert en forenklet virkelighet der Vesten står mot den fundamentale islam. Retorikken skapes av henholdsvis Bush som representant for det siviliserte, frie samfunn, og talsmenn for en militant islam som representanter for det mørke, ukontrollerbare og uforutsigbare. På forskjellige måter avslører og analyserer bidragsyterne dette nyhetsbildet, samtidig som de setter søkelys på alt som blir overskygget og underkommunisert i det som har blitt medienes forenklede verden. Bidragsyterne dekker et bredt fagfelt og et mangfold av tilnærmingsmåter: Journalist Syed Mujahid Ali, professor Nils Christie førsteamanuensis Elisabeth Eide, professor Thomas Hylland Eriksen, journalist Robert Fisk, professor Johan Galtung, journalist Einar Hagvaag, journalist Ivar E. Iversen, førsteamanuensis Berit von der Lippe, professor Rune Ottosen, journalist Åsne Seierstad og journalist Peter Normann Waage. KRIGENS RETORIKK er redigert av Rune Ottosen og Elisabeth Eide, som begge arbeider ved Journalistutdanningen, Høgskolen i Oslo. De har publisert en rekke bøker og artikler om krig, medier, fiendebilder og journalistikk på tvers av etniske og kulturelle grenser.

Dette bandet av Fjell bygdebok handlar om gardar og folk i den nordlege delen av dagens Fjell kommune. Gardane er: Eide, Kårtveit, Pollen, Angeltveit, Landro, Solsvika, Misje, Turøyna, Vindnes, Ågotnes, Spjeld og Fjæreide. I tekst og bilete lèt gards- og slektshistoria oss møta strilar i Fjell som synlege einskildpersonar i ein heil historisk samanheng og over lang tid. Vi får lesa om menneske i kamp for utkomet, det vera seg på jakt med stuttorven etter dei minste grasstrå mellom bergnabbane, eller på jakt etter fisk og sild med garn og snøre, ridande i færingen på kvite bølgjer mellom båar og skjer. Vi møter også menneske i finstas og festhumør. Mang ein lesar vil finna slektningar i dei omfattande slektssogene for kvar av dei 12 gardane. Her kjem ein smakebit frå historia til Misje, fortalt av Olai Kristoffersen (f. 1902): «Mor var av husmannsslekt. Me hadde ikkje meir jord enn det som var på tunet, men me fekk lov til å bruka ein haug med nakne berg sør på øya. Me rodde ut på øyane og samla mold som me bar opp og fylte på berget. Seinare skar me tang. Så sette me poteter, dekte til med tang og la ei tynt lag med mold oppå».

Heimar og folk i Sandeid er ei busetnadssoge i to band. Busetnadssoga handlar om folket som har budd i Sandeid, heilt frå gamal tid og fram til notida. Bøkene fortel om levekåra på gardane, bruka og husmannsplassa, med vekt på einskildmenneska i bygda. Det første bandet dekkjer gardane i og ved Sandeidsjøen (gardsnummer 8-13), Håland og Kverven, forutan Strand (gardsnummer 21-28). Det andre bandet dekkjer grendene Eide (gardsnummer 1-7), Helgevoll og Helgeland (gardsnummer 14-20), forutan Ilsvåg (gardsnummer 29-35).

Nils Nilsen Enge var husmannssønnen fra Birkeland som ble satt til å lede en stortingskomité, og som ble medlem av Stortingets presidentskap. Etter læretiden i Birkenes ble Nils Nilsen Enge, lærer og kirkesanger, og senere lensmann i Eide Sogn. Her kjøpte han gården Enge, som ga han det navnet han senere ble landskjent under. Senere ble lensmannsgården i Sande (Vestfold) hans hjem. I 34 år, bare med et avbrekk på en periode, hadde han sin gange på Stortinget. Han representerte først Nedenes og Raabyggelagets amt, senere Jarlsberg og Laurvik krets. På Stortingen ble han en av datidens mest aktede politikere her i landet. Tom Svennevig er journalist og har alltid interessert seg for lokalhistorie.

Anne Jorunn Kydland Lysdahl: Sang for Norden - studenterskandinavismen rundt 1850 (8. november 2001) Kathinka Evers: Har forskere ansvar? Vitenskapsetikk som politisk utfordring (15. november 2001) Nils Petter Gleditsch: Fra krig om olje til krig om vann? (22. november 2001) Elsbeth Wessel: Ingeborg Bachmann og kjærlighetens anarki (29. november 2001) Elisabeth Eide: Anna Jacobsen - en kvinnelig misjonær i Kina (6. desember 2001) Ann Helene Bolstad Skjelbred: Skal du på julebord i år? En førjulstradisjon i historisk perspektiv (13. desember 2001) Einar Thomassen: Jesu hemmelige ord - Thomasevangeliet og andre apokryfe evangelier (20. desember 2001) Ola Stafseng: Ellen Key og Barnets århundre (27. desember 2001) Rolf Nyboe Nettum: Christen Pram, Norges første romanforfatter (3. januar 2002) Ingun Grimstad Klepp: Jeans og den «lille sorte» - Hvorfor yndlingsklær er mer miljøvennlige enn andre klær (10. januar 2002) Pål Aas: Kjemiske og biologiske våpen - hvor farlige er de? (17. januar 2002) Henning Hagerup: Langt mer enn fire grep - Alf Prøysens bruk av litterære genre (24. januar 2002) Sigurd Sandmo: En hovedstad for spedalske. Bergens berømte leprahistorie (31. januar 2002) Dagne Groven Myhren: Til hygge og harme. Folkemusikk-programmenes barndom i norsk radio (7. februar 2002) Thomas Chr. Wyller: Monarki eller republikk? (14. februar 2002)

Tillegg til Norsk Barneblad. 34 s. Teikningar av Jens R. Nilssen. Foto av Kong Haakon VII og Kronprinsfamilien. Forfattarar: Ivar Grimstad, Hans Eide, Sigurd Kvåle, Reinh. Høydal, Halvor Floden, Tea Kummen, Tormod Valset, Mikkjel Fønhus, Nils Bjørgås, Halldis Moren Vesaas, Ivar Strompdal, M. Høgåsen, Knut Gjengedal, Jon Gjerløw, Sverre By, Grim, Anders Hovden, Per Sivle, Sverre Skeidsvoll. Teikneseriestripe: Smørbukk

Siden seint på 60-talet har fotografen Hans Kristian Bukholm dokumentert tradisjonene rundt oselvarbåten, Norges nasjonalbåt. Han har besøkt flere oselvarbyggere, fotografert og intervjuet dem. Nå deler han dette helt unike bilde- og opptaksmaterialet i denne boken. Tekstene til bildene er fra taleopptak av gamle kilder som ikke lenger lever: Alfred Søvik (1907-1977) som var femte generasjons båtbygger med nedarvet kunnskap. Båtforsker Øystein Færøyvik (1917-2014) har bidratt med informasjon om båttypene langs kysten, mens Nils I. Selstø fra Telavåg, Anton A. Eide fra Eide i Fjell og Jonas J. Herdlevær fra Øygarden er utvalgte representanter for den tradisjonelle bruken av oselver helt ute ved havgapet. De tre var avhengige av båten til krevende bruk på åpent hav året rundt, og gir ved sine uttalelser et bilde av oselvaren i en hverdag så annerledes og krevende at det er vanskelig å forestille seg. Dette livet ligger fjernt fra oss i sin barske virkelighet, men er likevel bare et par generasjoner før oss i tid. Siden den gang er kulturlandskapet langs kysten vår i stor grad endret. Det åpne lyngheilandskapet har grodd igjen, gamle naust og brukshus er revet og modernisert, og tradisjonell båtbruk og bygging har måttet vike for motor og plast. Med Bukholms suverene foto får vi en smak av det gamle livet, i og utenfor båtbyggerverkstedet. Tradisjoner som var en hårsbredd fra å gå tapt, er med presisjon dokumentert gjennom bilder som også i dag holder teknisk mål, takket vere den på 1970-tallet revolusjonerende Kodachrome-filmen. Boken inneholder også autentiske bildene i sorthvitt, tatt av fiskerikonsulent Thor Iversen (1873-1953) og Kristian Bing (1862-1935). I 2016 ble oselvarkulturen og Oselvarverkstaden, som det første skandinaviske bidraget, satt på UNESCO sin liste over immateriell kulturarv.

Trondheim 1960 er et familiealbum som oppsummerer små og store hendelser i byen for 50 år siden. Trioen Rolf Rolfsen, Ivar Mølsknes og Kai Biermann har sammen laget denne årboken, hvor kjente og mindre kjente personer og begivenheter er tatt vare på i tekst og bilder. Intervjuer med bl.a. Benito Nava, Elfrida Eide, Odd Reitan, Bjørn Hegli, Nils Arne Eggen, Karen Lidal, Øystein Dolmen, Katarina Mo Berge, Jan Norstrand, Esther Nordmark, Torbjørn Løvik Hagen og Eva Eklund Prøsch.

Astri Hauge: Er kvinneundertrykking en del av det kristne budskap? (21. januar 1995) Geir Kjetsaa: Tilbake til Dostojevskij - og Brødrene Karamasov (28. januar 1995) Thomas Hylland Eriksen: Kulturblanding og nasjonal identitet (4. februar 1995) Preben Munthe: Men Keynes var ikke død (11. februar 1995) Nils Kåre Jacobsen: Agnar Mykle - møte med en myte (18. feburar 1995) Solveig Aareskjold: Satan og Peer Gynt (25. feburar 1995) Jens A. Christophersen: Er ismene døde - eller lever de videre i nye former? (4. mars 1995) Ingrid Eide: UNESCOs første femti år (11. mars 1995) Einar Niemi: Pomor - i tusen år i nord (18. mars 1995) Carsten Smith: Høyesteretts stilling i vårt demokrati i dag (25. mars 1995) Christian Drevon: Velbehag og sunt kosthold (1. april 1995) Dag Østerberg: Musikkens plass i det moderne Europas historie (8. april 1995) Per Vidar Barth Lilje: Hva vet vi om universets tilblivelse og skjebne? (22. april 1995) Solveig Schult Ulriksen: Voltaire og Europa (29. april 1995) Thomas Chr. Wyller: Frigjøringspolitikk mai-juni 1945 (6. mai 1995)

Rolf Stenersen (1899-1978) var aksjemekler, sprinter, finansanalytiker, forfatter, språkreformator og kunstsamler. Han donerte store deler av sin malerisamling til Oslo og Bergen. Stenersen skrev avisartikler og bøker om aksjer og økonomi og om kunst og kunstnere - blant annet om vennen Edvard Munch - og debuterte som skjønnlitterær forfatter i 1931, med den ekspresjonistiske novellesamlingen `Godnatt da du`. Søbye portretterer personen Rolf Stenersen, en mann som eide en framdrift og stahet som avfødte både motstand og framganger. Stenersens brede arbeidsområde og interessefelt gjør boka interessant som et tverrsnitt av norgeshistorien i vårt århundre; den gir innblikk i det litterære miljø gjennom Stenersens vennskap med Hoel, Øverland og Sandemose, den er en slektskrønike om Stenersen-dynastiet, og skildrer aksjemeklingsvirksomhet i Norge fra 1916 fram til midten av 70-årene. «bekrefter også et bilde av Espen Søbye som en av våre mest markante og originale biografer, den nøyaktige cicerone som med lavmælt stemme makter å lete opp det forfriskende nye og gjøre det levende for leseren» KARSTEN ALNÆS, DAGBLADET «Leseverdig og informativt» NILS JOHAN RINGDAL, AFTENPOSTEN «biografien er fengslende lesning og gir et frydefullt bilde av en ufattelig driftig, men også underlig mann» MARTIN A. FOSS, FINANSAVISEN «det (er) bare å ta hatten av» HOLGER KOEFOED, KLASSEKAMPEN «en av de fem-seks beste biografiene skrevet på norsk noensinne» PROSA, 2002

Hans Skjervheim har hatt stor betydning for norsk åndsliv og offentlig ordskifte. Han hadde en unik evne til å vise hvordan tidløse filosofiske problemstillinger ikke bare angår fagfilosofer, men også er til stede i den politiske debatt og i hverdagens små og store utfordringer. Mange forbinder nok Skjervheim særlig med «positivismestriden» på 1960- og 1970-tallet. Denne antologien viser bredden i virksomheten hans, og at mange av Skjervheims tekster har noe betydelig å si om også vår egen tids utfordringer – blant annet om tiltroen til vitenskapen, filosofiens rolle, forvitringen av den liberale orden, økologisk krise, algoritmestyrte sosiale medier, «fake news» og identitetspolitikk. Forfatterne er en blanding av en eldre garde, som skrev og virket samtidig med Skjervheim, og en yngre garde bestående av toneangivende fagpersoner fra ulike fagområder i dag. De tar alle for seg en eller flere sentrale tekster av Skjervheim og leser dem inn i samtidige problemstillinger. Disse nylesningene aktualiserer og bruker av Skjervheims filosofiske og litterære arv, men peker også på blindflekker og svakheter i hans tenkning – helt i tråd med slik Skjervheim ønsket å bli lest. Bidragytere: Andreas Holmedahl Hvidsten, Gunnar Skirbekk, Lars Petter Storm Torjussen, Ole Jacob Madsen, Arne Johan Vetlesen, Cathrine Holst, Øyvind Østerud, Jon Hellesnes, Aksel Tjora, Martin Eide, Frode Helmich Pedersen, Nils Gilje, Jan Inge Sørbø, Lill Kristin Mork Bjørgen

Pensumbok

Gatekapital gir et unikt innblikk i et lite og marginalisert miljø i en stor by. Guttene vi blir kjent med i boka, selger hasj langs Akerselva i Oslo. De er unge, mørke i huden, er uten jobb og utdanning, og mange er uten familie eller venner. Hverdagen deres preges det av vold, ran og rusmisbruk, men også av hiphop og rap. For å mestre dette livet kreves spesielle ferdigheter og kompetanse: gatekapital. Selv om det ikke alltid er like synlig, finner vi miljøer som «Elva» i de fleste norske byer. Gatekapital er basert på omfattende feltarbeid og intervjuer. I et eget kapittel presenterer forfatterne et teoretisk rammeverk for å forstå livet i gaterommet de har undersøkt. Her gjennomgår de et utvalg klassiske studier av gatekultur og diskuterer disse i lys av nyere sosiologisk teori. Boka retter seg særlig mot studenter innen samfunnsfagene, men vil være nyttig lesning for alle som er opptatt av ungdom, rusproblematikk, kriminalitet, marginalisering, etnisitet og integrering. Gatekapital er også utgitt på engelsk, på Policy Press. Sagt om den engelske utgaven: «This is a book in the great tradition of studies of street-corner societies. But the arena is exceptional; a riverside in the capital of a Scandinavian welfare-state. It is an analysis sharpened by new tools that makes for new insights». Nils Christie, Professor of Criminology, University of Oslo «The authors offer a fascinating and clear account of the structural forces weighing upon immigrant marijuana sellers who scramble for dignity and meaning in the heart of a Nordic welfare state. They engage critically with the wide range of primarily North American social theory on urban poverty to offer a provocative Nordic synthesis of Bourdieu and Foucault, addressing the experience of violence, predatory masculinity, racism and destructive drug use, despite access to persistent social work outreach services. They make sense of the phenomenon of the persistence of street-based, down-and-out populations in a wealthy social democracy and offer paths out of the impasse. This sensitive ethnographic reveals the youths search for respect in the underbelly of the Norwegian dream». Philippe Bourgois, Professor of Anthropology, University of Pennsylvania «Sandberg and Pedersen's book is a perceptive ethnographic study of a particular social world, giving a voice to multiple players in the street scene they study». Robin Room, Professor of Sociology, University of Melbourne