Borgarmeisteren av Minneapolis på mentalgransking

Forvaltningsrett på en solid og forståelig måte! Mange av de meste relevante forvaltningsrettslige emnene blir relativt kort behandlet i pensumlitteraturen og kan være vanskelige å få tak på. I denne boken går forfatterne gjennom flere av dem – blant annet legalitetsprinsippet, skillet mellom forvaltningsskjønn og lovbundne vurderinger, myndighetsmisbrukslæren, vilkårslæren, instruksjons- og delegasjonsmyndighet og ugyldighet. Saksbehandlingsreglene blir ikke behandlet i denne boken. Temaene formidles på en enkel og forståelig måte som særlig fremhever ny forskning og de sentrale hensynene som gjør seg gjeldende. Samtidig går analysen av flere problemstillinger dypere enn i pensumslitteraturen for å gi en mer solid forståelse. Boken kan derfor brukes både som innføringslitteratur, til oppsummering, og som fordypningslitteratur i enkelte emner. Viljar Johnsen Nerheim (født 1996) studerer juss på femte studieår, og er vitenskapelig assistent tilknyttet forskergruppen for formuerett ved UiB. Han var i 2020 redaktør i tidsskriftet Jussens Venner. Alexander Sæthern (født 1997) studerer juss på femte studieår, og er vitenskapelig assistent ved Nordisk institutt for sjørett, UiO. Han er redaktør i tidsskriftet Jussens Venner.

Hvordan skal elevene lære å regulere sitt eget læringsarbeid? I de siste årene har det å lære elevene læringsstrategier og involvere elevene i vurderingsarbeidet fått mye oppmerksomhet. Målet har vært at elevene selv skal regulere sin egen læring og finne ut hvor mye støtte de trenger i læringsarbeidet sammen med læreren. Dette er lærerens ansvar. Denne boka viser hvordan læreren kan hjelpe eleven til selvregulering, og forfatteren hevder at dette er noe av det viktigste skolen kan arbeide med. Her støtter hun seg blant annet på forskningen til The Assessment Reform Group i England og John Hatties metastudie. Boka er først og fremst skrevet for grunnskolelærerstudenter på 5.-10. trinn, men den egner seg også for lærere og skoleledere som arbeider aktivt med vurdering for læring i skolen. Therese Nerheim Hopfenbeck har vært ansatt som forsker ved Oxford University Centre for Educational Assessment siden 2012. Hun har tidligere jobbet ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS), ved Universitetet i Oslo, hvor hun også tok sin doktorgrad om læringsstrategier med utgangspunkt i data fra PISA 2006.

Hva trenger du som lærer å vite om elevvurdering? De siste ti årene har elevvurdering fått økt oppmerksomhet i skolen, både nasjonalt og internasjonalt. Det forventes at lærere skal gjennomføre, tolke og bruke resultater fra nasjonale prøver, samtidig som de skal beherske en daglig undervisningspraksis som involverer vurdering for læring i klasserommet. Skolen er en del av et kvalitetssystem hvor politisk nivå studerer elevresultater i et internasjonalt perspektiv gjennom komparative studier som TIMSS, PIRLS og PISA. Kommuner ansvarliggjør lærere for elevenes resultater i større grad enn tidligere. Denne boka gir et overblikk over ulike former for elevvurdering, med utgangspunkt i ulike forskningsstudier fra blant annet Norge, Irland og England som forfatteren har ledet og/eller deltatt i. Boka er skrevet med tanke på hva som kan være viktig kunnskap for lærere og studenter i arbeid med å sikre en rettferdig elevvurdering, og tar derfor også opp temaer som bruk og misbruk av vurderingsdata og vurdering sett fra elevenes perspektiv. Therese Nerheim Hopfenbeck er Director for Oxford University Centre for Educational Assessment (OUCEA) ved Universitetet i Oxford. Hopfenbeck leder to store forskningsprosjekt ved OUCEA, Assessment for Learning in Africa (2016 2019) og PIRLS for Teachers (2015 2016). Hun er også nasjonal forskningsleder for Englands deltakelse i PIRLS 2016.

Siden de første PISA-resultatene i 2001 er det gjennomført mange studier av læringsutbytte og undervisning i den norske skolen. Hvilken betydning har disse undersøkelsene hatt? Forfatterne tar utgangspunkt i flere studier med fokus på læringsutbytte og undervisning. De komparative undersøkelsene PISA og TIMSS er sentrale i flere av kapitlene. I tillegg er det flere bidrag fra andre studier, inkludert studier som har sett nærmere på hva som faktisk skjer i norske klasserom. Forfatterne drøfter hvilken kunnskap disse studiene har gitt om skolen. Leseren får også en bakgrunnsforståelse for utviklingen i norsk skole, særlig med tanke på de store internasjonale undersøkelsene. Det underliggende temaet, som er kvalitet i skolen, samt hvordan denne måles og observeres, blir grundig belyst av forskere fra ulike forskningsfelt. Boka dekker fagdidaktiske bidrag fra lesing, naturfag, matematikk og engelsk samt bidrag som drøfter vurdering, testmotivasjon og læringsstrategier, temaer som er omtalt i Kunnskapsløftet som egne satsingsfelt. Boka er skrevet for forskere innen skoleforskning, men den er også godt egnet for studenter og lærere. Redaktørene er: Førsteamanuensis Therese Nerheim Hopfenbeck, førsteamanuensis Marit Kjærnsli og forsker Rolf Vegar Olsen, alle ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo. Bidragsytere i denne boka er: Siv Flæsen Almendingen, Bjørnar Alseth, Carl Angell, Ole Kristian Bergem, Erling Lars Dale, Hanna Eklöf, Tove Frønes, Liv Sissel Grønmo, Jan-Eric Gustafsson, Peder Haug, Glenn Ole Hellekjær, Therese Nerheim Hopfenbeck, Marit Kjærnsli, Tom Klepaker, Kirsti Klette, Bodil Kleve, Svein Lie, Lars Monsen, Guri A. Nortvedt, Rolf Vegar Olsen, Astrid Roe, Svein Sjøberg, Guri Skedsmo, Inger Throndsen, Are Turmo, Johannes Tveita, Wenche Vagle og Marianne Ødegaard.

Egil Elseth: Wilhelm Andreas Wexels - «Dyret i Aabenbaringen»? (29. mars 1997) Erling Skaug: Pest og kunst (5. april 1997) Tom Eide: Axel Jensen - myten og litteraturhistorien (12. april 1997) Johan R. Ringdal: Eventyr - Mentalhygiene i oppveksten (19. april 1997) Øystein Kock Johansen: Kon-Tiki-ekspedisjonen 50 år etter 26. april 1997) Francis Sejersted: Pressen og ytringsfriheten (3. mai 1997) Berge Furre: Einar Gerhardsen - statsminister før marknaden (10. mai 1997) Anne Jorunn Kydland Lysdahl: «Meget som var Norge, begynte med en sang» - Glimt fra norsk korhistorie (17. mai 1997) Øystein S. Ziener: «Skrive som de bedste i dette Land....». Herman Bang, et forfatterportrett (24. mai 1997) Jon Segtnan: Elias Blix - Han som grunnla den nynorske salmediktinga (31. mai 1997) Gunnar Nerheim: Olje-Norge - Historie og fremtid (14. juni 1997) Jostein Andreassen: Vilhelm Krag - Kulturprofet og politiker (21. juni 1997) Jan Carlsen: Den tredje veien i norsk arkitektur. Om stedskunstens estetikk (28. juni 1997) Kjell Bjorvatn: Drikkevann og helse (5. juli 1997) Bjørn Qviller: Rus og død. Glemte trekk i kulturutviklingen (12. juli 1997)

Ville greier er en ny praktfull naturbok fra radarparet Ole Mathismoen og Jenny Jordahl. På en morsom og lettfattelig måte viser de oss en verden det er verdt å kjempe for. Boka samler flere nye helsides tegneserier fra Aftenposten junior, denne gang bare striper med dyr- og naturtema – og enda mer humor. I tillegg finner du masse nytt og spennende faktastoff, nye serier og nye fantastiske myldreoppslag du vil gå på oppdagelsesferd i – igjen og igjen. Dette er en oppfølger til Brageprisnominerte Grønne greier – om natur og miljø og sånt. «Vilt bra!(…) Det finnes mange bokverk og nettsteder for barn og unge om natur, dyreliv og miljøkrise. Men det er sjelden vi opplever at temaene formidles så godt, spennende og underholdende som i denne boka.» Torgeir W. Skancke, Jakt og Fiske «Det er en fryd å lese Ville greier. (…) De har funnet en form og et format som fungerer.» Morten Olsen Haugen, Bokmorten «Storslått faktabok for 10-12-åringer spekket med informasjon, kunnskap og trivia om naturens vidunderlige verden. En bruksbok med spørsmål og svar, et supert supplement til skolens naturfagbok og et overflødighetshorn for vitebegjærlige. Mathismoen og Jordahl lager serien «Grønne greier» i avisen Aftenposten Junior, og har gitt ut flere bøker om klima, miljø og natur med utgangspunkt i avis-stripene sine.» Anne Cathrine Straume, NRK «Norges beste avisserie trykkes eksklusivt i en ukeavis for barn. Heldigvis finnes det boksamlinger med serien. (…) Den morsomste karakteren i serien er Ole Mathismoen, som har et svært levende følelsesregister og gjerne rekker å bli oppriktig redd, snurt og begeistret på samme side. Figuren fremstår som et barn med ufiltrert respons på det meste han ser og opplever. Grepet skaper økt identifikasjon hos de minste og gjenkjennelse hos de større.» Egon Låstad, Serienett.no «I boka Ville greier har forfattar Ole Mathismoen og illustratør Jenny Jordal laga ein fargesprakande fest for deg som vil vite mest mogleg om naturen.» Janne Nerheim, Framtidajunior.no

Boken tar for seg hele bredden i teknologisk utvikling på norsk sokkel. Fra den litt snublende start hvor Norge er avhengig av utenlandsk ekspertise, til situasjonen i 90-årene hvor Norge på mange områder er verdensledende. Med litteraturliste. Illustrert.

Bokens hovedtese er at hermeneutikkens forståelsesbaserte, kontekstuelt situerte kunnskap må ligge til grunn for en meningsfull anvendelse av den naturvitenskapelige medisins metode, selv om den ikke kan erstatte denne type laboratorieorienterte kunnskap. Boken henvender seg til helsefagstudenter og alle vitenskapsteoretiske interesserte som søker innsikt i helsevitenskapenes grunnlag. Har litteraturliste og navneregister.

Ideen bak tekstutvalget er - både via det som der er sagt og usagt til stede - å formidle et direkte møte med den enkelte filosofs kvinnesyn. noen av vår kulturs sentrale tekster som argumenterer for et bestemt syn på kvinnens natur.

I spalten "På kanten" serverte Ole Nerheim korthugde fortellinger og humoristiske betraktninger gjennom flere tiår i Rogalands Avis. De beste er samlet i "Familie uten grenser - og andre grenseløse petiter". Nerheims petitartikler er ikke oppdiktede, men har utgangspunkt i hans og andres opplevelser - på godt og vondt.

Denne gangen følger vi englatrollet Elea som drar på besøk til de ulike familiene i eventyrskogen. Hun vil finne ut hvordan en familie er satt sammen. Hva er egentlig en familie? Er det virkelig slik at alle har en mor og en far? I hver hule finner hun et englatroll, en venn, som blir med på reisen hennes.

Den første historiske framstilling av datateknologiens og databehandlingens historie i Norge. erstattet med dataterminal og kopieringsmaskin. Gjennom historien til IBM Norge viser Nerheim og Nordvik hvordan databehandling ble tatt i bruk i næringsliv og offentlig forvaltning.

I 1825 brakte Cleng Peerson den første gruppen norske innvandrere til Rochester i staten New York. Det ble starten på en migrasjonskjede via Fox River i Illinois til den norske kolonien i Bosque County i Texas – på grensen til Comanche-indianernes land. Gunnar Nerheim har som ingen andre historikere dykket ned i norske og amerikanske kilder. Han forklarer hvordan og hvorfor så mange utvandrere fra Rogaland, Agder og Hedmark endte opp som nybyggere i Texas. Dette er fortellingen om uår, malaria og indianere, om nordmenns holdninger til slaveri, om deres rolle i sørstatshæren under borgerkrigen og hvordan de rekrutterte billig arbeidskraft hjemmefra. «This is a very substantial contribution to knowledge» Professor T. Lindsay Baker, Tarleton State University, Texas. Gunnar Nerheim er professor emeritus i moderne historie ved Universitetet i Stavanger. Han har tidligere vært direktør ved Norsk Teknisk Museum. Gjennom årene har han deltatt i en lang rekke nasjonale og lokalhistoriske prosjekter. De siste seks årene har han hovedsakelig arbeidet med norsk immigrasjonshistorie i Texas og USA.

Historien om Lyse Kraft 1947 - 1997