Alle barn er forskjellige, derfor er det riktig å si at alle barn har særskilte behov. Men noen barn har behov for ekstra omsorg og støtte for at de skal trives, utvikle seg og lære. I denne boken kaller vi det for utviklingsstøtte. Denne boken redegjør for hva som kjennetegner disse barna, og viser med utgangspunkt i et helhetssyn på barnet, hvordan barnehagen kan arbeide for å gi disse barna denne utviklingsstøtten. Forfatterne gir også gode råd til det viktige samarbeidet med foreldrene og andre faginstanser i kommunen. Boken inneholder konkrete eksempler, verktøy og refleksjonsspørsmål som den enkelte ansatte eller personalgruppen kan arbeide videre med i sin praksis.

Svært mange barn tilbringer mange timer hver dag i SFO. Her skal det være plass til barnas egne initiativer og medvirkning, og det skal være rom for de voksnes veiledning, støtte og blikk for det enkelte barn. Noen barn har av ulike årsaker behov for ekstra utviklingsstøtte i hverdagen. Denne boken redegjør for hva som kjennetegner disse barna, og viser med utgangspunkt i et helhetssyn på barnet, hvordan ansatte i SFO kan arbeide for å gi barna denne utviklingsstøtten. Forfatterne gir også gode råd til det viktige samarbeidet med skolen, foreldrene og andre faginstanser i kommunen. Boken inneholder konkrete eksempler, verktøy og refleksjonsspørsmål som den enkelte medarbeider eller teamet kan arbeide videre med i sin praksis.

Pensumbok

Hvorfor er forståelse av samhandling og dialog viktig i utøvelse av den pedagogiske lederrollen? Hvordan kan pedagogiske ledere styre læringsprosesser i sine personalgrupper? Og hvordan kan organisering og delegering bidra til økt pedagogisk kvalitet i arbeidet med barna? Boken gir innledningsvis en oversikt over sentrale endringer i den pedagogiske lederens oppgaver som pedagog og leder. Forfatterne henter empiri fra tre undersøkelser, og gir et nyansert bilde av hva sentrale aktører på feltet tenker om pedagogisk ledelse i barnehagen. På bakgrunn av undersøkelsene drøftes sentrale oppgaver for den pedagogiske lederen i lys av begreper og modeller fra ulike teoretiske tradisjoner. Formålet er at pedagogisk ledelse skal forstås og håndteres på et nytt og bredere grunnlag. Monografien retter seg mot barnehagelærerstudenter, barnehagefeltet, videreutdanninger for styrere og pedagogiske ledere, og undervisnings- og forskningspersonale ved universiteter og høgskoler. Lise Hannevig er universitetslektor i pedagogikk ved Institutt for barnehagelærerutdanning, OsloMet. Hun underviser og forsker innen områdene ledelse og organisasjonsutvikling. Magritt Lundestad er førstelektor i pedagogikk ved Institutt for barnehagelærerutdanning, OsloMet. Hun underviser og forsker innen feltene ledelse, veiledning og organisasjonsutvikling, og har tidligere gitt ut flere fagbøker. Eva Skogen har vært førstelektor og forsker ved Institutt for barnehagelærerutdanning, OsloMet, og har tidligere gitt ut flere lærebøker og forskningsarbeider. Hun arbeider nå som forfatter av ulike lærebøker.

I denne boka presenterer Lise Iversen Kulbrandstad ulike teoretiske og didaktiske perspektiver på lesing. Hun følger utviklingen fra barns tidlige lek med bokstaver til utfordringene med å lese og forstå fagtekster. Sentrale temaer er begynneropplæring, prosessorientert forståelsesopplæring, utvikling av gode strategier i arbeid med lesing på tvers av fag og språklig elevmangfold. Alle temaene bygger på en kombinasjon av forsknings- og erfaringsbasert kunnskap. Tredje utgave er oppdatert i tråd med Fagfornyelsen og Kunnskapsløftet 2020. I det nye norskfaget er lesing særlig viktig i kjerneelementene «Tekst i kontekst» og «Kritisk tilnærming til tekst». Samtidig står norskfaget sentralt i skolens arbeid med å utnytte den ressursen språklig mangfold er og i arbeidet for et inkluderende fellesskap. Disse temaene behandles i Lesing i utvikling. Boka er beregnet på lærerstudenter, lærere og andre fagfolk og studenter ved høgskoler og universiteter som er interessert i kunnskap om barn og unges leseutvikling. Lise Iversen Kulbrandstad er leseforsker og lærerutdanner med allsidig bakgrunn fra grunnskole og lærerutdanning. Hun er professor i norskdidaktikk ved Høgskolen i Innlandet der hun leder ph.d.-programmet i profesjonsrettede lærerutdanningsfag. Kulbrandstad er også styreleder i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). Hun er tidligere medlem av den nasjonale UNESCO-kommisjonen og har ledet rådet ved Norsk barnebokinstitutt.

Oppdatert kunnskap med diagnosebeskrivelser, behandling og praksiserfaringer om de viktigste psykiske lidelsene for personer med utviklingshemming. Forfatterne løfter frem de spesielle utfordringene som psykisk lidelse gir når personen har reduserte kognitive ferdigheter. Hvordan få til medvirkning og forstå bivirkninger av behandlingen? Når er det behov for behandling, og når skal man være tilbakeholden? Boken legger vekt på forståelse og praktiske implikasjoner av diagnose. Forfatterne tar for seg psykososiale og biologiske behandlingsmetoder og gir et oppdatert kunnskapsgrunnlag innenfor feltet. Det er egne kapitler om disse gruppene av lidelser: angst, depresjon, bipolar lidelse, psykose, PTSD, personlighetsforstyrrelse, spiseforstyrrelse, ADHD, Tourettes syndrom og demens. Boken gir en oversikt over relevante begreper og definisjoner. Forfatterne viser at det er ulik tilnærming ved ulike tilstander, selv om noen prinsipper vil være vesentlige ved alle typer psykiske lidelser. Det terapeutiske møtet i psykososial behandling vektlegges, og boken har mange eksempler fra klinisk praksis. Boken gir en praktisk tilnærming til fagfeltet og er skrevet for fagpersoner under utdanning, spesielt dem som spesialiserer seg innenfor psykisk helse eller utviklingshemming. Den egner seg for fagpersoner som gir tjenester til ungdom og voksne med utviklingshemming og psykiske lidelser, både i spesialisthelsetjenesten og i kommunale tjenestetilbud.

Kan små barn med et annet morsmål enn norsk tilegne seg norsk språk ved hjelp av musikk? «Musikk og andrespråk» handler om hvordan musikk og språk er knyttet sammen, og om hvordan musikk kan være et godt hjelpemiddel for den som skal lære seg et nytt språk. Forfatteren tar utgangspunkt i barnehagebarn mellom tre og fem år som har et annet morsmål enn norsk. Disse barna har allerede et etablert morsmål, men de snakker lite eller ingen norsk når de starter i barnehagen. Norsk blir dermed deres andrespråk. I løpet av barnehageårene skal de tilegne seg tilstrekkelig norsk til å starte på skolen som seksåringer. Selv om forfatteren skriver om barnehagebarn, er tematikken relevant for mennesker i alle aldre som skal tilegne seg et nytt språk. Boka er også interessant for deg som bare er nysgjerrig på sammenhengen mellom musikk og språk. «Denne boka har gitt meg en av de beste leseropplevelsene jeg har hatt på svært lenge, og boka anbefales på det varmeste for alle som jobber med barn og musikk.» Lise Lotte Berg Ågedal, fagbladet Ride Ranke

I dag opplever skoler og andre tjenesteområder en stadig økende forventning til at de skal drive forsknings- og utviklingsarbeid for å forbedre sine virksomheter. Denne andre utgaven av Å forske på egen praksis gir en innføring i praktikerforskning og diskuterer kunnskapsgrunnlaget for slik forskning. Boka gir samtidig verktøy for de som skal i gang med forskning på egen praksis, og det er tatt med gode eksempler hentet fra utdanningsfeltet. De som er kjent med første utgave av boka, vil finne igjen majoriteten av tekstene i denne nye utgaven, men i oppdaterte versjoner. Samtidig kan de glede seg over et større utvalg av praktiske eksempler og en styrkning av verktøyfunksjonen til boka. Forventningen om at undervisning skal være en kunnskapsbasert praksis betyr ikke nødvendigvis enighet om hvilken kunnskap lærere trenger for å undervise bedre. Bokas ulike kapitler bidrar med viktige innspill til diskusjoner omkring samfunnsaktuelle spørsmål som forholdet mellom autonomi og kontroll i utvikling av lærerrollen, hva lærerkompetanse er, og hvordan den kan utvikles og verdsettes. Boka har som hensikt å skape dialog omkring temaene skoleutvikling og lærerkompetanse. Det gjør den ved å kombinere et praktisk siktemål om å hjelpe studenter, lærere, skoler og lærerutdannere i gang med forskning på egen praksis, med vitenskapelige diskusjoner. Bokas redaktører er Marit Ulvik, Hanne Riese og Dag Roness. Lill Kalleklev Almås, Knut-Andreas Christophersen, Karoline Furset Duvold, Eyvind Elstad, Harald Eriksen, Rebecca Haga, Ingrid Hestad, Eli Lejonberg, May Britt Postholm, Inger Lise Sleire og Kari Smith er bidragsytere.

Studiebok barnehagelærer utdanning

Hemmeligheten bak en lykkelig økonomi. Bruker du penger på det som gjør deg glad? Eller føles det ut som om pengene bare flyr? Synes du økonomi høres kjedelig ut, men kunne ønske du hadde mer penger til overs? Du kan faktisk få råd til det du drømmer om, uten at du må gi avkall på tingene og opplevelsene som gir deg glede. Mange av oss tror privatøkonomi er vanskelig, og bekymrer oss for penger. Lise Vermelid Kristoffersen viser deg hvordan økonomien din er styrt av følelser, og hvordan du kan snu dette til din fordel. Hva setter du mest pris på? Reiser? Et koselig hjem? Å gå ut med vennegjengen? Du kan bruke penger på det du verdsetter høyt, hvis du slutter å bruke penger på alt som ikke er viktig for deg. Her er motivasjonen du trenger for å endre vanene dine. Lise Vermelid Kristoffersen er kjent fra den populære podcasten, instagramkontoen og bloggen Pengesnakk. I denne boka viser hun deg hvordan du kan bli lykkeligere ved å tenke litt annerledes på penger.

Full barnehagedekning har gitt barn under tre år økt tilgang til det offentlige rom. Gjennom barnehageloven gis de yngste barna rett til medvirkning. En realisering av medvirkningsretten forutsetter at voksne fanger opp og forholder seg til de yngste barnas kroppslige uttrykk. Dette er en utfordring som denne boka tar på alvor. Ved å ta i bruk et improvisasjonsperspektiv utforskes de yngste barnas mulighet til å være likeverdige bidragsytere og medskapere i samspill. Improvisasjonsperspektivet tydeliggjøres gjennom møter mellom barnepublikum og skuespillere i to ulike forestillinger samt i hverdagslige møter mellom barn og voksne i barnehagen. Boka retter seg mot førskolelærerstudenter, fagfolk innenfor drama og pedagogikk, scenekunstnere og andre som har med de yngste barna å gjøre. Redaksjonen består av Marte Sverdrup Liset, Anne Myrstad og Toril Sverdrup. De er universitetslektorer i henholdsvis drama, samfunnsfag og pedagogikk ved Universitetet i Tromsø. Andre bidragsytere er Trine Hild Blixrud, Hedda Fredly, Lise Hovik, Nanna Paalgard Pape og Sidsel Pape.

Muntlige ferdigheter er viktig. Å ha trening i å stå fram, uttrykke seg presist, delta i samtaler som likeverdig partner og kunne lytte og respondere på andres synspunkter er forutsetninger for aktiv deltakelse på alle områder i samfunnslivet. Alle elever skal ha mulighet til å delta i diskurser knyttet til ulike fag og emner i ulike språksituasjoner, og ikke bare ved hjelp av det uformelle hverdagsspråket. Det er ikke nok å ha kunnskap om fag, en må også vite hvordan kunnskapen skal uttrykkes, og hvilke normer som gjelder. Med Kunnskapsløftet er muntlige ferdigheter blitt sentralt i skolen. Muntlighet skal gjennomsyre alle fag på alle trinn, trenes på mange måter og knyttes til læring, dannelse og utvikling av kritisk evne. Denne boka gir perspektiver på og redskaper til utvikling av muntlig kompetanse. Boka presenterer noen sentrale muntlige kompetanser og sjangre og viser deres plass i læreplanen og deres betydning for læring. Boka inneholder også konkrete arbeidsmåter og øvelser som skal gjøre det mulig å arbeide systematisk og gjennomtenkt med de muntlige ferdighetene. Beate Børresen er førstelektor ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, Høgskolen i Oslo og Akershus. Lise Grimnes er frilans forteller og kulturformidler. Sigrun Svenkerud er høgskolelektor ved Fakultet for lærerutdanning og skoleforskning, Høgskolen i Buskerud.