Nyskrevet forløper til Margit Sandemos fantastiske serie, Sagaen om Isfolket. Hanna er en av Isfolkets mest myteomspunne og fryktede skikkelser. Hvordan ble hun slik? Som en av slektens rammede er Hanna født med fysiske særtrekk og spesielle evner. Hun er vrang og hissig, men også vitebegjærlig og livstørst. Og så vil hun så gjerne elske og bli elsket. Da hun forelsker seg i høvdingsønnen Emil, ønsker hun mest av alt å være normal. Samtidig ankommer en fremmed fra nord. Onde ting begynner å skje, og Hanna blir dratt inn i den fremmedes uhyggelige planer. Nå må hun finne ut hvem hun vil kjempe for - og hva slags menneske hun vil være. Sagaen om isfolket har blitt lest av millioner. Nå har Hilde Susan Jægtnes skrevet en frittstående forløper til Margit Sandemos populære serie. "Spennende og gripende" VG "Sabla god husmorporno" Dagbladet "Imponerende" Vårt land

I boka forteller forfatteren om sitt dramatiske liv. Sentralt i boka står beretningen om to voldtekter hun opplevde som barn, som førte henne inn i en tilstand av fortrengning og hukommelsessvikt.

Silje Arngrimsdatter var 17 år gammel da pesten tok livet av hele slekten hennes i 1581. Med to foreldreløse barn å ta hånd om, nærmet hun seg likbålene utenfor Trondhjem for å få varmen i seg. Bare en mann ville hjelpe henne. En mann av Isfolkets ætt.

Mektige onde makter motarbeider Lysrikets kamp for å redde planeten Jorden. De har i sin besittelse et virus som kan utslette alt liv, og de har bortført heksemesteren Móri og Berengaria til et ukjent sted. Armas er helt oppglødd av tanken på å redde Berengaria og fremstå som en helt i hennes øyne. Derfor er det ekstra forsmedelig at han blir satt til å beskytte Lissa, en bortskjemt og nesevis jentunge som attpåtil er narkoman.

Den utrolige historien om Margit Sandemos eventyrlige liv og karriere. Sagaen om Isfolket ga henne en spesiell plass i mange leseres hjerte. I denne boken følger vi hennes oppvekst på bondebygda i Norge og videre til adelskretser i Sverige. Som barn og ungdom opplevde hun både overgrep og sykdom, men etter hvert møtte hun kjærligheten, og oppdaget sine kunstneriske evner. I årene etter gjennombruddet i 1982 har Margit Sandemo nådd ut til millioner av lesere. Siden har hun skrevet medrivende historier om mennesker i kamp mot farlige krefter, og tar leserne med inn i et magisk univers der skikkelser fra tro og mytologi gis liv. Men suksessen var kontroversiell ... forfatteren ble angrepet både fra religiøse kretser og fra åndssnobbene som fryktet kiosklitteraturen.

Menneskene har alltid kjent til dem og tidvis akseptert dem. Våre forfedre i jernalder og vikingtid kalte dem fylgje, altså følgesvenner. Da kristendommen kom, ble de kalt skytsengler. Fylgje, skytsengel, vokter, beskytter, englevakt, god fe, guide, leder. Benevnelsene er mange og har variert avhengig av tid og sted. I våre dager bruker man helst betegnelsen hjelper. Da Margit Sandemo oppfordret leserne av et norsk ukeblad til å skrive om sine egne erfaringer med hjelpere, ble resultatet i første omgang drøyt hundre brev. Også mens boken ble skrevet, strømmet historiene inn. Det er mange som har noe å fortelle, og disse fortellingene er sterke vitnesbyrd om at det er noe ved vår side, uansett hva vi velger å kalle det eller dem. Vi er ikke alene er ingen vitenskapelig avhandling, det er en åpen og ærlig bok der Margit Sandemo og andre forteller om sine opplevelser med fenomener som ikke kan forklares med fornuften.

Tarjei Lind av Isfolket har lovet sin farfar Tengel å finne en arvtager til Isfolkets hemmelige legemidler og oppskrifter. Han bestemmer seg for å gi forrådet til Mattias. Da Mattias' halvbror Kolgrim får høre dette, kommer all hans ondskap for dagen.

Yrja Mattiasdatter var misdannet av sykdom. Og hun var forelsket i Tarald, sønn av baron Dag Meiden og Liv av Isfolket. Men alt Tarald så var sin kusine Sunniva. På grunn av den onde arven, kunne et forhold mellom dem bringe ulykke.

Sol Angelica var blitt tyve, og var endelig fri til å gjøre alt hun hadde drømt om, og til å dyrke mørkets fyrste. Men det var ikke bare den onde som opptok henne. For familien var hun om nødvendig villig til å ofre sitt eget liv.

Silje var lykkelig som Tengels hustru, men lengtet likevel bort. Hun fryktet Hanna, heksen som lærte bort knepene sine til Tengels niese. Og som hadde forutsagt katastrofen som skulle ramme dalen. For Hanna tok aldri feil.

Boka er andre bind i trilogien om fjelldalen Grunke i Oppland, og omhandler tiden fra Svartedauden til 1700-tallet. Den bygger på skriftlige kilder som rettsdokumenter, kirkebøker og bygdebøker, men også på sagn og fortellinger forfatteren hørte i sin tidlige barndom. Illustrert. Bind 1: Ørnens rike

Mange menn hadde forvillet seg inn i landsbyen i De transilvanske alper, og aldri kommet tilbake. Heike Lind, Mira og Peter kommer også hit, og oppdager at innbyggerne er besatt av en evig frykt, forbundet med fyrstinne Feodora, og Nicola fra borgen i nærheten.

Til tross for at familien gjør alt de kan for å holde dem fra hverandre, kan ikke Villemo glemme sin Dominic. Villemo rømmer etter ham inn i Gøingeskogene, der snapphanene holder til.

Utsendingene fra Lysets rike har to viktige oppgaver, å finne Berengaria og Móri, og å uskadeliggjøre Lenore og Talornin som har bortført dem.

Dan Lind tok fatt på turen til Isfolkets glemte dal, sammen med Ingrid Lind og Ulvhedin Paladin. Dans formål med turen var rent vitenskapelig. Ingrid og Ulvhedin var begge født med overnaturlige evner, og de ville ha trolldomsroten Alrunen, også kalt galgeblomsten,som de mente befant seg i dalen.

Da Karl XII erobret Russland, endte Vendel Grip av Isfolket opp i en fangeleir i Sibir. Han klarte til slutt å rømme i en båt, som bar ham frem til tundraen ved Karahavets kyst, og en fjern gren av Isfolkets etterkommere.

Før han møtte Hilgard, følte Tristan Paladin at han hadde lite å leve for. Tristan ville hjelpe denne kvinnen, som ble slått av sin mann og led av en dødelig sykdom. Gjennom henne fikk han kjennskap til en ond orden som ofret mennesker og ville styrte kongen.

Avtale med en avdød - og andre møter med åndeverdenen er en høyaktuell bok i høst fra Centrum Norsk Forlag. Tor-Casten Nygren har gjennom mange år arbeidet som obdusent og levd i nær kontakt med døden. I denne boken forteller han om egne og andre nordmenns erfaringer med engler, hjelpere, gjenferd, astralreiser, UFO-er og andre overnaturlige fenomener. Boken har et innføringskapittel i åndeverdenens mysterier og ni temainndelte kapitler med til sammen 68 engasjerende historier om mystiske erfaringer (se vedlagte innholdsfortegnelse og utdrag fra fire av hans historier). Forordet til boken er skrevet av Margit Sandemo. Hun gir sine beste anbefalinger, og dette frontes også på omslaget av boken: "Dette er en seriøs bok om det såkalt ukjente (...) Vi som har opplevd merkelige ting skal ikke vente at de som aldri har sett noe skal tro oss. Men boken er vel verd å lese." Boken har et lett tilgjengelig språk, og stoffet presenteres på en ryddig og oversiktelig måte. Det finnes svært lite alternativ litteratur basert på norske erfaringer, og vi er sikre på at denne boken vil vekke stor interesse blant den stadig økende lesergruppen som er opptatt av dette. Kanskje særlig i kjølvannet av Prinsesse Märta Louises åpenhet om sine synske evner.