Denne boka presenterer den politiske historia til Europa frå oppløysinga av Romarriket til konsolideringa av det nye europakartet etter reformasjonar og revolusjonar i tidleg moderne tid. Ei framstilling av europeisk politisk historie vil naturleg nok fokusere på framveksten til staten, og eit av dei mest tydelege kjenneteikna er mangfald, både i høve til typar av statar og til korleis statsdanningsprosessen gjekk føre seg. Målet er å gje lesaren eit oversyn over dei politiske prosessane som gjennom ein periode på over tusen år leidde Europa frå å være ei samling av førstatlege samband til å bli eit mangfald av einskapsstatar. Framstillinga kombinerer eit fokus på dei lange linene med nærare studiar av viktige historiske hendingar i den einskilde region og stat, frå England i vest til Russland i aust.

Fortiden forandrer seg ikke, men vår forståelse av den er stadig i bevegelse. Denne boka tar for seg historikere og historieskrivning fra antikken til i dag, og gir innsikt i hvordan de ulike fremstillingene av historien er formet av historikernes samtid og teoretiske overbevisning. Det finnes ikke en objektiv sannhet, bare ulike fortolkninger. Derfor er det viktig å bli bevisst hvordan ulike verdivurderinger og ideologiske ståsteder har preget, og preger, vår forståelse av fortiden.

Dette er den første fremstillingen på norsk som tar opp fremveksten av historieskrivning i et globalhistorisk perspektiv. Boken er delvis en videreføring av Melves forrige bok Historie historieskriving frå antikken til i dag, som tok for seg utviklingen av historieskrivning i Vesten. Boken er først og fremst et forsøk på å føre historiografi et steg videre ved å utvide de mer eller mindre eurosentriske rammene for denne forskningen. Det er også en intensjon med boken å øke forståelsen for historieskrivingens mangfold.

Dette er ei bok om historieskrivingas historie. Historieskriving .nst i sjølv dei eldste samfunn, men det er først på 1800-talet at historiefaget oppstår. Da blir det oppretta universitetsstillingar i historie og det skjer ei profesjonalisering og vitskapleggjering. Denne boka gjev innsikt i fagets utvikling og funksjon og dermed forståing for korleis historiefaget mellom anna er forma av spørsmål knytt til ulike verdivurderingar, ideologiske ståstader, moral, litterære verkemiddel og tematisk fokus. Kunnskap om korleis historikarane har tolka og forstått fortida til ulike tider styrkar skjønet og dømmekrafta i eiga historielesing. Det nye med denne boka er at den også tek føre seg historieskriving frå antikken og mellomalderen. Det har også vore eit mål å framstille norsk og skandinavisk historieskriving innan rammene av europeisk historieskriving. Tilnærminga er saman liknande i den forstand at likskap og ulikskap mellom ulike periodar og ulike geogra.ske kontekstar i stor grad vert forklart og ikkje berre skildra.

Hvor viktig er historie når regjeringer, stortingspolitikere og departementsbyråkrater former politikken? Politikkutformingen skal være kunnskapsbasert, men hva slags historiekunnskap inngår i utredninger, forarbeider til lover og politiske vedtak? Hvem får fortelle historiene som former norsk politikk? Og hvilket spillerom for politikkutøvelse skaper slike fortellinger? I «Historie og politikk» undersøker forfatterne bruken av historie i politisk sakprosa - Norges Offentlige Utredninger, stortingsmeldinger og proposisjoner. De viser hvordan fortellinger om fortiden brukes til å konstituere politiske problemer. Og de viser hvordan disse fortellingene gir retning til politisk handling ved å gi entydige svar på hva som må gjøres for å løse problemet. Forfatterne gir en analyse av hvordan historien som er fortalt av byråkrater og politikere, preger politikken, men viser også hvordan politikken kan prege historikerne. Boken presenterer ny internasjonal forskning om historiebruk, og de ulike bidragene etablerer til sammen et felles begrepsapparat for å forstå politikkens fortellinger om fortiden. «Historie og politikk» inneholder i tillegg nye perspektiver på den norske styrings- og forvaltningspolitikken, kommunepolitikken, skolepolitikken, fiskeripolitikken, helsepolitikken, samepolitikken, klimapolitikken og ressursforvaltningspolitikken i etterkrigstiden, ved å undersøke hvilken rolle fortidsfortellinger spiller innenfor disse politikkfeltene. Medforfattere: Astri Andresen, Svein Ivar Angell, Yngve Flo, Knut Grove, Tore Grønlie, Morten Nadim, Leidulf Melve, Eivind Heldaas Seland, Jørn Øyrehagen Sunde og Christian Sæle.

Ny bok som tek opp forholdet mellom munnleg og skriftleg kommunikasjon over eit tidsrom på 5000 år, frå dei første skriftlege sivilisasjonane i Mesopotamia til den prenta skriftkulturen på 1500-talet. Forfattaren drøftar framveksten av administrasjon og byråkrati, nasjonal identitet og statsdanning, og nye tankemønster i filosofi, vitskap og litteratur i lys av skriftkulturen. Boka er oppdatert både empirisk og teoretisk, og er den første på norsk som tek opp dette emnet i eit historisk perspektiv, og som analyserer tale- og skriftkulturen i lys av teoretiske kategoriar. Boka er skriven for studentar i historie, media og kommunikasjon, sosialantropologi, religionshistorie og nordisk.

I takt med eit auka fokus på globalisering, har ulike variantar av globalhistorie også sett sitt preg på historiefaget og historieskriving. Denne forskinga er ofte tverrfagleg, spenner gjerne over fleire historiske periodar og har frå eit utgangspunkt i økonomisk og politisk historie i løpet av det siste tiåret i større grad femna om kulturhistoriske emne. Ei slik perspektivutviding har utvilsamt representert ein vekkjar for eit historiefag som tradisjonelt har vore sterkt knytt til det nasjonale - og for så vidt også til det europeiske. Tilnærminga føyer seg inn under det som gjerne blir kalla «komparativ verdshistorie». I diskusjonen om globalhistoriske tilnærmingar blir denne ofte sett i motsetnad til «globalhistorie» - med den grunnleggjande skilnaden at «globalhistorie» først og fremst er oppteken med global utveksling og dialog. Sjølv om skiljet mellom tilnærmingane er overdrive, er det likevel slik at vekta på samanlikning skil tilnærmingane frå kvarandre. I ei syntetiserande framstilling vil synleggjering av likskapar og skilnader vere heilt grunnleggjande, men utan at dette treng å gå fullstendig på kostnad av eit fokus på global utveksling. Heile det første kapittelet tek i så måte opp både det kommunikative grunnlaget (framveksten av skriftkulturar) og ulike former for global utveksling - økonomisk i form av handelsnettverk og kulturelt i form av reisandes møter med andre kulturar. Ei verd i endring er den første syntetiserande framstillinga på norsk som tek opp globalhistorie i perioden frå kring 500 til 1500.

Denne boken handler om hvordan man kan få mest mulig ut av å studere fortellinger om fortida. Den diskuterer hva som er mål og mening med historiefaget, forklarer hvordan historikere arbeider, og ser blant annet på hvordan historisk kunnskap ble forstått i tidligere perioder og hvordan vi forstår den i dag. Forfatterne legger stor vekt på den viktige rollen historie spiller i dagens samfunn, for eksempel i individuell og kollektiv identitetsdanning. Boken inneholder mange praktiske råd om både å tenke historisk, og det å lese og skrive faghistoriske tekster. Leidulf Melve er professor i historie ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap, Universitetet i Bergen. Eivind Heldaas Seland er professor i historie ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap, Universitetet i Bergen. Se flere utgitte og planlagte bøker i Å studere-serien her.

Kong Magnus 6. Lagabøters landslov av 1274 var ei stor, politisk driven samfunnsreform gjennom lovgjeving. Landslova var ei stor hending i både norsk og europeisk rettshistorie. Den var éi av berre tre riksdekkjande lovbøker i Europa på 1200-talet, som éi av to riksdekkjande lovbøker som regulerte samfunnet i si fulle breidde, og den einaste riksdekkjande lovboka som faktisk vart brukt. Dermed kom Magnus Lagabøters lovgjeving til å prega politikk, rettsliv og daglegliv i Noreg i 400 år, fram til den vart avløyst av Christian Vs Norske Lov i 1687. Dette gjer Landslova til kanskje det viktigaste dokumentet i norsk historie ved sida av Grunnlova av 1814. I denne antologien vert Landslova av 1274 undersøkt inngåande del for del av fjorten framståande mellomalderforskarar. Dei mange lovreglane vert brukte til å skapa eit bilete av politikk, rettsliv og daglegliv i Noreg på 1200-talet. Fram stig eit bilete av ein fargerik og mangfaldig periode i norsk historie, og av eit samfunn og menneske som på éi og same tid er annleis og attkjennelege i dag. Artiklane i antologien er skrivne av: Thomas Eeg, Universitetet i Bergen Gunnar Kjetil Eriksen, Norges arktiske universitet, Tromsø Brage Thunestvedt Hatløy, Universitetet i Bergen Anna Catharina Horn, Universitetet i Oslo Gunnar Jansen, Bergen Torstein Jørgensen, VID vitenskapelige høgskole, Stavanger Leidulf Melve, Universitet i Bergen Else Mundal, Universitet i Bergen Magne Njåstad, professor, NTNU, Trondheim Ole Albert Rønning Norby, Nasjonalbiblioteket Per G. Norseng, Universitetet i Sørøst-Norge Erik Opsahl, NTNU, Trondheim Hans Jacob Orning, Universitetet i Oslo Jørn Øyrehagen Sunde, Universitetet i Oslo

Forfatteren har sin bakgrunn som sjømann. Han er oppvokst i Herøy på Sunnmøre. Begynte på sjøen som 15-16 åring, og ble værende i yrket mer enn 50 år, og derav 35 år som maskinsjef. Sjømannskarrieren begynte på Risøy sjømannskole for ungdom. Derfra gikk turen til utenriks tankfart, bulk og tørrlast, videre til forskjellige skipstyper og størrelse. Han var mange år på vitenskapelige ekspedisjoner i Antarktis, og Arktis. Han har vært på fabrikkskip i nordområdene og på fiske ved New Foundland. Han har vært ute i ekstreme værforhold ulike steder i verden. Han har besøkt alle verdensdeler, og mer enn 60 land. Han har arbeidet sammen med ulike folkeslag fra ulike deler av verden, i ekstrem kulde og ekstrem varme. Boka forteller om livet ombord på båtene, og lange sjøreiser med norsk og utenlandske mannskap. Om livet i ulike havnebyer, om folk man treffer på, og litt om ungdommelig romantikk. Den forteller om arbeid og opphold i utlandet. Han stoppet ute noen steder ved avmønstring, før hjemreise. Slutten på boken er fra supplytjeneste, og noen år innom norske kystvakt skip.

En levendegjøring av det tradisjonelle kystfolket! I denne boka får du se fiskarbonden - på gården, på Lofothavet, i utmarka, på martnad, fest og krambu samt på vei til Bergen med jekt. Den meget kunnskaps..rike illustratøren Leidulf Olsrud har tegnet over tusen tusjtegninger fra fiskarbondelivet fire-fem-seks generasjoner tilbake. Noen er brukt i kultur.historisk litteratur, mange er ikke tidligere offentliggjort. De rundt 340 beste er samlet i denne definitive og høyst visuelle boka om det folket så mange av oss er etterkommere av. En fiskar i bukser - en bonde i stakk. Det er en den nordnorske fiskarbonden. Fiskarbonden fant sin næring i sjøen og jorda. For et par hundre år siden var nær sagt hele kystbefolkninga nordpå fiskarbønder. Men hvem var de? Her møter du fiskarbonden i torvonna, til tings og på fest. Store deler av året var karfolket borte - de fisket på Lofoten eller på Finnmarka. De seilte jekt til Bergen. På gården styrte kona. Fjøsstell, barnepass, husflid og heimfiske fylte hverdagen hennes. Med historisk innsikt har Leidulf Olsrud i sine tegninger gjenskapt leve.måten til en befolkning i ytter.kanten av Europa fra omkring 1600 til 1950. Arkeologen Petter Snekkestad har samlet stoffet og skrevet tekstene til den store bildefortellingen om det nordnorske fiskarbondelivet. Boka «Den nordnorske fiskarbonden blir lansert i juli 2022 på Jektefartsmuseet i Bodø og deretter en rekke andre steder. Forlaget lager også en utstilling om fiskarbonden som ledsager lanseringene og deretter vil vandre rundt på museene i nord. Boka inndeholder ca. 340 tegninger fordelt på 272 sider i format 20 x 23,5 cm. Korte tekster ledsager tegningene. Boka er vakkert utformet i stivbind med røfft, strie.liknende overtrekk. Den er trykt på solid, svanemerket papir.