Maja har en skremmende opplevelse på loftet, men så snart hun og Kitty sitter på toget til Kristiania, er alt glemt. Før de reiser hjem igjen, besøker de Viljars grav. Der treffer de et ungt ektepar, og Maja blir rystet av det de forteller. Samtidig, mens stormen raser, utspiller det seg et drama på liv og død på Bjørnstad ... Snøen ble dypere, men håpet ga Nelly nye krefter. Hun så for seg den kjære hunden sin, og ropte andpustent: «Hvor er'u hen, Laika? Tenk så redd'n Torjus blir hvis'n kommer hjem mens vi roter rundt uti her!» Hun skrittet over noen halvt nedsnødde røtter. I det samme kjente hun et sting nederst i magen.

Møtet med herr Bjørnstad utenfor kirkegården blir skjebnesvangert for Maja. Drømmen om å få en far dør når hun blir anklaget for kidnapping. På forunderlig vis trekkes Aron Svingen inn i saken, sammen med en for lengst glemt due som forvillet seg inn under kirkekuppelen. Kjerstina skvatt bakover da et grimete ansikt presset seg mot cellens gitter. «Er'e den nye frøkna dere ser etter?» Gatetøsens ord oste av hån. «Hvor er hun?» pustet Kjerstina engstelig. Kvinnen dultet borti en sammenkrøpet bylt på gulvet. «Var'ikke hu som nettopp daua, Svarte-Petra?»

Julehøytiden bringer Maja både sorger og gleder, mens hos familien Nagel bobler gamle gåter opp til overflaten. Når dombjellene ringer og lysene tennes til den store julefesten på Bjørnstad, er både Nagel- familien og folket fra Enerhaugen gjester. Det viser seg at mer enn èn frier benytter denne kvelden til å kjempe om Majas gunst..

Sorgen og gleden de vandrer til hope: Mens tragedien har rammet Nagel-familien, gleder Joar og Kjerstina seg til familieforøkning. På Bjørnstad stelles det til jul. Men idet klokkene kimer høytiden inn, kommer et uhyggelig spørsmål opp: Hvem er levende, og hvem er døde? Det finnes ikke noe tryggere sted enn Bjørnstad,» mumlet Maja. I det samme var det som om en iskald finger listet seg nedover ryggraden. For var det ikke en uvanlig skygge der borte ved lintøyskapet? «Du våger ikke å skremme meg, Aron Svingen!» Frykten klemte til rundt hjertet da han ikke svarte. «Aron, er det deg?»

Etter den rystende hendelsen på julekvelden, blir ingenting helt som før. Tora må ofre noe hun har kjært, men lite vet hun om den nye katastrofen som truer - den som vil etterlate henne og Olai alene. Nå kan bare et mirakel få solen til å skinne over Bjørnstad igjen. «Jeg orker ikke å bo i Svingen,» sa Maja fort. «Men du hører hjemme der, Aron. Det kommer til å bli folkesnakk, men ingen vil dømme deg, for du er uskyldig i dette.» I tausheten som fulgte, hørte hun ham kle på seg - strømper, trøye og bukser. Samtidig smuldret hjertet hennes til småbiter. Var det først nå han innså rekkevidden av valget hennes, først nå han forsto at veiene deres måtte skilles?

Endelig opprinner Majas store dag, men hun slites mellom frykt og forventning. Hvem er hun egentlig - den enkle Maja fra Haugen, eller arvingen til storgården Bjørnstad? Ør av forelskelse takker hun ja til å bli med på dans, uten å ane hva det vil føre til. Nesten samtidig får signe-Tora et grufullt varsel ... Tora viftet bort en mygg. Tenk at hun skulle bli bestemor! Og så gjev en svigerdatter. Jo, skjebnen var mest god. Uten forvarsel forsvant synet av Vesle-Bråtan, og et uhyggelig bilde trådte frem. Det var Nellys ansikt, med den vesle hårvirvelen ved tinningen. Leppene hennes var åpne i et stumt skrik.

En skjebnesvanger løgn En forbudt forelskelse Et sårt savnDet stunder mot jul på Enerhaugen. Idet klokkene ringer høytiden inn og freden senker seg, strever en enslig kvinne seg opp kleiva. Hun vet at hun ikke burde komme på selve julekvelden, men hun orker ikke lenger å utsette det skjebnesvangre møtet. Var hun virkelig fremme? Forsiktig satte hun ned reisevesken, tok av seg hatten og børstet snøen av den. Så løftet hun hånden og banket på. Det lød raske skritt over gulvet. «God kveld. Hva kan jeg hjelpe Dem med, frue?» «Frøken Lillås?» spurte hun åndeløst. «Ja, det er meg. Hvem er De?» «Du verden, så lik De er henne!» utbrøt kvinnen og kjente gråten svi i halsen.

En skjebnesvanger løgn En forbudt forelskelse Et sårt savn Er ulykkene som rammer Bjørnstad, bare tilfeldigheter? Først er Nelly ille ute, så kommer Tora med en dyster spådom, og til sist forpestes vårnatten av den emne røyken fra kadaverbålene. I skyggen av de vonde hendelsene spirer likevel kjærligheten. Den blomstrer både i tjenestepikenes kammers og på husmannsplassen til Signe-Tora, men er den for skjør til å overleve? «Hvorfor er det så stille?» hvisket Maja. Ennå orket hun ikke å løfte hodet. «Hva er det, Jossa?» Det var som om sengen begynte å gynge under henne. Hadde den grusomme smerten vært forgjeves? Møysommelig løftet hun hånden og famlet etter kokkas. «Barmhjertige Gud!» hikstet hun. «Ungen min er vel ikke død?»

En skjebnesvanger løgn En forbudt forelskelse Et sårt savn Julehøytiden bringer Maja både sorger og gleder, mens hos familien Nagel bobler gamle gåter opp til overflaten. Når dombjellene ringer og lysene tennes til den store julefesten på Bjørnstad, er både Nagel-familien og folket fra Enerhaugen gjester. Det viser seg at mer enn én frier benytter denne kvelden til å kjempe om Majas gunst ... «Der ser du, Carl-Fredrik!» fløy fru Nagel opp. «Trodde du virkelig at Maja Bjørnstad ville mangle beilere?» «Det har ikke vært tid til slikt, mor, vi har jo sittet og spist!» «Det hindret så visst ikke herr Ritter. Han fridde til henne for åpen scene! Nå mangler det bare at herr Svingen legger sin elsk på henne. Mon tro hva hankan?» snøftet hun. «Trylle?»

En skjebnesvanger løgn En forbudt forelskelse Et sårt savn Da Maja kommer hjem fra et hyggelig besøk hos Kitty, er hun lykkelig uvitende om det som har skjedd på Bjørnstad. I kjølvannet av tragedien er noen lettet, mens andre søker hevn. Det ingen vet, er at et ondskapens frø er sådd, og at det en dag kommer til å spire ... «Er det du, Tora?» Maja så med det samme at noe var galt, for den andre var gråhvit og dratt i ansiktet. «Det har hendt noe ... forferdelig!» gispet Tora og knuget hendene om sjalsnippene. Frykten hugg tak i Maja. «Det er vel ikke far? Eller en av de små?»

Til tross for sorgen over Gautes svik, gjør Sunniva alt for å redde den stakkars tausa med hareskåret fra prestens klør. Dypt inne i storskogen kneler en trollkvinne ved åren. En djevelsk pakt forsegles idet gulvet stenkes med blod. Sunniva er intetanende om forbannelsen - som gjelder henne. Når det nærmer seg den farlige lussinatten, tar livet hennes på nytt en uventet vending. "Sunniva tok et par nølende skritt. Isskorpen knaket. Lå det ikke noe der ute? Var det kanskje et garn som fiskerne hadde mistet? De siste stegene småløp hun. Så kastet hun seg på kne og skuret ullvotten mot isen. Munnen hennes åpnet seg. Noen tynne hår lå fastfrosset som skjørt spindelvev under den blanke flaten. Lenger nede duvet røde tufser frem og tilbake med strømmen. Hjertet hennes stanset. I det mørke dypet favnet vannet en kropp."