Å forstå hva religion er, virker viktigere og mer aktuelt enn noen gang. Religion handler blant annet om guder, politikk, tro, hellige tekster, maktkamp og ritualer. «hva er religion» er en spennende introduksjon til et mangfoldig tema, spekket med eksempler fra verdens ulike religioner. Religion defineres ofte som «kommunikasjon med guder eller overnaturlige vesener», og for mange handler det religiøse om lengselen etter noe bak eller hinsides vår hverdagslige verden. Like fullt betrakter forfatterne religion som en dypt menneskelig aktivitet med sine ritualer, symbolske fortellinger og institusjoner. Boken tar for seg religionens rolle i dagens samfunn. «hva er religion» vil være en viktig bok for alle som studerer religionsfag, men den er også skrevet med tanke på lesere som vil forstå mer av religionens rolle og funksjon i en global verden.

Religionsvitenskapen har tradisjonelt regnet med et implisitt hierarki av religioner. Dette hierarkiet hviler på underforståtte kristne premisser, evolusjonistiske premisser, elitisktiske og patriarkalske premisser, og premisser om at studiet av tekster er mer relevante enn feltarbeid og at gamle religioner er mer interessante enn nye religioner. I Nytt blikk på religion ser Ingvild Sælid Gilhus og Lisbeth Mikaelsson disse premissene i et kritisk perspektiv. De anvender et nytt og dobbelt blikk på sitt fagområde, i det de både betrakter religion på en nærsynt måte, som en avgrenset størrelse, og med vidvinkel, som integrert i en større kulturell kontekst.

En type religiøsitet har gradvis vunnet innpass i vestlig kultur og forandret det religiøse bildet. Moderne menneskers eksistensielle spørsmål bearbeides i nyreligiøsiteten. Både organisert og uorganisert religion trives, og religiøse fortellinger gir seg uttrykk i dagligliv og populærkultur. Det er dette forfatterne kaller kulturens refortrylling. I likhet med all annen religion står nyreligiøsiteten i en historisk sammenheng. Boka er skrevet med en tradisjonell religionshistorisk tilnærming, og med et objektivt siktemål. De nye religionene og religiøse bevegelsene fortolkes i samspill med kulturen for øvrig. Kulturens refortrylling. Nyreligiøsitet i moderne samfunn er den første norske innføringen i temaet nyreligiøsitet. Denne 2.utgaven er grundig revidert og ajourført. Professor Ingvild Sælid Gilhus og førsteamanuensis Lisbeth Mikaelsson er ansatt ved seksjon for religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen .

Lærebok/pensum til religionstudie

En ny type religiøsitet har gradvis vunnet innpass i vestlig kultur og forandret det religiøse bildet.

Boka inneholder en studie av norsk misjonslitteratur, nærmere bestemt dagbøker, selvbiografier, misjonsskildringer og reiseskildringer skrevet av norske misjonærer i tidsrommet 1843-1994.

Boken handler om den uorganiserte religiøsiteten i det moderne samfunnet. Forfatterne viser hvordan dagens situasjon karakteriseres av en blomstrende og mangeartet religiøsitet som preger det norske samfunnet. De undersøker hvilke prosesser som i dag plasserer forestillinger og handlinger i en kosmisk sammenheng og hvilke symboler og fortellinger som knytter seg til disse prosessene. Med litteraturliste.

Hva er religionsvitenskapelig metode? Hva skiller den religionsvitenskapelige tilnærming fra de humanistiske og samfunnsvitenskapelig fagene for øvrig? Metodepluralismen er innebygd i selve faget, religionsvitenskap bygger på og anvender et mangfold av ulike fag- og metodetradisjoner. Like fullt har religionsfaget utviklet sine egne metodiske innfallsvinkler og perspektiver, for å avdekke, forstå eller forklare religion. "Metode i religionsvitenskap" er en presentasjon av de mest toneangivende metoder og en diskusjon av de mest sentrale problemstillingene innenfor religionsfaget slik det praktiseres i Norge i dag. Blant bidragsyterne er Clemens Cavallin, Ingvild Sælid Gilhus, Lisbeth Mikaelsson og Einar Thomassen.

Denne boka er et resultat av konferansen 50 år med alternativ spiritualitet, som Egede Instituttet arrangerte høsten 2009. Foranledningen var Per Magne Aadnanes' bok Gud for kvarmann, som skildrer kirkens møte med nyreligiøsitet og alternativ åndelighet i Norge siden 1970. På denne konferansen fikk noen av aktørene i Aadnanes' framstilling selv komme til orde med analyser og vurderinger av forholdet mellom kirken og nyreligiøsiteten. Artiklene i boka er reviderte utgaver av konferansebidragene. Etter en introduksjonsartikkel av Aadnanes tar Notto R. Thelle for seg den nyreligiøse motkulturen; Arild Romarheim analyserer nyåndelige innslag i folkereligiøsiteten; Arne Tord Sveinall diskuterer hva som er sunt og usunt i den alternative spiritualiteten; Lisbeth Mikaelsson viser hvordan spiritualitet også fungerer som salgsvare; Pål Ketil Botvar ser nærmere på alternativreligiøsitetens to hovedformer i dag; Anne Anita Lillebø vurderer den alternative spiritualiteten ut fra et feministisk perspektiv; og Øyvind Solum og Tore Laugerud tar opp forholdet mellom alternativbevegelsen og Den norske kirke.

Vad är egentligen religionsvetenskap? Hur ser den moderna religionsforskningen på sin egen vetenskapliga tradition? Religionsvetenskapen har traditionellt haft en hierarkisk syn på religionen. Hierarkierna vilar på underförstådda kristna, evolutionistiska, elitistiska och patriarkala premisser eller uppfattningen att studiet av texter är mer relevant än fältarbete. Likaså att gamla religioner är mer intressanta att studera än nya. I Nya perspektiv på religion ser författarna kritiskt på dessa premisser. De använder ett dubbelt perspektiv där religionen både betraktas som en avgränsad företeelse utan kopplingar till det samhälle den existerar inom, och integrerat i ett större sociokulturellt sammanhang. Ämnet religionshistoria introduceras, men läsaren får också en inblick i socialantropologisk, etnologisk och religionssociologisk teori och metodlära. Bokens åtta kapitel omfattar grundläggande diskussioner om det religionshistoriska ämnets framväxt och idéhistoria, och initierade analyser av "klassiska problemområden" som rit, myt, magi och offerteori. Boken avslutas med en presentation av genusteorier och en kritisk diskussion om ämnet historia och behov av nya frågeställningar. Boken kan användas både som en introduktionsbok till ämnet religionshistoria och som en teori- eller metodbok för studenter som ska skriva uppsatser i religionshistoria. Översättning Ulla-Stina Rask Professor Ingvild Sælid Gilhus och förste amanuensis Lisbeth Mikaelsson , båda vid universitetet i Bergen, tillhör Norges främsta forskare inom det religions-historiska fältet. Båda har publicerat ett stort antal böcker och artiklar inom exempelvis genusteori, nya religiösa rörelser/nyandlighet, grekisk och romersk religion och tidig kristendom. Ingvild Sælid Gilhus är också en internationellt erkänd forskare.

Hva innebærer kritisk tenkning i samfunnsfag? Forfatterne i denne boken drøfter hva som ligger i begrepet kritisk tenkning i samfunnsfag og knytter det til teorier om danning. Er kritisk tenkning en generell ferdighet på tvers av fagene, eller er det uløselig knyttet til et bestemt faginnhold? Er det kanskje begge deler? Svaret er viktig for den praktiske samfunnsdidaktikken i skolen. Kritisk tenkning innebærer en aktiv og vurderende tilnærming til kunnskap, oppfatninger og handlinger. Det handler også om å problematisere samfunnsforhold og stille spørsmål til vedtatte sannheter. I norsk skole skal imidlertid lærere fremme visse verdier. Elevene skal være kritiske, men kanskje ikke til alt. Også dette utfordrende normative aspektet ved kritisk tenkning blir drøftet i boken. Bidragene i antologien er basert på variert empirisk materiale og forskjellige metoder, inkludert klasseromobservasjon, aksjonsforskning, intervjuer og tekstanalyser. Målgruppen for boken er lærerutdannere, lærerstudenter og samfunnsfagslærere i skolen. Marlen Ferrer og Annika Wetlesen, begge ansatt ved OsloMet, er redaktører for boken. Øvrige bidragsytere er Siv Eie, Lisbeth Elvebakk, Evy Jøsok, Brit Marie Hovland, Anders G. Kjøstvedt, Annelie Ott, Erik Ryen, Marit Storhaug og Per Anders Aas. «I boken blir det nevnt flere pedagogiske grep som kan gjøre det lettere å lykkes med kritisk tenkning i klasserommet». Anne Rita Feet, Bedre skole 2-20.

«Introduksjon til menneskevitenskapene» handler om grunnleggende problemstillinger i humaniora og samfunnsvitenskap i fortid og nåtid. Den tar for seg viktige trekk ved de ulike disiplinenes historie og gir også en innføring i vitenskapsteori. Læreboka har kapitler om paideia og retorikk i antikken, universitetenes historie, historisme, eldre og nyere hermeneutikk, historiefagene, litteraturvitenskap, kunstvitenskap, språkvitenskap, samfunnsfagenes framvekst, logikk, hypotesetesting, vitenskapelig utvikling og framskritt, forklaringstyper og forskningsetikk. Til sammen gjør kapitlene rede for de humanistiske og samfunnsvitenskapelige fagenes bakgrunn og utvikling. Boka er skrevet for førstesemesterstudenter som tar examen facultatum. Forfatterne er ansatt ved Universitetet i Tromsø og har lang erfaring med undervisning for førstesemesterstudenter: Roar N. Anfinsen, Bård A. Berg, Patrik Bye, Kjersti Fjørtoft, Willy Guneriussen, Erik Lundestad, Mariann Solberg, Øyvind Stokke, Lisbeth Pettersen Wærp og Svein Aamold.

Dramatikk er ikke bare noe som spilles i teateret, det er også en litterær sjanger. Lesningen av dramatekster har sine spesifikke problemer og forutsetninger. «Å lese drama» er en innføring i dramateori og -analyse. Her presenteres ulike innfallsvinkler for å forstå drama som litterær sjanger. Forfatterne fokuserer både på tekstens oppbygning, rommet dramaet fremføres i, språket, kulissene og kommunikasjonssituasjonen. Forskjellige former for drama diskuteres med et rikt norsk og internasjonalt eksempelmateriale. Vi møter både antikkens tragedier og komedier, de store klassikerne til for eksempel Shakespeare, Molière og Ibsen, og moderne dramatikk av blant annet Beckett, Ionesco og Fosse. Slik gir boken et representativt bilde av dramasjangeren både i tid og rom. «Å lese drama» har etablert seg som selve grunnboka om dramasjangeren på litteraturstudier ved universiteter og høgskoler. 2. utgave er oppdatert og nyansert. «Studenterna kommer att ha stor glädje av den i sina första kontakter med dramats historia och i sin träning i att analysera dramer.» Birthe Sjöberg, Norsk Litteraturvitenskapelig Tidsskrift.

Skal du forske på noe av det som foregår i et klasserom, læreres undervisning eller elevers læring? Da står du overfor mange viktige valg. Metodemangfoldet er stort. I denne boken gis forskningsbaserte presentasjoner av forskningsdesign, datainnsamlings- og analysemåter. En rekke erfarne klasseromsforskere har skrevet om sampling, mixed methods, gjenbruk av kvalitative data, intervju, videostimulert intervju, observasjon, bruk av video i klasseromsforskning, spørreundersøkelser, intervensjon og skjermopptak som forskningsmetode i og utenfor klasserommet. Kapitlene omfatter også analyse av videodata, kategorisering og koding i intervju- og observasjonsforskning, innholdsanalyse og elevtekster som empirisk materiale i kvalitative studier. Bokens redaktører er Emilia Andersson-Bakken og Cecilie Dalland, begge førsteamanuenser ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning, OsloMet. Øvrige bidragsytere er erfarne forskere: Jonas Bakken, Ingrid Rodrick Beiler, Tuva Bjørkvold, Elisabeth Bjørnstad, Marte Blikstad-Balas, Lisbeth M. Brevik, Torgeir Christiansen, Harald Eriksen, Tove Stjern Frønes, Silje Hølland, Kirsti Klette, Nora Elise Hesby Mathé, Andreas Pettersen, Ingvill Krogstad Svanes, Sigrun Svenkerud og Anne Kristin Øgreid.