Malangseidet-ulykka 5. oktober 1938 : hendelsen som rystet hele Norge

Utgitt av Balsfjord Historielag

Hvordan var det å skille seg i ei tid da nesten ingen skilte seg? Hvorfor gjorde parene det, og hva ble konsekvensene? I Til livet skilte oss ad. Skilsmissehistorier 1879-1909 forteller forfatteren om historikken rundt skilsmisselovgivingen som ble endret i 1909 etter å ha stått fast tiden 1500-tallet og skilsmissehistorier om dem som valgte å skille seg til tross for økonomiske hindringer, skam og fordømmelse, i ei tid da skilsmisse ble sett på som tilnærmet umulig.

De nærmer seg en landsdel, en verden, de aldri har vært i før. Det er som å komme til et annet kontinent. Ågot ser Lofotens sorte, nakne fjell, og tenker med vantro på at det fortsatt er et par dagsreiser til de er fremme - enda lengre nord. Ågot Gjems Selmer (1857-1926) ble født inn i en velstående familie i Kongsvinger. Som 12-åring ble familien tvunget til å flytte til Kristiania som følge av trussel om økonomisk ruin. Oppbruddet skulle markere starten på et liv fylt av sterke kontraster og utradisjonelle livsvalg. Ågot fulgte sitt kunstnerkall og ble skuespiller, i konflikt med slektens og samfunnets forventninger. Sju år senere brøt hun den lovende karrieren for å følge sitt livs kjærlighet da han ble første fastboende distriktslege i Balsfjord. Overgangen til det værharde klimaet og de grisgrendte bygdene, der Ågot måtte hjelpe til i behandlingen av dødssyke pasienter, fødte en ny bevissthet. I løpet av tiden i Nord-Norge ble Ågot en kjent forfatter, foredragsholder og samfunnsdebattant. Denne boken søker å bringe Ågot Gjems Selmers liv og verk frem i lyset, og gir samtidig et tidsbilde fra et Norge i brytningstid. Boken viser hvordan en viljesterk og utradisjonell kvinne gjorde sitt for å påvirke at fordommer og vedtatte sannheter måtte tre til siden, slik at det norske samfunnet kunne utvikles. Lill-Karin Elvestad (f. 1979) er journalist og forfatter bosatt i Balsfjord. Hun har tidligere gitt ut dokumentarbøkene Malangseidet-ulykka: Hendelsen som rystet hele Norge og Kirkene i Troms (bind 1 og 2).

Gjennom tre kritikerroste romaner (De som ser etter tegn, De usynliges by og Sangen om løpende hester) har Britt Karin Larsen fortalt den fascinerende historien om de reisende i Norge: om stoltheten, samholdet, utholdenheten og forfølgelsen taterne har vært utsatt for fra bønder og andre fastboende. Med denne boken oppsummerer forfatteren sine erfaringer med å skrive om dette folket. Et annet folk handler mest om Alfred i Tajet, gutten som den natta han holdt på å fryse i hjel, sverget at han skulle bygge sitt eget hus og slippe å tigge andre om losji. Men den handler også om Loa-Wilhelm, Lill-Fredrik og flere av reisende slekter, og den handler om å følge sporet av et folk, slik denne forfatteren har fulgt det tidligere i romantrilogien, i tillegg til i en barnebok og en dokumentar. Boka om Alfred, gutten fra landeveien, er Britt Karin Larsens sjette bok om romanifolket. Et annet folk handler også om å være et menneske på leting, slik vi alle er.

Träd kan vara skillnaden på liv och död. Storpolitik, makt och bekymmer. Och föremål för hyllningar, sånger och kärlek.Det vet Rosita Pedro som föddes i ett träd. Brandmannen Thom som med nöd och näppe överlevde stormen Gudrun. Eller skådespelaren Johannes Brost som stod upp mot lag och polis för att rädda almarna i Kungsträdgården.I Tusen tankar om träd möter du deras och nära 100 andra berättelser om träd. Några av landets mest folkkära författare, poeter, skådespelare och artister medverkar med sina bästa trädtexter. Till exempel Katarina Frostenson, Babben Larsson, Theodor Kallifatides, Lill Lindfors, Daniel Boyacioglu, Annika Thor, Sara Mannheimer, Cilla Naumann, Jonas Modig, Birgitta Lillpers, Thomas Tidholm, Magnus William-Olsson, Gunilla Linn Persson och Eva-Stina Byggmästar.Trädantologin är också rik på bilder och illustrationer av träd. Bland annat medverkar Karin Mamma Andersson, Jockum Nordström och fotografen Edward Echwalu som tagit bilder för såväl Reuters som Vi-skogen i hemlandet Uganda.I Tusen tankar om träd debuterar även andra personer som författare. Människor från hela landet och i alla åldrar som har bidragit med alltifrån stillsamma trädhaiku till dramatiska berättelser om sina första klätterträd. Veronika Eriksson, världsmästarinna i trädklättring, beskriver känslan av att sitta i toppen av ett träd och se ut över världen. Torsten Ungsäter berättar om sin speciella relation till Sveriges äldsta träd. Jens Lagneholm avslöjar hur han överlevde 12 dagar i de jämtländska skogarna sedan han gått vilse. Och elvaåriga Linnéa Eriksson skriver en novell om aspträdet Allan och hans halsduk.Med svenska folkets hjälp har Vi-skogen planterat över 100 miljoner träd i Afrika sedan starten 1983. Nu har organisationen tagit nära 100 personer från Sverige och världen till hjälp för att skapa en unik antologi som rymmer tusentals åsikter, idéer, minnen och betraktelser om en av jordens viktigaste beståndsdelar - träd. En kärleksförklaring till skogen och ett tack till alla som hjälper till att plantera träd och hjälpa människor att ta sig ur fattigdom i östra Afrika.För varje bok planteras minst ett nytt träd i Vi-skogen.

This report represents the conclusions of a Joint FAO/WHO Expert Committee convened to evaluate the safety of various food additives and a food contaminant with a view to concluding as to safety concerns and to preparing specifications for identity and purity. The first part of the report contains a general discussion of the principles governing the toxicological evaluation of and assessment of dietary exposure to food additives. A summary follows of the Committee's evaluations of technical toxicological and dietary exposure data for seven food additives (advantame; glucoamylase from Trichoder

I dag opplever skoler og andre tjenesteområder en stadig økende forventning til at de skal drive forsknings- og utviklingsarbeid for å forbedre sine virksomheter. Denne andre utgaven av Å forske på egen praksis gir en innføring i praktikerforskning og diskuterer kunnskapsgrunnlaget for slik forskning. Boka gir samtidig verktøy for de som skal i gang med forskning på egen praksis, og det er tatt med gode eksempler hentet fra utdanningsfeltet. De som er kjent med første utgave av boka, vil finne igjen majoriteten av tekstene i denne nye utgaven, men i oppdaterte versjoner. Samtidig kan de glede seg over et større utvalg av praktiske eksempler og en styrkning av verktøyfunksjonen til boka. Forventningen om at undervisning skal være en kunnskapsbasert praksis betyr ikke nødvendigvis enighet om hvilken kunnskap lærere trenger for å undervise bedre. Bokas ulike kapitler bidrar med viktige innspill til diskusjoner omkring samfunnsaktuelle spørsmål som forholdet mellom autonomi og kontroll i utvikling av lærerrollen, hva lærerkompetanse er, og hvordan den kan utvikles og verdsettes. Boka har som hensikt å skape dialog omkring temaene skoleutvikling og lærerkompetanse. Det gjør den ved å kombinere et praktisk siktemål om å hjelpe studenter, lærere, skoler og lærerutdannere i gang med forskning på egen praksis, med vitenskapelige diskusjoner. Bokas redaktører er Marit Ulvik, Hanne Riese og Dag Roness. Lill Kalleklev Almås, Knut-Andreas Christophersen, Karoline Furset Duvold, Eyvind Elstad, Harald Eriksen, Rebecca Haga, Ingrid Hestad, Eli Lejonberg, May Britt Postholm, Inger Lise Sleire og Kari Smith er bidragsytere.

Arbeidsmiljøloven med kommentarer ble anmeldt i Juristkontakt, 2 utg. ( ) én av de viktigste kommentarutgavene til arbeidsmiljøloven i bokform. Ole André Oftebro Advokat, partner i Advokatfirma Ræder DA Arbeidsmiljøloven med kommentarer gir fyldige og detaljerte kommentarer til alle bestemmelsene i arbeidsmiljøloven av 17. juni 2005 nr. 62 med senere endringer i lov- og forskriftsverket og rettspraksis. Boken omtaler og gir referanser til rettsutviklingen internasjonalt innen EU/EØS-systemet, EMK mv. Boken er oppdatert per august 2016. Du finner utførlige kommentarer til de nye bestemmelsene om utvidet adgang til midlertidige ansettelse, viktige endringer i lovens arbeidstidsregler, de nye regler om aldersgrenser, og bestemmelsene i nytt kapittel 14 A om konkurranseklausler mv, som innebærer vesentlig endring av tidligere rettstilstand. Tillitsvalgtbegrepet, og sentrale begreper som arbeidsgiver, arbeidstaker og virksomhet, herunder konsernproblematikken, er gitt bred omtale. Boken retter seg mot praktiserende advokater, dommere og jurister. Boken er aktuell for alle som står overfor arbeidsrettslige spørsmål, så som tillitsvalgte, bedriftsledere, personalansvarlige og studenter. Det er lagt vekt på at boken skal være grei å bruke i praksis, samtidig som den er utfyllende, balansert og presis. Boken er skrevet av over 35 advokater og andre praktiserende jurister. Forfatterne er: Aase C. Løne Aili Kristin Stenseth Alex Borch Anita Hegg Anne Amanda Norendal Anniken Astrup Cathrine Prahl Reusch Claude A. Lenth Elizabeth Ege Else Leona McClimans Gunn Kristin Olimstad Harald Pedersen Helga Aune Henning Jakhelln John Aage Hvardal Kari Gimmingsrud Katrine Rygh Monsen Kristine Fremstad Moen Lill Christin Egeland Lise Johansen Liv Torill Evenrud Marita Lien Marit B. Frogner Monica Haugedal Nina Kroken Ole Kristen Øverberg Per Benonisen Preben H. Mo Rannveig Arthur Rune Bård Hansen Stian Hasli-Hansen Stig Åkenes Johnsen Tina Storsletten Nordstrøm Torbjørn Stokke Tor Kielland Trond Erik Kvalsnes

Gymnastikk, dans og aerobic. Boka analyserer ulike sider ved øvelsesutvalg og oppbygging av mosjonsprogrammer og gir råd om hva man bør vektlegge og hva man bør unngå. Gymnastikk i tiden gir aerobicinstruktører og gymnastikk- og dansepedagoger bakgrunnskunnskap til å koreografere og instruere lystbetonte og effektive mosjonsprogrammer.

Karen føler seg alene i huset med den lille sønnen, og hun sitter og tenker på at hun burde skaffe seg en hund, da det plutselig banker på døren … Karen svarte ikke. Hun kjente hjertet dunke hardere og fortere, og hun løftet en hånd og tok seg til strupen mens hun stirret og ventet. Dørhåndtaket beveget seg. Samtidig kom det en liten lyd fra vogga, bare et slags klynk i søvne, og Karen sendte et hurtig blikk dit også. Emilie har oppdaget en ny side ved Simon, og hun er slett ikke sikker på at hun liker den. Han skal uansett ikke få nekte henne og Viktoria å gå i Lidvards kranselag!

Karen plages av at hun er i ferd med å miste kontakten med den lille sønnen sin, og bedre blir det ikke når barnefaren vender tilbake fra Amerika med en yndig hustru ved sin side. «Takk,» sa Samantha. «Men jammen er jeg spent på hvordan dette skal gå.» «Med oss?» spurte Halvor. «Nei, men om vi får med oss sønnen din tilbake,» svarte hun. «Lille Hal junior. Jeg drømte om ham i natt. Det var en god drøm, Hal.» Emilie forsøker å stake ut kursen for fremtiden, men trekkes i flere retninger. Hvor har hun egentlig hjertet sitt – og skal hun våge å stole på følelsene sine?

Karen trives med dobbeltlivet som prestens hustru og kirketjenerens elskerinne. Og plutselig gjør hun en oppdagelse som gjør tilværelsen enda mer spennende. Hjertet slo fortere. Jo, det kunne stemme. Tegnene var der. Humøret hadde svingt mye, og hun hadde følt seg øm i brystene da hun kledde seg samme morgen. Hun var muligens med barn igjen. Emilie går med på Donnas forslag om å ta en prat med Mary, ettersom Donna selv ikke er på talefot med henne. Donna frykter nemlig at Mary er i ferd med å rote seg bort i noe.

Karen håper at alt som vedrører henne og Salomon kirketjener, er et tilbakelagt kapittel, men den gang ei. «Det blir til og med spekulert på om Salomon kan være den ekte faren til lille Elin.» «Hva er det du sier?» Karen måtte ta seg sammen for ikke å avsløre panikken som brøt løs. Hun tvang frem en vantro latter. «Det er det dummeste jeg har hørt.» Emilie og Magnus vurderer en tur til gamlelandet, men slår det fra seg da mye taler imot. Så kommer et telegram som får dem til å tenke seg om en gang til.

Alle vet at Jacob håpet å få Karen til hustru, og mange tror også at han er far til barnet hennes. Karen har valgt Halvor, men er redd for hva Jacob kan finne på … Det lille vinduet i sovekammerset sto på gløtt, så hun lyttet etter lyder som bekreftet at Jacob befant seg der ute. Karen hadde en sterk følelse av at han var der, og hun grøsset idet det gikk opp for henne at han kunne ha stått utenfor vinduet og hørt på dem. I så fall kunne han komme til å bli helt gal av sjalusi, det visste hun godt. Emilie og Jens Christian vet begge at de er søskenbarn, men det er ikke lett for noen av dem å undertrykke de varme følelsene som har oppstått …

Stemningen er harmonisk i prestegården, og Karen nyter tilværelsen som nybakt mor. Men så kommer landpostbudet på besøk. Han kikket på brevene. Det siste skilte seg fra de to andre ved utseendet både på konvolutten og påskriften – og ikke minst ved frimerkene, for de så vitterlig amerikanske ut. «Hvem er det fra?» spurte Karen og gikk nærmere. Samantha advarer Halvor om at arkitekt Bryant virker både hevngjerrig og ustabil, og dessuten har han begynt å gå med revolver i beltet.