Hva er det som kjennetegner barnehagelærernes fagpolitiske historie? I denne boka er forfatterne på jakt etter de viktige sakene, de som har satt sitt preg på barnehagelærernes historie. Barnehagelærernes kritiske og begeistrede holdning til sin profesjon og til barnehagen har vært toneangivende i kampen for full barnehagedekning og i kampen for barnehagen som arbeidsplass. Barnehagelærernes spesielle ansvar og lojalitet først og fremst overfor barna har vært med på å forme den barnehagen og den profesjonen vi har i dag. Ønsket om å snakke godt om barnehagen har kanskje ført til at barnehagelærerne i perioder har virket mer begeistrede enn kritiske. Imidlertid kan begeistringen og kritikken sies å ha gått hånd i hånd gjennom hele historien. Underveis i det historiske forløpet har det også oppstått faglige og politiske stridsspørsmål som har drevet yrket og barnehagepedagogikken framover. Boka løfter fram disse kampsakene og utfordrer samtidig til videre debatt. Boka henvender seg til barnehagelærere, barnehagelærerstudenter og andre som interesserer seg for barnehagelærernes fagpolitiske historie. Turid Thorsby Jansen er utdannet barnehagelærer og Anne Greve og Morten Solheim er utdannet førskolelærere. Forfatterne har alle lang erfaring fra barnehagefeltet. Turid Thorsby Jansen er førstelektor ved Høgskolen i Vestfold. Anne Greve er førsteamanuensis og Morten Solheim er høgskolelektor, begge ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Politikk påvirker barnehagenes innhold. Ettersom barnehagen har blitt en fullt utbygd velferdstjeneste, har også interessen for innholdet blitt gjenstand for politisk diskusjon. Som del av utdanningspolitikken påvirkes barnehagen av så vel internasjonale som nasjonale politiske trender, med utgangspunkt i ulike verdier, ideologier og tankesett. I denne vitenskapelige antologien tar forfatterne til orde for at barnehagepolitikken bør utfordres av barnehagelærerprofesjonen, og at barnehagelærerne selv må ta ansvar gjennom å fremstå som politiske aktører. Ved bruk av ulike filosofiske perspektiver viser forfatterne hvordan politikk og pedagogikk kan analyseres og gjøres til gjenstand for kritikk og diskusjon. Hanne Blaafalk er førskolelærer med internasjonal master i barnehagepedagogikk. Hun jobber til daglig som høgskolelektor ved Høgskulen på Vestlandet. Morten Solheim er førskolelærer med master i barnehagepedagogikk. Han jobber til daglig som seniorrådgiver i Utdanningsforbundet. Geir Aaserud er førskolelærer med master i barnehagepedagogikk. Han er tilsatt som høgskolelektor ved Høgskulen på Vestlandet og arbeider med doktorgrad i barnehagepedagogikk. I tillegg til redaktørene har boken følgende bidragsytere: Marit Bøe, Liv Torunn Grindheim, Marius Heimen, Karin Hognestad, Jon Kaurel, Halvor Hals Kolsrud, Brit Nordbrønd og Ragnhild Olsen.

Barnehagen som institusjon skal gi barn rom for å utvikle identitet i kulturelle møter med andre. Hvordan skaper den enkelte barnehage rom for det store mangfoldet av barn, den bredde og variasjon som dagens barnefellesskap representerer? Denne boken har som mål å gi dypere innsikt i barnehagens inkluderingsprosesser. Forfatterne analyserer temaet ut fra forskjellige faglige ståsteder. Endringer, prosesser og relasjoner utgjør de sentrale perspektivene. Når et mangfold av barn inkluderes i et større sosialt fellesskap, oppstår en rekke utfordringer og dilemmaer. Hvilke muligheter og barrierer finnes for eksempel for ulike barns medvirkning? Boken henvender seg til masterstudenter og faglig personale ved førskole- og lærerutdanninger, og til andre som er opptatt av inkludering. Berit Bae, Randi Dyblie Nilsen, Kirsten Lauritsen, Hege Lundeby, Borgunn Ytterhus, Elin Eriksen Ødegaard og Maria Øksnes er medforfattere. Tora Korsvold er dr.art. og forsker ved Norsk senter for barneforskning ved NTNU. Omtale: Antologien Barndom - barnehage - inkludering utfordrer med sine perspektiveringer tradisjonelle og diskursive forståelser av begrepene mangfold, minoriteter, integrering og inkludering. (...) [Grundigheten] bør tale for at førskolelærere i arbeidslivet også kan være en viktig målgruppe. Betydningen av å vite hvordan kunnskapen om barnehager skrives frem kan være av stor betydning for utvidelsen av egen profesjonsforståelse. Til dette er boken et viktig bidrag. Morten Solheim i Pedagogisk bokorm

En sprudlende, humoristisk og varm roman om å ville forbli barn for alltid. Snart tolv år gamle Trine Halvorsen vil ikke slutte å leke, og hun vil i hvert fall ikke at mamma skal få seg ny kjæreste. For da er den gylne barndommen definitivt over. Vi følger Trine gjennom en rekke utfordringer og komiske forviklinger mens hun prøver å beholde bestevenninnen Stina, uten å miste barnet i seg selv. Samtidig gjør hun detektivarbeid med kameraten Noah for å finne svar på viktige spørsmål: Har mamma kjæreste? Hvem er det? Og kan de i så fall klare å sabotere forholdet? Sykt barnslig handler om det å ikke ville bli stor – og hvordan man kan vokse på det. «Romanen Sykt barnslig av Morten Solheim gir en troverdig framstilling av hvordan det føles å skulle bli stor når man selv ikke vil (…) hovedpersonens blikk er observant og poengtert (…) Gjennom fortellingen modnes hun nok til å lære seg å omfavne det ukjente.» Egon Låstad, Periskop

Barnehagen som institusjon skal gi barn rom for å utvikle identitet i kulturelle møter med andre. Hvordan skaper den enkelte barnehage rom for det store mangfoldet av barn, den bredde og variasjon som dagens barnefellesskap representerer? Denne boken har som mål å gi dypere innsikt i barnehagens inkluderingsprosesser. Forfatterne analyserer temaet ut fra forskjellige faglige ståsteder. Endringer, prosesser og relasjoner utgjør de sentrale perspektivene. Når et mangfold av barn inkluderes i et større sosialt fellesskap, oppstår en rekke utfordringer og dilemmaer. Hvilke muligheter og barrierer finnes for eksempel for ulike barns medvirkning? Boken henvender seg til masterstudenter og faglig personale ved førskole- og lærerutdanninger, og til andre som er opptatt av inkludering. Berit Bae, Randi Dyblie Nilsen, Kirsten Lauritsen, Hege Lundeby, Borgunn Ytterhus, Elin Eriksen Ødegaard og Maria Øksnes er medforfattere. Tora Korsvold er dr.art. og forsker ved Norsk senter for barneforskning ved NTNU. Omtale: Antologien Barndom - barnehage - inkludering utfordrer med sine perspektiveringer tradisjonelle og diskursive forståelser av begrepene mangfold, minoriteter, integrering og inkludering. (...) [Grundigheten] bør tale for at førskolelærere i arbeidslivet også kan være en viktig målgruppe. Betydningen av å vite hvordan kunnskapen om barnehager skrives frem kan være av stor betydning for utvidelsen av egen profesjonsforståelse. Til dette er boken et viktig bidrag. Morten Solheim i Pedagogisk bokorm

Lærere som skal undervise i norsk fra 5. til og med 10. trinn, står overfor en spennende oppgave. Denne boka inneholder forskningsbaserte og praksisrelevante introduksjoner til sentrale språklige emner i norskfaget for grunnskolelærerutdanning, 5. til 10. trinn. Her er kapitler om faghistorie og fagforståelse, grammatikk og grammatikkdidaktikk, språkhistorie, talemål og talemålsdidaktikk, språklig variasjon i tale og skrift i Norge og Norden, og flerspråklighet og forståelse av norsk som andrespråk. 2. utgave av Språkboka er oppdatert i tråd med den siste læreplanen LK20 og forbedret etter innspill fra dem som har brukt førsteutgaven. Boka er skrevet av fagpersoner med solid språkvitenskapelig kunnskap og lang erfaring med lærerutdanning. Bidragsyterne er de to redaktørene, Mari-Ann Igland og Mari Nygård, samt Harald Morten Iversen, Irmelin Kjelaas, Synnøve Matre, Rikke van Ommeren, Randi Solheim og Leiv Inge Aa, alle ved Institutt for lærerutdanning, NTNU, Stian Hårstad og Ivar Berg, begge ved Institutt for språk og litteratur, NTNU, og Jan K. Hognestad, som er ansatt ved Institutt for kultur- og språkvitenskap, Universitetet i Stavanger.

Antologien består av 16 tekster av ulik karakter - fra intervjuets subjektiverte utsagnsmodus via oversiktsartiklenes pedagogiske innfallsvinkel til den nitidige granskningen av enkeltdikt. Bidragsytere: Marit Borkenhagen, Sissel Furuseth, Ivar Havnevik, Svein Jarvoll, Arild Linneberg, Andreas G. Lombnæs, Øystein Rottem, Helge Rykkja, Thomas Seiler, Silje Solheim Karlsen, Idar Stegane, Jon Morten Steinvig, Peter Stein Larsen og Henning Howlid Wærp.

Norsk litterær årbok er ein årleg litteraturvitskapleg antologi. I 2019-utgåva undersøkjer Eivind Tjønneland korleis den sjølvframstillande tendensen og skjønnlitterære framstillingsteknikkar pregar sakprosaen som vart skriven i 2018. Korleis skjer med sakprosaen når forfattarane har skjønnlitterære ambisjonar? Lyrikkåret blir sett under lupa, og det same blir vinnaren av Nordisk råds litteraturpris, den islandske forfattaren Audur Ava Olafsdottirs roman Arr. Jan Inge Sørbøs storverk Nynorsk litteraturhistorie (2018) blir drøfta som litteraturhistorisk verk. I dei nye læreplanutkasta for norskfaget blir den samiske litteraturen løfta fram, men kva kjenneteiknar samisk ungdomslitteratur, og korleis har denne særlege og lite kjende forma for skjønnlitteratur utvikla seg, spør Silje Solheim Karlsen. Korleis skreiv Sigrid Undset om den aldrande kvinnekroppen i den siste romanen om Kristin Lavransdatter? spør Christine Hamm. Morten Auklend følgjer sneglemotivet i ei novelle av Merethe Lindstrøm. Årboka inneheld mellom anna også artiklar om Maja Lundes roman Bienes historie lese frå eit økofeministisk perspektiv, norske bestseljarar i Tyskland, Dorothe Engelbretsdatter og digital litteraturforsking i Skandinavia.

Gjennom Donald Duck & co - De komplette årgangene kan du sikre deg bokserien som inneholder originalgjengivelser av alle de første årgangene av Donald Duck & Co med spesialhefter.

Samaels bok er illusjonistens bok og besettelsens fortelling: Bergen 1957. En morgen våkner byen til et uforklarlig mørke. David Keppel hjemsøkes av underlige minner av en far han knapt kan huske. William Hagelsteen går ut av sin villa for aldri å vende tilbake. Carsten C. Volds øyne forblir livløse. Adam Ryengh beretter om tapt musikk. Og Fanny Vold forsvinner sporløst fra sitt hjem i Solheimslien. Først da lyset endelig vender tilbake, begynner menneskene sin rettergang og gjenvinner den indre ordens ro. Handlingen i Samaels bok vender seg inn i og ut av karakterenes bevissthet, men ikke uten først å etterlate noe i dem. Det er en giftig roman, som taler med kløyvd tunge, men også en stor fortelling tuftet på det mytiske, bibelske og okkulte. Om forfatteren: Eivind Riise Hauge (f. 1980) debuterte i 2010 med novellesamlingen Victor Tukmakovs siste vinter, til meget lovende kritikker. Dette er hans første roman. Kritikerne om Victor Tukmakovs siste vinter: «Det er ganske enkelt imponerende utført. Om svart vinner eller ei, lykkes forfatteren her i å omsette det uutgrunnelige i besettende litteratur.» – Ellef Prestsæter, Bokmagasinet. «Fantastisk dystert» – Lisa Marie Breistein Sølvberg, Studvest. «Eg ser fram til å følgje denne forfattaren vidare.» – Sindre Ekrheim, Bergens Tidende. «Strålende novelledebut» – Rune Bjerkestrand, blogger

INNHOLD: Terje Mølmen Moen: Oppvekst i krigsår og frigjøring Terje Moshaug: Med barndommen i skyggen av den 2. verdenskrig Einar Lang-Ree: Guttedager på Bøverstad under krigen - og årene etterpå Einar Lang-Ree: Solheim Landhandleri Terje Kristoffersen: Grevskapet - litt om grenda og minner fra krigens dager Marius Langberg: Barndomsminner fra Navneberget under krigen Kari Elin Karlsen Stensrud: "Nå er krigen kømmi tel Fantland å" Liv Bjerke Fjogstad: Mitt møte med soldaten Hans Wilhelm Meyer Ragnar Myhre: Hverdagshelten Nils Myhre - og andre minner fra krigen Einar Lang-Ree: Krigsintermessom på Lille Ree-vangen seter Odd Kjell Skjegstad: Barndom og oppvekst på Uthus under krigen Nils A. Røhne: Eiliv Austlid fikk Krigskorset med sverd post mortem Svein-Erik Ødegaard: To historiske roser Atle Lien Jensen: En lokal spellmann og tradisjonsbærer fra Romedal Hans P. Schjønsby: Amtfysikus og stangesokning Ragnhild Glærum: Lekestuer - en liten flik av barndommens historie

P2-akademiet bokserie bind XLVI (45) inneholder: Erik Kolstad: Kvikksølv, kaos og klima - værvarslingens historie, Anne Hege Simonsen: I stengslenes tid. Nye barrierer etter Berlinmurens fall, Jorunn Skjermo: Tare i tankene, Harald Hornmoen: "Forskningsformidling!", Per Brandtzæg: Hvorfor er matallergi et økende problem?, Øyvind Paasche: Fortidens skjulte klimaskatter, Dag Hareide: Ondskapens mange ansikter i etterkrigstidens Norge, Kristin Lyhmann: Med maske og lur -skandinaviske scenebilder hogd i stein, Rune Blix Hagen: Trollskap og julemystikk i norske hekseprosesser, Ruth Danielsen: Myten som fortelling og språk, Camilla Stoltenberg: Skjebne eller sjanse - om gener, miljø og helse, Liv Gjems: Barn, samtaler og læring, Inge Eidsvåg: "Så ser min dröm ut" Et møte med Edith Södergrans liv og diktning, Gaute T. Einevoll: Matematisk hjerneforskning: Kan vi regne ut hvordan vi tenker?, Tonje Maria Mehren: Parapsykologi i Norge - et glemt kapittel?