25 år gammel og bare noen måneder etter at sønnen Magnus ble født i 1952, ga Marie Takvam ut sin første diktsamling. Hun flyttet fra en liten bygd på Sunnmøre til storbyen rett etter krigen, etablerte seg raskt som en sentral nynorsk dikterstemme og ble en del av kunstnermiljøet i hovedstaden. Magnus vokste opp med en mor full av liv og latter, men som tok livets alle spørsmål på det største alvor. Gradvis kom mer mollstemte toner inn, familien gikk i oppløsning på slutten av 1960-tallet, og Magnus ble boende alene med Marie. Kaotiske år fulgte, der høyt forbruk av alkohol til slutt førte til sammenbrudd. Hun skrev for å kunne leve er en personlig og bevegende historie om en sønn som går opp sin mors spor, der hver side er fylt av kjærlighet til henne. Hvor kom uroen hennes fra? Hvordan kunne hun skape de vakreste dikt selv etter sammenbruddet? Dette er et fascinerende kunstnerportrett av en av våre største diktere, en fortelling om å forlate bygda for et sekulært, moderne byliv, og en fortelling om et sterkt bånd mellom mor og sønn.

Erfaringer som knytter oss jenter sammen, er temaet i Jentedikt. "Kvinnen er mesterverket," sa Konfucius . og mange er de mesterverk som er skapt om henne. I denne diktsamlingen Jentedikt finner du et bredt utvalg av dem. Det handler om jenter og kvinner i alle aldre, samlet under temaer som Identitet, Lengsel, Mor og barn, Forelskelse og hjertesorg og Kvinnelivets faser . Utvalget inneholder dikt som spenner fra Shakespeare og Goethe til Gro Dahle og Marie Takvam. En vakker og morsom bok til alle anledninger.

Eit storverk om nynorsk skjønnlitteratur - frå Ivar Aasens tid til i dag. I Nynorsk litteraturhistorie gjev Jan Inge Sørbø eit heilt nytt perspektiv på norsk litteratur. Han viser korleis nynorske forfattarar både har forma dei litterære normene i periodane dei levde i - og opponert mot dei. Aasen protesterte mot nasjonalromantikken, og Vinje dreiv gjøn med bondeforteljingar og idealiseringa av bøndene. Garborg var ein eksemplarisk naturalist, men braut deretter med denne retninga. Dei nynorske forfattarane var seint ute til høgromantikken, men til gjengjeld var dei modernistiske pionerar. Utviklinga av det nynorske skriftspråket har sytt for at stemmer og erfaringar frå heile landet har fått innpass i litteraturen, og at det har blitt skrive bøker frå småbruk og fiskevær på eit språk som reflekterer mang ein lesar sin eigen måte å tenkje og snakke på. Over 150 forfattarskapar er representerte. Her finst kjende storleikar som Arne Garborg, Tarjei Vesaas, Marie Takvam, Jon Fosse og Olaug Nilssen, så vel som forfattarar som fortener ny merksemd, som Gro Holm og Sjur Bygd. Boka kjem ut i høve 150-årsjubileet til Det Norske Samlaget i 2018.

Utval frå Marie Takvam sine sju diktsamlingar frå tida 1952-75.

En antologi Illustrert

Torunn Borge (1960-2014) var forfatter og kritiker. I dette utvalget essays, anmeldelser og intervjuer møter vi sentrale norske forfattere som Marie Takvam, Sigmund Mjelve, Gunvor Hofmo, Erling Christie, Arnold Eidslott, Eldrid Lunden, Tor Ulven, Ola Bauer, Inger Elisabeth Hansen, Cecilie Løveid, Thure Erik Lund og Steinar Opstad. Torunn Borge skriver også om Victor Klemperers dagbøker, om kritikerrollen og om å være på litteraturfestival i Stavanger. Noen av tekstene er skrevet i samarbeid med Henning Hagerup, som har redigert boken sammen med Dagfinn Carlsson og Ingrid Storholmen. Tankens lystprinsipp viser ulike sider ved Torunn Borges kritikerpraksis - hennes vidd, skarpe blikk, samfunnsmessige og politiske interesse og poetiske finfølelse. Her er kloke analyser, spissformuleringer, spenstige samtaler og ikke minst et vell av kunnskap, formidlet på en engasjert og raus måte.

"Kjærleikens vesle reptil" Eitt år før ho døydde, valde Halldis Moren Vesaas (1907-1995) ut kjende og mindre kjende dikt av 44 markante diktarar.I det høgst personlege og muntre forordet karakteriserer ho utvalet som "gode dikt. Vakre dikt, mjuke og varme dikt, freske og frekke dikt. Til saman burde dei gi eit rikt nyansert bilde av 'kjærleikens vesle reptil'".

Hva er en «kvinnelig» forfatter? Finnes hun i det hele tatt? Kritikerne tar gjerne på seg kjønnsbriller når de vurderer kvinnelige forfatterskap. Bøkene karakteriseres som «inderlige», «private», «melodramatiske» eller «intime». Denne boka er et forsøk på å identifisere de strukturene som klistrer kjønnet fast til oss. Forfatterne Herbjørg Wassmo, Vigdis Hjorth og Hanne Ørstavik er intervjuet i boka. De forteller om sine erfaringer med mediene, og om hvilke strategier de benytter seg. I tillegg er et eget kapittel viet Marie Takvam og hennes offentlige rolle som forfatter og samfunnsdebattant i 1950-, 60- og 70-årene. Gjennom boka blir det tydelig hvordan spillerommet for kvinnelige forfattere har endret seg fra 1950-årene og fram til i dag.Dette er tankevekkende bok om makten til å definere hva som er privat, og hva som får lov til å telle som universelt og samfunnsmessig.

Det er to polar i denne boka. barndommens landskap stig fram.

En 50 år gammel kvinne skrev en rekke brev til sin elsker.Etter hennes død blir de funnet usendt.

Dikt som handlar om å falle og reise seg att - finne evne og kraft til å vera menneske i den verda vi lever i.

I Gyldendals moderne skuespillserie.

Diktsamling

Marie Takvam er ein kjær diktar blant mange lesarar. Heilt sidan debuten i 1952 med Dåp under sju stjerner har ho vore eit kraftfullt sentrum innanfor den norske lyrikken. Diktninga hennar tar opp tema som kjærleik, barndom og aldring. Og mykje anna. I Samlede dikt (1952.1997) er alle diktsamlingane hennar samla, og boka viser utviklinga i forfattarskapen og speiler ulike sider ved lyrikaren Takvam.Med etterord av Torunn Borge og Henning Hagerup. Marie Takvam blei fødd 6. desember 1926. Ho vaks opp i Ørsta på Sunnmøre, men flytta til Oslo som ung. Ho var berre 25 år da ho debuterte som lyrikar, og sidan ga ho ut ei rekkje diktsamlingar. Takvam har dessutan skrive barnebøker og for Barnetimen for de minste, samt romanane Dansaren (1965) og Brevet frå Alexandria (1981). Ho har òg spelt hovudrolla i Vibeke Løkkebergs film Åpenbaringen frå 1977.