Historien som rørte til tårer... En bok for barn fra 3-10 år. Regnfrakken og selbuvotten - et ønske om en leken barndom med undring og åpenhet. Hva mener forfatterne når de spør om leseren vil være regnfrakk eller selbuvott? Boka har sitt opphav i en tentamensoppgave skrevet i 1955 av ei jente på 13 år. Hun forfatter en rørende historie i dialogform om to uperfekte klær - og deres møte i glemmekassen på skolen. Regnfrakken er opptatt av sine feil og mangler, selbuvotten er optimist, vitebegjærlig og nysgjerrig. En sur vaktmester viser seg å være en truende motstander for plaggenes vennskap og jakten på selbuvottens tvillingsøster. Barneboken handler om gryende vennskap, aksept for det uperfekte, optimisme, pessimisme og en påminnelse om å fokusere på mulighetene. Den tar et oppgjør mot dagens «bruk - og kastmentalitet» og gir oss et innblikk i hva som foregår på Fretex. Forfatterens verdigrunnlag kommer tydelig fram - og rørte hennes to døtre, som fant historien 61 år senere. De valgte å dikte videre, på det som skulle bli en overraskelse og hedring av hovedforfatteren på hennes 75-årsdag høsten 2016. Ved å snakke gjennom klær som ikke er perfekte, ufarliggjør man tema som kan være skamfullt og vanskelig å sette ord på. Forfatterne oppfordrer leseren til å bruke uttrykket «Hvem vil du være nå - selbuvott eller regnfrakk?» Den første delen av boka bærer preg av datidens språk, noe som i seg selv kan være spennende. For hva betyr pjokk - fjols - og vitebegjærlig? Bokas innhold favner store deler av barnehagens Rammeplan. Høsten 2016 startet et bokprosjekt i en FUS-barnehage i Akershus med boken som utgangspunkt. Flere lærere uttaler at boken med sine fargesprakende illustrasjoner og lekne detaljer gir leselyst og inspirasjon også for 10-åringer.

Hvordan bli en god observatør? Gjennom å delta i barnehagens hverdagsliv blir barnehagelæreren kjent med barna og deres interesser og preferanser. Samtidig trenger han/hun gode metoder for å observere og danne seg et helhetlig bilde av det enkelte barnet og samspillet i barnegruppa. Forfatteren går inn i observasjonsbegrepet og hva dette kan bety for barnehagelærerens yrkesutøvelse. Hva innebærer observatørrollen? Hvilke observasjonsmetoder oppleves riktige å bruke i ulike sammenhenger? Hva må barnehagelæreren reflektere over? I Den observerende barnehagelæreren ønsker forfatteren å gi svar på disse spørsmålene. I boka blir leseren presentert for ulike sider av observasjon som arbeidsmetode. For å underbygge det fagteoretiske stoffet gir forfatteren flere eksempler på observasjoner fra barnehagehverdagen. Mona Halsaunet Frønes er høyskolelektor i pedagogikk ved Dronning Mauds Minne Høgskole, hvor hun hovedsakelig underviser i kunnskapsområdet barns utvikling, lek og læring. Veiledning og oppfølging av studenter er en sentral del av jobben, i tillegg til kompetanseutviklingsarbeid i flere barnehager. Frønes er utdannet barnehagelærer med mastergrad i førskolepedagogikk. Hun har også utdanning i sosiologi og videreutdanning i ledelse, veiledning og universitets- og høyskolepedagogikk. Frønes er medredaktør for boka Praksisboka for barnehagelærerstudenten.

Kunnskapsdepartementet har tillagt barnehagen den viktige oppgaven å inkludere alle barn, uavhengig av sosial bakgrunn og funksjonsnivå. Barnehagen har fått ansvar for å sikre god og tidlig hjelp til barn som har behov for særskilt oppfølging. Boka bidrar til å åpne opp for innsikt i og refleksjon over det komplekset inkludering er sett ut fra ulike perspektiver; politiske, institusjonelle, relasjonelle og etiske. Forfatterne har fokus på barnehagen i dens mange former. Den belyser både hvordan inkludering gjenfinnes som spor i barnehagens hverdagsliv og hvordan livet i barnehagen er forbundet med det omliggende samfunn og det politiske og institusjonelle landskapet. Dette landskapet er i bevegelse og endring. Bokas hovedanliggende er å utvikle kart som kan få fram hva inkludering kan innebære i dette mangfoldige og foranderlige terrenget. Bokas redaktør, Anne-Lise Arnesen, er professor på Avd. for lærerutdanning ved Høgskolen i Østfold. De øvrige bidragsyterne er: Julie Allan, Ragnhild Andresen, Tonje Kolle, Ann Sofi Larsen, Eva Simonsen, Kjell Arne Solli og Bente Ulla. "Barnehagen har makt til å definere hvem som skal betraktes som spesiell" - et enkelt og nydelig sitat tidlig i boka som viser det motsetningsfylte, det tveeggede ved inkludering/ekskludering. Voksnes holdninger har betydning for hvem et barn får mulighet til å bli i barnehagen. Jeg opplever dette som en viktig og relevant bok. Temperaturen i enkelte av artiklene er svært høy og jeg har opplevd en sterk tilstedeværelse av forfattere ..." (Pedagogisk leder Mona Nicolaysen i Pedagogisk Bokorm 3/2012)

Pedagogisk dokumentasjon er et kollegialt verktøy som skal bidra til at barnehagen blir en lærende organisasjon. Heftet viser hvordan pedagoger kan komme nærmere barnas egne fortellinger om hva som er interessant, og samtidig ivareta barns rett til medvirkning og utforsking. Pedagogisk dokumentasjon forutsetter en vilje til å tenke på flere måter og til å stille spørsmål ved etablerte tankesett og praksiser. Heftet er oversatt fra svensk, og har forord av Mona Nicolaysen som har lang erfaring på området i Norge. Innholdet viser hvordan pedagogisk dokumentasjon kan praktiseres i din barnehage. Innhold: - bakgrunn - ett steg om gangen - å arbeide utforskende - i kontinuerlig bevegelse - refleksjonens betydning - å synliggjøre læring - visuell kommunikasjon