I svak ubalanse reiser hovedpersonen i romanen til Firenze på kunst-studietur. Faren er nettopp død, og med seg på reisen har hun en gave fra hans elskerinne: en rekke fotografier av gravstenskunst, skulpturer avbildet forskjellige steder i verden. I Firenze tenker hun mest av alt på fortiden; på moren, og på faren etter morens død. Hun lar bildene og episodene fra fortiden bryte igjennom i sin frittflytende og lett paranoide strøm av tanker og følelser, og priser seg lykkelig for at hun kan boksingens grunnstillinger. Her er det mye å forsvare seg mot.

Margareta har fått en sterk sorgreaksjon etter brorens død. Hun reiser til Berlin, kulturmetropolen hun og broren planla å besøke sammen. Der leier hun et rom og beveger seg rundt i byen som en baglady. Med seg som reiselektyre har hun Dag Solstads Berlinroman 16.07.41. Etter hvert blir forfatteren Solstad ett av menneskene hun befolker sin ensomhet med. Tapene hun har opplevd, blander seg inn i de nye erfaringene. Øyeblikk av øst er en roman som gjør inntrykk - ved sin avanserte språklige beherskelse, sin store humor og sitt store alvor. Marit Opeide har tidligere utgitt noveller og to romaner.

En ung kvinne forteller fra sitt opphold som amputasjonssykepleier i Tyskland. Hun har forlatt kjæresten i Nord-Norge, men i hennes forestillingsverden er han stadig tilstede. I den mer bevisste del av livet hennes, dominerer hatet til dr. Becker. Det får store konsekvenser når hun prøver å forsvare seg mot ham.

Glitre er en innsjø mellom Tyrifjorden og Drammen. Her foregår romanen om 59 år gamle Margareta. En sommerdag går hun tilsynelatende tilfeldig av toget i Hokksund. Hun finner et fraflyttet og øde beliggende hus ved Glitre - der slår seg ned og etablerer sin nye tilværelse. Margareta har lagt sitt tidligere liv bak seg. Hun har en indre smerte hun arbeider med, og ved å leve som eneboer gjenreiser hun seg selv. Men hun er ikke så alene i skogen som hun trodde. En dag kommer Margareta over en forkommen ungjente som holder på å fryse i hjel. "Glitre" er en original kvinnelig Robinson Crusoe-fortelling skrevet med visdom, humor og menneskelig varme.

Erik Werenskiold (1855-1938) er kjent og kjær for sine illustrasjoner til Asbjørnsen og Moes folkeeventyr og Snorres kongesagaer, sine folkelivsbilder fra Telemark og portretter av Ibsen, Bjørnson og Nansen. Hans livsledsager Sofie Werenskiold f. Thomesen (1849-1926) er en av de glemte kvinnelige malere fra gullalderen på 1800-tallet, som i de senere år er trukket frem i lyset og innkjøpt til Nasjonalmuseet. Vi følger dem fra oppvekst i Kongsvinger og Kragerø til kunstbyen München og metropolen Paris - gjennom arbeid, sykdom, fattigdom og barnedød - frem til Erik blir hedret med Æreslegionen og Grand Prix på Verdensutstillingen i Paris 1889, og Sofie endelig kan glede seg over et nytt barn og skape et eget hjem på gården Solberg i Bærum. Forholdet mellom Erik og Sofie som kunstnere og ektefeller er et av de spørsmål som har ansporet Marit Werenskiold til det store forskningsarbeidet som ligger bak dette rikt illustrerte tobindsverket. Sammen med Fritz Thaulow og Christian Krohg sto Erik Werenskiold bak Kunstnerstreiken 1881-82, som førte til dannelsen av Statens årlige kunstutstilling (Høstutstillingen) to år etter. Gjennom Sofies søster Fernanda Holst, i dag kjent som sosialisten og feministen Fernanda Nissen og i 1880-årene gift med Dagbladets redaktør, virvles Erik og Sofie inn i sentrum av Venstre-bevegelsen. I Paris blir de nære venner av Bjørnstjerne Bjørnson og Jonas Lie. Med i Paris-kretsen er også Harriet Backer, Kitty Kielland, Christian Skredsvig og Eilif Peterssen, kamerater fra deres felles studietid i München. Sammen med Gerhard Munthe danner de den kjente kunstnerkolonien på gården Fleskum i Bærum sommeren 1886. Werenskiolds mangeårige kamp for å skaffe norske kunstnere bedre levekår fører i 1889 til dannelsen av Bildende Kunstneres repræsentative Komité (Bildende Kunstneres Styre), med ham som første formann. Sentralt i verket står Werenskiolds forhold til sine kampfeller og rivaler Thaulow og Krohg, samt til anarkisten Hans Jæger.

Erik Werenskiold (1855-1938) er kjent og kjær for sine illustrasjoner til Asbjørnsen og Moes folkeeventyr og Snorres kongesagaer, sine folkelivsbilder fra Telemark og portretter av Ibsen, Bjørnson og Nansen. Hans livsledsager Sofie Werenskiold f. Thomesen (1849-1926) er en av de glemte kvinnelige malere fra gullalderen på 1800-tallet, som i de senere år er trukket frem i lyset og innkjøpt til Nasjonalmuseet. Vi følger dem fra oppvekst i Kongsvinger og Kragerø til kunstbyen München og metropolen Paris - gjennom arbeid, sykdom, fattigdom og barnedød - frem til Erik blir hedret med Æreslegionen og Grand Prix på Verdensutstillingen i Paris 1889, og Sofie endelig kan glede seg over et nytt barn og skape et eget hjem på gården Solberg i Bærum. Forholdet mellom Erik og Sofie som kunstnere og ektefeller er et av de spørsmål som har ansporet Marit Werenskiold til det store forskningsarbeidet som ligger bak dette rikt illustrerte tobindsverket. Sammen med Fritz Thaulow og Christian Krohg sto Erik Werenskiold bak Kunstnerstreiken 1881-82, som førte til dannelsen av Statens årlige kunstutstilling (Høstutstillingen) to år etter. Gjennom Sofies søster Fernanda Holst, i dag kjent som sosialisten og feministen Fernanda Nissen og i 1880-årene gift med Dagbladets redaktør, virvles Erik og Sofie inn i sentrum av Venstre-bevegelsen. I Paris blir de nære venner av Bjørnstjerne Bjørnson og Jonas Lie. Med i Paris-kretsen er også Harriet Backer, Kitty Kielland, Christian Skredsvig og Eilif Peterssen, kamerater fra deres felles studietid i München. Sammen med Gerhard Munthe danner de den kjente kunstnerkolonien på gården Fleskum i Bærum sommeren 1886. Werenskiolds mangeårige kamp for å skaffe norske kunstnere bedre levekår fører i 1889 til dannelsen av Bildende Kunstneres repræsentative Komité (Bildende Kunstneres Styre), med ham som første formann. Sentralt i verket står Werenskiolds forhold til sine kampfeller og rivaler Thaulow og Krohg, samt til anarkisten Hans Jæger.

Boken "Munch og malervennene på Modum" er utgitt i forbindelse med Blaafarveværkets utstilling 11. mai - 22. september 2013, som viser malerier av Edvard Munch, Frits Thaulow, Gustav Wentzel, Kalle Løchen, Karl Jensen-Hjell og Jørgen Sørensen. Boken er rikt illustrert. Gjennom artikler av Marit Ingeborg Lange, Magne Malmanger, Nils Messel, Vidar Poulsson, Finn Skårderud og Tone Sinding Steinsvik belyses den betydning "Friluftsakademiet på Modum" hadde for norsk malerkunst i 1880-årene. Det var Frits Thaulow som i 1883 inviterte en rekke yngre malere til Modum, og i årene fremover kom mange av dem tilbake. Edvard Munch malte sitt gjennombruddsverk "Morgen" i pensjonatet på Haugfoss i 1884. Utstillingen er en del av 150 års jubileet for Edvard Munch.

Bordets Glæder. Mat og Vin til Hverdag og Fest. 1. utg. Utgitt på Steenske forlag i 1925. Trykket på Kirstes Boktrykkeri, Oslo. En gammel skatt som veldig sjelden kommer for salg. Inneholder bl.a. spesialretter fra en rekke kjente personer: Oda Krogh, Ingeborg Caprino, Hulda Garborg, Marie Hauge, Bokken Lasson, Alexandra Thaulow, Barbara Ring, Augusta Sinding, Thekla Welhaven, Jens Wang og Rønnaug Søremshaugen. Les hva andre skriver om boken: http://www.damene.no/kultur/bordets-glaeder/ https://www.facebook.com/1119430441418914/posts/1188370961191528/ Klipper fra den siste: Bordets glæder fra 1925 av Kitty Wentzel og Øvre Richter Frich er den mest sitattunge matbok som finnes på norsk. Antikvariatet som selv foretrekker skogsbæryoghurt fremfor sausemat, har ikke lest de andre, men bare vet at det er sånn. Øvre Richter Frich visste hva han snakket om. Han skrev bare i store ord, var smellfet og karakteriseres av sin biograf Christopher Hals Gylseth som «en slags leilighetsdranker». Det er selvfølgelig et godt utgangspunkt for å skrive med tyngde om mat og drikke. De innledende betraktningene om måtehold og raffinement kan trygt tas med en klype salt: «Der findes en materialisme, som fylder os med avsky. Det er den kritikløse gaflen i sig og den helt igjennem ukontrollerte drik.» Det er praktfullt inkonsekvent alt sammen. «Næst efter amerikanerne er vel nordgermanerne det mavesvakeste folk i verden. Yankeeerne mishandler sig ved hurtigspisning og isvand, vi ødelegger os ved en ensidig, tungt fordøyelig menu, drik og storæteri.» Frich sognet passende nok til Frisinnede, partiet mot partivesen, for de ubundne individualisters rett. «Politikeren iler fra bordet til sit snak, forretningsmanden slænger servietten hurtig fra sig for at ordne med sine penger, embedsmanden glemmer at tygge i bekymring for statens ve og vel, arbeideren skynder sig fra arbeidspladsen og hjemmet for at tygge klassekampens drøv, og ungdommen jazzer sig bort i alskens forloren tomhet.» Bordets glæder er en litterær kokebok, uten de gørre oppskriftene. Kitty Wentzel og Øvre Richter Frich konsentrerer seg om kokekunstens store linjer, rammen om de festlige måltider og det flytende og røkende tilbehør. Selv for nachspiel og nattmat gis det retningslinjer. Når gjestene har spist, drukket og snakket seg trette, kunne man tenkt seg at man avsluttet, men nei: «Vi anser det ikke for klokt at slippe sine gjester netop under en slik depression,» og dermed kommer instruksene for «den røde natmat», «kold persillespækket faarestek» og sild, litt smågodt i de små timer. Til dette er det vel bare å rape med åpen munn og ønske velkommen igjen. Øvre Richter Frich er ellers kjent for en rekke røverromaner. Han var en stor mann og ble omtalt som Skandinavias sterkeste mann. Når han hadde solgt en bok ble det stor fest med venner - og selvfølgelig god mat og vin som han ble ekspert på. Innbundet i rustrød sjirting med gullskrift i ryggen. 182 sider i svært god stand. (Nær ulest). Boken er trykket opp i flere nyopplag helt opp til vår tid, men dette er 1. utgaven.

Det var ingen som telte kalorier eller karbohydrater. Og selv i samfunn med god tilgang på mat, var det de færreste som ble overvektige. I dag blir vi fortalt hva vi skal spise. Likevel blir majoriteten av oss overvektige, og mange blir syke av kostholdet. Hva er galt med kostholdet vårt, og hvorfor er det så mange motstridende budskap om hva vi skal spise? Hvem har rett, om noen? Denne boken gir deg et nytt blikk på hva vi egentlig skal spise, og hvorfor. Å spise sunt er egentlig veldig enkelt, om du bare vet hva du skal navigere etter. Her får du oppdatert og forskningsbasert informasjon om det viktige samspillet mellom kroppen og maten, slik at du kan ta bedre valg i matveien og få bedre helse som resultat. Marit Kolby har bachelorgrad i matvitenskap og mastergrad i ernæringsbiologi, og jobber som høyskolelektor og forsker ved Oslo Nye Høyskole. Hun er en utrettelig formidler av ny ernæringskunnskap gjennom vitenskapelige tidsskrifter, aviser og nettsteder, podkaster og andre sosiale medier, og har etablert seg som en frittalende og nytenkende stemme i den offentlige ernæringsdebatten.

Bok som gir innføringskunnskap innen HR og personalledelse

«Foreldresamarbeid» handler om hvordan barnehagen kan samarbeide med foreldre for å bidra til å styrke barnets trivsel, utvikling og læring. Barnehagene er i dag preget av økende mangfold og ulike verdisyn. En viktig del av utdanningen som fremtidig barnehagelærer vil være å utvikle respekt, anerkjennelse og toleranse for den som er annerledes. Målet må være at alle skal oppleve seg sett, tatt hensyn til og inkludert i et fellesskap. Boka er både praksisnær og forskningsbasert. 2. utgave er oppdatert på forskning og ny rammeplan for barnehagen. I tillegg er etikk, holdninger og relasjonskompetanse blitt utdypet ytterligere. Boka har fått et helt nytt bidrag av Bodil Mørland. Hun beskriver hvordan barnehagen møter familier med barn med nedsatt funksjonsevne. I tillegg bidrar May Britt Drugli med den vanskelige samtalen og Marit Gjervan med flerkulturell kompetanse i den nye utgaven. Vibeke Glaser er cand.polit. og er tilsatt som førsteamanuensis i pedagogikk ved DMMH. May Britt Drugli er dr.philos. og ansatt som professor ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge - Psykisk helse og barnevern ved NTNU. Marit Gjervan er cand.polit. og er i dag ansatt som barnehagerådgiver i Vestby kommune. Bodil Mørland er cand.polit. og førstelektor i pedagogikk ved DMMH.

Master i norsk. Metodeboka 1 og 2 gir deg som masterstudent i norsk steg-for-steg-beskrivelser av hvordan man går fram for å skrive en masteroppgave med høy vitenskapelig kvalitet. Her er korte og kyndige introduksjoner til en rekke interessante tema, problemstillinger og metoder innenfor norskfaget. Enten du vil skrive om litterære samtaler i klasserommet, elevers skriveutvikling, gjøre litterære eller grammatiske analyser, forske på nett-tekster eller dykke ned i språkhistorien: Disse bøkene hjelper deg! Master i norsk. Metodeboka 1 tar for seg forskningsmetoder du kan benytte for å analysere norskfagets tekster: ulike muntlige og skriftlige skjønnlitterære og sakprega tekster, enten de er styringsdokument, læreboktekster, eller tekster elevene møter i hverdagen. Master i norsk. Metodeboka 2 presenterer metoder du kan bruke for å studere norskfaget i klasserommet og i samfunnet ved bruk av informanter. Kapitlene beskriver hvordan du kan samle inn og analysere ulike typer datamateriale, og legger særlig vekt på forsking på muntlige og skriftlige aktiviteter som er vanlige i norskundervisningen. Bøkene er velegnet for studenter som tar master i lærerutdanningene (1.-7. og 5.-10. trinn), lektorutdanningene (8.-13. trinn) og i disiplinfaget nor(di)sk. Redaktører for bøkene er Randi Neteland og Leiv Inge Aa. Neteland er postdoktor i nordisk språk ved Universitetet i Bergen. Aa er førsteamanuensis i norskdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning, NTNU. Øvrige bidragsytere er forskere og lærerutdannere med spisskompetanse på hver sine felt: Irmelin Kjelaas, Karine Stjernholm, Marit Olave Riis-Johansen, Randi Solheim, Gudrun Kløve Juul, Wenke Mork Rogne, Mari Nygård, Magnhild Selås og Edit Bugge.

I de betydningsfulle første skoleårene legges et viktig grunnlag for barns videre læring og personlige utvikling. En stor og viktig oppgave for barnetrinnslæreren er å legge til rette for en god start for alle de ulike seksåringene i en klasse. Læreren skal tilpasse opplæringen og bidra til engasjement og lærelyst hos elevene. Forskningen på begynneropplæring har vært begrenset i Norge, og det er behov for oppdatert kunnskap om ulike sider ved barns utvikling og læring i alle fag de første årene i grunnskolen. I Den viktige begynneropplæringen presenteres ny, klasseromsnær empiri fra norsk grunnskole i lys av internasjonal forskning. Forfatterne gir også oversikt over sentrale teorier, begreper og problemstillinger innenfor dette omfattende og viktige feltet. Kapitlene inneholder stoff om flere sider ved barns utvikling og læring i skoleårene, blant annet: * begynneropplæring i flerspråklige klasserom, både i norsk og engelsk * læreres tilbakemeldingspraksis * dynamisk kartlegging og oppfølging av leseutvikling * bruk av nettbrett i den første skriftspråkopplæringen * begrepslæring i naturfag * tverrfaglighet i matematikk og norsk * elevers algebraiske tenkning * kreativitet, kropp og læring * hvordan det fysiske miljøet i klasserommet er tilpasset de minste elevene Bokas redaktører er Kirsten Palm og Eva Michaelsen, begge førstelektorer ved OsloMet - storbyuniversitetet. Øvrige bidragsytere er Charlotte Aksland, Emilia Andersson-Bakken, Aslaug Andreassen Becher, Elisabeta Eriksen, Mona Flognfeldt, Marte S. Gulliksen, Olav Gravir Imenes, Inger Kristine Jensen, Brynjar Olafsson, Aase Marit Ramton, Margareth Sandvik, Ida Heiberg Solem, Ingvill Krokstad Svanes, Inger Ulleberg og Inger Marie Vingdal.