Den norske kirke trenger fornyelse. Fortsatt har kirken et høyt medlemstall, men de fleste er passive, og svært få går regelmessig i kirken. Mange føler seg fortsatt knyttet til kirken, i alle fall ved livets store hendelser. Men burde ikke større deler av kirkelivet kunne engasjere flere, også dem som nå søker tilflukt i ulike former for nyreligiøsitet? Karl Gervin, seniorprest i Oslo domkirke, mener det. Han tror en viktig grunn er at kirken har mistet sin hukommelse, sin tilknytning til vår rike kristne arv, til kirkens brede tradisjon. Den norske kirke legger så stor vekt på å være folkelig at den oppleves som utvannet og likegyldig. Folk føler ikke lenger at de har vært med på noe stort, vakkert og hellig når de har vært til gudstjeneste. Kan de hende de savner mer skjønnhet i kirkerommet, høytideligere ritualer og helgenenes forbilder? Savner de et kvinnelig nærvær ved Jomfru Maria, en plass for engler, mystikk og meditasjon? Og - ønsker de seg mindre hverdagslige prekener og en mer utfordrende kirke?

Boken gir en grunnleggende innsikt i det politiske systemet og i institusjoner som er knyttet til demokrati og valg på nasjonalt, regionalt og kommunalt nivå. Organiseringen danner rammer som profesjonsutøverne jobber innenfor. Boka tar opp spørsmål knyttet til profesjonsutøvernes handlingsrom på sosial- og velferdsfaglige områder. Forfatterne diskuterer maktutøvelse og sentrale endringsprosesser, som økt brukerinvolvering og profesjonsutøvernes forhold til offentligheten gjennom media. I denne fjerde utgaven finner du et nytt kapittel om samhandling i forvaltningen, med vekt på den vanskelige avveiingen mellom profesjonenes spesialisering og kravet om samordning av innsats omkring tiltak og den enkelte bruker. Hele boka er oppdatert og aktualisert med ny litteratur, nye forskningsresultater og nytt tallmateriale. Boka er en innføring i stats- og kommunalkunnskap og retter seg spesielt mot studenter i sosialfagutdanningene (sosialt arbeid og barnevern) og i velferdsstudiene. De tre forfatterne har alle erfaring fra å undervise på relevante utdanninger.

Nesten ikke brukt, 4.utg.

Ábas er en læremiddelserie for samisk som andrespråk, samisk 2, for ungdomstrinnet. I serien finnes det en elevbok til hvert trinn, nettressurs og lærerveiledning. Det er også utarbeidet egen ressursside for dette faget: http://572.davvi.no Ábas 2 er læreverket for 9. trinn. Ábas elevbøkene er delt etter kapitler som inneholder ulike temaer. Hvert kapittel innledes med læringsmål og et visuelt oppslag der elevene får aktivisert sine førkunnskaper, og avsluttes med egenvurdering. Elevbøkene består av tekster innenfor ulike sjangre med oppgaver knyttet til leseforståelsen, modelltekster, ulike oppgaver som gir elevene trening i muntlige og skriftlige ferdigheter. Bakerst i boka er det en minigrammatikk som gir elevene en oversikt over grammatikk de har gjennomgått, samt en alfabetisk ordliste.

Ábas lea sámegiella nubbingiellan oahpponeavvoráidu nuoraidskuvlii. Oahpponeavvoráiddus leat oahppigirji juohke ceahkkái ja oktasas neahttaresursa ja rávagirji. Sámegiella nubbingiellan fágii lea maiddái sierra resursasiidu ráhkaduvvon: http://572.davvi.no Ábas 3 lea 10.jahkeceahki oahppobuvtta oahpponeavvoráiddus. Ábas oahppigirjjit leat juhkkojuvvon fáttáid mielde kapihttaliidda. Juohke kapihttal álggahuvvo oahppanulbmiliiguin ja ságastallamiin kapihttala fátta birra. Kapihttala loahpas ges lea logga mas árvvostallat iezat oahppama. Oahppigirjjiin leat iesgudetlágán lohkanteavsttat, ja njálmmálas ja cálalas hárjehusat deattuhuvvojit. Oahppigirjji loahpageahcen lea alfabehtalas sátnelisttu ja girjji grammatihkka geahcastat.

Ábas lea sámegiella nubbingiellan oahpponeavvoráidu nuoraidskuvlii. Oahpponeavvoráiddus leat oahppigirji juohke ceahkkái ja oktasas neahttaresursa ja rávagirji. Sámegiella nubbingiellan fágii lea maiddái sierra resursasiidu ráhkaduvvon: http://572.davvi.no Ábas 1 lea 8.jahkeceahki oahppobuvtta oahpponeavvoráiddus. Ábas oahppigirjjit leat juhkkojuvvon fáttáid mielde kapihttaliidda. Juohke kapihttal álggahuvvo oahppanulbmiliiguin ja ságastallamiin kapihttala fátta birra. Kapihttala loahpas ges lea logga mas árvvostallat iezat oahppama. Oahppigirjjiin leat iesgudetlágán lohkanteavsttat, ja njálmmálas ja cálalas hárjehusat deattuhuvvojit. Oahppigirjji loahpageahcen lea alfabehtalas sátnelisttu ja girjji grammatihkka geahcastat.

I de betydningsfulle første skoleårene legges et viktig grunnlag for barns videre læring og personlige utvikling. En stor og viktig oppgave for barnetrinnslæreren er å legge til rette for en god start for alle de ulike seksåringene i en klasse. Læreren skal tilpasse opplæringen og bidra til engasjement og lærelyst hos elevene. Forskningen på begynneropplæring har vært begrenset i Norge, og det er behov for oppdatert kunnskap om ulike sider ved barns utvikling og læring i alle fag de første årene i grunnskolen. I Den viktige begynneropplæringen presenteres ny, klasseromsnær empiri fra norsk grunnskole i lys av internasjonal forskning. Forfatterne gir også oversikt over sentrale teorier, begreper og problemstillinger innenfor dette omfattende og viktige feltet. Kapitlene inneholder stoff om flere sider ved barns utvikling og læring i skoleårene, blant annet: * begynneropplæring i flerspråklige klasserom, både i norsk og engelsk * læreres tilbakemeldingspraksis * dynamisk kartlegging og oppfølging av leseutvikling * bruk av nettbrett i den første skriftspråkopplæringen * begrepslæring i naturfag * tverrfaglighet i matematikk og norsk * elevers algebraiske tenkning * kreativitet, kropp og læring * hvordan det fysiske miljøet i klasserommet er tilpasset de minste elevene Bokas redaktører er Kirsten Palm og Eva Michaelsen, begge førstelektorer ved OsloMet - storbyuniversitetet. Øvrige bidragsytere er Charlotte Aksland, Emilia Andersson-Bakken, Aslaug Andreassen Becher, Elisabeta Eriksen, Mona Flognfeldt, Marte S. Gulliksen, Olav Gravir Imenes, Inger Kristine Jensen, Brynjar Olafsson, Aase Marit Ramton, Margareth Sandvik, Ida Heiberg Solem, Ingvill Krokstad Svanes, Inger Ulleberg og Inger Marie Vingdal.

Individualterapi er den mest utbredte behandlingsformen innen psykisk helsevern. Den har et enkelt utgangspunkt: To personer, to stoler. En som søker hjelp, en som tilbyr hjelp. Deretter følger en samtale, fortrinnsvis om det som gjør vondt i livet, hvor partene gjerne blir enige om hvordan agendaen for timen skal være; hva man skal arbeide med, og på hvilken måte. Herfra går det i utallige ulike retninger – selv ikke i pakkeforløpet blir to forløp helt like. Det ligger i individualterapiens natur at behandlingen må tilpasses det enkelte individ. Psykoterapi handler om å frembringe ønskelige endringer i følelser, tanker, ideer, samspillsmønstre og relasjoner. Terapeutiske samtaler vil nødvendigvis også handle om verdivalg og eksistensielle valg i den enkeltes liv. Psykoterapi har derfor en dyptgripende etisk dimensjon som omfatter både terapeuten og de ulike terapimodellene eller -retningene som legges til grunn: Begge får stor betydning for forløpet og utfallet. Håndbok i individualterapi består av 27 kapitler fordelt på to deler. Del 1 gir en bred introduksjon og tar for seg temaer som historikk, utdanning og felles virkningsfaktorer, mens del 2 presenterer 17 ulike metoder og tilnærminger som kan sorteres under hovedmodellene kognitiv atferdsterapi, psykodynamisk terapi, humanistisk terapi, eksistensiell terapi og systemisk terapi. Per-Einar Binder, Lennart Lorås og Frode Thuen er bokens redaktører. Forfatterne er Erlend Aschehoug, Tom Barth, Paolo Bertrando, Alan Carr, Jeff Chang, Roger Sandvik Hansen, Asle Hoffart, Børge Holden, Sigmund Karterud, Peder Kjøs, Vikram Kolmannskog, Elfrida Hartveit Kvarstein, Øyvind Kvello, Stine Laberg, Sari Lindeman, Linn-Heidi Lunde, Katharina T.E. Morken, Filip Myhre, Hans M. Nordahl, Hanne Weie Oddli, Gunnar O.R. Rosén, Marit Råbu, Jan Skjerve, Finn Skårderud, Erik Stänicke, Line Indrevoll Stänicke, Jan Reidar Stiegler, Hanne Strømme, Anne Stærk, Kristine Dahl Sørensen, Terje Tilden, Siri Toven, Pål Gunnar Ulvenes, KariAnne Vrabel og Thilde Westmark.

En varslet forsvinning Lotte Wiik har nesten en halv million følgere på Instagram. Den bedårende datteren Poppy på to år og tre måneder er selve attraksjonen, det er bildene av henne som stadig trekker nye følgere og store sponsormidler til mammabloggen. Fire timer etter at foreldrene har publisert et bilde av Poppy utenfor besteforeldrenes hjem på Bygdøy - #overnatting - forsvinner hun. Bortføringen fører til en storm av oppmerksomhet og engasjement, for alle «kjenner» Poppy. Politietterforskerne Emer Murphy og Mons Tidemand kastes inn i en etterforskning der hver time teller. Handler bortføringen om penger, eller om eksponeringen av barn i sosiale medier - er den en form for lærepenge? Eller henger den sammen med Lottes ukjente fortid? «... både underholdende og tankevekkende, og hun avdekker lag på lag av grums og hemmeligheter før det hele kommer til en overraskende avslutning.» Marit Egaas, Stavanger Aftenblad (Terningkast 5) «Drivende god krim helt uten blodsøl. ... Det skumle høydepunktet og deilige løftet i Poppys siste scener er verdt hele krimromanen alene.» Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen «Jeg leste bok med sterkt stigende interesse ... En viktig årsak er det aldeles nye og forfriskende etterforsker-bekjentskapet Emer Murphy. ... Underveis er etterforskerne Emer og Mons' engasjement aldri til å tvile på. Jeg møter gjerne de to igjen. ... Både plott, spenning og karakterbeskrivelse holder høy standard. Dernest makter boka å sette fingeren på den kommersielle bloggingen generelt og mammabloggerne spesielt - som samfunnsproblem.» Leif Ekle, NRK «Kristine Getz' krimroman Poppy er høyst betimelig samfunnskritikk av barn som blir allemannseie i sosiale medier.» Oda Faremo Lindholm, VG «Ingenting er så privat at det ikke kan deles, så lenge Mammon lokker med belønning. ... Getz skriver effektivt og viser gode evner til å bygge et plott som helt til siste slutt byr på stadig nye overraskelser ...» Leif Gjerstad, Bok365

Arbeidsmiljøloven med kommentarer ble anmeldt i Juristkontakt, 2 utg. ( ) én av de viktigste kommentarutgavene til arbeidsmiljøloven i bokform. Ole André Oftebro Advokat, partner i Advokatfirma Ræder DA Arbeidsmiljøloven med kommentarer gir fyldige og detaljerte kommentarer til alle bestemmelsene i arbeidsmiljøloven av 17. juni 2005 nr. 62 med senere endringer i lov- og forskriftsverket og rettspraksis. Boken omtaler og gir referanser til rettsutviklingen internasjonalt innen EU/EØS-systemet, EMK mv. Boken er oppdatert per august 2016. Du finner utførlige kommentarer til de nye bestemmelsene om utvidet adgang til midlertidige ansettelse, viktige endringer i lovens arbeidstidsregler, de nye regler om aldersgrenser, og bestemmelsene i nytt kapittel 14 A om konkurranseklausler mv, som innebærer vesentlig endring av tidligere rettstilstand. Tillitsvalgtbegrepet, og sentrale begreper som arbeidsgiver, arbeidstaker og virksomhet, herunder konsernproblematikken, er gitt bred omtale. Boken retter seg mot praktiserende advokater, dommere og jurister. Boken er aktuell for alle som står overfor arbeidsrettslige spørsmål, så som tillitsvalgte, bedriftsledere, personalansvarlige og studenter. Det er lagt vekt på at boken skal være grei å bruke i praksis, samtidig som den er utfyllende, balansert og presis. Boken er skrevet av over 35 advokater og andre praktiserende jurister. Forfatterne er: Aase C. Løne Aili Kristin Stenseth Alex Borch Anita Hegg Anne Amanda Norendal Anniken Astrup Cathrine Prahl Reusch Claude A. Lenth Elizabeth Ege Else Leona McClimans Gunn Kristin Olimstad Harald Pedersen Helga Aune Henning Jakhelln John Aage Hvardal Kari Gimmingsrud Katrine Rygh Monsen Kristine Fremstad Moen Lill Christin Egeland Lise Johansen Liv Torill Evenrud Marita Lien Marit B. Frogner Monica Haugedal Nina Kroken Ole Kristen Øverberg Per Benonisen Preben H. Mo Rannveig Arthur Rune Bård Hansen Stian Hasli-Hansen Stig Åkenes Johnsen Tina Storsletten Nordstrøm Torbjørn Stokke Tor Kielland Trond Erik Kvalsnes