Denne boka er skrevet for deg som er i siste del av grunnskolelærerutdanningen (syklus 2). Du skal lese om temaer som du trenger i videreutviklingen av din profesjonelle kompetanse, og som vil være relevante for å utvikle et masterprosjekt. Disse temaene er kommunikasjonen mellom lærer og elev, klasseromsforskning, profesjonsfaglig digital kompetanse, likeverdig opplæring, spesialpedagogikk, sårbare elever, samarbeid i skolens profesjonsfellesskap, mangfold og lærerens samfunnsansvar. Bokas kapitler er skrevet av Nils Breilid, Hanne Christensen, Thomas Eri, Rolf B. Fasting, Monica Johannesen, Simon Michelet, Cecilie Pedersen Dalland, Kirsten E. Thorsen, Inger Ulleberg og Leikny Øgrim, som alle er ansatt ved lærerutdanningen ved OsloMet Storbyuniversitetet. Kirsten E. Thorsen og Hanne Christensen er bokas redaktører. Kirsten E. Thorsen er førstelektor i pedagogikk ved OsloMet Storbyuniversitetet. Hun har mange års erfaring som lærer, skoleleder og lærerutdanner i pedagogikk. Lærerkvalifisering og utfordringer i spenningen mellom teori og praksis i lærerutdanning er hennes forskningsfelt, og hun har publisert en rekke vitenskapelige artikler samt bokkapitler innenfor dette emnet. Hanne Christensen er dosent i pedagogikk ved OsloMet Storbyuniversitetet, Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning. Etter flere år i grunnskolen som lærer og skoleleder har hun nå arbeidet i lærerutdanningen i over tjue år. FoU- arbeidene omhandler i stor grad skoleutvikling, klasseledelse og lærerkvalifisering. Hun har på disse feltene publisert artikler og bøker rettet mot studenter, lærere og forskere.

Denne boka er skrevet for syklus 2 i lærerutdanningen. Målet med boka er at den skal være en fagovergripende ressurs i studiet og i masterprosjektet, og at den skal bidra til kunnskap og refleksjoner i utvikling av profesjonell lærerkompetanse. I de enkelte kapitlene drøfter forfatterne den spenningen læreren står i mellom kravene i samfunnsmandat og andre politiske føringer og det å ta selvstendige profesjonelle valg til beste for den enkelte elev. Denne andre utgaven av boka er knyttet tettere til temaene i profesjonsfaglig pedagogikk og har gjennomgått en omfattende redigering. Kapitlene gjenspeiler de temaene vi ser at studentene oftest velger å fordype seg i i syklus 2, og med det også gjøre den til en ressursbok for masteroppgaven i pedagogikk. Av den grunn er sosial reproduksjon, psykisk helse og skole–hjem-samarbeid tatt inn som nye temaer. Bokas redaktører er Kirsten E. Thorsen, Hanne Christensen og Cecilie Pedersen Dalland. Nils Breilid, Marianne Dæhlen, Rolf B. Fasting, Astrid Gillespie, Kristin Helstad, Monica Johannesen, Pernille Grepp Knutsen, Hanne Rinholm, Inger Ulleberg og Leikny Øgrim er bidragsytere. Kirsten E. Thorsen er dosent, Hanne Christensen er dosent emeritus og Cecilie Pedersen Dalland er førsteamanuensis, alle ved OsloMet.

Et godt og konstruktivt samarbeid mellom foreldre og skole er viktig for å fremme barn og unges læring og utvikling. Hvordan kan en skape og vedlikeholde en gjensidig tillitsfull relasjon og få foreldresamarbeidet til å fungere på en slik måte at det er støttende, veiledende og oppmuntrende for både elever og foreldre? Foreldresamarbeid i praksis tar utgangspunkt i et forskningsprosjekt som ble gjennomført for å belyse sentrale fenomener i skole hjem-samarbeidet. I boken tar forfatterne for seg oppfatninger hos foreldre, barn, lærere og skoleledere om hva som kan gagne et godt samarbeid til barnets beste. Oppfatningene diskuteres opp mot nyere pedagogisk og psykologisk teori, i tillegg til aktuelt norsk lovverk. I boken er det utviklet fire kjerneområder for et godt foreldresamarbeid: kontakt, kommunikasjon, kunnskap og kompetanse. Boken henvender seg blant annet til dem som studerer for å bli eller allerede jobber som lærere, førskolelærere, spesialpedagoger eller barnevernspedagoger. Boken er også aktuell for foreldreorganisasjoner (FUG), foreldrenes arbeidsutvalg og andre som er involvert i samarbeid på skolen. Liv M. Lassen er utdannet barnepsykolog (1976) og dr.philos. (1999) i spesialpedagogikk. Hun har lang erfaring fra klinisk praksis med barn og unge, forebyggende arbeid innen skole og barnehage, konsultasjon og rådgivning. I dag arbeider hun som professor ved Institutt for Spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo med emneansvar for rådgivning og innovasjon. Nils Breilid er utdannet allmennlærer (1983). Han har gjennomført profesjonsstudiet i spesialpedagogikk (1999), disputerte for ph.d.-graden i 2007, og arbeider i dag som post doc. ved Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo. Breilid har bred bakgrunn fra opplæringsvirksomhet i kommunal, fylkeskommunal og statlig sektor.

Kunnskap og handling i pedagogisk veiledning har vært livlig i bruk i fagmiljøene i mer enn ti år. I den reviderte utgaven er de fleste artiklene beholdt i bearbeidete og oppdaterte versjoner. I boka blir norsk veiledningstradisjon drøftet, mesterlære og reflekterende veiledning satt opp mot hverandre, og perspektiver fra coaching, mesterlære, mentoring, rådgivning og gestaltveiledning blir introdusert og drøftet. I tillegg blir tverrgående tema som modellæring, symmetri, asymmetri, innhold og form i veiledning belyst. Praktisk veiledning i lærerutdannelse, førskolelærerutdannelse, helsefaglige yrker og profesjoner har også fått sin plass. Samlet gir boka et bilde av sentrale faglige perspektiver på veiledning, særlig i norsk yrkes- og profesjonsutdannelse. Alle som driver med veiledning, bør kjenne til en del teoretiske perspektiver og forskning som kan bidra til å belyse og informere om praktisk veiledning. Slik kunnskap kan hjelpe til med å begrunne og utvikle praktisk veiledning. Uansett vil både kunnskap og handling være nøkkelbegreper i praktisk veiledning. Kunnskap og handling i pedagogisk veiledning er beregnet på bruk i studietilbudene i veiledning og lærerutdannelse ved universiteter og høyskoler. Kaare Skagen er professor i pedagogikk ved Høgskolen i Oslo og dr. polit. med avhandling om veiledning i lærerutdannelse. Han har skrevet boka I veiledningens landskap (2004) og Læreren som elsket å undervise (2004) i tillegg til en rekke artikler om veiledning. Bidragsytere: Nils Breilid er utdannet allmennlærer (1983). Han gjennomførte profesjonsstudiet i spesialpedagogikk i 1999, disputerte for graden Ph.D. i 2007, og arbeider i dag som postdoktor ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo. Breilid har yrkesbakgrunn fra opplæringsvirksomhet i kommunal, fylkeskommunal og statlig sektor. Cato R.P. Bjørndal er ansatt som førsteamanuensis i veiledningspedagogikk ved ILP, Universitetet i Tromsø. Han har veiledererfaring fra flere kontekster og har siden 1999 arbeidet med master- og videreutdanning i veiledning. Bjørndal forsker på veiledningssamtaler og veilederes kompetanseutvikling. Gjennom flere år har han samlet inn Nordens antakeligvis største datamateriale på dette området, og han har blant annet utstrakt erfaring med videoanalyser. Bjørndal har publisert en rekke bøker og artikler, har en doktorgrad om veiledning fra 2008 og har vært gjesteforeleser ved en rekke læresteder mv. i Norden. Kirsten Hofgaard Lycke, Per Lauvås og Gunnar Handal har vært professorer i pedagogikk ved Pedagogisk forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo, med universitetspedagogikk som arbeidsfelt. Veiledning har vært et særlig interesseområde, og denne interessen har resultert i en rekke bøker, artikler og rapporter om veiledning, både som generelt fenomen og knyttet til ulike profesjoner og utdanninger og med ulikt fokus i yrkesvirksomhet og i utdanning og den mer spesifikke oppgave- og avhandlingsveiledning. Wiebke Klages er ansatt som høgskolelektor ved Høgskolen i Oslo. Hun er førskolelærer og har hovedfag i sosialpedagogikk. Wiebke Klages underviser i videreutdanninger i pedagogisk veiledning og er knyttet til arbeidet med veiledning av nyutdannede lærere. Steinar Kvale (1938–2008) var professor i pedagogisk psykologi ved Aarhus Universitet og leder for Center for kvalitativ metodeudvikling samme sted. Han var professor II ved Saybrook Institute i San Francisco og ved Universitetet i Bergen. Han har blant annet skrevet En eksaminasjon av universitetseksamener, Spillet om karakterer i gymnasiet og InterViews. Han redigerte Psychology and Postmodernism og Mesterlære – Læring som social praksis, sistnevnte sammen med Klaus Nielsen. Liv M. Lassen er ansatt som førsteamanuensis ved Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo. Hun er psykolog og spesialpedagog. Hennes doktorgrad fra 1998 fokuserer på veiledning av foreldre som har kronisk syke barn, ut fra vektlegging av positivt rettet psykologi og spesialpedagogikk. Liv M. Lassen er ansvarlig for emnet om rådgivning og innovasjon på masterstudiet ved ISP. Hun har undervist om rådgivning en rekke steder i Norge, Europa og USA og har lang erfaring med veiledning individuelt og i grupper. Hun har skrevet flere lærebøker og ledet forskningsprosjekter innen hjelp til barn med risiko for feilutvikling og læringsvansker. Kitt Lyngsnes og Marit Rismark arbeider med didaktiske spørsmål knyttet til opplæring i skole og arbeidsliv. Sammen har de gitt ut bøkene Fagopplæring og Didaktisk arbeid. Kitt Lyngsnes er dr. polit. i pedagogikk. Hun er ansatt som førsteamanuensis ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. Marit Rismark er dr. polit. i pedagogikk. Hun er ansatt som forsker ved Institutt for voksnes læring og rådgivingsvitenskap ved NTNU. Petter Mathisen er førstelektor ved Universitetet i Agder. Han har arbeidet med danning i veiledning og rådgivning i høyskole- og universitetssammenheng siden 1990. Mathisen har lang erfaring som veileder og mentor i offentlige...

Kompendie for emnene SPED4001/4002. Institutt for spesialpedagogikk

Gatekapital gir et unikt innblikk i et lite og marginalisert miljø i en stor by. Guttene vi blir kjent med i boka, selger hasj langs Akerselva i Oslo. De er unge, mørke i huden, er uten jobb og utdanning, og mange er uten familie eller venner. Hverdagen deres preges det av vold, ran og rusmisbruk, men også av hiphop og rap. For å mestre dette livet kreves spesielle ferdigheter og kompetanse: gatekapital. Selv om det ikke alltid er like synlig, finner vi miljøer som «Elva» i de fleste norske byer. Gatekapital er basert på omfattende feltarbeid og intervjuer. I et eget kapittel presenterer forfatterne et teoretisk rammeverk for å forstå livet i gaterommet de har undersøkt. Her gjennomgår de et utvalg klassiske studier av gatekultur og diskuterer disse i lys av nyere sosiologisk teori. Boka retter seg særlig mot studenter innen samfunnsfagene, men vil være nyttig lesning for alle som er opptatt av ungdom, rusproblematikk, kriminalitet, marginalisering, etnisitet og integrering. Gatekapital er også utgitt på engelsk, på Policy Press. Sagt om den engelske utgaven: «This is a book in the great tradition of studies of street-corner societies. But the arena is exceptional; a riverside in the capital of a Scandinavian welfare-state. It is an analysis sharpened by new tools that makes for new insights». Nils Christie, Professor of Criminology, University of Oslo «The authors offer a fascinating and clear account of the structural forces weighing upon immigrant marijuana sellers who scramble for dignity and meaning in the heart of a Nordic welfare state. They engage critically with the wide range of primarily North American social theory on urban poverty to offer a provocative Nordic synthesis of Bourdieu and Foucault, addressing the experience of violence, predatory masculinity, racism and destructive drug use, despite access to persistent social work outreach services. They make sense of the phenomenon of the persistence of street-based, down-and-out populations in a wealthy social democracy and offer paths out of the impasse. This sensitive ethnographic reveals the youths search for respect in the underbelly of the Norwegian dream». Philippe Bourgois, Professor of Anthropology, University of Pennsylvania «Sandberg and Pedersen's book is a perceptive ethnographic study of a particular social world, giving a voice to multiple players in the street scene they study». Robin Room, Professor of Sociology, University of Melbourne

"En klassiker å bli glad i." Tidsskrift for Den norske legeforening Sentralnervesystemet er først og fremst en lærebok for studenter i medisin, psykologi og fysioterapi, men henvender seg også til andre grupper som trenger kunnskap om nervesystemet. Med det store omfanget av utdypende stoff er boken også rettet mot yrkesutøvere som trenger oppdatering og utvidelse av sine kunnskaper. Boken formidler en grunnleggende forståelse av sammenhengen mellom nervesystemets oppbygning og funksjon og hvordan det utfører sine mangfoldige oppgaver. Framstillingen er integrert og bygger på forskning innenfor alle deler av nevrofagene - fra molekylærbiologi og anatomi til psykologi og klinisk medisin. Femte utgave er grundig oppdatert i tekst og illustrasjoner, samtidig som organiseringen av stoffet er vesentlig endret for å lette tilegnelsen av stoffet. Ved å øke oppdelingen i kapitler fra 21 til 34 er boken gjort mer oversiktlig, og alle kapitler innledes med en oversikt som også er egnet for repetisjon. Videre er stoffet gjort lettere tilgjengelig ved hyppigere bruk av informative overskrifter. Klipp fra anmeldelsene av 4. utgaven «Brodals verk representerer noe av det ypperste i norsk nevromedisin. Det har internasjonalt gjennomslag og er ofte det leger i andre land assosierer med norsk nevromedisin.» Nils Erik Gilhus i Tidsskrift for Den norske Legeforening 21/2007. «Både nevroanatomi, molekylærbiologi og nevrologi framstilles av Brodal på et pedagogisk meget godt vis, både språklig og gjennom illustrasjonene som brukes. Figurene er ikke gjort altfor kompliserte, de er ryddige, instruktive, og har informative godt oppsummerende undertekster. Mer utfyllende stoff og klinisk informasjon er lagt til de mer behagelige guloransje boksene man finner på de fleste sidene. Konklusjon: en svært god bok. If U need it, buy it!» Eirin Sigurdsen i Æsculap 1/2009. «.. For dette er et tvers gjennom imponerende verk. Særlig tatt i betraktning at oppgaven er å gi innsikt i et felt som er bortimot grenseløst komplisert, er det tilfredsstillende å kunne konstatere at man takket være denne boken blir gitt en reell sjanse til å lære både de store linjene og massevis av spennende detaljer innen nervesystemet. I forhold til tidligere utgaver er det på illustrasjonssiden boken virkelig har hevet seg.» Harald Kryvi i Fysioterapeuten 3/2008.

Denne boken handler om hvordan skape god samhandling mellom politi og publikum. Med utgangspunkt i sosialpsykologi viser forfatterne hvordan den sosiale interaksjonen mellom politi og publikum spiller en sentral rolle innenfor kommunikasjon og konflikthåndtering i operativt arbeid. Forfatternes intensjon er å formidle samfunnsvitenskapelig kunnskap forankret i operativ praksis for å hjelpe politistudenter til å forstå hvordan sosial interaksjon foregår, og hvordan de kan samhandle med publikum på en ansvarlig og etisk måte. Boken er hovedsakelig skrevet for politistudenter, og er forankret i fagene psykologi og kommunikasjon og konflikthåndtering, under hovedområdet Orden og Beredskap i politiutdanningen. Den er også relevant for polititjenestepersoner og politiforskere med interesse for operativt arbeid. Joshua M. Phelps (f. 1980) er førsteamanuensis i psykologi ved Bjørknes Høyskole og Politihøgskolen. Nils Morten Larsen (f. 1978) er høgskolelektor i psykologi ved Politihøgskolen. Manjeet Singh (f. 1980) er politioverbetjent ved Politihøgskolen. Bokens øvrige bidragsytere er omtalt i boken.

Boken gir en systematisk fremstilling av de alminnelige erstatningsregler. Forfatteren plasserer emnet i forhold til tilgrensende rettsområder som forsikring, trygd, straff og kontrakt. Boken gir en solid fremstilling av emnet til stor nytte både for studenter og praktikere. Boken gjennomgår de tre grunnvilkårene for erstatningsansvar: skade/tap, ansvarsgrunnlag og årsakssammenheng. Boken gjennomgår også reglene om medvirkning, lemping, solidaransvar og regress m.v. Videre behandles også særregler om ansvarsgrunnlag på visse områder, som bilansvar, vegansvar, ansvar for dyr, produktansvar, pasientskadeansvar, advokatansvar, nødrettsansvar og reglene om barns og sinnsykes ansvar. I denne 6. utgaven er fremstillingen oppdatert med det som har skjedd på feltet frem til ca. 1. januar 2007. Fremstillingen er aktuell både for studenter og for praktikere. Boken er skrevet på nynorsk. Denne utgivelsen er også tilgjengelig i digital versjon på juridika.no.

Praktisk prosjektledelse gir en grunnleggende innføring i styring og ledelse av prosjekter. Boken er praktisk innrettet mot metoder og teknikker ut fra de nyeste prinsippene som anvendes i næringsliv og forvaltning. Selv om stoffet er vinklet mot større prosjekter, passer de fleste teknikkene også godt for mindre prosjekter. Boken omhandler emner som: prosjekt som arbeidsform, mål- og interessentanalyse, prosjektmodeller, organisering, prosjekt- og konseptvalg, prosjektnedbrytning (WBS), tidsplanlegging, kostnadsestimering, usikkerhet og risiko, anskaffelser, kvalitet, prosjektoppfølging, rapportering, tidligvarsling av avvik og prosjektavslutning. Bla i boka her! Errata-liste til læreboken Asbjørn Rolstadås er professor emeritus ved Institutt for maskinteknikk og produksjon ved NTNU. Han har over 30 års erfaring med forskning, utdanning og konsulentoppdrag innenfor prosjektledelse. Agnar Johansen er professor i prosjektledelse ved Institutt for bygg og miljøteknikk ved NTNU, og har mer enn 20 års erfaring med forskning, utdanning og konsulentoppdrag innen offentlig og privat sektor. Nils Olsson er professor i prosjektledelse ved Institutt for maskinteknikk og produksjon ved NTNU. Han har over 20 års erfaring med forskning, utdanning og konsulentoppdrag innenfor kvalitets-, endrings- og prosjektledelse. Jan Alexander Langlo er førsteamanuensis ved Institutt for maskinteknikk og produksjon ved NTNU. Han har mer enn 20 års erfaring som seniorforsker og forskningsleder ved SINTEF, samt som førsteamanuensis ved NTNU.

Kunnskapsløftet som utdanningsreform ble innført fra 2006. Den omfatter hele grunnopplæringen, det vil si grunnskole og videregående opplæring. Reformen tar med andre ord et helhetlig grep om grunnopplæringen og markerer en endelig sammensmelting mellom de ulike utdanningsnivåene. Reformen bar bud om omfattende fornyelse og endring: Krav til tilpasset opplæring og grunnleggende ferdigheter ble sterkere. Dessuten skulle tydelige kompetansemål og krav til skoleeier sikre økt læring og kvalitet i undervisningen. Boka er et viktig bidrag til å forstå reformens intensjoner og innvirkning på grunnopplæringen. Artiklene bygger på evalueringene av Kunnskapsløftet som er gjennomført på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Funnene drøftes i lys av internasjonal reformforskning. Boka retter seg mot alle som er opptatt av hvordan nasjonal utdanningspolitikk utformes og gjennomføres lokalt. Berit Karseth er dr.polit. i pedagogikk og professor ved Pedagogisk Forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo. Jorunn Møller er professor i pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo. Petter Aasen er rektor og professor ved Høgskolen i Vestfold og Forsker 1 (bistilling) ved NIFU. Alle redaktørene har bidrag i antologien. Øvrige bidragsytere er Anders Bakken (NOVA), Jon Ivar Elstad (NOVA), Britt Ulstrup Engelsen (UiO), Mari Wigum Frøseth (NIFU), Rune S. Hausstätter (Høgskolen i Hedmark), Solveig Holen (NIFU), Elisabeth Hovdhaugen (NIFU), Håkon Høst (NIFU), Berit Lødding (NIFU), Thomas Nordahl (Høgskolen i Hedmark), Torgeir Nyen (Fafo), Vigdis Nygaard (Norut Alta), Eli Ottesen (UiO), Tine S. Prøitz (NIFU), Ellen Rye (Høgskolen i Vestfold), Wenche Rønning (Universitetet i Nordland/ Nordlandsforskning), Marit Solstad (Nordlandsforskning) Anna Hagen Tønder (Fafo) og Nils Vibe (NIFU).

Markeringer på et par sider, ellers er den som ny.