Hva betyr det egentlig når medier blir sosiale? Hvordan kan digitale medier påvirke samfunnet? Hvem kan best regulere sosiale medier - staten eller markedet? Og hva skjer med solidaritet og muligheten for personlig suksess når vi alle er brukere av sosiale medier? Dette er en innføringsbok om sosiale mediers plass i det moderne samfunnet. Boka gir en innføring i eksisterende teori på feltet, og utvider i noen henseender denne med nye definisjoner og begreper. Forfatteren viser hvilke historiske og kulturelle forutsetninger som gjorde at fenomenet sosiale medier kunne oppstå, og peker på hva som er nytt i forhold til tidligere medier. Sosiale medier skaper nye betingelser for hele mediebransjen, og vi ser en tendens til at store deler av offentligheten forandrer seg i møtet med en mer sosial medievirkelighet. Haugseth diskuterer sosiale mediers rolle når det kommer til journalister og tradisjonelle medier, nettverk, identitet og fellesskap, bruk og misbruk. Han drøfter også de nye medienes politiske og demokratiske potensiale, og viser dilemmaer og etiske utfordringer. «Sosiale medier i samfunnet» er en bok rettet mot alle som er interesserte i å forstå sosiale medier i en samfunnskontekst. Journalister, lærere og studenter i medievitenskap, mediesosiologi og kulturstudier vil spesielt kunne dra nytte av denne boka. «Dette er i høy grad en bok til å bli klok av, enten man er godt eller noe mindre godt forspent med forkunnskaper på feltet» Martin Engebretsen, Norsk medietidsskrift nr. 4/2013.

Da de første nettavisene dukket opp på dataskjermene våre midt på 90-tallet, startet en ny epoke i journalistikkens og nyhetsformidlingens historie. Sett i et bredere perspektiv kan vi si at nettavisenes inntreden innebar åpningen av en ny sosial arena, der en rekke kommunikative praksiser - diskurser - kunne utfoldes på nye måter. I Digitale diskurser blir nettavisens ulike diskurser og sjangre studert gjennom en rekke analyser av 15 toneangivende nettaviser i Norge, Sverige og Danmark. I tillegg inneholder den en innføring i teorigrunnlaget for tekstnær diskursanalyse av medietekster. Slik representerer boka et aktuelt møte mellom moderne tekstteori og praktisk medieanalyse. Den henvender seg primært til forskere og studenter innen medie- og kommunikasjonsfag, språk- og tekstfag samt journalistikk.

Denne studien representerer en dokumentasjon av brukernes forhold til nettaviser og gir oss detaljert kunnskap om nettavislesernes vaner, ønsker og medieforståelse. Den er basert på en kvantitativ bruksstudie, der et panel bestående av om lag 150 aktive nettavislesere i løpet av en 20-månedersperiode har svart på 125 ulike spørsmål.

Hvordan kommuniserer vi med bilder? En stor del av kommunikasjonen mellom mennesker skjer i dag i digitale medier, og den er i økende grad visuell. Likevel vet vi lite om bildenes virkemåte og effekt, sammenliknet med hva vi vet om verbalspråklig kommunikasjon. I Visuelle samtaler undersøker Martin Engebretsen bruken av fotografi og grafikk i noen utvalgte nettbaserte sjangrer: journalistiske lydbildereportasjer, historiske bildesamlinger, animerte grafer i folkeopplysningens tjeneste og profilbilder på Facebook. Hvilke roller spiller de visuelle uttrykkene, hvordan samspiller de med sine omgivelser, og hva består deres virkekraft av? I en klar og forståelig fremstillingsform belyser forfatteren hvordan den omfattende digitaliseringsprosessen påvirker vårt sosiale samspill og vår visuelle kultur. Martin Engebretsen (f. 1961) er professor i språk og kommunikasjon ved Universitetet i Agder. Han har skrevet en rekke bøker og artikler om temaer i skjæringspunktet mellom språkvitenskap og medievitenskap. De seneste årene har interessen særlig vært rettet mot anvendelsen av sammensatte multimodale tekster i digitale medier.

På nettet kan tekst og bilder blandes med lyd og video. Ulike biter med informasjon kan koples sammen og organiseres på nye måter. Og store informasjonsmengder kan ordnes i databaser og tilbys leseren som valgmuligheter. Det betyr at betingelsene for å formidle nyheter og annet innhold, er helt annerledes på nettet enn de er i de gamle og velkjente mediene. I Å skrive for skjermen gjennomgår Martin Engebretsen på en enkel og praktisk måte hvilke konsekvenser disse medieendringene har for den som skriver for skjermen. Alle fasene i den digitale skriveprosessen behandles, fra idéfasen til den visuelle presentasjonen. Utgangspunkt tas i nyhetssjangeren, og både dagens og morgendagens nettnyheter beskrives og diskuteres. Boka egner seg imidlertid for alle som er interessert i skjermbasert formidling.

Utgangspunktet er Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Det at barnehagelæreren undrer seg sammen med barna, at barnehagelæreren og barna stiller spørsmål til hverandre, diskuterer og argumenterer, er et viktig grunnlag for matematikklæring i barnehagen. I denne reviderte utgaven er det flere nye konkrete forslag til matematikkaktiviteter. Aktivitetene er prøvd ut i praksis med studenter, barn og personale ved barnehager. Det er repetisjonsoppgaver, undringsoppgaver og eksempler fra eksamensoppgaver etter hvert kapittel. Matematikk for barnehagelærere, 3. utgave, er vesentlig omarbeidet for å imøtekomme de endringer som er skjedd både i barnehagelærerutdanningen og i barnehagens virksomhet. Boka er revidert på bakgrunn av Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017). Etter råd fra mange studenter inneholder denne utgaven en fasit til utvalgte oppgaver.

Innen forretningsjus er det en rekke lover, forskrifter og avtaler som regulerer rettsområdet. Denne boken inneholder nærmere 60 av de lovene som omfattes av forretningsjus, i tillegg til sentral internasjonal lovgivning. Boken er et uunnværlig hjelpemiddel for alle som studerer forretningsjus ved universitet eller høyskole. Den vil også være et praktisk verktøy for enhver som behandler spørsmål innenfor området. Bokens redaktører, Kjell Ove Ernes, Patrick Neumann og Martin Holst-Olsen, har bred erfaring fra undervisning i forretningsjus på universitet og høyskoler. Kjell Ove Ernes har mastergrad i rettsvitenskap fra Universitetet i Oslo og er advokat. Han er dosent i jus og ledelse ved Høyskolen Kristiania, og underviser i kontraktsrett ved Universitetet i Tromsø. Ernes holder også kurs og foredrag for fagforeninger og arbeidsgivere. Patrick Neumann har mastergrad i rettsvitenskap fra Universitetet i Oslo og jobber som advokat i et industri- og entreprenørforetak. Han har tidligere jobbet som dommerfullmektig og advokat i advokatfirma. Neumann er emneansvarlig og foreleser i en rekke juridiske emner innen forretningsjus, kontraktsrett, eiendomsrett og bygge- og entrepriserett. Martin Holst-Olsen har mastergrad rettsvitenskap fra Universitetet i Oslo. Han arbeider som juridisk direktør og advokat hos et entreprenørforetak. Tidligere har Holst-Olsen arbeidet som advokat i et advokatfirma og i et forsikringsselskap. I tillegg er Holst-Olsen foreleser i juridiske fag, og har undervisningserfaring fra forskjellige læringsinstitusjoner og innenfor forskjellige forretningsjuridiske emner.