Markedskommunikasjon er i en lang rekke internasjonale fagbøker den første norske siden Helgesen utkom med sin siste utgave i 2004. Markedskommunikasjon som fagfelt og som profesjon er i en endringstid. Digital teknologi og nye mediekanaler åpner for spennende, kreative budskap i nye mediekanaler og i nye situasjoner, men gjør det også mer krevende å holde oversikten. Til tross for mange endringer er det imidlertid veldig mye som ikke er endret. Målet med markedskommunikasjon er å oppnå effekter. Alle disse effektene, enten det er kjennskap, kunnskap, holdninger eller atferd, kan kun oppnås gjennom å påvirke mennesker, eller deres hjerner. Og disse hjernene har ikke endret seg på grunn av vår tids digitale transformasjon. De er et produkt av millioner av år med evolusjon, og de siste 10 15 årene er i det perspektivet bare en liten «dråpe i havet». Markedskommunikasjon balanserer disse to, tilsynelatende motstridende, trekkene ved markedskommunikasjon. Forfatterne gir i denne boken et oppdatert bilde av markedskommunikasjon, samtidig som de lengre linjene trekkes: - Om hvordan og hvorfor markedskommunikasjon virker. - Ved å gi deg teoretisk og analytisk innsikt til å tolke muligheter i markedskommunikasjon, både i dag og i de nærmeste årene. - Gjennom avveiingen mellom hva som er teoretisk etablert, testet og anerkjent i akademisk forskning, og hva som er teknologisk mulig i praksisfeltet. Mange lærebøker i markedskommunikasjon handler like mye om markedsføring og forbrukeratferd og/eller om merkevareledelse, som om markedskommunikasjon. Denne boken handler kun om markedskommunikasjon, med unntak av noe forbrukeratferd og generell markedsføring for pedagogisk å kunne klargjøre poenger. Denne boken henvender seg til alle som studerer, jobber med eller er interessert i markedskommunikasjon. Lars Erling Olsen er professor i markedsføring og instituttleder ved Høyskolen Kristiania. Adrian Peretz er førsteamanuensis og faglig studieleder for bachelorstudiet i markedsføring og merkevareledelse ved Høyskolen Kristiania.

Flekker av lys er Lars Erling Olsens debutbok. Med lys skygge og varsomme farger får han fram hendelser og bevegelser i språket. gjennomkomponerte, kresne samlingen.

Merkevareledelse er et strategisk verktøy for å øke kundenes opplevde nytte av bedriftens varer og tjenester. Mange bedriftsledere har innsett at merkevarene er deres viktigste eiendel som må pleies etter beste evne. De vet nemlig at sterke merkevarer har en sentral plass i kundenes hukommelse. God og seriøs merkevareledelse bør følge en strategisk planleggingsprosess, fra ønskede mål for og effekter av merkevarer, via posisjonering hos kunder og i markedet, til valg av ulike virkemidler i markedsføringsprogrammet. Denne boken behandler hvert av disse stegene inngående gjennom tre hovedavsnitt som følger samme struktur som planleggingsprosessen. Merkevareledelse på norsk er den første akademiske læreboken som behandler fagområdet merkevareledelse fra et norsk perspektiv. Boken er basert på oppdatert internasjonal forskning og belyser gjennom utstrakt bruk av eksempler fra norsk annonsørhverdag hvordan man kan bygge sterke merkevarer i en norsk kontekst. Målgruppen for boken er todelt og omfatter på den ene siden studenter innen økonomiske og administrative fag og på den andre siden ledere i privat og offentlig virksomhet som ønsker å oppdatere seg på eller lære mer om et fascinerende fagområde.

Internasjonal markedsføring og relasjonsledelse behandler rammebetingelser og strategiske beslutninger som møter bedrifter på vei ut i nye markeder og bedrifter som allerede er etablert i andre land og regioner. Temaene boken tar opp, blir stadig viktigere fordi forbrukere, bedrifter og organisasjoner blir motivert eller tvunget til å forholde seg til tilbydere og konkurrenter på tvers av landegrenser i en globaliserende verden. Digitale medier sammen med større bevissthet globalt om bærekraftig utvikling krever at bedrifter må tenke nytt i forhold til tidligere praksis og tillempe en helhetlig tilnærming til internasjonal markedsføring. Boken trekker inn perspektiver fra både vareorienterte, tjenesteorienterte og reiselivsorienterte virksomheter. Tore Mysen er bokens hovedforfatter. Mysen er professor i markedsføring ved Markedshøyskolen. Han har doktorgrad fra Handelshøyskolen BI, hovedfag i markedsføring og forbrukerspørsmål fra Høyskolen i Buskerud, og er siviløkonom fra BI. Boken har bidrag fra Lars Erling Olsen og Kjersti Ruud Walaas. Lars Erling Olsen er professor og leder Institutt for markedsføring ved Markedshøyskolen. Kjersti Ruud Walaas er høyskolelektor og faglig studieleder i reiselivsledelse ved Markedshøyskolen.

Lykkes man med merkevarebygging av en region, lykkes man også i å utvikle unike forestillinger om og assosiasjoner til regionen. Denne boken viser at merkevarebygging ikke handler om hva vi gjør med næringslivet og regionen, men heller om hvordan regionen blir fremstilt, og hvordan den blir oppfattet av målgruppen. Da vil den regionale merkevaren bli vanskelig å kopiere av andre, liknende aktører. Bokens bidragsytere formidler kunnskap fra sitt arbeid med og forskning på regional merkevarebygging. Alle kommer fra universitets- og høyskolesektoren og formidler innsikt fra fagfeltene økonomi, antropologi, statsvitenskap, sosiologi, markedsføring og reiseliv. Forfatternes ulike bidrag bygger både på grunnforskning og på systematiske studier av faglitteratur, utredninger og tidligere forskning. Boken ser på regional merkevarebygging fra tre sider: gjennom en teoretisk og konseptuell tilnærming til fagområdet, ved å drøfte tiltak og tilnærminger for å vedlikeholde og videreutvikle en sterk regional merkevare, og gjennom en avsluttende diskusjon om kulturelle og andre regionale trekk som ressurser i det regionale merkevarearbeidet. Bidragsytere i boken: Trond Blindheim, Stine Didriksen, Erling Dokk Holm, Runar Døving, Kristen Albert Ellingsen, Bjarge Schwenke Fors, Nina M. Iversen, Per Kåre Jakobsen, Kari Jæger, Trine Kvidal-Røvik, Turid Moldenæs, Nigel Morgan, Lars Erling Olsen, Bård Tronvoll, Arvid Viken.

Siden de første PISA-resultatene i 2001 er det gjennomført mange studier av læringsutbytte og undervisning i den norske skolen. Hvilken betydning har disse undersøkelsene hatt? Forfatterne tar utgangspunkt i flere studier med fokus på læringsutbytte og undervisning. De komparative undersøkelsene PISA og TIMSS er sentrale i flere av kapitlene. I tillegg er det flere bidrag fra andre studier, inkludert studier som har sett nærmere på hva som faktisk skjer i norske klasserom. Forfatterne drøfter hvilken kunnskap disse studiene har gitt om skolen. Leseren får også en bakgrunnsforståelse for utviklingen i norsk skole, særlig med tanke på de store internasjonale undersøkelsene. Det underliggende temaet, som er kvalitet i skolen, samt hvordan denne måles og observeres, blir grundig belyst av forskere fra ulike forskningsfelt. Boka dekker fagdidaktiske bidrag fra lesing, naturfag, matematikk og engelsk samt bidrag som drøfter vurdering, testmotivasjon og læringsstrategier, temaer som er omtalt i Kunnskapsløftet som egne satsingsfelt. Boka er skrevet for forskere innen skoleforskning, men den er også godt egnet for studenter og lærere. Redaktørene er: Førsteamanuensis Therese Nerheim Hopfenbeck, førsteamanuensis Marit Kjærnsli og forsker Rolf Vegar Olsen, alle ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo. Bidragsytere i denne boka er: Siv Flæsen Almendingen, Bjørnar Alseth, Carl Angell, Ole Kristian Bergem, Erling Lars Dale, Hanna Eklöf, Tove Frønes, Liv Sissel Grønmo, Jan-Eric Gustafsson, Peder Haug, Glenn Ole Hellekjær, Therese Nerheim Hopfenbeck, Marit Kjærnsli, Tom Klepaker, Kirsti Klette, Bodil Kleve, Svein Lie, Lars Monsen, Guri A. Nortvedt, Rolf Vegar Olsen, Astrid Roe, Svein Sjøberg, Guri Skedsmo, Inger Throndsen, Are Turmo, Johannes Tveita, Wenche Vagle og Marianne Ødegaard.

Boken undersøker mulighetene for en historisk rekonstruksjon av pedagogikk som en selvstendig, teoretisk vitenskapsdisiplin. Den drøfter den tyske diskursen om pedagogikk som vitenskapsdisiplin, og bokens hovedtese er at den liberal-progressive diskursen på første halvdel av 1900-tallet, representert ved Helga Eng og Johs. Sandven her hjemme, kritisk kan rekonstrueres og fornyes med tyskeren Heinrich Roth som hovedkilde. Med litteraturliste.

Denne boka løfter fram hvorfor og hvordan Kunnskapsløftet må utvikles og fornyes, slik at det kan bidra til å gi alle elever den opplæringen de har krav på. Boka kan på den ene siden brukes til kritiske analyser av Kunnskapsløftet som utdannings- og læreplanreform. På den andre siden kan den brukes normativt til å videreutvikle forslag til forbedringer av reformen. Forfatterne viser til en undersøkelse der skoleeiere har blitt spurt om hvordan implementeringen av Kunnskapsløftet har foregått. Undersøkelsen viser tydelig er det er delte oppfatninger og at ulike prioriteringer har funnet sted. Forfatterne diskuterer på den bakgrunn om skoleeiere er seg bevisst det ansvaret de har for kompetanse innenfor opplæring i skolen. "Her stiller han mange vektige spørsmål som alle som er opptatt av mening og sammenheng i skoleutviklingen i landet vårt, bør få med seg og tenke gjennom. Til oss lærere gir i praksisfeltet gir boka mange innspill til en bredere kunnskap og forståelse av vårt oppdrag." (Marit Rundberg, Bedre skole nr. 3 2011)

Boken reiser spørsmål knyttet til lærernes funksjon i et nasjonalt vurderingssystem, hvor nasjonale prøver inngår. Forfatterne problematiserer forholdet mellom uformell og formell vurdering og viser at eksamensformene alene ikke er avgjørende for å fremme elevenes prestasjoner. Det argumenteres for et vurderingssystem der elevene kan ha høy måloppnåelse langs hele karakterskalaen. Bokens første del analyserer resultatene fra evalueringen av Reform 97 og internasjonale undersøkelser som grunnlag for vurdering. Andre del ser på ulike sider ved det nasjonale vurderingssytemet, mens siste del ser på sammenhengen mellom karakter, eksamen og læringsmiljø, motivasjonsspørsmål og vurdering i skolen som en lærende organisasjon. Med litteraturliste.

Forfatteren griper rett inn i skoledebatten med denne boken. Han foretar en drøfting av hva pedagogisk profesjonalitet er. Dale ser skolen i en kulturell, historisk og samfunnsmessig sammenheng, og gjennom dyptpløyende analyser av pedagogikkens grunnlag og identitet, belyses temaet.