I Serotonin møter den typiske houellebecqianske hovedpersonen som er alene, depressiv, hjemsøkt av sin fortid, i eksistensiell bevegelse mot et bakteppe av et samfunn i krise. Florent-Claude Labrouste er en depressiv agronom. Han er lei av jobben og enda mer lei av sin unge, overfladiske japanske samboer, som han bare har forakt til overs for. Etter å ha overveid å drepe henne, bestemmer han seg heller for å gå for en frivillig forsvinning. Han vender tilbake til sine røtter på bygda i et Frankrike som er ødelagt av globalisering og EUs liberale fellesskapspolitikk. Bøndene sliter med å få endene til å møtes, og bygdefolket er modne for oppgjør. Det eneste som holder ham oppe er stadig høyere doser av den antidepressive medisinen Captorix - og ideen om å treffe igjen sin tidligere kjæreste, Camille. Men er det i det hele tatt mulig å være lykkelig i et moderne, vestlig samfunn?

Med romanen Plattform har Michel Houellebecq nok en gang klart å skape storm. Ikke bare i hjemlandet Frankrike, men også internasjonalt har hans nye skandaleroman vakt enorm oppsikt. Bokas hovedperson, Michel, er en desillusjonert byråkrat i kulturdepartementet. Ingenting ser ut til å kunne rokke ved hans resignerte livsholdning, inntil han treffer Valérie, som jobber for en av landets største reiseoperatører. Sammen finner de løsningen på det moderne menneskets grunnleggende ensomhet: sexturisme. Det vestlige mennesket har blitt kaldt, rasjonelt og ekstremt individorientert, seksualiteten klinisk og steril. For å kunne bryte dette mønsteret, gjenoppdage kroppens gleder og lære å hengi seg til noe større enn seg selv, er nytelsesreiser til Thailand svaret. Reiser vi ikke alle på ferie for å få et lite eventyr?, spør Michel. Igjen har Houellebecq skrevet en roman det ikke er mulig å forholde seg likegyldig til. Karakterenes høyst kontroversielle oppfatninger om seksualitet, religion og moral sjokkerer. Men bak de sensasjonspregete ytringene møter vi mennesker som også evner å vekke sympati. Det er noe ubehagelig aktuelt ved denne romanen - både ved Michels usminkede refleksjoner om seg selv og samtiden, og ved den desperasjonen som kommer til uttrykk gjennom hans ekstreme løsninger. Orig.tittel: Plateforme Oversatt av Per E. Fosser Les utdrag fra boken Anmeldelser"Provoserende? Sikkert. Men så er dette også en roman som biter, særlig der vi er ømme fra før. I høstflommen av velmenende, snille, flinke og impotente bøker, er Plattform en kampstein i strømmen." Pål Gerhard Olsen, Bergens Tidende Les hele anmeldelsen her "Etter mitt syn er Plattform et bevis på at det fortsatt lar seg gjøre å skrive provoserende litteratur uten at man forfaller til spekulativ omgang med det stoffet man tar opp." Øystein Rottem, Dagbladet Les hele anmeldelsen her "Houellebecqs genistrek er at han kobler den seksuelle frigjøringen i Vesten til den økonomiske liberalismen. Hvor ofte leser du egentlig en underholdende pageturner av en roman som samtidig formulerer originale og radikale tanker om den vestlige sivilisasjonens utvikling. Du har sjansen nå." Ane Farsethås, Dagens Næringsliv "Hardtslående aggresiv tendensroman. Vil du lese ei bok med høg temperatur og med provoserande tematikk, er Plattform årets roman." Halvor Fosli, Dag og Tid "Dette er en roman som griper tak, uten omsvøp, uten avdempninger. Det er en foraktfull analyse av det moderne menneske, avkledd og uten aktelse." Kjell Eriksson, Sarpsborg Arbeiderblad Les hele anmeldelsen her "Bokens store styrke ligger i beskrivelsen av forelskelsen. Uansett hvor problematisk vår romanperson er, er det noe genuint i Houellebecqs beskrivelse av hvordan den forlorne og forhutlede skikkelsen får ny glød. Det er sjeldent den franske samtidslitteraturen vi får oversatt til norsk har en slik grad av aktualitet." Espen Stueland, Klassekampen Torbjørn Trysnes, Fædrelandsvennen Les hele anmeldelsen her Artikkel i Dagbladet

På lagerhos 54 butikker tilintetgjøre av Michel Houellebecq er en roman som speiler samfunnet, forkledd som en politisk thriller og som blir, etter forholdene, en håpefull kjærlighetsfortelling. Romanen er lagt til et kommende presidentvalg i Frankrike. Boka starter nærmest som en politisk thriller: Kort tid før valget spres en video som viser den sittende finansministeren idet han blir halshogd med giljotin. Romanens hovedperson er finansministerens nærmeste medarbeider. Vi følger det politiske spillet opp mot presidentvalget, hans personlige liv, med en døende far og han selv som får kreft, og ikke minst hans etter hvert gjenoppvekkede kjærlighet til sine kone.

Hovedpersonen des Esseintes er siste ledd i en gammel adelsfamilie, oppdratt på en katolsk internatskole og har i årene før boken begynner, levd som en ekstremt selvbevisst og eksentrisk dandy. Han føler seg overlegen på alle punkter, men alle muligheter er nå utprøvd og uttømt og han vil realisere en idealtilværelse isolert fra alt og alle, bare omringet av bøker, billedkunst og gjenstander som ennå ikke fyller ham med lede og forakt. Men tvilen, angsten og nervøsiteten kommer sakte men sikkert snikende: det er umulig å leve som munk uten et åndelig fundament, en tro.

Daniel er ettertraktet som stand-up komiker og gjør stor suksess med sine harselaser over vår samtid. På kjærlighetsfronten er livet imidlertid mer komplisert. Selv om han treffer flere kvinner, vet han at lykken er kortvarig: Aldringsprosessen har allerede begynt å sette sine spor, kjærlighetslivets gleder kommer til å smuldre opp i takt med det fysiske forfallet. I sin søken etter løsningen på kjærlighetens problem blir Daniel kjent med en sekt som eksperimenterer med kloning av mennesker. Kanskje finnes det virkelig en måte å utfordre alderdommen på - kanskje finnes det en mulighet for evig liv?

Michel Houellebecqs litterære verk er noe av det mest leste og omdiskuterte i dag; han er elsket og hatet, overdådig anklaget for alle slags politiske vederstyggeligheter, og en fest å lese. Houellebecq kom over Schopenhauers hovedverk Verden som vilje og forestilling da han var i tyveårene og overmoden for å gå videre i sin lesning, Schopenhauers pessimisme, hans beskrivelse av lidelsen hos alle levende vesener og ikke minst hans dystopiske syn på fremtiden traff Houellebecq som en boomerang; her fikk han sitt eget syn og erfaring uttrykt i et sobert og klart språk og satt i filosofisk system. Selv om han senere leste Comte og motstrebende innrømmet at han var positivist og at Schopenhauer hadde trukket det korteste strået på grunn av historiens utvikling, er han forblitt tro mot Schopenhauer. Det var først i 2005 at han begynte å oversette utdrag fra Schopenhauers verk, utdragene er forsynt med hans egne kommentarer. Det er resultatet av det arbeidet du kan lese i denne lille boken som er en nødvendighet for å forstå Houellebecqs verk enten for å kunne opprettholde sin avsky eller sin begeistring for hans litterære arbeider. Til norsk er det hittil Michel Houllebecqs romaner som er oversatt og utgitt, her nevnes noen: Utvidelse av kampsonen, De grunnleggende bestanddeler, Plattform, Muligheten av en øy, Kartet og Terrenget, Serotonin. Men han har også skrevet dikt, en studie om Lovecraft og essays. Hans bøker er oversatt til et førtitalls språk. Det er å håpe at denne lille boken kan bidra til at flere av hans arbeider, i tillegg til romanene, blir oversatt til norsk.

Ingen kan hjelpe meg av Ingvar Ambjørnsen er en morsom og sår lesereise med Elling i førersetet! Elling skal lese ett kapittel per dag i Michel Houellebecqs roman Lanzarote. Ute i hagen, eller inne i sokkelleiligheten hos enkefru Annelore Frimann-Clausen. Handlingen i boka griper fatt i ham på uante måter. For minner ikke den ensomme fortelleren mistenkelig på ham selv? Med ett byttes sokkelleiligheten og hagen ut med luksushotell og svømmebasseng på vulkanøya Lanzarote. Her utspiller det tyvende århundrets hedonisme seg i et månelignende landskap. I det ene øyeblikket er Elling kongen i frokostsalen på hotellet, i det neste trekker han ut i den store ensomheten i Sigurdsboden. Drinker i baren når det er happy hour, den lykkelige timen. Så: Lanzarote-kotelett til middag alene på Grefsen. Elling drar på kjøretur til markedet i Teguise med Rudi, en politibetjent fra Luxembourg som ligner på Kjell Bjarne. På stranden kommer han i nærkontakt med Pam og Barbara, to tyske lesber som er glad i nakenbading og mere til. Og vent, er det ikke det unge ekteparet Annelore og Sigurd han ser spaserende langs bassengkanten, unge og ville på bryllupsreise? Mens Elling leser, tråkker Annelore frem og tilbake i leiligheten over hodet hans. Om hun kan låne boka han leser, den om Lanzarote som hun har så gode minner fra? Nei, hun må ikke finne ut at hybelverten hennes leser litteratur av slik frigjort kaliber. Dette er ikke en bok Annelore kan få tak i. På ingen måte. Med de fire romanene om Elling - Utsikt til paradiset (1993), Fugledansen (1995), Brødre i blodet (1996) og Elsk meg i morgen (1999) - ble Ambjørnsen en av våre mest leste samtidsforfattere. Forfatterens humor og dype innsikt i menneskesinnet gjorde at romanserien om den ensomme Elling ble en stor salgssuksess, og innbrakte ham Brageprisen, Bokhandlerprisen og Riksmålsprisen. I 2019 kom en oppfølger, Ekko av en venn, som fikk svært gode kritikker og solgte godt.

"Litteraturen er uferdig som livet, meningsløs som livet, mangfoldig som livet, retningsløs som livet, og kan av og til, også som livet, fortette seg i enorme klustere av meningsfullhet og verdensnærvær". "I kyklopenes land" er en samling tekster om litteraturens og kunstens betydning, om skjebnens plass i det moderne menneskets liv, om det å være jordbundet, men å bære en uendelighet i seg. Knausgård skriver om litteratur, maleri, fotografi, om kunstens tilblivelse og vilkår for å skape, med det underliggende ønsket om å se bakenfor de kategoriene som former vårt blikk på oss selv og verden. Han skriver om Anselm Kiefer, Anna Bjerger, Jon Fosse, om Michel Houellebecq og Laurie Anderson, blant mange andre. «Knausgård har et enormt essayistisk talent.» The New York Times

An international literary phenomenon, <b>The Elementary Particles</b> is a frighteningly original novel-part Marguerite Duras and part Bret Easton Ellis-that leaps headlong into the malaise of contemporary existence. <p>Bruno and Michel are half-brothers abandoned by their mother, an unabashed devotee of the drugged-out free-love world of the sixties. Bruno, the older, has become a raucously promiscuous hedonist himself, while Michel is an emotionally dead molecular biologist wholly immersed in the solitude of his work. Each is ultimately offered a final chance at genuine love, and what unfolds is a brilliantly caustic and unpredictable tale. <p>Translated from the French by Frank Wynne.