God mat og god samvittighet: Biolog og blogger Marte Rostvåg Ulltveit-Moe viser hvordan miljøvern og matlaging henger sammen. Det handler om lokale godsaker, sesongens fristelser, og norske råvarer i ny drakt. Boka Spis Sørlandet byr på alt fra lokal taco og kortreist hummus, til sørlandske klassikere som makrell, rabarbrasuppe og krabbefest. Vel bekomme!

Har du ringt til en vaskemaskinreparatør og fått beskjed om at det ikke lønner seg å reparere? Har du prøvd å finne noen som kan fikse brødristeren din og irritert deg over at du til slutt måtte kjøpe en ny? Har du lurt på hvorfor sko slites raskere enn før og hvorfor sykkellykter går så fort i stykker? Reparatørene i Norge er undervurdert og oversett. De passer ikke inn i dagens økonomiske system, der flere og flere av tingene vi omgir oss med, ikke er produsert for å vare. I denne boka kommer skomakeren i Flekkefjord, hvitevarereparatøren på Askøy, mobilfikseren på Hamar og sydama i Kristiansand til orde. Reparatørene skryter ikke, reklamerer sjelden og fører ikke klimaregnskap. De jobber ofte i bortgjemte lokaler, og mange av dem uorganisert og underbetalt. Men sånn trenger det ikke å være. Dette er historien om hvordan vi kan forvandle sløselandet Norge til et reparatørsamfunn.

Forskningsrådets tiårige forskningsprogram "Klimaendringer og konsekvenser for Norge" (NORKLIMA) har hatt som målsetning å sette klimaendringer i et helhetlig perspektiv, og på den måten bedre vår forståelse av det som skjer. Hva forteller egentlig denne forskningen, hva omfatter den og hvordan foregår den? Spørsmålene forskerne har prøvd å finne svar på er: Hvordan skapes klimaendringer og hvordan påvirker klimaendringene selve klimasystemet? Hva skjer med naturen, med dyre- og plantelivet? Hvordan kan samfunnet tilpasse seg endrede klimatiske rammebetingelser? I denne boken har fremtredende forskere innen sine respektive fagfelt gått gjennom og analysert forskningsprosjektene fra NORKLIMA, prøvd å finne svar på spørsmålene, og formidler resultatene på en forståelig, lettlest og engasjerende måte. Alle som er opptatt av vårt klima og den verden vi lever i, vil ha glede av boken. Boken er en nyttig kunnskapskilde for naturfaglærere i ungdomsskolen og videregående skole. Den vil også være av interesse for akademikere og studenter innenfor naturfaglige studieretninger. "Kunnskapsformidling av høy klasse." Espens Stueland, Klassekampen Bokmagasinet "Deres fagkunnskap og evne til å gjøre store sammenhenger forståelig for vanlige lesere er forbilledlig." Tore Linné Eriksen, Ny Tid "Dette stoffet er folkeopplysning på høyt nivå. " Marte Rostvåg Ulltveit-Moe, Emergi og Klima

Ekte mat handler både om maten og innstillingen vi har til den. Ekte mat handler om å ta spaden i egen hånd. Om å ta kontroll over eget liv, egne handlinger - og egen handling. Og ikke minst om gleden over å lage god mat hver eneste dag. Med denne boken kan du lage ekte mat. Er det ikke det alle egentlig vil ha? For Andreas Viestad handler ekte mat om to ting: Om nytelsen og gleden ved å spise god mat hver eneste dag og om meningen med maten. Maten skal ha en historie, et opphav. Vet vi noe om maten, blir det lettere å tilberede den. Har vi vært med på å gjøre noe ekstra for måltidet vi spiser, det være seg å dyrke noe i hagen, i balkongkassen eller sanke noe av det som finnes i naturen rundt oss, har vi skapt ekstra stor glede over måltidet. Men dette er ingen bok som krever at du forandrer levemåte. Dette er i første rekke en unik kokebok. Selv om temaene er store, er oppskriftene enkle, og boka skal brukes på vanlig vis: Du blar igjennom, finner noe som ser godt ut og lager det til formiddags, middag eller kvelds til deg selv og familie og venner. Mer enn 250 oppskrifter.

I de betydningsfulle første skoleårene legges et viktig grunnlag for barns videre læring og personlige utvikling. En stor og viktig oppgave for barnetrinnslæreren er å legge til rette for en god start for alle de ulike seksåringene i en klasse. Læreren skal tilpasse opplæringen og bidra til engasjement og lærelyst hos elevene. Forskningen på begynneropplæring har vært begrenset i Norge, og det er behov for oppdatert kunnskap om ulike sider ved barns utvikling og læring i alle fag de første årene i grunnskolen. I Den viktige begynneropplæringen presenteres ny, klasseromsnær empiri fra norsk grunnskole i lys av internasjonal forskning. Forfatterne gir også oversikt over sentrale teorier, begreper og problemstillinger innenfor dette omfattende og viktige feltet. Kapitlene inneholder stoff om flere sider ved barns utvikling og læring i skoleårene, blant annet: * begynneropplæring i flerspråklige klasserom, både i norsk og engelsk * læreres tilbakemeldingspraksis * dynamisk kartlegging og oppfølging av leseutvikling * bruk av nettbrett i den første skriftspråkopplæringen * begrepslæring i naturfag * tverrfaglighet i matematikk og norsk * elevers algebraiske tenkning * kreativitet, kropp og læring * hvordan det fysiske miljøet i klasserommet er tilpasset de minste elevene Bokas redaktører er Kirsten Palm og Eva Michaelsen, begge førstelektorer ved OsloMet - storbyuniversitetet. Øvrige bidragsytere er Charlotte Aksland, Emilia Andersson-Bakken, Aslaug Andreassen Becher, Elisabeta Eriksen, Mona Flognfeldt, Marte S. Gulliksen, Olav Gravir Imenes, Inger Kristine Jensen, Brynjar Olafsson, Aase Marit Ramton, Margareth Sandvik, Ida Heiberg Solem, Ingvill Krokstad Svanes, Inger Ulleberg og Inger Marie Vingdal.

Andrespråksdidaktikk - en innføring handler om hvordan elever med andre morsmål lærer norsk og bruker norsk når de lærer seg fagene i skolen. De fleste lærere skal på et tidspunkt undervise elever som har andre morsmål enn norsk, og som kan ha varierende norskferdigheter. Denne boka gir lærere og lærerstudenter grunnleggende kunnskap om andrespråkslæring og redskaper til å reflektere over egen undervisning og ta gode avgjørelser når de skal støtte elevenes språklige og faglige utvikling. Den nye utgaven er oppdatert i henhold til nye læreplaner, læremidler og forskningsresultater. Boka er skrevet for studenter i lærerutdanning og lærere i grunnskolen. Den kan også være aktuell som en innføringsbok for studenter i norsk som andrespråk eller lærere i voksenopplæring.

Det (nye) nye norskfaget er en tekstsamling om norskfaget – som gjennom fagfornyelsen blir et nytt fag. Igjen. Eller – blir det egentlig det? Forskere, læreplanutviklere, lærere (og noen tidligere elever!) har blitt utfordret til å belyse hva fagfornyelsen innebærer, hva som er sentrale problemstillinger i norskfaget i dag, og komme med anbefalinger om veien videre. Sammen går de inn på spørsmål som: Hvordan står det til med kulturfaget norsk? Hva med språkfaget norsk? Hva sies egentlig om nynorskens rolle? Hvordan kan det nye buzz-ordet «dybdelæring» se ut dersom vi stikker innom et helt ekte klasserom? Og ikke minst: Hva kan kjerneelementene og de tverrfaglige temaene tilføre skolens viktigste fag? Forfattere: Jonas Bakken, Kjell Lars Berge, Christian Bjerke, Marte Blikstad-Balas, Irene Brendehaug, Lars August Fodstad, Tor Egil Furevikstrand, Jan Kristian Hognestad, Mari-Ann Igland, Sture Nome, Jorunn Øveland Nyhus, Kjersti Rognes Solbu, Markus Slettholm, Nanna Lilletvedt Sæten, Ole Sørhaug, Astrid Syse Talsethagen, Siv Sørås Valand, Sara Zahid, Laila Aase og Arne Johannes Aasen

Skal du forske på noe av det som foregår i et klasserom, læreres undervisning eller elevers læring? Da står du overfor mange viktige valg. Metodemangfoldet er stort. I denne boken gis forskningsbaserte presentasjoner av forskningsdesign, datainnsamlings- og analysemåter. En rekke erfarne klasseromsforskere har skrevet om sampling, mixed methods, gjenbruk av kvalitative data, intervju, videostimulert intervju, observasjon, bruk av video i klasseromsforskning, spørreundersøkelser, intervensjon og skjermopptak som forskningsmetode i og utenfor klasserommet. Kapitlene omfatter også analyse av videodata, kategorisering og koding i intervju- og observasjonsforskning, innholdsanalyse og elevtekster som empirisk materiale i kvalitative studier. Bokens redaktører er Emilia Andersson-Bakken og Cecilie Dalland, begge førsteamanuenser ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning, OsloMet. Øvrige bidragsytere er erfarne forskere: Jonas Bakken, Ingrid Rodrick Beiler, Tuva Bjørkvold, Elisabeth Bjørnstad, Marte Blikstad-Balas, Lisbeth M. Brevik, Torgeir Christiansen, Harald Eriksen, Tove Stjern Frønes, Silje Hølland, Kirsti Klette, Nora Elise Hesby Mathé, Andreas Pettersen, Ingvill Krogstad Svanes, Sigrun Svenkerud og Anne Kristin Øgreid.

Full barnehagedekning har gitt barn under tre år økt tilgang til det offentlige rom. Gjennom barnehageloven gis de yngste barna rett til medvirkning. En realisering av medvirkningsretten forutsetter at voksne fanger opp og forholder seg til de yngste barnas kroppslige uttrykk. Dette er en utfordring som denne boka tar på alvor. Ved å ta i bruk et improvisasjonsperspektiv utforskes de yngste barnas mulighet til å være likeverdige bidragsytere og medskapere i samspill. Improvisasjonsperspektivet tydeliggjøres gjennom møter mellom barnepublikum og skuespillere i to ulike forestillinger samt i hverdagslige møter mellom barn og voksne i barnehagen. Boka retter seg mot førskolelærerstudenter, fagfolk innenfor drama og pedagogikk, scenekunstnere og andre som har med de yngste barna å gjøre. Redaksjonen består av Marte Sverdrup Liset, Anne Myrstad og Toril Sverdrup. De er universitetslektorer i henholdsvis drama, samfunnsfag og pedagogikk ved Universitetet i Tromsø. Andre bidragsytere er Trine Hild Blixrud, Hedda Fredly, Lise Hovik, Nanna Paalgard Pape og Sidsel Pape.

Denne boka redegjør for og diskuterer fremveksten av nye og endrede lærer- og lederroller i skolen. Gjennom ti forskningsbaserte bidrag presenterer norske forskere og praktikere eksempler på hvordan nye roller utformes, og hvordan de påvirker vilkår for skoleutvikling og ledelse. Skolen har fått flere lærer- og lederroller de siste årene. Mens rektor tradisjonelt har stått alene som leder i skolen, ser vi nå fremveksten av mer differensierte lederroller. Mange lærere har fått tilleggsfunksjoner som lærerspesialister og veiledere for nyutdannede lærere. Felles for de nye og endrede rollene er at lærerne og skolelederne som innehar dem, forventes å spille en viktig rolle når det gjelder skoleutvikling. Redaktører for boka er Kristin Helstad, førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning på Universitetet i Oslo og Sølvi Mausethagen, professor ved Senter for profesjonsstudier på OsloMet - storbyuniversitetet. Øvrige bidragsytere er Hedvig Abrahamsen, Monica Bekkelien, Siv Paus Brovold, Anne Kristin Dahl, Ann Elisabeth Gunnulfsen, Hege Hermansen, Norhild Joleik, Eileen Holm Klavenes, Eli Lejonberg, Marte Lorentzen, Jorunn Møller, Tine S. Prøitz, Guri Skedsmo og Are Solstad. «Til forskjell fra antologier som spriker i mange retninger, og som dermed ikke gir konsistente svar på den overordnede problemstillingen som reises, er tekstbidragene i dette tilfellet både relevante og komplementære.» Ole Kallelid, Utdanning nr. 13, 2019.

Dette er en bok om skoleutvikling. Skoleforskere, skolepolitikere, rektorer, lærere og foreldre - alle er opptatt av at skolen skal utvikle seg. Men vi må stadig ta oss tid til å spørre hvem utviklingen er til det beste for. Dette er også en bok om digitalisering av skolen. Det er en kritisk bok, men det er ikke en bok som ønsker alt av datamaskiner og software ut av skolen. Det er en bok som argumenterer for at vi må ta oss tid til å utvikle skolen på en god måte. Det krever at vi stiller oss noen spørsmål underveis om i hvilken grad en slik utvikling i skolen er til elevenes fordel på kort og lang sikt, og hvorvidt det finnes alternativer til denne utviklingen. I arbeidet med denne boka, som er et samarbeidsprosjekt mellom det norske Fagbokforlaget og det svenske forlaget Natur & Kultur, inviterte vi én forsker, én ekspert og én journalist til å skrive om digitaliseringen av skolen i Norge og Sverige. Resultatet har blitt denne svært grundige og svært tankevekkende boka. Høyoppløst bilde | Bla i bok Marte Blikstad-Balas er professor ved Universitetet i Oslo. Hun har i mange år forsket på hvordan digitalisering endrer den norske skolehverdagen for både elever og lærere. Per Kornhall er ekspert og forfatter med fokus på skolespørsmål. Han inngår bl.a. i et nettverk av eksperter tilknyttet EU-kommisjonen og er også leder for interesseorganisasjonen Läromedelsförfattarna. Jenny Maria Nilsson er svensk journalist og forfatter. I over ti år har hun kartlagt og skrevet om svensk skole og den digitaliseringen som har skjedd der, for noen av de største dagsavisene.