Arbeidshelsepsykologi på norsk ser på den nyeste internasjonale litteraturen i en norsk og nordisk referanseramme. Det norske og nordiske perspektivet på arbeid, arbeidsliv og arbeidsmiljø er i flere sammenhenger annerledes enn det som gjennomgående finnes i internasjonal litteratur. Målet er å få frem at arbeidshelsepsykologien må forstås på en annen måte i vår del av verden (den nordiske modellen). Det er videre forholdet mellom arbeid og helse som står sentralt, og boka skiller seg derfor vesentlig fra annen litteratur på norsk. Selv om denne boka har et norsk og nordisk perspektiv, har forfatterne hatt en ambisjon om å utfordre det. Spørsmål om hva som gjør arbeidstakerne engasjerte og tilfredse og organisasjonene sunne og produktive, har blitt stilt og forsøkt besvart i lys av en arbeidslivskontekst preget av økte krav og stadige endringer. En positiv vinkling på arbeidsmiljøproblematikk blir en viktig innfallsvinkel i boka fordi det er vanskelig å forstå hva som skaper god helse, balanse og et meningsfullt og produktivt arbeidsliv gjennom bare å studere stress, mistrivsel og sykefravær. Per Øystein Saksvik er professor i psykologi ved Psykologisk institutt, Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet i Trondheim. Hans interessefelt er arbeids- og organisasjonspsykologi, og han har skrevet flere rapporter, papers, artikler og bokbidrag om sykefravær, sykenærvær, trivsel, endringsprosesser og psykososialt arbeidsmiljø. Marit Christensen er førsteamanuensis i psykologi ved NTNU, med arbeids- og organisasjonspsykologi som forskningsområde. Hun har spesielt befattet seg med såkalte positive faktorer i arbeidslivet.

Svært lite er kjent om Wenche Behring Breivik og hennes og familiens bakgrunn, og om hvordan hun opplevde tiden etter 22. juli 2011. Journalist og forfatter Marit Christensen ble kjent med henne på senvinteren 2012, da Wenche Behring Breivik ba henne om hjelp til å sette ord på sin livshistorie. De to kvinnene tilhører samme generasjon, men deres liv ble likevel helt forskjellige. I denne boken forteller Marit Christensen historien til kvinnen hun ble kjent med - og om sine møter med en mor i sjokk, sorg og sinne etter sønnens grufulle gjerninger. Wenche Behring Breiviks opprinnelige ønske om å få hjelp til å skrive en bok, og senere hennes ønske om å få boken ferdigstilt under andre forutsetninger, ble til en egen fortelling i det siste året av hennes liv, mens hun kjempet med uhelbredelig kreft. Den fortellingen er også en del av denne boken.

Som ny, hard perm

Marit Christensen var et ikon i vår tid - stemmen i radioen, Moskva-Marit, fjernsynskjendisen. Hun skilte seg ut, men var likevel beundret og respektert. Så brast bildet. Marit Christensen har hatt store opp- og nedturer. Hun har reist seg fra nedturene og har lært av det. Hun har opplevd gleden over å tilhøre landets ledende miljø for nyhetsjournalistikk, og hun har kjent medienes knusende makt. Hennes ærlige refleksjoner over det hun har opplevd og hva det har gjort med henne, gir verdifull innsikt i hva som skjer når egenverdet brått blir truet uten reell mulighet til selvforsvar.

Hvis du skal bli bedre, må du lære å snu tap til noe positivt. Slagordet Tap og vinn med samme sinn synes jeg er dårlig. Det burde heller hete : Tap og vinn . lær eller forsvinn!

Boka gir leserne anledning til å gjenoppleve 50-kilometeren under OL på Lillehammer, der Vladimir Smirnov tok sin første olympiske gullmedalje, og leserne får innblikk i hans tanker og opplevelser kilometer for kilometer. Den forteller om hans oppvekst i Kazakhstan, før han etter tolv år på det sovjetiske landslaget flyttet til Sverige. Og med bakgrunn i sitt kjennskap til sovjetisk og russisk samfunnsliv, skildrer forfatteren både samtidshistorie og det samfunn som Smirnov er et produkt av. Illustrert.

Hva husker du egentlig fra våren 2020? I boka Koronavåren får du et gjensyn med unntakstilstanden som oppsto da den første bølgen traff Norge. Da alle landets skoler og barnehager stengte, da vi sluttet å klemme, da hjemmekontor ble normalen, og da sydenturer ble noe vi bare kunne drømme om. Det var den våren vi samlet oss rundt nyhetssendingene for å få vår daglige dose med Erna og Bent. Husker du hva du tenkte, og hva som egentlig skjedde? Forfatterne har fulgt fem personer fra februar til juni 2020. Felles for alle var at noe sto på spill da Norge stengte ned. For Ellen ble alt som var bra med å være singel, tatt bort. For Christina, som hadde tatt opp lån til kafeen hun driver, stod plutselig hus og hjem på spill. For Rune ble det en kamp mot klokka for å holde hyllene i Rema-butikken fulle med de varene folk trengte i sin nye, isolerte tilværelse, mens sykepleieren Cathrine fryktet å havne i samme situasjon som kolleger i Italia, USA og Sverige. Og for næringslivsleder Marianne ble det en vår på hjemmekontor, uten mulighet til å besøke den alzheimersyke mora si. Forfatterne Guro Kulset Merakerås og Randi Lillealtern deler sine betraktninger om koronavåren langs ei tidslinje med viktige nyhetshendelser, kombinert med intervjuer av de fem hovedpersonene. I tillegg har arbeids- og organisasjonspsykolog Marit Christensen og samfunnssikkerhetsforsker Stian Antonsen kommentert koronavåren 2020.

Ti norske forfattere har skrevet noveller som i sommer ble lest opp i Nattradioen, NRK. Bidragsyterne er Lars Saabye Christensen, Ailo Gaup, Tormod Haugen, Vigdis Hjort, Annie Riis, Kjersti Scheen, Marit Tusvik, Jan Wiese og Einar Økland. Boka er illustrert.

Konsertstedet Rockefeller fyller 30 år i 2016. I denne jubileumsboken letter de for første gang på sløret, og har samlet noen av høydepunktene foran og bak scenen, mytene, fakta og ville historier. Gjennom tekst, bilder, utklipp og illustrasjoner fortelles historien om Rockefeller. Blant kjente personligheter som har bidratt med personlige minner og historier finner vi Jo Nesbø, Lars Saabye Christensen, Marit Larsen, Karpe Diem, Anne Grete Preus, Lars Lillo-Stenberg, og mange flere. Boken har også med en liste over alle konsertene som har funnet sted på Rockefeller. omtalen er utarbeidet av Biblioteksentralen.

Boka gir ei innføring i bruk av Windows 98 og Office 2000 og inneholder øvelser og oppgaver. Har register.

Menneskerettar og Kristus, hytter og akseksualitet. Stor samtale om funksjonshemmingar og menneskerettar med Berit Vegheim, temaartiklar om hyttekultur og hyttefolk ved ekspertane Carlo Aall, Anita Nordeide, Olav Norheim, Arne Lie Christensen og Håvard Teigen. Ida Habbestad har snakka med presten Merete Thomassen om katolisisme, protestantisme og kva dei kan lære av kvarandre. Doktorgradsstipendiat Åsmund Mikalsen Kvifte skriv om jorda og kva som skjer når ho blir utarma. Og Randi Gressgård lærer deg meir om akseksualitet. Per Søreide Senstad er oppteken av den liberal-demokratiske samfunnsordenen, og kva som skal til for å støtte opp om den, medan Leif Høghaug presenterer James Joyce på hadelandsmål. Marit Julien skriv klokt om språk og kva som til kvar tid blir sett på som rett og gale. Johannes A. Nymark tek deg med til sjølvstendekampen i Catalonia, og som om det ikkje er nok: Kunstnar Vanessa Baird avsluttar det heile med ei kraftig salve til statsminister Erna Solberg med vener.

I år kommer Signaler for tjuende gang med hele 18 nye stemmer, valgt ut blant over 200 innsendte manuskriper. Signaler har gitt et viktig bidrag til samtidslitteraturen, rekken av forfattere som har debutert i Signaler og som siden har markert seg i det norske litterære landskapet er lang. I anledning jubileet er også 10 etablerte forfattere også invitert til å delta i Signaler 2006. Pedro Carmona-Alvarez og Ib Kleiser er redaktører av Signaler 2006. Pedro Carmona-Alvarez er en av Cappelens unge og svært lovende forfattere. For diktsamlingen Prinsens gate (2004) mottok han Lyrikklubbens pris. Ib Kleiser er hans gåtefulle makker i arbeidet med Signaler. Årets debutanter: Christian Brandt , Marit Reiersgård Bredesen, Maria Børja, Anne Gunn Halvorsen, Rune F Hjemås, Marianne Håheim, Fredrik Kalstveit, Joakim Kjørsvik, Agnes Løvaas, Lina Undrum Mariussen, Helga Norheim, Erlend Nødtvedt, Åse Ombustvedt, Kristian Ree, Ron Røstad, Lill Kristin Syversen, Mona Vetrhus. Inviterte bidragsytere: Sara Gunn, Anni Summari, Einar Økland, Eirik Ingebrigtsen, Ragnar Hovland, Geir Gulliksen, Bendik Wold, Erling Aadland, Terje Dragseth, Tormod Haugland, Susanne Christensen.

Boka er et svar på Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementets krav og forventninger til utdanning av skoleledere fra år 2000. De store utdanningsreformene i 1990-årene danner bakgrunnen for etterspørsel av etterudanning for skoleledere. Det er skolelederen, sammen med sin lærerstab, som er sentral i forbindelse med gjennomføringen av reformene. For dagens skoleledere er ledelse av utviklingsarbeid og nyskapning en nøkkelutfordring i utviklingen av en framtidsrettet skole og en skole med ambisjoner om kvalitetsforbedringer. Ledelse av skoleutvikling tar opp de forventinger og krav som stilles til skoleledelsens tilrettelegging av dette arbeidet. Den gir kunnskap om og innsikt i ulike organisasjonsteoretiske perspektiver som kan bidra til å styrke skolens læringskultur og den organisasjonen en skoleleder er satt til å lede og utvikle. Boka er aktuell for alle som er interessert i utdanningspolitikk og didaktikk. Bokas bidragytere er: Anne Lise Arnesen, Ellen Carm, Hanne Christensen, Erling Lars Dale, Wenche Walle-Hansen, Åse Storhaug Hole, Harald Jarning, Theo Koritzinsky, Marit Storhaug, Sigmund Egil Nilsen, Joron Phil og Unn Stålsett (red.).

P2-akademiet bokserie bind XLVI (45) inneholder: Erik Kolstad: Kvikksølv, kaos og klima - værvarslingens historie, Anne Hege Simonsen: I stengslenes tid. Nye barrierer etter Berlinmurens fall, Jorunn Skjermo: Tare i tankene, Harald Hornmoen: "Forskningsformidling!", Per Brandtzæg: Hvorfor er matallergi et økende problem?, Øyvind Paasche: Fortidens skjulte klimaskatter, Dag Hareide: Ondskapens mange ansikter i etterkrigstidens Norge, Kristin Lyhmann: Med maske og lur -skandinaviske scenebilder hogd i stein, Rune Blix Hagen: Trollskap og julemystikk i norske hekseprosesser, Ruth Danielsen: Myten som fortelling og språk, Camilla Stoltenberg: Skjebne eller sjanse - om gener, miljø og helse, Liv Gjems: Barn, samtaler og læring, Inge Eidsvåg: "Så ser min dröm ut" Et møte med Edith Södergrans liv og diktning, Gaute T. Einevoll: Matematisk hjerneforskning: Kan vi regne ut hvordan vi tenker?, Tonje Maria Mehren: Parapsykologi i Norge - et glemt kapittel?

Utvikling av multimedier presenterer en systematisk og åpen metode for utviklingsprosjekt med interaktive, elektroniske medier. Utviklingsmetoden er helhetsorientert og forener kunnskap og erfaring fra tre fagområder: Prosjektledelse, kommunikasjon og systemutvikling. Boka har fått stor utbredelse i Danmark og den norske utgaven baserer seg på en utvidet dansk 2. utgave der metoden er blitt videreutviklet på grunnlag av de praktiske erfaringer som er gjort. I tillegg er det tatt med autentisk case. Utvikling av multimedier tar for seg de sentrale faser i et utviklingsprosjekt og setter fokus på problemstillinger man som utvikler må være oppmerksom på. Boka egner seg godt for studenter innen multimedie og IT ved ingeniør- og informatikkutdanningen på Universitet og høgskoler. Boka er også et godt, praktisk redskap for private eller offentlige virksomheter som planlegger å investere i multimedier, slik at de vil være i stand til å vurdere de eksisterende produkter og utviklingsprosessen.

Liten och smart mot stor och dum Riddare, spänning, humor och lättläst i en lekfull blandning av riddarliv och skolmiljö för tjejer och killar som precis har börjat läsa själva. Underhållande läsning med fartfyllda och tuffa illustrationer, om de tre kompisarna Egon, Fiona och Urban som går i Riddarskolan. Den nya kyrkklockan ska invigas och Egon, Fiona och Urban får bråttom hem från sin utflykt. Just som de hör ringningen eka i dalen, skakar det till i marken och jättarna vaknar! Nu gäller det att snabbt varna alla i borgen, men på vägen blir Fiona tillfångatagen! Hur ska Egon rädda henne ur jättarnas våld? "Jättarna anfaller" är den åttonde helt fristående delen i serien "Riddarskolan". Läs också: "Den hemska draken", "Det magiska svärdet", "Världens bästa riddare", "Den vilda galoppen", "Liten är bäst!", "Hemska Harald" och "Fest i borgen!". Böckerna ingår i "Lätt att läsa". "Den är skriven för nybörjare i läsning, men är faktiskt riktigt rolig även för vuxna!" Marie Strömberg Andersson, Norra Skåne "... de enkelt sammansatta meningarna är mycket bra för målgruppen /.../ Med underbara minspel och en djupare förståelse för berättelsen, lyckas Vänehem tillföra det där lilla extra /.../ Jättarna anfaller är en bra bok!" Maria Christensen, btj-häftet 1210 " Magnus Ljunggrens och Mats Vänehems serie 'Riddarskolan' är väletablerad och populär: med all rätt, äventyren är påkostat illustrerade och humorn är lagom underfundigt ironisk." Björn Gunnarsson, Landskrona-Posten

Mor Maria av Synnøve Christensen