Boka inngår i Byforskningsprogrammet delprogram IV "Om nærmiljø i byer". Hensikten med boka er å bidra til øket forståelse for noe av kompleksiteten i sosiale og kulturelle prosesser. hensikten med boken er å løfte frem egenskaper ved sosiale personer og deres tankemønstre.

The author argues that there is no fundamental gap between the narrative relections of ordinary peole, "everyday life philosophers", and the reflections of the litterary critic or social scientist. Contemporary Norway is characterizied by new ways of accepting and even celebrating cultural variety, as well as by an intensified emphasis on traditionalism, nationalism, and equality conceived as sameness. With notes and references.

På en ny måte utforsker denne boken den norske levemåten. Enkeltpersoner, familier og barn blir behandlet i relasjon til samfunn og kultur.

Om nærmiljøer i byer. Pensumtjeneste. Byforskningsprogrammet.

I denne boken viser forfatteren at studier av misjonsfotografier bidrar til innsikt i hvilke betydninger og virkninger bilder kan ha. I hvilken grad skapte og vedlikeholdt misjonsfotografiene de utbredte stereotypene om tradisjonsbundne og eksotiske innfødte? Hvordan presenterte misjonærene seg selv? Hvordan visualiserte de lokalbefolkningens nød? Med bibliografi, navne- og sakregister.

Does a national community have to be imagined in terms of ancestry, or can it be imagined as a political community of conversation across overlapping multiplicities of origin and identification? Is racism an issue that was basically solved long ago, or are we witnessing new kinds of more subtle racial practices? Can the ability to practice critical self-reflection become part of national self-understanding and pride? These are some of the questions that Marianne Gullestad discusses in this book. In contrast to most studies of minority - majority relations, she does not focus on minority groups but on the conventional wisdom of the politically dominant majority population. The essays cover a range of themes, from individualized identification and the struggle to achieve a "sustainable self-image" to national belonging and "race thinking". Marianne Gullestad argues that social actors construct racial and national boundaries by drawing on everyday-life experiences. This is how racial prejudice can become "plausible prejudice?."

Hverdagslivets kultur er en god innfallsport til å forstå helheten ved vårt moderne samfunn. Det viser Marianne Gullestad gjennom analyser av barneomsorg og hjeminnredning, idealer om "likhet" og "fred og ro", kjøpemønstre og omgangsformer, parforhold, hverdagslivets ritualer og diskusjoner om rett og galt.

Boken bygger på fire av de 630 bidragene som kom inn til selvbiografikonkurransen "Skriv ditt liv", og gir et mangesidig bilde av dagens Norge. Sentralt står verdibegreper som innsenderne benytter for å forme både livet og fortellingen om livet. Forfatteren drøfter likhetstankegangen i Norge, som fortsatt står sterkt, selv om det ikke er gitt hva som oppleves som likt eller forskjellig, og viser at selvbiografier er fortellinger som gir nøkler til forståelse av både enkeltpersoner og samfunn. Med noter og litteraturliste.

Its aim is to contribute to the current debate by providing a detailed account of how a small group of young mothers occupy themselves in everyday life. Through two years of anthropological fieldwork in the suburbs of Bergen, Norway's second largest city, the author has listened carefully to the conversation of female friends around their kitchen-tables. She examines how the lives of these young women are shaped and what dignity and self-respect means to them. On the basis of this information the author discusses a whole range of topics.

Har de mange kjendisbiografiene vært en skuffelse? Marianne Gullestad tok initiativet og av 630 innsendte bidrag kunne juryen velge ut en rekke biografier som fortjente å bli kjent, enda de alle handler om "ukjente" og "vanlige" mennesker. forestillinger om selvbiografien som litterær genre Men alle er fargerike og tankevekkende historier fra det 20 århundres Norge

Hvilke utfordringer møter antropologen som ønsker å studere eget samfunn? Hvilke muligheter åpner seg når det er nære og kjente steder som undersøkes? Og i hvilken grad kan antropologisk kunnskap bidra til å nyansere samfunnsdebatter? Antropologi som fag assosieres i dag ikke utelukkende med studier av småskalasamfunn langt borte. Vel så ofte er det studier av moderne samfunn som vårt eget det produseres og formidles kunnskap om. Bakgrunnen for Nære steder, nye rom. Utfordringer i antropologiske studier i Norge er ideen om at studier av vårt eget samfunn utfordrer klassiske antropologiske metoder og forskerens samfunnsengasjement.Nære steder, nye rom er redigert av Marianne Rugkåsa og Kari Trædal Thorsen, og har bidrag av Tordis Borchgrevink, Ottar Brox, Runar Døving, Thomas Hylland Eriksen, Kathinka Frøystad, Marianne Gullestad, Torunn Arntsen Sørheim, Trond Thuen og Halvard Vike.

Boka inneholder bidrag fra startkonferansen for Program for kulturstudier. Den inneholder bidrag fra teoretikere og forskere innen kultur- og samfunnsforskning, bl.a. Arild Underdal, Marianne Gullestad og Zygmunt Bauman. De tar opp temaer som forskning, kultur og verdiskapning, kulturell forståelse, kulturpolitikkforskning og kulturkonfllikter i dagens samfunn.

Hvem blir betraktet som annerledes i vårt samfunn i dag? Hvorfor blir noen ekskludert fra vårt "vi"? Hvilke forskjeller blir tillagt betydning, hvem har makt til å definere "den andre", og hvordan skjer det? Formålet med boken er å analysere forestillinger, stereotypier og fordommer for å forstå hvilke betydninger, funksjoner og konsekvenser de kan ha. Derfor inneholder den et bredt spekter av faglige perspektiver og forskjellig empirisk materiale. Hvem som blir tilskrevet annerledeshet, hvordan og hvorfor, er ikke bare teoretisk interessante spørsmål, men også et delikat politisk emne som er nært knyttet til fordelingen av politisk og økonomisk makt og sivile rettigheter. Betoningen av forskjeller mellom oss selv og den andre kan forstås som en viktig del av kollektive identifikasjonsprosesser, men problemstillingene er også avgjørende for å forstå samfunnets marginaliserings- og eksklusjonsprosesser. Boken er tospråklig og inneholder bidrag fra Marianne Gullestad, Pertti Anttonen, Stein R. Mathisen, Christhard Hoffmann, Solveig Moldrheim, Mette Andersson og Martin Peterson, Birgitta Thorsell, Ingrid Kristine Hasund og Line Alice Ytrehus.

Rune Slagstad har gjennom en årrekke vært en av Norges ledende intellektuelle forfattere. Lærdom som lidenskap dokumenterer hans brede orientering med markante bidrag fra ulike fagfelt som idéhistorie, jus, teologi, samfunnsvitenskap og historie. Her er også portretter av personer som har vært viktige i hans liv, så som Jens Chr. Hauge («Motet til å ta det store ansvar»), Asbjørn Aarnes («Volda-Paris t/r»), Marianne Gullestad («Opposisjonsantropologen») og Francis Sejersted («Høire-sosialisten»). Rune Slagstad har vært professor i ulike disipliner ved Universitetet i Oslo og Høyskolen i Oslo og Akershus og er nå tilknyttet Institutt for samfunnsforskning (Oslo).

Arne Espelund: Jernmetallurgi gir innblikk i norsk historie gjennom 2000 år (6. januar 1996) Otto Hageberg: Olav Duun (13. januar 1996) Olav Kjeldseth-Moe: Ny kunnskap om sola. Hva kan SOHO lære oss? (20. januar 1996) Magne Bruun: Landskapsarkitektur - Forming av våre grønne omgivelser (3. februar 1996) Francis Seiersted: Historiefagets fortellinger (10. februar 1996) Gunnar Stette: Har romvirksomheten noen nytteverdi? (17. februar 1996) Bottolv Helleland: Stadnamn og førkristen kult (2. mars 1996) Bjarne Hodne: Nasjonalisme og nasjonal identitet. Eksemplet Norge (9. mars 1996) Marianne Gullestad: Norske tenkemåter i endring (16. mars 1996) Øystein Hov: Istid eller drivhus - Hva blir det til? (30. mars 1996 Harald Herresthal: Karneval, bondebryllup og hardangersk skotring som musikalsk inspirasjonskilde (6. april 1996) Sven Svebak: Idrett og helse (13. april 1996) Barbro Sætersdal: Om svaner og stygge andunger. Funksjonshemmede barn i skjønnlitteraturen (20. april 1996) Øyvind Grøn: Relativitetsteorien - En teori om tid, rom og gravitasjon (4. mai 1996) Gunnar Götestam: Veien ut av angst og fobi (fra 13. august 1994)

Alle vil ha makt, og ønsker å finne de virkemidlene som skal til for å erobre den. Men hva med maktens natteside - avmakten? Er den så lite etterstrebelsesverdig som vi er vant til å tro? I denne boken problematiserer åtte forskere fra ulike fagfelt begrepet 'avmakt'. Erfaringer og eksempler henter forfatterne fra de syke, de sultne, de fremmede, tapere, lokalpolitikere, fiskere, forskere og de som kjeder seg. Forfatterne viser oss spennvidden i avmaktens rike: fra avmakt som skjebne til potensialet for frigjøring og makt. Kampen mot avmakten kan være en kamp for å bli sett og anerkjent, og for å bli et handlende subjekt. Sentralt i boken står derfor overgangen fra handlingslammelse til handling, eller fra avmakt til styrke. Følgende har bidratt i boken: Siri Meyer (kunsthistoriker), Hanne Müller (sosialantropolog), Marianne Gullestad (sosialantropolog), Knut Stene-Johansen (litteraturviter), Finn Skårderud (psykiater), Sølvi Marie Risøy (statsviter) og Mary Bente Bringslid (sosialantropolog).