Bok som gir innføringskunnskap innen HR og personalledelse

Lov og Rett for Næringslivet er et praktisk juridisk oppslagsverk som består av lærebok og lovsamling. Bøkene retter seg i første rekke mot næringsdrivende og studenter under utdanning innen markedsføring, økonomi, administrasjon og revisjon uten særskilte forkunnskaper i rettslære. Forfatterne gir en bred oversikt over rettslige rammebetingelser for virksomhetens handlefrihet i markedet og bedriftsinterne og offentligrettslige forhold. Læreboken omfatter 18 kapitler som behandler sentrale rettsspørsmål av betydning for den daglige drift av næringsvirksomhet. Årets utgave av læreboken er oppdatert med lovendringer sanksjonert inntil 1. juli 2022. Nytt i denne utgaven er et eget kapittel 2 om Bærekraft og ansvarlig næringsliv som bygger på den nye loven om bærekraft. Digitalytelsesloven har fått bred omtale i kapittel 7 om kjøp. Lovsamlingen utgis i eget bind. Den er oppdatert pr. 1. juli 2022 og inneholder 135 lover og forskrifter av sentral betydning for næringslivet og dekker alle rettsområder som behandles i læreboken. Nytt av året er Lov offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren og et rammeverk for bærekraftige investeringer og ny Lov om Levering av digitale ytelser til forbrukere. Samtidig er det vedtatt et stort antall lover og forskrifter som følge av Corona og Covid 19-pandemien. De fleste av disse har begrenset varighet og er derfor ikke inntatt i samlingen. Store endringer ligger i oppdateringen av det øvrige lovverket. Særlig forsikringsavtaleloven, folketrygdloven, verdipapirhandelloven m.fl. er endret i betydelig grad. I alt er over 200 endringer siden 2020 i 30 av lovene inntatt i samlingen. For oppdateringer etter utgivelsen frem til neste års utgave vises til Focus Forlags hjemmeside: www.focusforlag.no. Sverre F. Langfeldt er tidligere studierektor i juridiske fag ved Handelshøyskolen BI, avdeligssjef ved EU-domstolen i Luxembourg, direktør for EFTA-domstolen i Genève og rådgiver ved Menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Tore Bråthen er professor i forretningsjus ved Handelshøyskolen BI og professor II ved Universitetet i Tromsø. Monica Viken er førsteamanuensis i forretningsjus ved Handelshøyskolen BI. Stine Winger Minde er høyskolelektor i forretningsjus ved Handelshøyskolen BI.

Lov og Rett for Næringslivet er et praktisk juridisk oppslagsverk som består av lærebok og lovsamling. Bøkene retter seg i første rekke mot næringsdrivende og studenter under utdanning innen markedsføring, økonomi, administrasjon og revisjon uten særskilte forkunnskaper i rettslære. Forfatterne gir en bred oversikt over rettslige rammebetingelser for virksomhetens handlefrihet i markedet og bedriftsinterne og offentligrettslige forhold.Læreboken omfatter 18 kapitler som behandler sentrale rettsspørsmål av betydning for den daglige drift av næringsvirksomhet. Årets utgave av læreboken er oppdatert med lovendringer sanksjonert inntil 1. juli 2023. Lovsamlingen utgis i eget bind. Den er oppdatert pr. 1. juli 2023 og inneholder 135 lover og forskrifter av sentral betydning for næringslivet og dekker alle rettsområder som behandles i læreboken. Nytt av året er Regnskapsførerloven som erstatter loven fra 1993 og bl.a. innfører tittelen statsautorisert regnskapsfører, og Låneformidlingsloven som regulerer foretak som utelukkende driver virksomhet ved ervervsmessig formidling av lån eller garanti for lån. Særlig foretaksregisterloven, forbrukerkjøpsloven, arbeidsmiljøloven, markedsføringsloven og angrerettloven er endret i betydelig grad. Folketrygdloven har fått en lang rekke nye bestemmelser som klart viser trygdelovgivningens underordning til EØS-retten. I alt er over 270 endringer i 41 av lovene siden 2022 inntatt i samlingen. Sverre F. Langfeldt er tidligere studierektor i juridiske fag ved Handelshøyskolen BI, avdelingssjef ved EU-domstolen i Luxembourg, direktør for EFTA-domstolen i Genève og rådgiver ved Menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Tore Bråthen er professor i forretningsjus ved Handelshøyskolen BI og professor II ved Universitetet i Tromsø. Monica Viken er professor i forretningsjus ved Handelshøyskolen BI. Stine Winger Minde er høyskolelektor i forretningsjus ved Handelshøyskolen BI. 

Denne læreboken dekker pensum for fellesfaget Teknologiledelse for ingeniørstudiene. Den behandler emnene innen fagområdet, og legger grunnlaget for en forståelse av hva en bedrift er, og hvordan den fungerer. Temaene som blir behandlet, gjenspeiler rammeplanen for studiet: innovasjon, entreprenørskap, ledelse, organisasjon, strategi, markedsføring og økonomistyring. Bak læreboken står et samlet fagmiljø med lang og solid erfaring innenfor undervisning i teknologiledelse. Læreboken trekker på kunnskap fra alle de ulike fagområdene, og samtidig presenterer den stoffet som en helhet. Fagstoffet er skrevet med tanke på at det skal brukes av ledere i en praktisk situasjon. Det faglige stoffet er derfor supplert med diskusjoner og vurderinger som vi ønsker at studentene skal ta til seg, slik at de ikke bare gjennomgår modeller og teorier, men også oppnår en forståelse av de tankene som ligger bak anvendelsen av teoriene og modellene. Læreboken vil kunne støtte emner på opptil 10 studiepoeng, og rommer de fleste av de emnene man trenger for en slik basisintroduksjon til teknologiledelse. Tim Torvatn er førsteamanuensis ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse (IØT) ved NTNU. Tim Torvatn har i over 10 år vært emnekoordinator for emnet teknologiledelse, som er obligatorisk for alle sivilingeniørstudenter ved NTNU, og har bred undervisningserfaring innenfor området. Monica Rolfsen er professor ved IØT og dekan ved Fakultet for økonomi NTNU. Hun har gjennom de siste 25 årene publisert en rekke bøker og artikler om ledelse, teamarbeid, produksjonsorganisering, Lean og den norske modellen. Tarjei Alvær Heggernes er utdannet cand.merc. fra NHH, og er opptatt av å bygge bro mellom teknologi- og økonomifag. Han har tidligere utgitt boken Digital forretningsforståelse, og jobber som førstelelektor ved Høgskulen på Vestlandet og Handelshøyskolen BI. Roger Sørheim er professor i entreprenørskap ved IØT, NTNU. Roger Sørheim er en av grunnleggerne av NTNUs Entreprenørskole (entreprenorskolen.no). Sørheims primære forskningsfokus er tidligfasefinansiering og kommersialisering av teknologi.

Denne boka er skrevet for deg som er i siste del av grunnskolelærerutdanningen (syklus 2). Du skal lese om temaer som du trenger i videreutviklingen av din profesjonelle kompetanse, og som vil være relevante for å utvikle et masterprosjekt. Disse temaene er kommunikasjonen mellom lærer og elev, klasseromsforskning, profesjonsfaglig digital kompetanse, likeverdig opplæring, spesialpedagogikk, sårbare elever, samarbeid i skolens profesjonsfellesskap, mangfold og lærerens samfunnsansvar. Bokas kapitler er skrevet av Nils Breilid, Hanne Christensen, Thomas Eri, Rolf B. Fasting, Monica Johannesen, Simon Michelet, Cecilie Pedersen Dalland, Kirsten E. Thorsen, Inger Ulleberg og Leikny Øgrim, som alle er ansatt ved lærerutdanningen ved OsloMet Storbyuniversitetet. Kirsten E. Thorsen og Hanne Christensen er bokas redaktører. Kirsten E. Thorsen er førstelektor i pedagogikk ved OsloMet Storbyuniversitetet. Hun har mange års erfaring som lærer, skoleleder og lærerutdanner i pedagogikk. Lærerkvalifisering og utfordringer i spenningen mellom teori og praksis i lærerutdanning er hennes forskningsfelt, og hun har publisert en rekke vitenskapelige artikler samt bokkapitler innenfor dette emnet. Hanne Christensen er dosent i pedagogikk ved OsloMet Storbyuniversitetet, Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning. Etter flere år i grunnskolen som lærer og skoleleder har hun nå arbeidet i lærerutdanningen i over tjue år. FoU- arbeidene omhandler i stor grad skoleutvikling, klasseledelse og lærerkvalifisering. Hun har på disse feltene publisert artikler og bøker rettet mot studenter, lærere og forskere.

Som student og ansatt i barnehage er det viktig å ha kunnskap om tilknytningens store betydning for barns utvikling. Barns tidlige relasjonserfaringer har stor betydning for deres senere sosiale og emosjonelle utvikling. Store barnegrupper med stor aldersspredning og mange ukjente voksne kan gjøre barn svært stresset. Dette, i tillegg til at en stor andel av de som arbeider i barnehagen ikke har noen formell barnehagefaglig kunnskap, gir store utfordringer i arbeidet med å gjøre barnehagen til en god arena for små barns psykososiale utvikling og læring. Forfatteren gir fyldig kunnskap om tilknytningens betydning og viser gjennom teori og eksempler hvordan slik kunnskap kommer til nytte i barnehagen. Videre hvordan de ansatte kan få styrket sin kompetanse gjennom systematiske praksisdiskusjoner i personalgruppen. En bok for studenter i barnehagelærerutdanningen, barnehagefeltet og for fagfolk som arbeider med de yngste barna. Den får gode tilbakemeldinger fra fagfolk innen barnehagefeltet og det barnepsykiatriske fagfeltet for å være nyttig og grundig, og at de mange observasjonseksemplene er en stor styrke. - Alt i alt en glitrende interessant, lettlest og engasjerende bok.... (Monica Bjerklund, DMMH, Første Steg 4/2015) Gerd Abrahamsen er førsteamanuensis emerita i pedagogikk ved Universitetet i Stavanger, hvor hun i mange år var leder for fordypningsenheten Småbarnspedagogikk. Hun har bl.a. skrevet lærebøkene Det nødvendige samspillet (1997) og Et levende blikk (2004). Hun har publisert en rekke artikler nasjonalt og internasjonalt om relasjonen mellom de yngste barnehagebarna og de voksne, og har utviklet en observasjonsmetode, Samspillsobservasjon, i tilknytning til dette.

Når evidens møter praksis er forskningsbasert, og i boken undersøker forfatter hvordan barnehager praktiserer et pedagogisk program som en del av arbeidet med tidlig innsats, sosial kompetanse og selvregulering. Programmet som brukes som case, er De utrolige årenes skole- og barnehageprogram, gjerne omtalt som DUÅ. Boken viser at det finnes et mangfold av måter å forstå og arbeide med dette evidensbaserte programmet på. Boken inneholder flere eksempler som bidrar til å synliggjøre det praktiske arbeidet med barna, barnehagelæreres refleksjoner i møte med programmet og hvordan barn kan oppleve å bli omfattet av metoder som belønning og tenkepause. Boken vil være av interesse for studenter, forskere, styrere og barnehagelærere. Skole- og barnehageeiere vil ha nytte av boken for å forstå mer av de prosessene som foregår innad i en organisasjon når programmer skal implementeres. Høyoppløst bilde | Bla i bok Anmeldt i Utdanningsnytt: Evidensbaserte programmer og lærernes metodeansvar Fagbokforlagets nettmagasin: Intervju med forfatter. Monica Seland har doktorgrad i tverrfaglig barneforskning og arbeider ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning.

Fenomenet lean har preget debatten om endring og omstilling i private og offentlige virksomheter i de siste tyve årene. Siden midten av 2000-tallet er temaet blitt mer aktuelt fordi mange norske virksomheter begynte å benytte seg av organisasjonskonseptet lean. Noen med stor suksess, mens andre har mer blandede erfaringer. Denne boken gir svar hva lean på norsk innebærer. Temaene boken tar opp, er den norske modellen og dens historiske fremvekst og hvordan lean kom til Norge, konkretisert gjennom tre ulike «reiser». Videre blir lean definert på fire plan: som organisasjonstrend, som ledelsesfilosofi, som et sett prinsipper og som et sett praksiser. Lean blir videre analysert i kommuner, sykehus, industri og byggefirmaer. Leans «verktøykasse» blir også gjennomgått skuff for skuff. Boken egner seg for forskere innenfor fag som ledelse, administrasjon, statsvitenskap, organisasjon, produksjon, logistikk og lean. Den er også nyttig for praktikere som arbeider med lean-implementering i både privat og offentlig virksomhet, og som vil lære mer om forskning og ulike perspektiver på fagfeltet. Studenter som er interessert i noen av disse fagområdene, vil også kunne ha nytte av boken. Monica Rolfsen er sivilingeniør og ph.d. fra Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU. Hun jobber som professor og instituttleder ved samme institutt og var prosjektleder for forskningsprosjektet Lean Operations. «(...) samarbeid med tillitsvalgte gjennom partnerskap, sterkt fokus på medvirkning i daglig arbeidsutførelse, at en kjenner virksomheten godt og har et langsiktig perspektiv på endring.»

Er du opptatt av målrettet miljøterapeutisk arbeid? Kanskje du jobber i en tilrettelagt bolig for personer med utviklingshemming eller i habiliteringstjenesten? Kunnskapsbasert miljøterapeutisk arbeid for barn og voksne med utviklingshemming knytter teori og metoder til praktisk arbeid. Eksempler på temaer du kan fordype deg i: · tiltak for å fremme sosial tilhørighet og inkludering · etiske dilemmaer · ulike kommunikasjonsmetoder og ferdighetstrening · psykisk helse · atferdsanalytiske metoder for å forebygge utfordrende atferd · musikkaktivitet i miljøterapi · sanserom og multisensoriske miljø · komplekse og sammensatte tiltak · velferdsteknologi · tidlig intervensjon for barn med autismespekterforstyrrelser Boken retter seg i hovedsak mot utdanninger som tilbyr miljøterapi som en del av studieløpet. Vernepleiere er den største målgruppen, men spesialpedagoger, ergoterapeuter og andre yrkesgrupper som arbeider som miljøterapeuter, kan også ha interesse av boken. Bokens redaktører er Silje Haugland, Anita Gjermestad, Kari Høium, Jon Arne Løkke og Ulf Berge. Øvrige bidragsytere er Sigmund Eldevik, Lilly Eskeland, Wenche Fjeld, Jonny Finstad, Veerle Garrels, Gunn E. Haagensen, Børge Holden, Marthe Eidissen Holmeide, Kenneth Larsen, Kim Liland, Gerd Hilde Lunde, Eivind Mikkelsen, Martin Myhre, Rannveig Nesset, Silje Nikolaisen, Svein Harald Nygård, May Nyheim, Stian Orm, Monica Røstad, Hanne Skau, Veronika Skjønberg, Brynjulf Stige, Børge Strømgren, Tobba Sudmann, Anita Sande, Ole Kristian Storli, Oliva Teigland, Anita J. Tørmoen, Monica Vandbakk, Kjetil Viken, Britt-Evy Westergård, Aud Elisabeth Witsø, Hanne Line Wærness.

DidIKTikk. Fra digital kompetanse til praktisk undervisning springer ut av behovet for en lærebok som kombinerer ferdigheter i bruk av digitale verktøy med praktisk didaktikk. Boka gir et grunnlag i digital kompetanse for lærere og lærerstudenter. Den gir innspill til diskusjoner og råd for didaktisk integrering av digitale verktøy med konkrete ideer til undervisningsopplegg, øvinger og refleksjonsoppgaver. Boka er organisert i tre hoveddeler: - Pedagogisk bruk av digitale verktøy; å undervise med teknologi - Å kunne bruke digitale verktøy lærerens digitale kompetanse; å kunne undervise i teknologi - Digital dømmekraft og klasseledelse; grunnlag for undervisning om teknologi Sammen med den trykte boka får du tilgang til en digital bok med øvingsoppgaver, videoer og andre digitale ressurser. Flere av disse ressursene er også lenket opp fra papirutgaven med QR-koder. Vibeke Bjarnø, Tonje Hilde Giæver, Monica Johannesen og Leikny Øgrim arbeider ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. De har alle mer enn 20 års erfaring fra lærerutdanning og med flere forsknings- og utviklingsarbeider nasjonalt og internasjonalt. De har arbeidet spesielt med integrering av digital kompetanse i lærerutdanningene i samarbeid med andre faglærere både i grunnutdanning, i etter- og videreutdanning og på masternivå.

Denne boka redegjør for og diskuterer fremveksten av nye og endrede lærer- og lederroller i skolen. Gjennom ti forskningsbaserte bidrag presenterer norske forskere og praktikere eksempler på hvordan nye roller utformes, og hvordan de påvirker vilkår for skoleutvikling og ledelse. Skolen har fått flere lærer- og lederroller de siste årene. Mens rektor tradisjonelt har stått alene som leder i skolen, ser vi nå fremveksten av mer differensierte lederroller. Mange lærere har fått tilleggsfunksjoner som lærerspesialister og veiledere for nyutdannede lærere. Felles for de nye og endrede rollene er at lærerne og skolelederne som innehar dem, forventes å spille en viktig rolle når det gjelder skoleutvikling. Redaktører for boka er Kristin Helstad, førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning på Universitetet i Oslo og Sølvi Mausethagen, professor ved Senter for profesjonsstudier på OsloMet - storbyuniversitetet. Øvrige bidragsytere er Hedvig Abrahamsen, Monica Bekkelien, Siv Paus Brovold, Anne Kristin Dahl, Ann Elisabeth Gunnulfsen, Hege Hermansen, Norhild Joleik, Eileen Holm Klavenes, Eli Lejonberg, Marte Lorentzen, Jorunn Møller, Tine S. Prøitz, Guri Skedsmo og Are Solstad. «Til forskjell fra antologier som spriker i mange retninger, og som dermed ikke gir konsistente svar på den overordnede problemstillingen som reises, er tekstbidragene i dette tilfellet både relevante og komplementære.» Ole Kallelid, Utdanning nr. 13, 2019.

Lov og Rett for Næringslivet er et praktisk juridisk oppslagsverk som består av lærebok og lovsamling. Bøkene retter seg i første rekke mot næringsdrivende og studenter under utdanning innen markedsføring, økonomi, administrasjon og revisjon uten særskilte forkunnskaper i rettslære. Forfatterne gir en bred oversikt over rettslige rammebetingelser for virksomhetens handlefrihet i markedet og bedriftsinterne og offentligrettslige forhold. Læreboken omfatter 17 kapitler som behandler sentrale rettsspørsmål av betydning for den daglige driften av en næringsvirksomhet. Årets utgave av læreboken er oppdatert med lovendringer sanksjonert inntil 1. juli 2020. Lovsamlingen utgis i et eget bind. Den er oppdatert per 1. juli 2020 og inneholder 134 lover og forskrifter av sentral betydning for næringslivet og dekker alle rettsområder som behandles i læreboken. Lover av året er ny arvelov, ny forbrukerklagelov og ny medieansvarslov, som erstatter tidligere lover på samme felt, og dessuten ny kredittopplysningslov, forretningshemmelighetslov og handelsskikklov. Samtidig er det vedtatt et stort antall lover og forskrifter som følge av covid-19-pandemien. De fleste av disse har begrenset varighet og er derfor ikke inntatt i samlingen. Den nye midlertidige rekonstruksjonsloven er likevel inntatt, fordi den er sentral for behandling av konkurstruede virksomheter. Til dels store endringer er dessuten innarbeidet i de øvrige lovene, i alt over 400 endringer i 49 lover siden 2019-utgaven. Særlig panteloven, ekteskapsloven, folketrygdloven, aksjelovene, markedsføringsloven og verdipapirhandelloven er endret i betydelig omfang. En detaljert oversikt over alle endringene er inntatt foran i lovsamlingen. For oppdateringer etter utgivelsen frem til neste års utgave vises til Focus Forlags hjemmeside: www.focusforlag.no. Sverre F. Langfeldt er tidligere studierektor i juridiske fag ved Handelshøyskolen BI, avdelingssjef ved EU-domstolen i Luxembourg, direktør for E

Boken behandler team som en organisatorisk enhet etablert for å løse konkrete arbeidsoppgaver. Team er dannet i den hensikt å utføre målrettet arbeid og der mange ulike typer oppgaver kan løses. Uansett om teamet er dannet uten forutgående trening, eller om det er resultatet av en planlagt opplæringsprosess, vil regler og normer måtte utvikles over tid. Boken plasserer først team i en historisk kontekst og går deretter igjennom fagstoff om sentrale funksjoner og prosesser ved team. Dette danner grunnlaget for å utvikle den enkeltes ferdigheter som god teammedarbeider. Boken legger vekt på hvordan man systematisk kan utvikle sin egen og gruppens samlede ferdigheter til å utføre et godt og effektivt arbeid. Arbeid i team formidler forskningsbasert kunnskap om team, noe som også inkluderer forfatternes egen forskning om teamarbeid. Den blir derfor et hjelpemiddel i å utvikle både teoretisk kunnskap og praktiske ferdigheter. Morten Levin er professor ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU. Monica Rolfsen er professor ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU og instituttleder ved samme institutt.

Boken gir en bred og helhetlig tilnærming til hvordan lærere kan skape engasjement og utforskertrang hos elevene. Nye perspektiver på estetiske og tverrfaglige undervisningsmetoder fremstilles på en praktisk, men samtidig kritisk måte. Forfatterne viser hvordan slike metoder kan brukes som redskap i pedagogisk virksomhet for å øke elevers trivsel, motivasjon og læringsutbytte. Bidragene i boken er varierte, med perspektiver fra, og på tvers av, ulike fagfelter. Antologien henvender seg til lærerstudenter, lærere, lærerutdannere, skoleledere, skoleeiere, og forskere i skole og utdanning som er interessert i å vite mer om alternative undervisningsformer, menneskelig kreativitet og nyskaping. Redaktører for boken er Kristine Høeg Karlsen og Gunhild Brænne Bjørnstad. Øvrige bidragsytere er Marius Akerbæk, Bennyé D. Austring, Liv Anne Fossbråten, Elisabeth Giske, Johannes Hafnor, Målfrid Irene Hagen, Egil Hjertaker, Ellen Høeg, Birgitte Nordahl Husebye, Joakim Karlsen, Einar Krossbakken, Marianne Maugesten, Pål Kristian Moe, Monica Nordbakke, Virginia Lockhart-Pedersen, Marianne Puvatcha, Dan Roger Sträng, Solveig Toft, Merete Cornét Sørensen og Ilmi Willbergh.