Dette er trøsteboken for alle mødre med barn i småskolen og på mellomtrinnet. Les årets morsomste og varmeste bok om å være mamma! Le og gråt sammen med tobarnsmoren .; som i likhet med mange andre mødre strever med å gi både barna, familien og jobben det beste.Livet som mamma til mellomstore barn har sine helt egne gleder og utfordringer. Det er dette livet .; og disse barna .; denne boken handler om. Gjennom en mengde treffende situasjoner og med boblende humor beskriver forfatteren mammalivet, i en personlig bok som berører, bevisstgjør og trøster .; og kanskje gir deg noen aha-opplevelser?I Mammaliv kan du kjenne deg igjen og hente ny styrke.

Omtale Kokebok for barnefamilier Fram for matgleden, skriver forfatteren og viser at det faktisk er mulig å lage middag som er sunn og rask å lage og som hele familien liker. Personlig stil. Stoffet er krydret med egne og andres erfaringer med barn og måltider. Selv om tida er knapp, ungene ikke alltid er like begeistret for middagsvalget, pengepungen er slunken og fantasien dårlig etter en travel arbeidsdag, er det mulig å lage middag som er sunn, rask å lage og som alle i familien liker. Maten er basert på råvarer du får kjøpt i vanlige dagligvareforretninger og inneholder oppskrifter på alt fra middagsretter til lettvinte kaker til foreldremøtet, til fiffige løsninger på turmat og ideer til hva du gir en syk liten kropp. Fram for matgleden, skriver Lise Galaasen, og er overbevist om at den blir større hvis barna kan være med på matlagingen. Anmeldelser: «Dette er en bok som hyller matgleden, gleden over å stå på kjøkkenet og tilberede mat i et langsomt tempo, gleden ved å ha barn og gode venner med i matlagingen. ..Dette er en kokebok til å bli glad av. Jeg tror forfatteren oppnår å få mange til å gå til gryter og panner med lyst til å prøve nye retter og nye triks som kan få barn med neofobi til å kaste seg over maten med god appetitt!» Elin Prøysen

Å være mamma er ubeskrivelig morsomt, men også ufattelig krevende. Alle mammaer er kjent med å sjonglere hverdagens små og store oppgaver, passe på hvem som har bursdag og kjøpe gaver, vaske og sortere klær, ha oversikt over ukas aktivitetsplan, hjelpe til med lekser og fordele penger i de rette hender. I denne rørende boka får du et innblikk i hverdagen til en vanlig familie, der forfatteren skildrer livet som tobarnsmamma, yrkeskvinne og hustru, gjennom en mengde treffende situasjoner som alle foreldre kan kjenne seg igjen i.

Mer enn 1000 tips! Hvilke leker arrangerer man i 4-årsbursdag? Hva skal til for å få guttungen til å sove i egen seng? Hvordan holde orden i lekekassene? Hva serverer man en toåring med omgangssyke? Gode råd er ikke dyre, og de er mange! I denne boka deler tobarnsmoren og forfatteren Lise Galaasen egne og andre foreldres tips med deg som har småbarn i huset. Hun har samlet kunnskap på de områdene i livet vi er mest opptatt av når vi har små barn, som blant annet mat, klær, søvn, barnestell, lek og aktiviteter. Her kan du plukke de rådene som passer deg best, og som forhåpentligvis vil gjøre hverdagen din litt lettere og smartere. Lykke til! Lise Galaasen (f. 1961) er forfatter og forlagsredaktør. Hun har tidligere utgitt Kokebok for barnefamilier. Bare barnematen (Cappelen 2000) og Mammaliv blant englebarn og bøllefrø (Gyldendal 2004). Galaasen er bosatt i Oslo med mann og to barn.

Kokebok for barnefamilien

Dokumentarroman om et bygdesamfunn og en slekt fra 1888 til 1988. Hovedpersonen Jenna er sentral i den vesle skogsbygda Galåsen i Trysil. I kraft av sin personlighet , moralske styrke og sosiale posisjon, spinner hele det lille universet rundt Jenna og ektemannen Gustav. Skogsbygdene på Østlandet gjennomgår en omfattende forvandling i Jennas levetid, og på tross av sin tilsynelatende isolasjon, spares de ikke for de store dramaer. Og som Jenna får erfare - en ulykke kommer sjelden alene ... Jenna kan leses på flere måter; den er både et levende kvinneportrett fra virkeligheten, basert på livet til forfatterens egen bestemor, men også en familiesaga som skildrer store samfunnsmessige endringer og kriser, fra bondesamfunnet til dagens velferds-Norge. Boken er blanding av dokumentar og prosa; grundig research og levende dialog på dialekt gir et unikt tidsbilde og innsikt i samfunnet slik det var i Trysils dype skoger frem til våre dager. Lise Galaasen (f. 1961) er født og oppvokst i Trysil. Hun har tidligere utgitt fire faglitterære bøker, og jobber til daglig som forlagsredaktør i CappelenDamm. Jenna er hennes første roman.

Hvorfor er forståelse av samhandling og dialog viktig i utøvelse av den pedagogiske lederrollen? Hvordan kan pedagogiske ledere styre læringsprosesser i sine personalgrupper? Og hvordan kan organisering og delegering bidra til økt pedagogisk kvalitet i arbeidet med barna? Boken gir innledningsvis en oversikt over sentrale endringer i den pedagogiske lederens oppgaver som pedagog og leder. Forfatterne henter empiri fra tre undersøkelser, og gir et nyansert bilde av hva sentrale aktører på feltet tenker om pedagogisk ledelse i barnehagen. På bakgrunn av undersøkelsene drøftes sentrale oppgaver for den pedagogiske lederen i lys av begreper og modeller fra ulike teoretiske tradisjoner. Formålet er at pedagogisk ledelse skal forstås og håndteres på et nytt og bredere grunnlag. Monografien retter seg mot barnehagelærerstudenter, barnehagefeltet, videreutdanninger for styrere og pedagogiske ledere, og undervisnings- og forskningspersonale ved universiteter og høgskoler. Høyoppløst bilde Bla-i-bok Lise Hannevig er universitetslektor i pedagogikk ved Institutt for barnehagelærerutdanning, OsloMet. Hun underviser og forsker innen områdene ledelse og organisasjonsutvikling. Magritt Lundestad er førstelektor i pedagogikk ved Institutt for barnehagelærerutdanning, OsloMet. Hun underviser og forsker innen feltene ledelse, veiledning og organisasjonsutvikling, og har tidligere gitt ut flere fagbøker. Eva Skogen har vært førstelektor og forsker ved Institutt for barnehagelærerutdanning, OsloMet, og har tidligere gitt ut flere lærebøker og forskningsarbeider. Hun arbeider nå som forfatter av ulike lærebøker.

I denne boka presenterer Lise Iversen Kulbrandstad ulike teoretiske og didaktiske perspektiver på lesing. Hun følger utviklingen fra barns tidlige lek med bokstaver til utfordringene med å lese og forstå fagtekster. Sentrale temaer er begynneropplæring, prosessorientert forståelsesopplæring, utvikling av gode strategier i arbeid med lesing på tvers av fag og språklig elevmangfold. Alle temaene bygger på en kombinasjon av forsknings- og erfaringsbasert kunnskap. Tredje utgave er oppdatert i tråd med Fagfornyelsen og Kunnskapsløftet 2020. I det nye norskfaget er lesing særlig viktig i kjerneelementene «Tekst i kontekst» og «Kritisk tilnærming til tekst». Samtidig står norskfaget sentralt i skolens arbeid med å utnytte den ressursen språklig mangfold er og i arbeidet for et inkluderende fellesskap. Disse temaene behandles i Lesing i utvikling. Boka er beregnet på lærerstudenter, lærere og andre fagfolk og studenter ved høgskoler og universiteter som er interessert i kunnskap om barn og unges leseutvikling. Lise Iversen Kulbrandstad er leseforsker og lærerutdanner med allsidig bakgrunn fra grunnskole og lærerutdanning. Hun er professor i norskdidaktikk ved Høgskolen i Innlandet der hun leder ph.d.-programmet i profesjonsrettede lærerutdanningsfag. Kulbrandstad er også styreleder i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). Hun er tidligere medlem av den nasjonale UNESCO-kommisjonen og har ledet rådet ved Norsk barnebokinstitutt.

Oppdatert kunnskap med diagnosebeskrivelser, behandling og praksiserfaringer om de viktigste psykiske lidelsene for personer med utviklingshemming. Forfatterne løfter frem de spesielle utfordringene som psykisk lidelse gir når personen har reduserte kognitive ferdigheter. Hvordan få til medvirkning og forstå bivirkninger av behandlingen? Når er det behov for behandling, og når skal man være tilbakeholden? Boken legger vekt på forståelse og praktiske implikasjoner av diagnose. Forfatterne tar for seg psykososiale og biologiske behandlingsmetoder og gir et oppdatert kunnskapsgrunnlag innenfor feltet. Det er egne kapitler om disse gruppene av lidelser: angst, depresjon, bipolar lidelse, psykose, PTSD, personlighetsforstyrrelse, spiseforstyrrelse, ADHD, Tourettes syndrom og demens. Boken gir en oversikt over relevante begreper og definisjoner. Forfatterne viser at det er ulik tilnærming ved ulike tilstander, selv om noen prinsipper vil være vesentlige ved alle typer psykiske lidelser. Det terapeutiske møtet i psykososial behandling vektlegges, og boken har mange eksempler fra klinisk praksis. Boken gir en praktisk tilnærming til fagfeltet og er skrevet for fagpersoner under utdanning, spesielt dem som spesialiserer seg innenfor psykisk helse eller utviklingshemming. Den egner seg for fagpersoner som gir tjenester til ungdom og voksne med utviklingshemming og psykiske lidelser, både i spesialisthelsetjenesten og i kommunale tjenestetilbud.

Kan små barn med et annet morsmål enn norsk tilegne seg norsk språk ved hjelp av musikk? «Musikk og andrespråk» handler om hvordan musikk og språk er knyttet sammen, og om hvordan musikk kan være et godt hjelpemiddel for den som skal lære seg et nytt språk. Forfatteren tar utgangspunkt i barnehagebarn mellom tre og fem år som har et annet morsmål enn norsk. Disse barna har allerede et etablert morsmål, men de snakker lite eller ingen norsk når de starter i barnehagen. Norsk blir dermed deres andrespråk. I løpet av barnehageårene skal de tilegne seg tilstrekkelig norsk til å starte på skolen som seksåringer. Selv om forfatteren skriver om barnehagebarn, er tematikken relevant for mennesker i alle aldre som skal tilegne seg et nytt språk. Boka er også interessant for deg som bare er nysgjerrig på sammenhengen mellom musikk og språk. «Denne boka har gitt meg en av de beste leseropplevelsene jeg har hatt på svært lenge, og boka anbefales på det varmeste for alle som jobber med barn og musikk.» Lise Lotte Berg Ågedal, fagbladet Ride Ranke

I dag opplever skoler og andre tjenesteområder en stadig økende forventning til at de skal drive forsknings- og utviklingsarbeid for å forbedre sine virksomheter. Denne andre utgaven av Å forske på egen praksis gir en innføring i praktikerforskning og diskuterer kunnskapsgrunnlaget for slik forskning. Boka gir samtidig verktøy for de som skal i gang med forskning på egen praksis, og det er tatt med gode eksempler hentet fra utdanningsfeltet. De som er kjent med første utgave av boka, vil finne igjen majoriteten av tekstene i denne nye utgaven, men i oppdaterte versjoner. Samtidig kan de glede seg over et større utvalg av praktiske eksempler og en styrkning av verktøyfunksjonen til boka. Forventningen om at undervisning skal være en kunnskapsbasert praksis betyr ikke nødvendigvis enighet om hvilken kunnskap lærere trenger for å undervise bedre. Bokas ulike kapitler bidrar med viktige innspill til diskusjoner omkring samfunnsaktuelle spørsmål som forholdet mellom autonomi og kontroll i utvikling av lærerrollen, hva lærerkompetanse er, og hvordan den kan utvikles og verdsettes. Boka har som hensikt å skape dialog omkring temaene skoleutvikling og lærerkompetanse. Det gjør den ved å kombinere et praktisk siktemål om å hjelpe studenter, lærere, skoler og lærerutdannere i gang med forskning på egen praksis, med vitenskapelige diskusjoner. Bokas redaktører er Marit Ulvik, Hanne Riese og Dag Roness. Lill Kalleklev Almås, Knut-Andreas Christophersen, Karoline Furset Duvold, Eyvind Elstad, Harald Eriksen, Rebecca Haga, Ingrid Hestad, Eli Lejonberg, May Britt Postholm, Inger Lise Sleire og Kari Smith er bidragsytere.