Marits egne drikkeviser De fleste norske drikkeviser er svenske. Også er de for karfolket. "Mannen gikk ut etter øl" "Du tar din kvinne på fang og skåler nok engang" "Du skåler for de piker små" "Du er ikke meg, forstår jeg". Halve befolkningen har ikke drikkeviser! Det må bøtes på! Og disse visene kan synges av alle kjønn, i alle aldre. Og så er de norske. De er fra nor og syd og hvorsomhelst - og handler om venner, kjærlighet, glede og sorg, -nordmenns skigåing, mis tyding av fremmedordene. Intet er så tragisk at det ikke er litt komisk, og ingenting så moro at ikke har en mollstemt undertone. Livet er så kort, det er det verste, enda så moro det er mens det står på. La oss synge og skåle - mens vi kan, og drøye ut med mange vers mellom drammene, så vi ikke blir fulle så fort. Den som synger - drikker ikke, så lenge visa varer. Og pass på: få ikke saltvann oppi drammen!

Biografi om en fargerik og populær, nordnorsk kunstner

I Desserten har Ardis Kaspersen samlet de beste av sine mange oppskrifter fra hele det langstrakte landet vårt, og ordnet dem etter fylke. Vil du servere noe kjent og kjært fra ditt hjemsted, eller noe nytt og spennende fra en annen kant av landet? Oppskriften finner du i Desserten. Bordets dronning. Illustrert av Marit Bockelie.

Sangleker fra Tromsø. Illustrert av Marit Bocklie. Cassiopeia Forlag

Det var ingen som telte kalorier eller karbohydrater. Og selv i samfunn med god tilgang på mat, var det de færreste som ble overvektige. I dag blir vi fortalt hva vi skal spise. Likevel blir majoriteten av oss overvektige, og mange blir syke av kostholdet. Hva er galt med kostholdet vårt, og hvorfor er det så mange motstridende budskap om hva vi skal spise? Hvem har rett, om noen? Denne boken gir deg et nytt blikk på hva vi egentlig skal spise, og hvorfor. Å spise sunt er egentlig veldig enkelt, om du bare vet hva du skal navigere etter. Her får du oppdatert og forskningsbasert informasjon om det viktige samspillet mellom kroppen og maten, slik at du kan ta bedre valg i matveien og få bedre helse som resultat. Marit Kolby har bachelorgrad i matvitenskap og mastergrad i ernæringsbiologi, og jobber som høyskolelektor og forsker ved Oslo Nye Høyskole. Hun er en utrettelig formidler av ny ernæringskunnskap gjennom vitenskapelige tidsskrifter, aviser og nettsteder, podkaster og andre sosiale medier, og har etablert seg som en frittalende og nytenkende stemme i den offentlige ernæringsdebatten.

Bok som gir innføringskunnskap innen HR og personalledelse

«Foreldresamarbeid» handler om hvordan barnehagen kan samarbeide med foreldre for å bidra til å styrke barnets trivsel, utvikling og læring. Barnehagene er i dag preget av økende mangfold og ulike verdisyn. En viktig del av utdanningen som fremtidig barnehagelærer vil være å utvikle respekt, anerkjennelse og toleranse for den som er annerledes. Målet må være at alle skal oppleve seg sett, tatt hensyn til og inkludert i et fellesskap. Boka er både praksisnær og forskningsbasert. 2. utgave er oppdatert på forskning og ny rammeplan for barnehagen. I tillegg er etikk, holdninger og relasjonskompetanse blitt utdypet ytterligere. Boka har fått et helt nytt bidrag av Bodil Mørland. Hun beskriver hvordan barnehagen møter familier med barn med nedsatt funksjonsevne. I tillegg bidrar May Britt Drugli med den vanskelige samtalen og Marit Gjervan med flerkulturell kompetanse i den nye utgaven. Vibeke Glaser er cand.polit. og er tilsatt som førsteamanuensis i pedagogikk ved DMMH. May Britt Drugli er dr.philos. og ansatt som professor ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge - Psykisk helse og barnevern ved NTNU. Marit Gjervan er cand.polit. og er i dag ansatt som barnehagerådgiver i Vestby kommune. Bodil Mørland er cand.polit. og førstelektor i pedagogikk ved DMMH.

Master i norsk. Metodeboka 1 og 2 gir deg som masterstudent i norsk steg-for-steg-beskrivelser av hvordan man går fram for å skrive en masteroppgave med høy vitenskapelig kvalitet. Her er korte og kyndige introduksjoner til en rekke interessante tema, problemstillinger og metoder innenfor norskfaget. Enten du vil skrive om litterære samtaler i klasserommet, elevers skriveutvikling, gjøre litterære eller grammatiske analyser, forske på nett-tekster eller dykke ned i språkhistorien: Disse bøkene hjelper deg! Master i norsk. Metodeboka 1 tar for seg forskningsmetoder du kan benytte for å analysere norskfagets tekster: ulike muntlige og skriftlige skjønnlitterære og sakprega tekster, enten de er styringsdokument, læreboktekster, eller tekster elevene møter i hverdagen. Master i norsk. Metodeboka 2 presenterer metoder du kan bruke for å studere norskfaget i klasserommet og i samfunnet ved bruk av informanter. Kapitlene beskriver hvordan du kan samle inn og analysere ulike typer datamateriale, og legger særlig vekt på forsking på muntlige og skriftlige aktiviteter som er vanlige i norskundervisningen. Bøkene er velegnet for studenter som tar master i lærerutdanningene (1.-7. og 5.-10. trinn), lektorutdanningene (8.-13. trinn) og i disiplinfaget nor(di)sk. Redaktører for bøkene er Randi Neteland og Leiv Inge Aa. Neteland er postdoktor i nordisk språk ved Universitetet i Bergen. Aa er førsteamanuensis i norskdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning, NTNU. Øvrige bidragsytere er forskere og lærerutdannere med spisskompetanse på hver sine felt: Irmelin Kjelaas, Karine Stjernholm, Marit Olave Riis-Johansen, Randi Solheim, Gudrun Kløve Juul, Wenke Mork Rogne, Mari Nygård, Magnhild Selås og Edit Bugge.

I de betydningsfulle første skoleårene legges et viktig grunnlag for barns videre læring og personlige utvikling. En stor og viktig oppgave for barnetrinnslæreren er å legge til rette for en god start for alle de ulike seksåringene i en klasse. Læreren skal tilpasse opplæringen og bidra til engasjement og lærelyst hos elevene. Forskningen på begynneropplæring har vært begrenset i Norge, og det er behov for oppdatert kunnskap om ulike sider ved barns utvikling og læring i alle fag de første årene i grunnskolen. I Den viktige begynneropplæringen presenteres ny, klasseromsnær empiri fra norsk grunnskole i lys av internasjonal forskning. Forfatterne gir også oversikt over sentrale teorier, begreper og problemstillinger innenfor dette omfattende og viktige feltet. Kapitlene inneholder stoff om flere sider ved barns utvikling og læring i skoleårene, blant annet: * begynneropplæring i flerspråklige klasserom, både i norsk og engelsk * læreres tilbakemeldingspraksis * dynamisk kartlegging og oppfølging av leseutvikling * bruk av nettbrett i den første skriftspråkopplæringen * begrepslæring i naturfag * tverrfaglighet i matematikk og norsk * elevers algebraiske tenkning * kreativitet, kropp og læring * hvordan det fysiske miljøet i klasserommet er tilpasset de minste elevene Bokas redaktører er Kirsten Palm og Eva Michaelsen, begge førstelektorer ved OsloMet - storbyuniversitetet. Øvrige bidragsytere er Charlotte Aksland, Emilia Andersson-Bakken, Aslaug Andreassen Becher, Elisabeta Eriksen, Mona Flognfeldt, Marte S. Gulliksen, Olav Gravir Imenes, Inger Kristine Jensen, Brynjar Olafsson, Aase Marit Ramton, Margareth Sandvik, Ida Heiberg Solem, Ingvill Krokstad Svanes, Inger Ulleberg og Inger Marie Vingdal.

Grammatikken i bruk begynner med språket slik det brukes i ulike sammenhenger og utleder grammatisk kunnskap derfra. Slik står boka for et funksjonelt syn på grammatikkdidaktikk. En tradisjonell oversikt over det grammatiske systemet, med ordklasser, bøyningsformer, setningsledd m.m., finnes dessuten i en oppslagsdel bak i boka. Forfatterne av denne boka viser hvordan grammatikk kan integreres i ulike norskfaglige emner som muntligopplæring, lese- og skriveopplæring, norsk som andrespråk og forskjellige typer tekstskaping. Hvert kapittel avsluttes med en grammatikkdidaktisk del med oppgaver som er relevante både for studenter og elever. Boka har også et eget kapittel med tekster til analyse der leserne kan prøve sine grammatikk-kunnskaper i en tekstlig sammenheng. Grammatikken i bruk kom ut første gang i 2004. Denne nye utgaven er oppdatert i tråd med Fagfornyelsen og har blant annet en rekke nye tekstoppgaver.

Siden første utgave av boken kom ut i 2008, har den vært en stor suksess. Med sine jordnære og praktiske beskrivelser av hva det vil si å lede og strukturere samtaler, har boken hatt stor påvirkning på coaching- og veiledningsfeltet i Norge. SØT-modellen som en tilnærming til dialog, konfliktarbeid og utviklingsarbeid har erobret sin egen plass innenfor veiledningspraksis og aksjonsforskning. I denne andre utgaven har forfatterne viet mer plass til konkrete beskrivelser av verktøy, flere eksempler og flere typer logger i bokens første og andre del. Bokens anvendelighet er styrket ytterligere ved at logger, refleksjonsoppgaver og øvelser har selvstendige sider i boken og i tillegg er tilgjengelige som nedlastbare og kopierbare nettressurser hos Fagbokforlaget. Dette gjør det enda enklere for studenter, lærere og andre yrkesutøvere å lede samtaler og utviklingsprosesser i praksis. Mange lesere av denne boken driver med utviklingsarbeid. Bokens tredje del forklarer på en håndterlig måte hvordan det er kort vei fra utvikling til aksjonsforskning. Kversøy og Hartviksen gir et viktig bidrag i form av konkrete eksempler på og praktiske innspill til hvordan systematisk utviklingsarbeid og aksjonsforskning kan drives.