Gjennom en rekke faglige portretter tar boken for seg endringer i måter å forstå og tenke utdanning og danning på fra 1700-tallet og fram til i dag. Fra Ludvig Holbergs dannelseskomedier og Erik Pontoppidans pietisme til Gudmund Hernes' reformtenkning, retter boken søkelyset mot norsk utdanningstenkning med særlig blikk på grunnskolens historie og utvikling, slik den har endret karakter i forhold til oppgaver, innhold og organisasjon gjennom ulike epoker. Vi møter toneangivende profiler som Frederik Moltke Bugge, Hartvig Nissen og Ole Vig under overgangen fra en kirkeskole til en statsskole på1800-tallet. Med Anna Sethne, Helga Eng, Erling Kristvik og Bernhof Ribsskog, som representerer ulike varianter av den reformpedagogiske bevegelse, utformes ideen om en skole i demokratiets og pedagogikkens tegn. Med Nordahl Rolfsen etableres nasjonens lesebok og med Per Fokstad innlemmes samefolkets liv og kultur i utdanningstenkningen. Etter andre verdenskrig inntok menn som Helge Sivertsen, Tønnes Sirevåg og Johannes Sandven skolens arena, nå i streben mot den kommende grunnskolereform. Det skulle ikke gå upåaktet hen blant kritikere som Reidar Myhre, Hans Skjervheim og Eva Nordland, de reiste kamp for nye forståelsesformer og alternative læringsmodeller . inntil Gudmund Hernes i 1990-årene inntok skolens reformfelt. Artikkelsamlingen presenterer perspektiver fra nyere utdanningshistorisk forskning. Bidragene er skrevet av forfattere fra universitets- og høyskolesektoren med bakgrunn i fag som pedagogikk, historie, norsk, sosiologi og filosofi. Bokens "pedagogiske profiler" kan leses enkeltvis eller i sammenheng. Ved å tegne et levende, personifisert bilde av faglige og politiske spenninger i norsk utdanningshistorie, gir boken nyttig bakgrunnsinnsikt for alle med interesse for utdanningstenkningens historie og dens betydning for skolens tradisjon og videre utvikling. Boken er relevant for studenter innenfor lærerutdanning, pedagogikk, samfunnsvitenskapelige og humanist

En klassiker! En klassiker er både en kunstner og et verk som har evnen til å leve ut over sin egen tid. Tidene skifter, publikum også, men et klassisk kunstverk fortsetter å tale til hver ny generasjon. Samtidig må hver ny generasjon gi verket sin mening – i lys av sin tids erfaringer og livsforståelse. Forlaget Vigmostad & Bjørke vil med «serien Norske klassikere» legge forholdene til rette for at nye lesere kan oppleve de verdier som klassikerne representerer. Kommentarer og forord vil dessuten bidra til å sette innholdet inn i et bredere perspektiv. God lesning! Arno Vigmostad Forlegger Bondesønnen Rasmus Berg er blitt påkostet utdannelse i byen og hever seg over sin opprinnelige stand ved å kalle seg Erasmus Montanus. Tilbake i bygda plager han familie og venner med studentøvelser i diskusjonsteknikk. Han står i sterk kontrast til sin jordnære bror Jacob som bare er interessert i nyttig kunnskap. Med sitt akademiske jåleri holder Erasmus også på å ødelegge forholdet til sin forlovede, og familien fortviler over ham. Derfor blir han lurt inn i et narrespill av en løytnant som vil skrive ham ut som soldat. Først når det omtrent er for sent innser Erasmus hva som er best for ham selv og andre.

Å skrive essay er eit av emna i norskfaget etter Fagfornyinga 2020. Men kva er eit essay, og korleis kan ein arbeide med det i grunnskule, vidaregåande skule og i høgare utdanning? Korleis kan elevar og studentar bli entusiastiske skrivarar av både personlege essay og andre, meir formelle saktekstar? Kva kan vi lære om å skrive essay av tidlegare og notidige essayistar, av romanforfattarar og av bloggarar? Den som sjølv vil bli ein god essayist, lyt også lese andre gode essayistar, og det er lurt å setje seg inn i tradisjonen for å forstå kva for grep ein kan gjere bruk av. I den historiske delen av boka drøftar forfattarane korleis dei kjente klassiske essayistane, frå den romerske filosofen Seneca, via renessansens Michel de Montaigne og Francis Bacon til våre eigne Ludvig Holberg, Aasmund Olavsson Vinje og Arne Garborg har prega essayet. Opp mot vår eiga tid drøftar forfattarane korleis den framveksande pressa, både avisene og tidsskrifta, skapar gode vilkår for essayet, og legg til rette for eit mangfald av essayistiske skrivemåtar. Boka tek også for seg essaytypar og essayistiske skrivemåtar, essayet og det kunstnarlege, essayet og det dialogiske, og ikkje minst, essayet som språkleg forskingsstasjon. I tillegg er det eit kapittel om essayet i den digitale notida, og eit kapittel om kva lærebøkene fortel og ikkje fortel om essayet. Alle kapitla har tips til skriveøvingar og råd for den som vil lære å skrive essayistisk. Norunn Askeland (f. 1951) er professor i norsk ved Universitetet i Søraust-Noreg. Ho har skrive lærebøker i norsk for grunnskulen og høgare utdanning og ei rekkje vitskaplege bøker og artiklar. Forskingsinteressene hennar er metaforteori- og analyse, lærebokspråk, nynorskdidaktikk, essayskriving og kreativ akademisk skriving. Bente Aamotsbakken (f. 1948) professor emeritus i tekstforsking ved Universitetet i Søraust-Noreg. Ho har skrive lærebøker for høgare utdanning, ei rekkje vitskaplege bøker og artiklar. Forskingsin

Denne fantastiske romanen - Holbergs eneste - begynner og ender i hans fødeby, Bergen. En ung student vil undersøke en hule utenfor byen. Dermed dumper han ned i et underjordisk univers, hvor han opplever idealstaten Potu - et slags Utopia. Der er kvinner og menn likestilt, og det råder trosfrihet. Men han besøker også latterlige og intolerante nasjoner på den samme indre planeten, Nazar. Etter å ha foreslått å utelukke kvinner fra statsembetene i Potu, blir han forvist til firmamentet, til undersiden av jordskorpen, blir keiser,men blir senere avsatt på grunn av sin oppførsel.

Boka inneholder de to skuespillene Jeppe på bjerget og Den stundesløse. Boka er spesielt tilrettelagt for undervisningsbruk. Kan brukes i ulike skoleslag og på mange klassetrinn.

Et uskyldig offer. En dypt begravet hemmelighet. En pakt skrevet i blod. En kvinnelig rektor blir funnet drept. Hun er det første offeret i rekken av en serie grusomme drap som sjokkerer innbyggerne i Black Country. Det viser seg at alle ofrene arbeidet på en nedlagt barnehjem som brant ned for ti år siden. Da levningene av barn blir funnet på tomten, forsterkes sakens omfang ytterligere. Den tøffe og hengivne etterforskeren Kim Stone er selv preget av å ha vokst opp på barnehjem. Hun skjønner tidlig at den sinnsyke morderen begynte sine grufulle gjerninger for mange år siden. Stone må finne morderen før han slår til igjen. Men for å klare det, må hun først bekjempe sine egne demoner.

DEN POLITISKE KANDESTØBER, JEPPE PAA BIERGET og ERASMUS MONTANUS i én pocket Ludvig Holberg (1684.1754) skrev i alt omkring 30 komedier, men det er de tre komediene Den politiske Kandestøber, Jeppe paa Bierget og Erasmus Montanus som er blitt mest lest, og som oppføres på ny og på ny. I denne pocketutgaven er disse tre samlet i én bok.

Det største bergenske kampskriftet siden Nystemten. Det er mange myter om Bergen og bergensere. Det er ikke helt sant at Kniksen er blitt kåret til verdens beste fotballspiller i BA mange ganger, eller at Ludvig Holberg var først bergenser i knestrømper. Men det er neimen ikke langt unna. Tjuaguttene Sturle Vik Pedersen og Markus Gaupås Johansen rister liv i alle fordommene om byen og menneskene mellom de syv fjell. Her er bergensk parlør, tips til hvordan bli venn med en bergenser (bli født i Bergen, det hjelper veldig), bergensk værstatistikk (bergenske meteorologer melder solskinn når man kan spise is inne på Galleriet), bergensk gastronomi (hotdog er en rett som bare serveres i Bergen), buekorpsenes historie, Bergens innsats i Melodi Grand Prix og en bydelsguide med svært overraskende opplysninger. Dette er en gavepakke til alle med forkjærlighet for fuktig klima, lunefull fotball og skarre-r.

Denne boka inneholder åtte av Holbergs komedier, både kjente og mindre kjente: Den politiske kannestøper, Den velsignede, Jean de France, Jeppe på Berget, Barselstuen, Julestue, Maskerade og Jacob von Tyboe. Illustrert.

Den første epistel Jeppe på Bjerget Den politiske kandestøber Erasmus Montanus representerer 1700-tallet i dansk-norsk åndshistorie. komedier, som Jeppe paa Bierget og Erasmus Montanus, leses og spilles den dag i dag. Essayene han skrev mot slutten av livet, markerer starten på dansk-norsk essaytradisjon. fornemmelse for mylderet av ideer som preget europeisk åndsliv på begynnelsen av 1700-tallet. presenterte nye ideer om politikk, religion og kjønn for et bredt dansk-norsk publikum innenfor rammen av den protestantiske kulturen i det absolutistiske Danmark-Norge.

København var lenge Norges litterære hovedstad og i denne boken kan du bli med på en byvandring i fotsporene til Ludvig Holberg, Johan Herman Wessel, Amalie Skram, Knut Hamsun, Sigbjørn Obstfelder, Olaf Bull og Aksel Sandemose. Syv norske forfattere som har levet og skrevet i København. Boken er både en praktisk byguide og litteratur- og kulturhistorie. Boken er illustrert med gamle fotografier i svart/hvitt. Har litteraturliste og register.

På kammerset til Obstfelder er ordene "feil klode" krafset inn overalt. Samtidig mistenker Bjørnson at Ibsen slett ikke døde da han hoppet ned i et borehull i Nordsjøen, og at dette henger sammen med en bok av Ludvig Holberg - om en verden i jordens indre!

Slik krydrer du dine taler, foredrag og presentasjoner. Samlet av Niels Chr. Geelmuyden - Illustrert av Finn Graff - Vi går ikke av veien for en narr, sa to av Ludvig Holbergs fiender truende da de påtraff dikteren i et smalt smug. - Men jeg går gjerne av veien for to, svarte Holberg og tok et skritt til siden. Munnen er vår største legemsåpning. Det som kommer ut av den kan forferde, forføre, forvirre, begeistre og forundre. Noen ganger på en slik måte at det huskes gjennom tiår eller århundrer. Ord kan stikke som spyd og snu en situasjon. Andre ganger er replikker i stand til å lege sår, bygge bro eller utløse latter. I denne samlingen, som består av 199 norske og 376 utenlandske anekdoter, finner man hele spekteret. Persongalleriet spenner fra Marit Bjørgen og Sputnik til Sokrates, Händel og Leonard Cohen. Her finner man ånden som slår, ånden som spår og ånden som flår. En gullgruve du vil kunne ha glede, latter, ettertanke og nytte av i lang tid. I taler, foredrag og presentasjoner vil treffsikre anekdoter ofte gjøre like stor suksess som i selskapslivet. Anekdotene er samlet, utvalgt og formidlet av den prisbelønnede ordkunstneren Niels Christian Geelmuyden. Samlingen er illustrt av Finn Graff, Norges fremste avistegner og portrettør, prisbelønnet nasjonalt og internasjonalt for sin satiriske begavelse. Niels Christian Geelmuyden (1960) er statsviter, skribent og forfatter. For mange vil han være kjent fra sine faste portrettintervjuer i Kapital gjennom 25 år. Geelmuyden har utgitt 33 bøker.

Hva betyr Nordsjøen? Nordsjøens kulturelle betydning åpenbares i litteraturen. Nordsjøen er viktig for norske forfattere fra Holberg til Rimbereid og Eikemo, som mulighet, som trussel, som vakker eller ødelagt natur. Antologien presenterer utdrag fra skjønnlitteratur og sakprosa som utforsker Nordsjøen som litterært motiv og som geografisk og eksistensiell livsbetingelse. Den understreker at Nordsjøen ikke bare er fysisk gitt, men også kulturelt skapt. Boken henvender seg til enhver nordsjøelsker, og vil forhåpentlig inspirere til videre lesning. Den vil også være av interesse for litteraturstudenter og forskere med fokus på naturfremstilling. Jørgen Magnus Sejersted er førsteamanuensis i nordisk litteratur ved Universitetet i Bergen. Han har blant annet vært medredaktør på antologiene Ludvig Holbergs naturrett (2012) og Historikeren Ludvig Holberg (2014) og gitt ut Lyrikkhåndboken med Eirik Vassenden i 2007 (ny utgave 2011). Eirik Vassenden er professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Bergen. Han har tidligere gitt ut Den store overflaten (2004) med tekster om samtidslitteratur, Skapelsens problem (2007) med lesninger i Olav Nygards lyrikk og Norsk vitalisme (2012). Christine Hamm er professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Bergen. Hun har blant annet gitt ut bøkene Medlidenhet og melodrama (2006) om Amalie Skrams ekteskapsromaner og Foreldre i det moderne (2013) om morsrollen i Sigrid Undsets forfatterskap.

Boken inneholder korte og lange tekster om bl.a. lesemåter, retorikkens etikk, essayet som sjanger, språkbruksanalyse og nylesning av tre sentrale norske forfatterskap: B. Bjørnson, A. Kielland og C. Krohg. Det er naturlig å se denne boken som en videreføring av Johannesens tidligere bøker: "Om den norske tenkemåten" (1975) og "Om den norske skrivemåten" (1981). Tittelen "Moralske tekster" er lånt fra Ludvig Holberg, som for 250 år siden utga Danmark-Norges første essaysamling "Moralske tanker". Har personregister.

En praktbok der våre forfattere får gi sine litterære beskrivelser av hele kystlinjen vår . fra Østfold-kysten til Varanger. Inndelinger og redaksjon er utført av Yngvar Ustvedt. Kysten og dens beskrivelser er delt inn i åtte hovedkapitler; Oslofjorden og Skagerrakkysten, Sørlandet, Sørvestlandet, Bergen og Vestlandet, Nordvestlandet, Trøndelagskysten, Nordland, Troms og Finnmark. Og denne kysten blir beskrevet av ulike forfattere . som Snorre Sturlasson, Ludvig Holberg, Amalie Skram, Jonas Lie, Alexander Kielland, Sigrid Undset, Gabriel Scott, Johan Bojer, Olav Duun, Tor Obrestad og mange flere. Våre fremste kunstnere fra en rik norsk kunsthistorie bidrar med sine praktfulle illustrasjoner.

I 1711 gav Tormod Torfæus ut den aller første norgeshistorien. Verket var skrevet på latin og kommer nå på norsk. Bind 7, det siste bindet, fremstiller utviklingen i Norge etter kong Sverre Sigurdssons død, Sverreættens etablering og hvordan kampen mellom birkebeinere og baglere fortsetter. Lite kjente, men dramatiske forhold i kampen om makten beskrives. Det samme gjelder også kirkens rolle. Vi kommer tett på fremveksten av den unge kong Håkon Håkonsson og hans oppbygning av Noregsveldet og hans ekspansjonistiske politikk. Interessant lys kastes over hans kontakt med andre europeiske fyrstehus. Pavens forespørsel om norsk deltakelse i et korstog og at Norge skulle ha en spesiell rolle for å forsvare Vatikanet, skildres. I Norge spiller kampen mellom Håkon og hans svigerfar, hertug Skule, en sentral rolle. Islands innlemming i Norge i 1262-64 får en detaljrik belysning, og Torfæus integrerer Islands historie i det norske kongedømmets historie. Det legges stor vekt på få fram hva Håkons sønn, Magnus Lagabøte, betydde for Noregsveldet og utviklingen av lovverket i Norge og på Island. En rekke lover som forteller om relasjonene mellom borgerne og forholdet til utenlandske makter, legges fram. En del av disse lovene har tidligere ikke vært oversatt til moderne norsk. Tormod Torfæus (1636-1719) ble født på Island, tok sin utdanning ved Universitetet i København og tilbrakte mesteparten av livet på Karmøy i Norge. I sin samtid og lenge etterpå var han betraktet som en stor autoritet, også utenfor Skandinavia. I dag leser vi hans verk med nye øyne, og noen av teoriene er forlatt. Men hans levende fremstilling og åpne forskersinn åpner veien inn til norsk historie som lenge har vært utilgjengelig.