Vindauga i matsalen vender mot fjorden: Hovudpersonen er redd for å vekse. Ho er redd for mat, for livet, og for dei som prøver å hjelpe. Forteljinga dreier seg rundt bordet i matsalen på eit sjukehus. Dette er forfattarens debutroman, og den fekk Tarjei Vesaas' debutantpris i 2005. Flytårn: Forteljinga dreier seg rundt eit kontrolltårn. Nokre av romanpersonane er så usikre på seg sjølv at dei reiser, medan andre er så trufaste at dei blir alvorleg sjuke.

Matsalen på sjukehuset er sentrum i livet til hovudpersonen i denne boka. Maten er ein trussel og det tankane kretsar rundt. Gjennom skarpe og poetiske punktnedslag i samtalar, liv og erfaringar, dannar det seg eit bilete av eit menneske med håp og draumar, ei fortid og ei framtid. Mette Karlsvik (f. 1978) er frå Frei på Nordmøre. .Karlsvik leker seg i romansjangeren, ikke for å more, men for å aktivisere leserne. Leken er vågal, men vakkert utført..

Thorvald Steen har et langt og produktivt forfatterskap bak seg, et forfatterskap som tok til etter at han i flere år hadde sørget over budskapet om at han bar på uhelbredelig muskelsykdom. I sine romaner, både de historiske og de samtidsorienterte, ble sykdommen først og fremst en litterær ressurs, inntil han høsten 2013 ble oppringt av en fjern slektning. Oppringningen endret på dramatisk vis hele hans oppfatning av hvem han var og hva sykdommen hadde betydd i hans eget liv. Han fikk vite at muskelsykdommen var arvelig, og slektninger med sykdommen var blitt holdt skjult for ham. Dette hadde hans mor holdt hemmelig i alle år. Hvorfor? I de påfølgende årene tok forfatterskapet en ny vending, da Thorvald Steen utforsket denne erfaringen der kropp og erkjennelse smeltet sammen - i romanene Det hvite badehuset og Det siste fotografiet. Mette Karlsvik har møtt Steen jevnlig mens han arbeidet med disse romanene, for å bore dypere i temaer som har opptatt ham etter telefonsamtalen i 2013: familiehemmeligheter, skam og menneskeverd, i det personlige liv og i vår kollektive historiske erfaring. Hvordan kan vi bruke skjønnlitteraturen til å få større innsikt i disse temaene?

Om å finne tilbake til fortida og til seg sjølv. Mørkerom handlar om Mette, som gjennom fotografi og minne forsøkjer å gå inn i si eiga fortid - og vidare inn i fortida til faren. Då faren døydde så altfor tidleg av sjukdom, mista ho blikket som gjorde henne til den ho var: Det å ikkje lenger bli sett skapte store endringar. Er det mogleg å finne attende til den ho var i blikket til faren? Kanskje må ho bryte gjennom dei idealiserte bileta ho har skapt av faren? Det å rekonstruere historia til faren kan vere ein veg til å finne fram til seg sjølv. Mørkerom er ein roman om å sjå og bli sett, om minne, identitet og familierelasjonar, og om ein far som var flygeleiar, men også lidenskapeleg oppteken av å fotografere.

Ærleg om begjær og sårbarheit. Mette matchar med M. Han viser straks interesse, og ho kan ikkje tru at ein som han ser noko i henne. Når den leikne og uforpliktande relasjonen på SMS går over i fysiske møte, aukar denne usikkerheita. Likevel gir Mette seg heilt over. Ho er hekta og har ingenting å miste. Sjølv når M begynner å trekke seg tilbake, tenker ho at det er no eller aldri. I «Året har tretten netter» møter vi Mette gjennom søvnlause netter, i førebuingar til møte, i analysar av meldingstrådar, samtaler og eigen veremåte, gjennom kvardagar der alt dreier seg om M. «Året har tretten netter» handlar om tillit og sårbarheit, og om å miste seg sjølv. Det er ein ærleg og direkte roman om eit oppslukande, desperat begjær.

Vi følgjer elektrikaren og fagforeiningsmannen Gudmundur Gunnarsson frå han er ti år gammal i 1957, og sidan dottera hans, artisten Björk, fram mot hennar internasjonale gjennombrot med bandet Sugarcubes i 1990. Romanen gir samtidig eit portrett av Island der dei små hendingane blir fletta inn i dei store internasjonale.

Gåtefulle forteljingar. I ein hage møtest to gamle kjende som kanskje ikkje kjenner kvarandre likevel. I luftrommet over Himalaya veit ein pilot at tap av kontroll kan få fatale følgjer. Utstasjonert på dei aude kasakhstanske slettene stoppar ein mann ut eit ekorn han har tenkt å gi vekk som kjærleiksgåve. På Nordic Noir-fabrikken produserer dei bestseljande kriminallitteratur under elendige arbeidsvilkår. Novellene i «Slutten på historia» er prega av underliggjande uro, impulsar ein ikkje rår over, minne som sviv, og noko gåtefullt som skurrar i det ytre eller det indre. Dei nyskrivne novellene i denne samlinga presenterer styrken og breidda i den nynorske litteraturen. Her får forfattarane briljere i kortformat, lett tilgjengeleg for lesaren. Novellene er skrivne av Frode Grytten, Gaute M. Sortland, Mette Karlsvik, Mads Rage, Siv Østrem Peersen, Kjersti Rorgemoen, Siri Økland og Endre Tveit. Boka presenterer òg ein debutant, Therese Bakkevoll. «Slutten på historia» er tredje utgåva i den årlege novelleantologien Nye nynorske noveller.

Fosse og klima, treningstips og regionreform. I den nye utgåva av Syn og Segn er det ein stor samtale med forfattar Jon Fosse, emneartiklar om same karen, tekstar om vindmøller til lands og havs, om å vere ein økonomisk noldus, om skjønnlitteraturen i norskfaget, om trening og mykje, mykje meir. Stor aldersforskjell er ikkje eit hinder for seksuelle relasjonar mellom vaksne menneske, eller djup kjærleik, skriv Knut Aastad Bråten, redaktør i Syn og Segn. Vilja Helle Bøyum (18) har blitt skulda av vaksne for å vere naiv, men Vilja let seg ikkje provosere. «No er vi leie av å snakke om løysinga. Det er tiltak vi er ute etter», seier ho. «Eg røyner ting i livet, og eg røyner ting i diktinga. For meg er det eg røyner når eg skriv, minst like sterkt, ja eigentleg sterkare, enn det eg røyner i livet», seier Jon Fosse. Jon Fosse fyller i år 60 år. Syn og Segn har utfordra fleire til å skrive om forfattaren, mellom dei Arnhild Litleré, Runar Hodne, Mette Karlsvik, Ruth Lillegraven, Tormod Haugland, Eva Laila Hilsen, Rolv Nøtvik Jakobsen, Hinrich Schmidt-Henkel og Jon Fosse sjølv. Kva bør vi snakke om når vi snakkar om pengar, spør Simen Dalehavn Faaberg. «Om vi skal lære om personleg økonomi, lyt vi ikkje berre lære om kva vi skal gjere med pengar - vi lyt også lære om kva pengar gjer med oss.» Kva er det med vindkraft som vekker så sterke kjensler hjå oss, spør Erling Holden, professor ved Høgskulen på Vestlandet. Det er som om det har falle ei atombombe på familien. Det var i sommar, no er det haust. Men såret er like opent, skriv Hilde K. Kvalvaag i ei personleg forteljing om eiga sorg. Vidare kan du få med deg nyttige treningstips frå treningsguru Yngvar Andersen. Magni Kristin Moe Westgård skriv om skjønnlitteraturen som kraft i norskfaget. Andre bidragsytarar er Tharaniga Rajah, Magne Aasbrenn og Sindre Goksøyr.

Forteljinga dreier seg rundt eit kontrolltårn. Nokre av romanpersonane er så usikre på seg sjølv at dei reiser, medan andre er så trufaste at dei blir alvorleg sjuke.

Om rørslene i det islandske landskapet og i menneska som lever der. Gjennom det islandske landskapet renn elva Varmá, som med dei varme kjeldene sine legg til rette for liv og utvikling. Her buset landnåmsmenn seg, reinsdyr importerte frå Noreg beitar, det blir sett i gang treplanting, og plantasjar blir bygde. Men dette området har eit skiftande humør, det kan kaste om på seg, lage nye elveløp, nye utspring. Lesaren blir vitne både til kreftene som bur under bakken, og til kreftene som bur i menneska, når Gerd frå Noreg treffer den islandske bondesonen Ingolfur. Varmá er ein roman om menneska som bur i området langs elva. Det handlar om slekters gang, om å skape sitt eige liv i det ein har arva, og om å leve nær på naturen.

Øy/Ey er et bestillingsverk laget i anledning Møllebyen Litteraturfestival som i 2013 hadde " "Fabrikken" " som tema. Boken skildrer steds- og tidsmessige endringer, samfunnsmessige endringer, språklige overganger; Karlsvik skriver Hjellen i Skien inn imot Toppstödin på Island - og det hele med fabrikken og klimaet som prisme. Mette Karlsvik debuterte i 2005 med romanen Vindauga i matsalen vender mot fjorden, som ho fekk Tarjei Vesaas' debutantpris for. Ho har sidan skrive både for barn og vaksne. I romanen Flytårn (2007) møter vi flygeleiaren ved Kvernberget flytårn. Han har utsikt over alt og gode kunnskapar om meteorologi, geografi og samfunnstilhøva i området - men har han innsikt nok til å forstå kone og barn? Romanen Pol kom i 2008, og barneboka 1-2-TRE i 2009. I 2011 vart Karlsvik Bragepris-nominert for romanen Bli Björk som vart svært godt tatt imot av kritikarane. I 2012 fekk ho både Bohandlarstipend, Stig Sæterbakkens minnepris og Skien kommunes kunstnerstipend.

Sikkimsdalen i Himalaya. NATO har erstatta det britiske imperiet. Med vid utsikt frå cockpiten reflekterer jagarpiloten Venor over si rolle i storpolitikken. Ikkje langt frå basen bur tebonden Pasi. Hans blikk er retta mot dei nære tinga, mot grønsaker og teplanter. Hans mål er å få dei til å vekse, trivast - og smake godt. Gjennom å skildre alt fra dei høgste, tynnaste luftlaga til dei minste minerala i jorda, utforskar Karlsvik personlege og nasjonale relasjonar. Ho let kvardagen til menneska i Sikkim spele seg ut mot ein global bakgrunn, og viser korleis politiske, økologiske og militære forhold er ein del av dette dagleglivet.

Aud er ei jente som går i land på ei øy, et overgrodd, urørt og mystisk landskap. Her møter hun hjorten, et stort og mektig dyr. De kommer nær hverandre, og hun får ri på hjorten gjennom skogen. Det går fort, og da ulykken skjer, vet hjorten at det er barnet som er det dyrebare. Aud, som er i overgangen mellom barn og voksen, gjør oppdagelser om livet og naturen. Dette er er en bildebok som passer for litt eldre barn og ungdom.

Forteljing om miljøheltar skrive i glitrande og energisk språk Venninnene Asta, Guro og Linnea bur på øya Snerken utanfor Kristiansund. No er det første sommarferiedag og tid for miljøvernklubben Tre. Klubbhuset er ei trehytte i det einaste treet på den forblåste holmen. I dag er havet så høgt at øya nesten flaumar over. Det er berre ein meter frå husa og ned til havet! Klubben vil stoppe flaumen. Det er ikkje gjort på ein, to, tre. Sommaren går difor til å lage Noahs ark. Dei prøver å samle lamaer, insekt og kjærastpar til hytta. I Mette Karlsviks første barnebok, følgjer vi Asta, Guro og Linnea gjennom ein heil sommar. Det er ei forteljing om vennskap og uvennskap, samhald og einsemd, full av dramatikk og humor og fargerike karakterar.

Kan ein leve som kunstnar og vere forelder? På eit kunstnaropphald i eit ombygd meieri på Island møter Beate Kjell, som ho blir gravid med. Kva slags livsendringar vil det å bli mor innebere, og kva slags mor kan ho greie å vere? «Meieriet» er ei lågmælt og kjenslevar forteljing om å slitast mellom lengsel etter nærleik og behovet for å vere åleine, om frykta for fødselsdepresjon og for at kunsten skal bli industri. Den ærlege og sårbare forteljarstemma set ord på kjensler som vanlegvis ikkje blir kommuniserte, når Karlsvik skildrar vegen frå graviditet til barseltid.

Denne romanen er tre historier om innvandring til, og utvandring fra, Island. Fra vikingtiden, via opptakten til andre verdenskrig, ankommer fortellingen samtiden og Isobel, en ung kvinne som flytter til Island. Der møter hun piloten Már. I skjæringspunkter mellom natur og sivilisasjon søker de et bærekraftig samliv. Boka er også en historie om Island, om hvordan mennesker i fortid og nåtid har blitt tiltrukket av øya og etablert seg der, og om hvordan den islandske naturen og landskapet har blitt en integrert del av livene deres. Boka er rikt illustrert med bilder som visualiserer fortellingen på en indirekte måte, men som hele tiden er konkret knyttet til den eventyrlige øya Island.

Kreftene i naturen og menneska. Det er jonsok på den islandske øya Heimaey, og ungdommane feirar på Tollbua. Soley kjem i prat med Vidar, og i hamna finn dei ein båt som dei seglar ut på havet med. Å vere to i same båt er nytt og rart, men når sterke naturkrefter blir sleppte laus under dei, kan dei ikkje lenger gøyme seg for kvarandre. Dei må dele på å vere sterke og svake i ei natt som kan bli deira siste. «Surtsey» handlar om forskyvingar i natur og menneske og om kontinentaldrift og famlande kjensler.

Tommine er nitten år og går mot straumen. Medan dei andre flyttar til Kristiansund, vil ho vere ein anonym og rotlaus student i Bergen. Ho blir venn med Pola Hopmark som også kjem frå Smøla. Saman flytter dei inn i eit kollektiv og bestemmer seg for å gå fottur i Stølsheimen i lag. Romanen vekslar mellom fjell og glashus, sjø og sjøbadet, familieliv og det ålmente.