Analyser av kriminalitet søker å være et bidrag til det kunnskapsstyrte politiet og ønsker å bidra i kvalifiseringen av morgendagens politianalytikere, enten de rekrutteres fra politiet, kriminologien, fra andre samfunnsfag eller kontrollinstanser. Den tilfører den politifaglige kompetansen innsikt i forskningsmetodikk, mens samfunnsvitere får en innføring i politiets spesielle dataressurser og kunnskapsbehov. Men boka er også skrevet for politi- og kriminologistudenter, ansatte i justissektoren, journalister og studenter i samfunns- og sosialfag, samt lokale og sentrale politikere. Sikker kunnskap om kriminalitet er komplisert å utvikle. Mange analyser er basert på såkalte ekspertintervjuer, men når det gjelder kriminalitet, er ingen informert aktør nøytral. I såkalte strategiske analyser utvikler politiet sin egen forskningsbaserte kunnskap om kriminalitet.

Denne boken er skrevet for å gi barnevernet og deres samarbeidspartnere nødvendig bakgrunnskunnskap om barn som lever med vold i familien. Forfatterne begynner med en fortelling om hvordan det er for et barn å vokse opp med vold i familien. Så drøfter de omfanget av vold, voldsbegrepet og tilgrensede begreper- og temaer. For å kunne beskytte barnet og forstå alvoret i arbeidet med voldsutsatte og voldsutøvere er det viktig å kjenne til voldens skadevirkninger. Disse presenteres både overordnet og ved å vise til nevrobiologiske utviklingsskader, psykologiske traumeskader og tilknytningsskader. Deretter knyttes kunnskap om vold og voldens skadevirkninger til konsekvenser for omsorg for barn, og til behandling av både voldsutøvere og voldsutsatte. Forfatterne legger vekt på å beskytte barnet og tydeliggjøre perspektivene til familiemedlemmene for å skape forståelse og handlingsmuligheter. Bokens røde tråd er hvordan barnevernet kan forstå og avdekke volden og hvordan man kan ta opp vold med barnet og familien. Det er behov for varierte framgangsmåter, og forfatterne peker på sentrale utfordringer samtidig som de presenterer utvikling av rutiner og sikkerhetsarbeid. Det legges vekt på betydningen av å erkjenne avmakt og sekundærtraumatisering, og på å legge til rette for samarbeid mellom ulike hjelpere. Bokens redaktører er Unni Heltne, psykolog ved Senter for krisepsykologi (SfK) i Bergen, og Per Øystein Steinsvåg, psykolog ved Alternativ til vold (ATV) i Oslo. De øvrige forfatterne er Nadia Ansar, Øivind Aschjem, Arne Blindheim, Hanne Cecilie Braarud, Yalila Castro Guerrero, Elin Hordvik, Ingunn Eriksen, Kaja Næss Johannessen, Pål Kristian Molin, Magne Raundalen, Wenche Tobiassen Sanna, Hanne Netland Simonsen, Marianne Straume, Iselin Sætre, Stig Torsteinson og Judith van der Weele.

24 nye juleforteljingar for barn. I denne praktboka finn du nye juleforteljingar skrivne og illustrerte av Noregs fremste forfattarar og illustratørar for barn og unge. Førjulstida er den store ventetida, der barn over heile landet tel ned dagane til julaftan. Med «Jula er her!» kan barnefamiliar fylle ventetida med framtidas juleklassikarar. «Jula er her!» inneheld 24 vakre, morosame, spanande, mystiske og undrande historier for barn. Med bidrag frå A. Audhild Solberg, Agnes Ravatn, Arne Svingen, Bjørn F. Rørvik, Bjørn Ousland, Bobbie Peers, Christian Wiik Gjerde, Eivind Gulliksen, Frode Grytten, Gulraiz Sharif, Harald Nortun, Helene Uri, Herborg Kråkevik, Hilde Hodnefjeld, Ida Eva Neverdahl, Inga H. Sætre, Ingunn Thon, Jenny Jordahl, Jens Kristensen, Kaia Dahle Nyhus, Kari Stai, Kristian Krohg-Sørensen, Maja Lunde, Maria Parr, Mari Kanstad Johnsen, Marianne Gretteberg Engedal, Nora Brech, Norå Dåsnes, Ruth Lillegraven, Simon Stranger, Sunniva Sunde Krogseth, Susanna Kajermo, Svein Nyhus, Tegnehanne, Tom Egeland, Veronica Salinas, Victoria Sandøy, Øystein Runde, Øyvind Torseter og Åshild Irgens.

Er du ung eller midt i livet eller gammel og opptatt av at de gamle skal ha det bra resten av sitt liv? Da er dette boken for deg! Denne boken er den første i en trilogi Verdighetsenteret nå utgir på Fagbokforlaget med følgende tema: En verdig alderdom omsorg ved livets slutt Frivillig innsats eldreomsorg Verdighetsboken Verdighetsenteret omsorg for gamle er en stiftelse og et nasjonalt kompetansesenter. Vårt hovedmål er å bidra til at alle alvorlig syke og døende, fremfor alt de sårbare gamle, uansett diagnose, alder eller oppholdssted, kan se frem til og oppleve en siste levetid med håp, livskvalitet og verdighet. Verdighetsenterets konsept er basert på flerfaglig, helhetlig omsorg og det verdighetsetablerende møtet mellom eldreomsorg, demensomsorg, palliativ care, familieomsorg og frivillig innsats. Bakgrunnen for bøkene er våre flerfaglige nasjonale opplæringsprogrammer med fokus på eldreomsorg og frivillig innsats. Bidragsyterne til denne boken er forelesere ved våre nasjonale opplæringsprogrammer med fokus på en verdig alderdom og omsorg ved livets slutt, supplert av nasjonale pionerer innenfor området. Målgruppen for boken er fremfor alt fagpersonalet og «fotfolket» innenfor eldreomsorg men også du og jeg, våre foreldre, deres barn og barnebarn, politikere og helsebyråkrater. Kort sagt alle som vil bidra til og oppleve at våre gamle og vi kan se frem til en verdig alderdom. Marianne Sætrang Holm (f. 1973) jobber som fagutvikler ved Verdighetsenteret. Hun er utdannet intensivsykepleier med master i helsefag-sykepleievitenskap og har lang klinisk erfaring fra medisinsk intensivavdeling ved Haukeland universitetssykehus. Hun arbeider nå spesielt med kompetanseutvikling, opplæring og undervisning og har et sykepleiefaglig fokus på eldreomsorg og alvorlig syke og døende. Hovedfokus fra tidligere forskningsprosjekter har vært pårørende til alvorlig syke og en verdig ivaretakelse av den døde pasient. Holm har tidligere jobbet som undervisningssykepleier og som fag- og forskningssykepleier ved Hjerteavdelingen på Haukeland universitetssykehus. I dag har hun en stilling som intensivsykepleier på hjertesviktpoliklinikken ved samme avdeling. Stein Husebø har vært anestesi-, intensiv- og smertelege og etter eget utsagn på vedvarende leting etter meningen med livet. Husebø har vært overlege og avdelingsoverlege ved Haukeland Universitetssykehus og gjesteprofessor i Bonn og Wien. Han er en ettertraktet foreleser nasjonalt og internasjonalt. Husebø er en av initiativtakerne til «Palliative Care» Omsorg ved livets slutt, nasjonalt og internasjonalt. Han er også initiativtaker og leder for Verdighetsenteret Omsorg for gamle. Han har skrevet tallrike bøker og publikasjoner, også internasjonalt med temaer som blant annet etikk, kommunikasjon, smertelindring, eldreomsorg, demensomsorg, hjelp til hjelperen, siste timer og dager. Han er dessuten ansvarlig redaktør for tidsskriftet OMSORG Nordisk tidsskrift for palliativ medisin. Og ikke minst er han bestefar til ni foreløpig

Bærekraftig utvikling er blitt et nøkkelbegrep i samfunnsdebatten både lokalt og globalt. Bakgrunnen er en verden preget av økologisk krise, global oppvarming og sosiale forskjeller. Utfordringen er å endre innarbeidede praksiser, institusjoner og tankemønstre som truer livet på kloden. Nå blir bærekraftig utvikling prioritert som et tverrfaglig tema i fagfornyelsen av norsk skole. Denne fagboka tar konsekvensen av dette. Forfatterne viser hvordan en rekke skolefag kan bidra til undervisning i bærekraft. I kapitlene belyser de også betydningen av tverrfaglighet og hvordan bærekraft som en fagovergripende utfordring berører skolens samfunnsmandat. Til sammen er kapitlene bidrag til en bærekraftdidaktikk som utforsker grunnleggende spørsmål om bærekraftundervisningens innhold, metoder og begrunnelser. Bokas redaktører er Ole Andreas Kvamme og Elin Sæther som begge er ansatt ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo. Øvrige bidragsytere er Kari Beate Remmen, Eva Thue Vold, Magne Dypedahl, Håvard Johnsrud Evang, Erik Knain, Karsten Korbøl, Kari Anne Rødnes og Marianne Ødegaard. Ole Andreas Kvamme er stipendiat ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo og arbeider med et prosjekt om etikk og bærekraft i skole og utdanning. Elin Sæther er førsteamanuensis i samfunnsfagdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo og forsker på bærekraftdidaktikk i samfunnsfag med interesse også for tverrfaglige tilnærminger.

Er du barnehagelærerstudent og skal skrive bacheloroppgave? Og så vet du ikke helt hvordan du skal gå fram og hvilket tema du skal velge? Da bør du lese denne boka. Åtte forskjellige studenter presenterer her bacheloroppgavene sine. De beskriver kort sin bakgrunn og utgangspunkt før de presenterer selve oppgaven. De utvalgte oppgavene representerer ulike fag- og kunnskapsområder i utdanningen. Boka gir deg innblikk i hvordan du kan utforme og bygge opp oppgaven. Studentene beskriver også selve prosessen, veiledningen og hvilke utfordringer de møtte. Problemstillingene er knyttet til relevant teori, og studentene har brukt forskjellige forskningsmetoder i arbeidet. En oppgavebok som inspirerer og motiverer i arbeidet med bacheloroppgaven. Lykke til! - ... det ville vært nyttig å ha et slikt verktøy som kunne fungere som en veiledning i hvilke kapitler man kan ha med i oppgaven sin. I tillegg kan boken benyttes som inspirasjonskilde. Det er alltid nyttig å lese noe som andre har gjort før deg, og selv om man ikke skal skrive samme oppgave, ser jeg fordelen med å få tips om hvordan strukturere oppgaven gjennom å lese andres tekster. I tillegg er jo tekstene aktuelle, og dermed interessante. - Anniken Lind, tidligere bachelorstudent ved DMMH. Sonja Kibsgaard og Morten Sæther jobber ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning/DMMH i Trondheim. De øvrige bidragsyterne er Vegar Baadstø, Heidi Dalseng, Maria Gloria Iriarte Garcia, Ruth Cecilie L. Johansen, Maja Kleppen, Henrik Lefsaker, Linn Elisabeth Moxness og Marianne Olsen.

Denne boken gir et innblikk i grenselosenes dramatiske historie under okkupasjonsårene. Det er lagt vekt på å skildre lostrafikken i et historisk perspektiv og særtrekk ved trafikken i ulike områder i nordre Nordland og Sør-Troms. Tidligere grenseloser, deres familier og flyktninger forteller om sine opplevelser og minner knyttet til lostrafikken. Arbeidet som grenselos var slitsomt og farefullt, og flere av losene utsatte både seg selv og sin familie for livsfare. Boken viser det omfattende arbeidet tyskerne la i å forhindre flukt over grensen til Sverige, og hvor avgjørende grenselosens kunnskap om fjellet var for å bringe flyktningene i sikkerhet. Vi får også et innblikk i hvordan både grenseloser og flyktninger ble mottatt av svenske myndigheter. De samiske grenselosene fikk tvilsom behandling i etterkrigsårene både i form av urettmessige beskyldninger og manglende anerkjennelse. Grenselosenes innsats i Nordland har i lang tid vært glemt i norsk okkupasjonshistorie inntil de fikk oppreisning i 2005. Marianne Neerland Soleim er instituttleder for Barentsinstituttet ved UiT Norges arktiske universitet, i Kirkenes Jens-Ivar Nergård er professor ved UiT Norges arktiske universitet. Oddmund Andersen er seniorforsker ved Árran julevsáme guovdásj/lulesamisk senter.

VILJE OG VILKÅR er en bog om identitet, læring og demokrati belyst gennem analyse af 120 livshistoriske fortællinger. <br><br>120 vidt forskellige mennesker har i 90"erne fortalt deres livshistorie til Marianne Horsdal og hendes studerende. Gennem deres fortællinger får vi også det tyvende århundredes historie fortalt. Den store fortælling vokser flerstemmigt ud af de mange små fortællinger og beskriver en bevægelse fra fælles vilkår til personlige valg. Livet bliver i stigende grad tolket som et individuelt projekt, der helst skal lykkes. <br><br>Individualiseringen og ønsket om livslang læring sætter fokus på den lille fortælling, det enkelte menneskes biografi. De individuelle erfaringer bliver betydningsfulde og må tages alvorligt. <br><br>VILJE OG VILKÅR undersøger forholdet mellem individ og fællesskab ved det 20. århundredes afslutning, vores værdier, selvopfattelser og tilværelsestolkninger og betydningen af de identitetsgivende tilhørsforhold for læring og demokratisk deltagelse. <br><br>Marianne Horsdal har de seneste år deltaget i forskningsprojektet Voksenuddannelse, Folkeoplysning og Demokrati. Projektets overordnede formål er at undersøge relationerne mellem voksenuddannelse, folkeoplysning og demokrati i lyset af de forandringsprocesser, der præger det danske velfærdssamfund, ikke mindst på grund af individualisering og globalisering. <br>

Norske reiseperler er en norgesbibel som spenner fra Lindesnes i sør til Svalbard i nord, Vardø i øst og Bulandet i vest. Hele 150 reisemål er representert, fra jettegryter i Helvete til glattskurte svaberg i Himmelriket. De største byene våre står alle beskrevet, det samme gjør den veiløse bygda Trandal med seks innbyggere. Ulike øysamfunn og minnerike naturopplevelser skildres på fengslende vis. Hver tekst avsluttes med en praktisk informasjonsdel om hvordan komme seg dit, overnattingsmuligheter og spisesteder. Boka har i tillegg lister bakerst med landets fineste strender, beste festivaler og mest særegne overnattingssteder. Aurora Gustafsson har tidligere utgitt boka 40 fortryllende reisemål. Denne gangen har hun fått med seg to andre reiseskribenter, og resultatet er en enestående bok om alle de unike reiseperlene vårt langstrakte land har å by på. De informative reiseskildringene og vakre fotografiene vil garantert gi deg inspirasjon til ditt neste norgeseventyr.

"Jeg vil skrive alt det ned, som skete for lidt mere end tre år siden. Ikke fordi jeg tror, jeg nogen sinde vil glemme det. Måske er det mere for at finde ud af, om det i hele taget kan skrives ned. Kan man skrive om, hvordan det er at sørge og at savne? Kan man sætte ord på døden?"<br><br>Signe, som vi kender fra <i>Signes hemmelige hår</i>, skriver stadig dagbog. Denne gang skriver hun stærkt og gribende om dengang hendes lillesøster Malene døde af en hjertefejl. Om sine tanker, følelser og frygt, da hun selv begyndte at få ondt i brystet. Med indimellem, når det bliver for sørgeligt, så skriver hun om Lasse. Lasse, der har givet hende et lyserødt bolsje hvor der står "I love you".

Bent Røiseland ble Norges første politiske fjernsynskjendis. Han var en særegen taler med en eminent replikkunst, som tidens revyartister elsket å herme etter. Det utviklet seg til et hjertelig forhold mellom ham og artisten Rolf Just Nilsen. Flittig brevveksling med kong Olav bekrefter et nært og fortrolig forhold mellom de to lederne, også etter at Røiseland gikk ut av politikken. Bent Røiseland satt på Stortinget i 28 år og var den første bonden som opplevde å bli formann i Venstre. I sin storhetstid ledet han en stortingsgruppe på 21 venstredelegater. Sterkt engasjert i indremisjon, avholdssak og målsak var Røiseland samtidig en vidsynt europeer og internasjonalist. På Stortinget var han blant de aller første som tok til orde for at også Norge burde bli medlem av De europeiske fellesskap. I 1965 oppildnet Anders Lange venstrehøvdingen til å kjempe for å bli statsminister med følgende utsagn: "Kan du ikke få inn i det bustede hodet ditt at du er den mest populære og best egnede til å bli ny statsminister?" Det var på hengende håret det ikke lyktes. Olav Garvik er politisk journalist i Bergens Tidende og var sjefredaktør i Porsgrunns Dagblad 1978-1979. Forfatter av en rekke politiske bøker, bl.a. av Da Venstre sprakk. Marianne Røiseland er barnebarn av Bent Røiseland. Hun er nyhetsleder i Bergens Tidende, og var tidligere politisk journalist i avisen. Jens Vetland var sjefredaktør i Fædrelandsvennen i Kristiansand i årene 1979-1995 og hadde i mange år etter krigen et nært samarbeid med Bent Røiseland.

Hvordan skal vi forstå kulturelt og religiøst mangfold? Hva vil det si at kulturer og religioner møtes? Hvordan skal vi forstå dette i samfunnet og i skolen i dag? Hvordan har det utspilt seg i historien? Denne vitenskapelige antologien belyser disse spørsmålene ut ifra ulike perspektiver, fag og fagområder. Boken har både teori- og praksisorienterte tekster. Prinsipielle spørsmål og forståelse av begreper kombineres med drøftinger av møter og mangfold i levd liv. Boken er skrevet for forskere og studenter på bachelor-, master- og doktorgradsnivå og ellers alle som er interessert i spørsmål knyttet til kultur, religion og samfunn. Temaet belyses av forskere fra Høgskulen i Volda, Universitetet i Stavanger, og Høgskolen i Innlandet. Bidragsytere er Bente Afset, Marianne Hafnor Bøe, Hildegunn Valen Kleive, Jonas Gamborg Lillebø, Inger Marie Okkenhaug, Jostein Garcia de Presno, Adrian Johansen Rinde, Geir Skeie, Thor-André Skrefsrud, Knut-Willy Sæther, Margit Ystanes og Øyvind Økland.

Prestefamiliens yngste sønn forsvinner under mystiske omstendigheter i en liten norsk bygd. 30 år senere avholdes det seminar for norsk lås og safe-bransje, og Jørgen finner en uventet inngang til løsningen på hva som skjedde med broren hans. Og for miserable sjeler fører alle veier til Jammerdalen. «Med sin sprelske strek og spisse penn har Flu Hartberg med «Jammerdalen» skapt en særegent svimlende leseopplevelse, like bevissthetsutvidende på sitt vis som en helaften på fleinsopp.» Leif Bull, D2 «et velkomponert og supertight multidimensjonalt univers som spenner over tid og rom. Unn deg selv å lese boken mange ganger. Den er så proppfull av mystiske spor og detaljer at én gang ikke er nok. ... en underholdende fortelling, men den har også mange poetiske og filosofiske lag. Smertefulle linjer trekkes mellom det ene og det andre elementet i fortellingen, og Jørgens traume, sammenbrudd og påfølgende renselse er rørende.» Marianne Lauritsen, Serienett

Arne Espelund: Jernmetallurgi gir innblikk i norsk historie gjennom 2000 år (6. januar 1996) Otto Hageberg: Olav Duun (13. januar 1996) Olav Kjeldseth-Moe: Ny kunnskap om sola. Hva kan SOHO lære oss? (20. januar 1996) Magne Bruun: Landskapsarkitektur - Forming av våre grønne omgivelser (3. februar 1996) Francis Seiersted: Historiefagets fortellinger (10. februar 1996) Gunnar Stette: Har romvirksomheten noen nytteverdi? (17. februar 1996) Bottolv Helleland: Stadnamn og førkristen kult (2. mars 1996) Bjarne Hodne: Nasjonalisme og nasjonal identitet. Eksemplet Norge (9. mars 1996) Marianne Gullestad: Norske tenkemåter i endring (16. mars 1996) Øystein Hov: Istid eller drivhus - Hva blir det til? (30. mars 1996 Harald Herresthal: Karneval, bondebryllup og hardangersk skotring som musikalsk inspirasjonskilde (6. april 1996) Sven Svebak: Idrett og helse (13. april 1996) Barbro Sætersdal: Om svaner og stygge andunger. Funksjonshemmede barn i skjønnlitteraturen (20. april 1996) Øyvind Grøn: Relativitetsteorien - En teori om tid, rom og gravitasjon (4. mai 1996) Gunnar Götestam: Veien ut av angst og fobi (fra 13. august 1994)

I år är det 75 år sedan Andrej Tarkovskij, en av vår tids stora filmskapare och Rysslands, eller Sovjets störste sedan Eisenstein, föddes. Med filmer som Stalker och Nostalghia har Andrej Tarkovskij varit tongivande för filmkonstens utveckling under 60-, 70- och 80-talen och idag är han en ikon. Hans filmer kännetecknas av ett långsamt berättartempo och poetisk mångtydighet. Under Sovjetregimen blev hans filmer censurerade och de sista två av hans filmer filmades i väst. Nostalghia spelades in i Italien med Erland Josephson i skådespelarstallet. Josephson fick också huvudrollen i Tarkovskijs sista film Offret, som spelades in på Gotland med Sven Nykvist som fotograf. I Tarkovskij - Tanken på en hemkomst , som först utkom 1986, har Magnus Bergh och Birgit Munkhammar samlat en rad texter av såväl filmkritiker som författare och regissörer. Nu lägger vi till nytt material. Ämnena spänner över hela Tarkovskijs produktion och bland skribenterna märks bland andra Jean-Paul Sartre, Marianne Ahrne och Birgitta Trotzig.

P2-akademiet bokserie bind XLVI (45) inneholder: Erik Kolstad: Kvikksølv, kaos og klima - værvarslingens historie, Anne Hege Simonsen: I stengslenes tid. Nye barrierer etter Berlinmurens fall, Jorunn Skjermo: Tare i tankene, Harald Hornmoen: "Forskningsformidling!", Per Brandtzæg: Hvorfor er matallergi et økende problem?, Øyvind Paasche: Fortidens skjulte klimaskatter, Dag Hareide: Ondskapens mange ansikter i etterkrigstidens Norge, Kristin Lyhmann: Med maske og lur -skandinaviske scenebilder hogd i stein, Rune Blix Hagen: Trollskap og julemystikk i norske hekseprosesser, Ruth Danielsen: Myten som fortelling og språk, Camilla Stoltenberg: Skjebne eller sjanse - om gener, miljø og helse, Liv Gjems: Barn, samtaler og læring, Inge Eidsvåg: "Så ser min dröm ut" Et møte med Edith Södergrans liv og diktning, Gaute T. Einevoll: Matematisk hjerneforskning: Kan vi regne ut hvordan vi tenker?, Tonje Maria Mehren: Parapsykologi i Norge - et glemt kapittel?