Å forstå hva religion er, virker viktigere og mer aktuelt enn noen gang. Religion handler blant annet om guder, politikk, tro, hellige tekster, maktkamp og ritualer. «hva er religion» er en spennende introduksjon til et mangfoldig tema, spekket med eksempler fra verdens ulike religioner. Religion defineres ofte som «kommunikasjon med guder eller overnaturlige vesener», og for mange handler det religiøse om lengselen etter noe bak eller hinsides vår hverdagslige verden. Like fullt betrakter forfatterne religion som en dypt menneskelig aktivitet med sine ritualer, symbolske fortellinger og institusjoner. Boken tar for seg religionens rolle i dagens samfunn. «hva er religion» vil være en viktig bok for alle som studerer religionsfag, men den er også skrevet med tanke på lesere som vil forstå mer av religionens rolle og funksjon i en global verden.

Hva innebærer kritisk tenkning i samfunnsfag? Forfatterne i denne boken drøfter hva som ligger i begrepet kritisk tenkning i samfunnsfag og knytter det til teorier om danning. Er kritisk tenkning en generell ferdighet på tvers av fagene, eller er det uløselig knyttet til et bestemt faginnhold? Er det kanskje begge deler? Svaret er viktig for den praktiske samfunnsdidaktikken i skolen. Kritisk tenkning innebærer en aktiv og vurderende tilnærming til kunnskap, oppfatninger og handlinger. Det handler også om å problematisere samfunnsforhold og stille spørsmål til vedtatte sannheter. I norsk skole skal imidlertid lærere fremme visse verdier. Elevene skal være kritiske, men kanskje ikke til alt. Også dette utfordrende normative aspektet ved kritisk tenkning blir drøftet i boken. Bidragene i antologien er basert på variert empirisk materiale og forskjellige metoder, inkludert klasseromobservasjon, aksjonsforskning, intervjuer og tekstanalyser. Målgruppen for boken er lærerutdannere, lærerstudenter og samfunnsfagslærere i skolen. Marlen Ferrer og Annika Wetlesen, begge ansatt ved OsloMet, er redaktører for boken. Øvrige bidragsytere er Siv Eie, Lisbeth Elvebakk, Evy Jøsok, Brit Marie Hovland, Anders G. Kjøstvedt, Annelie Ott, Erik Ryen, Marit Storhaug og Per Anders Aas. «I boken blir det nevnt flere pedagogiske grep som kan gjøre det lettere å lykkes med kritisk tenkning i klasserommet». Anne Rita Feet, Bedre skole 2-20.

«Introduksjon til menneskevitenskapene» handler om grunnleggende problemstillinger i humaniora og samfunnsvitenskap i fortid og nåtid. Den tar for seg viktige trekk ved de ulike disiplinenes historie og gir også en innføring i vitenskapsteori. Læreboka har kapitler om paideia og retorikk i antikken, universitetenes historie, historisme, eldre og nyere hermeneutikk, historiefagene, litteraturvitenskap, kunstvitenskap, språkvitenskap, samfunnsfagenes framvekst, logikk, hypotesetesting, vitenskapelig utvikling og framskritt, forklaringstyper og forskningsetikk. Til sammen gjør kapitlene rede for de humanistiske og samfunnsvitenskapelige fagenes bakgrunn og utvikling. Boka er skrevet for førstesemesterstudenter som tar examen facultatum. Forfatterne er ansatt ved Universitetet i Tromsø og har lang erfaring med undervisning for førstesemesterstudenter: Roar N. Anfinsen, Bård A. Berg, Patrik Bye, Kjersti Fjørtoft, Willy Guneriussen, Erik Lundestad, Mariann Solberg, Øyvind Stokke, Lisbeth Pettersen Wærp og Svein Aamold.

Dramatikk er ikke bare noe som spilles i teateret, det er også en litterær sjanger. Lesningen av dramatekster har sine spesifikke problemer og forutsetninger. «Å lese drama» er en innføring i dramateori og -analyse. Her presenteres ulike innfallsvinkler for å forstå drama som litterær sjanger. Forfatterne fokuserer både på tekstens oppbygning, rommet dramaet fremføres i, språket, kulissene og kommunikasjonssituasjonen. Forskjellige former for drama diskuteres med et rikt norsk og internasjonalt eksempelmateriale. Vi møter både antikkens tragedier og komedier, de store klassikerne til for eksempel Shakespeare, Molière og Ibsen, og moderne dramatikk av blant annet Beckett, Ionesco og Fosse. Slik gir boken et representativt bilde av dramasjangeren både i tid og rom. «Å lese drama» har etablert seg som selve grunnboka om dramasjangeren på litteraturstudier ved universiteter og høgskoler. 2. utgave er oppdatert og nyansert. «Studenterna kommer att ha stor glädje av den i sina första kontakter med dramats historia och i sin träning i att analysera dramer.» Birthe Sjöberg, Norsk Litteraturvitenskapelig Tidsskrift.

Skal du forske på noe av det som foregår i et klasserom, læreres undervisning eller elevers læring? Da står du overfor mange viktige valg. Metodemangfoldet er stort. I denne boken gis forskningsbaserte presentasjoner av forskningsdesign, datainnsamlings- og analysemåter. En rekke erfarne klasseromsforskere har skrevet om sampling, mixed methods, gjenbruk av kvalitative data, intervju, videostimulert intervju, observasjon, bruk av video i klasseromsforskning, spørreundersøkelser, intervensjon og skjermopptak som forskningsmetode i og utenfor klasserommet. Kapitlene omfatter også analyse av videodata, kategorisering og koding i intervju- og observasjonsforskning, innholdsanalyse og elevtekster som empirisk materiale i kvalitative studier. Bokens redaktører er Emilia Andersson-Bakken og Cecilie Dalland, begge førsteamanuenser ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning, OsloMet. Øvrige bidragsytere er erfarne forskere: Jonas Bakken, Ingrid Rodrick Beiler, Tuva Bjørkvold, Elisabeth Bjørnstad, Marte Blikstad-Balas, Lisbeth M. Brevik, Torgeir Christiansen, Harald Eriksen, Tove Stjern Frønes, Silje Hølland, Kirsti Klette, Nora Elise Hesby Mathé, Andreas Pettersen, Ingvill Krogstad Svanes, Sigrun Svenkerud og Anne Kristin Øgreid.

Sosiologifaget handler om hvordan mennesker danner samfunn gjennom samhandling og institusjonsbygging, og om hvordan samfunnet legger føringer for individers liv og muligheter. Derfor er dagligdagse erfaringer alltid interessante å undersøke sosiologisk. Hverdagen formes kontinuerlig av individene som befolker den, samtidig som den utgjør rammene rundt våre liv. I denne boka undersøker forfatterne hvordan fenomener som kaféliv, festivalglede, naboskap, mat, internett, fysiske rom, studier, by og bygd kan forstås ved å anvende sosiologiske perspektiver. Kapitlene bidrar til ny innsikt ved at den gjenkjennbare hverdagen analyseres og forstås ved hjelp av sosiologiens begreper og innfallsvinkler. Avslutningsvis tar boka opp hvordan man metodisk kan gå frem når man vil gjøre hverdagslivet til gjenstand for studier og eksperimenter. Boka henvender seg til studenter og forskere innenfor samfunnsvitenskap som interesserer seg for hverdagen som studieobjekt, og den vil også være til inspirasjon for andre som ønsker å sette sine egne hverdagserfaringer under en sosiologisk lupe. Forfatterne er ansatt ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU og driver også arbeidsfellesskapet Sosiologisk Poliklinikk i Trondheim. Ida Marie Henriksen, Lisbeth Elvira Levang og Marianne Skaar er stipendiater i sosiologi, mens Aksel Tjora er professor i sosiologi og leder av Sosiologisk Poliklinikk.

«Ikke hopp i sofaen!» «Bruk innestemme!» Dette er ganske gjenkjennelige og hverdagslige regler som trolig finnes i de fleste barnehager. Hvilken betydning har regler for barn og ansatte i barnehagehverdagen? Denne boken viser at det finnes en kompleks vev av regler, påbud, forbud, rutiner, ritualer og verdier i barnehagene som barn og voksne deler og samarbeider om, men som de også bryter og endrer. Regler kan være nødvendige og unødvendige. Regler kan gi støtte og ramme inn barns og ansattes aktiviteter, og de kan på samme tid hemme og hindre livsutfoldelse. Boken er et bidrag til diskusjonen. Høyoppløst bilde | Bla i boken Anmeldt: Regler i barnehagen Lisbeth Ljosdal Skreland er førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Agder. Hun er utdannet barnehagelærer og har arbeidet mange år i barnehage både som pedagogisk leder og styrer. Boken er skrevet med utgangspunkt i forfatterens doktoravhandling.

Tiden er knapp, og muligheten for refleksjon over egen praksis i den hektiske lærerhverdagen er liten. Samtidig vet vi at det er gjennom refleksjon over elevers læring at lærere utvikler seg. Og når muligheten er til stede for at lærere tillitsfullt får drøfte felles erfaringer og utfordringer med å legge til rette for gode læringsprosesser, blir det engasjement. Denne boken bygger på forskningslitteratur om Lesson Study og profesjonsutvikling, og på erfaringer som forfatterne har gjort seg gjennom bruk av Lesson Study som modell for etterutdanningskurs ved flere skoler. Lærerne på flere av disse skolene har velvillig delt tanker om og erfaringer fra arbeidet med utvikling av egen praksis gjennom bruk av Lesson Study. Boken er skrevet for lærere i grunnskolen og videregående skole, og den kan med fordel også leses av grunnskolelærerstudenter og studenter som tar praktisk-pedagogisk utdanning. Høyoppløst bilde Bla i boken Lisbeth Elvebakk er universitetslektor og Nanna Paaske er studieleder ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved OsloMet Storbyuniversitetet. Begge forfatterne har erfaring med bruk av Lesson Study fra arbeid som lærere på ungdomstrinnet og i videregående skole.

Religionsvitenskapen har tradisjonelt regnet med et implisitt hierarki av religioner. Dette hierarkiet hviler på underforståtte kristne premisser, evolusjonistiske premisser, elitisktiske og patriarkalske premisser, og premisser om at studiet av tekster er mer relevante enn feltarbeid og at gamle religioner er mer interessante enn nye religioner. I Nytt blikk på religion ser Ingvild Sælid Gilhus og Lisbeth Mikaelsson disse premissene i et kritisk perspektiv. De anvender et nytt og dobbelt blikk på sitt fagområde, i det de både betrakter religion på en nærsynt måte, som en avgrenset størrelse, og med vidvinkel, som integrert i en større kulturell kontekst.

Hva skyldes økningen i bruken av ADHD-diagnosen i Norge og mange andre vestlige land? Kan denne utviklingen fortelle oss noe om forhold i samfunnet? I denne boka utvikler forfatterne analyser av ADHD ut fra ulike perspektiver, relatert til diagnostisering, skolehverdagen, arv/miljø, samt barns og foreldres opplevelser av diagnose og behandling. En gjennomgående kritisk tilnærming ligger til grunn for analysene, der forfatterne spør om velferdsstatens iver etter måling og standardisering går hånd i hånd med en økt medikalisering og mot et stadig snevrere område for normalitet. En bredere forståelse av relasjonen mellom fenomenet ADHD og samfunnsendringer kan bidra til å utvikle andre tilnærminger til problemet enn diagnostikk og medisinering. Boka henvender seg derfor til studenter innenfor sosial- og helsefag, til lærerstudenter, samt til dem som arbeider innenfor pedagogisk arbeid og helsetjenester rettet mot barn og unge. Den vil også være av interesse for alle andre som er opptatt av forhold mellom helse og samfunn. Bidragsytere: Arne Olav Dahlshaug, Maria Louise Karlsen og Siri Christine Næss er alle sosiologer utdannet ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU. Lisbeth Elvira Levang og Ingvild Firman Fjellså er også sosiologer fra NTNU og tilknyttet Sosiologisk poliklinikk i Trondheim. Runa Næss Korshavn og Elise Farstad Djupedal er begge lektorer i samfunnsfag og utdannet ved NTNU. Aina Olsvold er privatpraktiserende psykolog og gjesteforsker ved Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo. Aksel Tjora er professor i sosiologi ved NTNU og leder av Sosiologisk poliklinikk.

Det er en tydelig føring på at alle som får hjelp av Nav skal arbeide, og arbeidsinkludering er sentralt. Det finnes ulike tilnærminger avhengig av målgruppe. Dette er den første boken om arbeidsinkludering for personer med utviklingshemming. Utviklingshemming er ikke en ensartet funksjonshemming. Derfor er det mange hensyn å ta når personer med utviklingshemming skal i arbeid. Denne boken er et resultat av et stort forskningsprosjekt der flere vernepleierutdanninger er involvert. Forfatterne belyser ulike sider ved arbeidsinkludering for personer med utviklingshemming. Boka passer for vernepleiere, ansatte i Nav og andre med interesse for temaet. Bokas redaktører er Hege Gjertsen, Line Melbøe og Hans A. Hauge. Øvrige bidragsytere er Stine Berre, Frank Jarle Bruun, Ketil Eide, Monika K. Gullslett, Stefan C. Hardonk, Árdís K. Ingvarsdóttir, Patrick Stefan Kermit, Lisbeth Kvam, Mariann Mustvedt, Thomas Owren, Mugula Chris Safari, Elin Thygesen og Sofie Wass.

Barnehagelærerprofesjonens yrkesutøvelse skjer i et komplekst pedagogisk felt hvor arbeid med barn, kollegaer og foreldre kan organiseres ulikt. Det er viktig å få frem denne kompleksiteten gjennom ny forskning, tett på praksis i barnehagen. Bokens mål er å gi aktører i barnehagefeltet innblikk i ulike sider av barnehagelærerrollen. I rollen som barnehagelærer har du mulighet til å påvirke barn og familiers hverdag. Barnehagelærerrollen utøves i spenningene som oppstår mellom ulike verdier, og i strukturer og prosesser. I boken drøftes noen av utfordringene gjennom ulike måter å arbeide på. Kapitlene presenterer flere fagdisipliner og belyser blant annet kulturelt mangfold, ledelse, foreldresamarbeid, grensesetting og arbeid med rammeplanens fagområder. Redaktørene Sigrid Bøyum og Hilde Hofslundsengen har med seg bidragsyterne Astrid Bakken, Ane Bergersen, Johanna Birkeland, Eli Bjørhusdal, Mari Engesæter, Kirsten Flaten, Hege Fimreite, Kristin Rostad Gangstad, Linn Stokke Guttormsen, Merete Nornes-Nymark, Kari-Anne Bottegaard Næss, Dag Skram, Lena Skjerdal, Lisbeth Ljosdal Skreland og Anne Grethe Sønsthagen.