Med denne boka samler forskere ved Fridtjof Nansens Institutt for tredje gang et utvalg av sine kronikker mellom to permer. Vårt bilde av russerne kom i 2002 og Russlandsbilder i 2007. Årene som har gått siden den forrige boka har vært begivenhetsrike: Vladimir Putins autoritære tendenser har grepet om seg, og Russlands utenforskap i det internasjonale samfunn ble befestet med annekteringen av Krimhalvøya i mars 2014. Denne boka oppsummerer perioden, med originaltekster fra den tiden begivenhetene fant sted. Forfatterne analyserer det norsk russiske forholdet, særlig i nord, og presenterer glimt av hvordan verden ser ut med russiske briller. Med sine mange korte tekster gir boka en lettfattelig introduksjon til dagens Russland og dets forhold til Norge.

Nordområdene er ett av de nye fyndordene i norsk politikk etter årtusenskiftet. Globalt snakkes det om kappløpet om Arktis, regionalt om Norge i geopolitisk krysspress mellom stormaktene i nord, og lokalt om forventningene til storsatsing i Nord-Norge. Alt dette er nordområdepolitikk. Denne boken kommenterer kontaktflatene med Russland i nord samt havrettslige og geopolitiske utfordringer i området. Forfatterne stiller noen kritiske spørsmål, blant annet om det er riktig at Norge opprettholder betydelig økonomisk støtte til Russland nå når den russiske økonomien har kommet på fote, og landet igjen ruster opp i nord. De diskuterer grensene for hva som bør defineres som nordområdepolitikk på det innenrikspolitiske plan, og setter spørsmålstegn ved framstillingen av nordområdene som rettsløst åsted for stormaktenes politiske spill. Boken egner seg godt som pensumbok i ulike samfunnsfag og som en introduksjon til temaet for alle som er interessert i nordområdespørsmål.

Denne boken tar for seg sentrale hendelser og utviklingstrekk i det norsk-russiske forholdet i nord i perioden 2010-2020. Tiåret startet lovende med delelinjeavtalen i Barentshavet, men ble ellers preget av tilstramning mellom øst og vest, særlig etter Russlands annektering av Krimhalvøya i 2014. Også eksterne hendelser, som flyktningstrømmen til Europa rundt midten av tiåret, påvirket forholdet. Boken diskuterer det norsk-russiske forholdet både på fastlandet og på Svalbard.

Boken ser nærmere på det norsk-russiske miljøvernsamarbeidet gjennom 20 år. I tillegg til kronologiske kapitler om miljøvernsamarbeid i sovjettiden, på 1900-tallet og etter årtusenskiftet inneholder boken tematiske kapitler om nikkelsaken, atomsikkerhet, og andre sentrale saksområder. Miljøvernsamarbeidet blir sett i lys av overordnede utviklingstrekk i internasjonal miljøpolitikk og norsk-russiske relasjoner mer generelt. Har register.

Russlandsbilder er en samling kronikker og debattinnlegg skrevet de siste fem årene av ulike medarbeidere ved Fridtjof Nansens Institutt samt et utvalg bilder fra Kolahalvøya. Tekstene i bokens første del tar for seg den generelle politiske utviklingen i Russland, spesielt demokratiets kår og vekstbetingelsene for det russiske sivile samfunnet. Den andre delen omhandler jurisdiksjonsspørsmål og forvaltningen av fiskeressursene i Barentshavet. Bokens siste del er viet ulike samarbeidsflater mellom Norge og Russland innenfor miljø, helse og energi, ikke minst erfaringer høstet i møtet mellom de to kulturene. Russlandsbilder reflekterer meningsbrytninger om Russland i den norske offentlige debatten de senere år på en tilgjengelig måte og er av interesse både for dem som allerede kjenner debatten, og for dem som ønsker å gjøre seg bedre kjent med utviklingen i forholdet mellom Norge og Russland i nord. Lars Rowe er cand.philol. og leder av Russlands- og nordområdeprogrammet ved Fridtjof Nansens Institutt. Geir Hønneland er dr.polit. og forskningsleder ved Fridtjof Nansens Institutt. "Boken viser på en forbilledlig måte relevansen av anvendt samfunnsvitenskap." Anmeldelse i Nordisk østforum (nr. 2, 2008).

3. utgave

Hva bør være skolens innhold og mål? Hva er forholdet mellom pedagogikk og teknikk? Hvilken rolle spiller menneskesyn i pedagogisk tenkning? Hva er skolens ansvar i et flerkulturelt samfunn? Denne vitenskapelige antologien tar for seg en rekke dagsaktuelle pedagogiske spørsmål og undersøker disse gjennom systematisk teoretisk og filosofisk refleksjon. Boken viser at pedagogiske diskusjoner gjerne hviler på grunnleggende normative oppfatninger om hva et menneske er, hva et godt samfunn er, eller hva rettferdighet er. Boken tar utgangspunkt i en teoretisk orientert allmennpedagogikk med forankring både i humaniora og samfunnsfagene. Fra dette perspektivet kaster forfatterne av boken lys over pedagogiske spørsmål og viser hvordan disse spørsmålene knytter seg til pedagogikkens grunnleggende begreper, diskusjoner og spenningsforhold. Boken er skrevet for både forskere og studenter på bachelor-, master- og doktorgradsnivå. Lars Petter Storm Torjussen (f. 1977) er førsteamanuensis i pedagogikk ved Universitetet i Bergen og medlem av forskningsgruppen Grunnspørsmål i pedagogikken (GRUNNPED). Han har en rekke publikasjoner innenfor filosofi, pedagogiske grunnlagsproblemer og pedagogisk filosofi. Line Torbjørnsen Hilt (f. 1978) er førsteamanuensis i pedagogikk ved Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen. Hun er leder for forskningsgruppen Grunnspørsmål i pedagogikken (GRUNNPED) og har en rekke publikasjoner innenfor pedagogisk filosofi og grunnspørsmål, utdanningspolitikk og læreplananalyser, samt inkludering og integrering i samfunn og skole.

Markedskommunikasjon er i en lang rekke internasjonale fagbøker den første norske siden Helgesen utkom med sin siste utgave i 2004. Markedskommunikasjon som fagfelt og som profesjon er i en endringstid. Digital teknologi og nye mediekanaler åpner for spennende, kreative budskap i nye mediekanaler og i nye situasjoner, men gjør det også mer krevende å holde oversikten. Til tross for mange endringer er det imidlertid veldig mye som ikke er endret. Målet med markedskommunikasjon er å oppnå effekter. Alle disse effektene, enten det er kjennskap, kunnskap, holdninger eller atferd, kan kun oppnås gjennom å påvirke mennesker, eller deres hjerner. Og disse hjernene har ikke endret seg på grunn av vår tids digitale transformasjon. De er et produkt av millioner av år med evolusjon, og de siste 10 15 årene er i det perspektivet bare en liten «dråpe i havet». Markedskommunikasjon balanserer disse to, tilsynelatende motstridende, trekkene ved markedskommunikasjon. Forfatterne gir i denne boken et oppdatert bilde av markedskommunikasjon, samtidig som de lengre linjene trekkes: - Om hvordan og hvorfor markedskommunikasjon virker. - Ved å gi deg teoretisk og analytisk innsikt til å tolke muligheter i markedskommunikasjon, både i dag og i de nærmeste årene. - Gjennom avveiingen mellom hva som er teoretisk etablert, testet og anerkjent i akademisk forskning, og hva som er teknologisk mulig i praksisfeltet. Mange lærebøker i markedskommunikasjon handler like mye om markedsføring og forbrukeratferd og/eller om merkevareledelse, som om markedskommunikasjon. Denne boken handler kun om markedskommunikasjon, med unntak av noe forbrukeratferd og generell markedsføring for pedagogisk å kunne klargjøre poenger. Denne boken henvender seg til alle som studerer, jobber med eller er interessert i markedskommunikasjon. Lars Erling Olsen er professor i markedsføring og instituttleder ved Høyskolen Kristiania. Adrian Peretz er førsteamanuensis og faglig studieleder for bachelorstudiet i markedsføring og merkevareledelse ved Høyskolen Kristiania.