Många av oss står vid det vegetariska vägskälet just nu, efter rapport efter rapport om hur den ökade köttkonsumtionen påverkar vår hälsa och vår miljö. Vi vill få in fler gröna alternativ och måltider i vår vardag, och få våra barn att följa med på tåget. Men vi vet inte hur. Entré: Nyfiken grön! Skribenten Cecilia Blankens och kostekonomen Kristin Johansson, själva allätare med längtan efter ett grönare liv, tar oss här med på en utforskande och tillåtande resa in i den vegetariska världen, mot nya vardagsfavoriter, festliga kalasmåltider och snabba snacks som förenklar familjelivet! Förutom ett 60-tal oemotståndliga recept kommer här också svaren på frågor som alla nyfikna prova på-vegetarianer ställer sig: Hur får jag i mig tillräckligt med protein? Går det att laga vegomat som köttvana barn gillar? Hur får man till konsistens och smaksättning i det vegetariska köket? Men här hittas också inspirerande läsning mellan fakta och recept: personliga och resonerande texter, supersmarta tips och nedslag i småbarnstillvaron på väg mot en grönare vardag.

Denne boka tar for seg sentrale temaer innenfor samfunnsfag i barnehagelærerutdanningen, og hovedfokus er barns oppvekst. Endringer i barns oppvekstkår og samfunnet generelt stiller både barn, foreldre og barnehagelærere overfor nye problemstillinger og utfordringer. Femte utgave av boka er revidert på bakgrunn av nyere forskning, oppdatert statistikk, endringer i lovverk samt ny rammeplan for barnehagen (Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver). Forfatterne viser hvordan barns sosiale bakgrunn, kjønn og etnisitet kan skape store ulikheter i oppvekstkår, og at ulikheter ofte blir reprodusert. Andre viktige temaer er barn og medier, hvordan familien som institusjon har endret karakter, og barnehagens plass i velferdsstaten. Ett kapittel går nærmere inn på utviklingen med hensyn til barns rettigheter, og et annet kapittel ser på barnets posisjon i demokratiet. Disse kapitlene utfyller hverandre. Statlig og kommunal styring av barnehager tematiseres, og boka beskriver nærmere oppgaver som tilkommer kommunen som barnehagemyndighet. Barnehager endrer seg i takt med samfunnet omkring. Slik vil organisasjonen ta nye former, og på lengre sikt vil også barnehagens kultur kunne endres. Det belyses nærmere i et eget kapittel om barnehagen som organisasjon. En organisasjon må ledes, noen skal ha ansvar for at den oppfyller sitt formål. I et eget ledelseskapittel ser vi nærmere på hvilke arbeidsoppgaver en leder av barnehagen kan ha, hvordan nye lederstillinger har kommet til, og hvordan organisasjon og ledelse henger sammen. Nye krav til barnehagens ledelse vil ha innvirkning på barnehagelærerprofesjonens utvikling. Bokas siste kapittel handler om barnehagelærerprofesjonen i samfunnet. Ann Kristin Larsen og Mette Vaagan Slåtten arbeider begge som førstelektorer i sosiologi ved barnehagelærerutdanningen ved OsloMet – Storbyuniversitet.

Nye tider har endret barnehagene, også når det gjelder barnehagen som organisasjon. Organisasjonsformene endres, det oppstår nye ledelsesstrukturer og delegering av arbeidsoppgaver. Vi får økt kontroll, økt fokus på brukerorientering og valgfrihet, men også mer standardisering, nye typer av gruppesammensetninger for barn, rettsliggjøring og økte dokumentasjonskrav. Dette er en lærebok som tematiserer samfunnsendringer som påvirker barnehagens struktur og kultur, sosialisering, emosjoner, integrasjon, menneskesyn, beslutninger, organisasjonslæring og endringsarbeid. Endringene ses i sammenheng med kvalitet i barnehagen. Ann Kristin Larsen og Mette Vaagan Slåtten er begge dosenter i organisasjon og ledelse ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved OsloMet – Storbyuniversitetet. De har publisert en rekke artikler og bøker.

Denne boka viser fram det språklege mangfaldet i norske barnehagar. I dagens barnehagar går det barn med ulike språk og dialektar, og nokre har forseinka eller avvikande språkutvikling. Forfattarane diskuterer korleis barn utviklar språk, kva for strategiar dei bruker, og korleis ein kan stimulere språkutviklinga deira. Ulike kartleggingsmetodar og språkstimuleringstiltak blir drøfta i boka. Dei faglege innsiktene er rikt eksemplifiserte med reelle døme. Målet er at boka skal gi kommande barnehagelærarar kunnskap til å forstå og handtere mangfaldet dei møter i den moderne barnehagen, slik at dei har eit godt utgangspunkt for å kunne arbeide med språk saman med alle barn. Hovudmålgruppa for læreboka er studentar i barnehagelærarutdanninga, men boka er eigna for alle som arbeider i barnehagen, og ho vil òg vere nyttig for grunnskolelærarstudentar. Forfattarane i boka: Ann-Kristin Helland Gujord er tilsett ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium, Universitetet i Bergen. Magnhild Selås er tilsett ved Institutt for nordisk og mediefag, Universitetet i Agder. Edit Bugge, Dagmar Andrea Cejka og Randi Neteland er tilsette ved Avdeling for lærarutdanning, Høgskulen på Vestlandet.

Har omsorg havnet i skyggen av læring i barnehagen? I faglige og politiske sammenhenger er begrepet lite vektlagt i dag. På bakgrunn av den grunnleggende men selvfølgelige rollen som omsorg har, kan dette være problematisk. Det er nødvendig med et forsterket engasjement for omsorg i barnehagen og tydeliggjøring av dens egenart. Intensjonen med boken er konsentrert oppmerksomhet på omsorg som fenomen, og særlig omsorgsrelasjoner med vekt på dialogiske, gjensidige og dynamiske sider ved forholdet. Barn er aktive omsorgsdeltakere, og ambisjonen er å utvikle et kunnskapsgrunnlag som skiller seg fra den hverdagslige og amatørmessige kunnskapen om omsorg. Boken inneholder relevant teori og forskning omkring temaet, og det er også lagt vekt på metoder og strategier som studenter og barnehagelærere kan anvende for å utvikle sin egen omsorgskompetanse. Kristin Rydjord Tholin er førstelektor i pedagogikk ved Høgskolen i Vestfold. OMTALE «Det er lenge siden jeg har lest en fagbok som fører til så mye refleksjon og så mange aha-opplevelser. Hvert kapittel gir meg som pedagog lyst til å lese mer!» Torill Sperre, Barnehagen

Universitetsforlaget

Barnehagelærerne har et viktig samfunnsoppdrag. De har ansvar for at barns behov for omsorg og lek blir ivaretatt i barnehagen, og for å fremme læring og danning som grunnlag for barns allsidige utvikling. Ansvaret og arbeidet krever kontinuerlige faglige og etiske overveielser og avgjørelser. Tett samvær med barn og personale er et annet særpreg som berører etiske valg og verdier. Profesjonsetikk for barnehagelærere tar utgangspunkt i barnehagelovens verdigrunnlag. Boken løfter fram ulike sider ved profesjonsetikk og belyser aktuelle faglige og etiske problemstillinger som barnehagelærere kan møte i sin utøvelse. Det er lagt vekt på relevante metoder og strategier som kan bevisstgjøre og styrke det profesjonsetiske arbeidet. Denne 2. utgaven er oppdatert i henhold til endringer i barnehageloven og aktuelle forskrifter. Boken henvender seg til barnehagelærere og studenter i barnehagelærerutdanningen. Kristin Rydjord Tholin er dosent ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Hva er pedagogikk i dagens samfunn? Hvordan kan pedagogisk kunnskap bidra til et økt mangfold i arbeid rettet mot oppvekst, utdanning og arbeidsliv? Hvorfor er pedagogikk så viktig for utvikling og læring for barn, unge og voksne? Denne boken handler om pedagogisk mangfold, og den presenterer pedagogikk ut fra sosiologisk, antropologisk, filosofisk, didaktisk, spesialpedagogisk, psykologisk og historisk perspektiv. Forfatterne fremhever forholdet mellom utdanning og samfunn og viser at livet utenfor skolen har innflytelse på hvem som lærer, og hva som læres. Boken inneholder redskaper, modeller og begreper til å forstå og analysere utdanningserfaringer og til å styrke pedagogers forståelse og ferdigheter for å kunne skape gode læringsprosesser. Målgruppen for boken er studenter i pedagogikk på disiplin- og profesjonsstudier på bachelor- og masternivå. Boken vil også kunne være aktuell for alle som arbeider med læring og formidling i utdanning og arbeidsliv. Den vil derfor også kunne appellere til ansatte i barnehage, grunnskole, videregående skole og ansatte innenfor ulike helseinstitusjoner. Bokens redaktører er Vivian D. Haugen og Gerd Stølen. Øvrige bidragsytere er Jarle Bakke, Kristin Emilie W. Bjørndal, Unn-Doris K. Bæck, Richard Haugen, Andrew Kristiansen, Gregor Maxwell, Gry Paulgaard, Tone Skinningsrud, Randi Skjelmo, Tomas Stølen og Vidar Vambheim.

HMS spenner vidt og over mange bransjer med ulik grad av kompleksitet. Uavhengig av om virksomheten har fem eller fem tusen ansatte, er målet det samme: Systematisk HMS-arbeid og internkontroll skal bidra til å forebygge skader og miljøforstyrrelser, og sikre de ansatte et sunt, trygt og godt arbeidsmiljø. I HMS-boka viser forfatteren hvordan bedrifter som legger til rette for å forebygge og håndtere HMS-utfordringer, også kan styrke sin egen effektivitet og posisjon. Arbeidslivet preges av stadig høyere omstillingstakt, globalisering og teknologisk utvikling. Virksomheter som evner å forstå og håndtere sitt eget risikobilde, vil være de som står seg best i møte med utfordringene som venter oss. I dette perspektivet dreier systematisk HMS-arbeid seg også om bærekraft og lønnsomhet. Et hensiktsmessig HMS-system krever et aktivt og tilstedeværende lederskap som involverer medarbeiderne i en lærende organisasjon. Det innbefatter blant annet å jobbe systematisk med å sikre god samhandling mellom mennesker med forskjellig bakgrunn, alder, kompetanse og kultur. Boka byr på realistiske historier, eksempler, illustrasjoner og oppgaver som inviterer til refleksjon og engasjement for HMS. HMS-boka er aktuell ikke bare for ledere og HR-medarbeidere, men også for arbeidstakere og verneombud. I tillegg er boka svært aktuell for studenter innen organisasjons- og ledelsesfag. Kristin Molvik Botnmark er sosiolog og har gjennom en årrekke hatt ulike topplederroller med ansvar for organisasjonsutvikling, HR og HMS. Bransjeerfaringen spenner vidt, fra offentlig sektor til prosessindustri både lokalt her i Norge og i internasjonale industrikonsern. Botnmark arbeider nå ved Høyskolen Kristiania hvor hun underviser i organisasjons- og ledelsesfag.

Ut fra egne forutsetninger handler om hvordan man kan skape et inkluderende og mangfoldig fellesskap med plass til alle barn, uavhengig av bakgrunn og forutsetninger, der ingen utestenges, mobbes eller diskrimineres. Søkelyset rettes mot det som skal til for å kunne gi hvert barn et mest mulig tilpasset og likeverdig tilbud i barnehagen. Boka er skrevet for barnehagelærerstudenter, barnehagelærere og andre barnehageansatte. Den kan også være aktuell for øvrige faggrupper som arbeider med pedagogiske og spesialpedagogiske problemstillinger i barnehage- og småskolefeltet. Kristin Pedersen har utdanning som førskolelærer og spesialpedagog, med embetseksamen i spesialpedagogikk. Hun er høgskolelektor i pedagogikk og spesialpedagogikk ved Fakultet for lærerutdanning, Høgskolen i Oslo og Akershus. Pedersen har arbeidet ved Institutt for barnehagelærerutdanning siden 1992. Hun er fagansvarlig for studietilbudene Barn med særlige behov og Spesialpedagogisk kompetanse i arbeid med barn og unge.

Den vitenskapelige antologien Mat og helse i grunnskolelærerutdanningene har et tydelig profesjonsrettet perspektiv og dreier seg om lærerutdanningsfagets hva, hvordan og hvorfor. Bidragene i antologien presenterer ny forskning med en tydelig fagdidaktisk innretning innenfor følgende tematiske områder: danning og didaktiske praksiser i skolens matlandskap, helsefremmende kosthold, bærekraftige matvaner og forbruk og mat og måltider som identitets- og kulturuttrykk. Boken henvender seg til lærerutdannere og masterstudenter i lærerutdanningene. Asle Holthe (red.) er førsteamanuensis i mat og helse ved Høgskulen på Vestlandet. Han har undervist i kostholdsrelatert folkehelsearbeid og fagdidaktikk, og hans forskningsfelt er særlig rettet mot fagdidaktikk og mat og måltider i barnehage og skole. Han er i dag dekan ved Fakultet for lærarutdanning, kultur og idrett ved Høgskulen på Vestlandet. Eli Kristin Aadland (red.) er førsteamanuensis i mat og helse ved Høgskulen på Vestlandet, hvor hun underviser i faget mat og helse i grunnskolelærerutdanningen og veileder masterstudenter. Aadland har arbeidet mye med uteaktiviteter og utemat særlig i et kystmiljø. Nina Grieg Viig (red.) er førsteamanuensis i pedagogikk ved Høgskulen på Vestlandet. Hun har bakgrunn som lærer i grunnskolen og har mastergrad og ph.d. i helsefremmende arbeid fra HEMIL-senteret, Universitetet i Bergen. Viig er knyttet til den nasjonale rektorutdanningen som veileder og foreleser. Hennes sentrale forskningsområder er innenfor utdanningsledelse, organisasjonslæring og helsefremmende arbeid i skolen.

Hva betyr egentlig det å reflektere? Hvordan reflekterer vi? Og hvorfor skal du som barnehagelærerstudent reflektere over din kommende rolle som barnehagelærer? Målet med refleksjon i barnehagelærerutdanningen er å utdanne selvstendige, ansvarsbevisste profesjonsutøvere som hele tiden er opptatt av praksisendring til det beste for barna. Evne og vilje til å reflektere over det du gjør i samhandlingen med barna og dine kolleger, er derfor en viktig side av arbeidet som barnehagelærer. Det å lære seg å bruke refleksjon som læringsredskap i studietiden vil kunne gi deg en kompetanse du får mye bruk for som utøvende barnehagelærer. Som barnehagelærer skal du forvalte både et samfunnsansvar og et personlig ansvar for å gi barna så gode vekst- og læringsvilkår som mulig. Boken er først og fremst skrevet for barnehagelærerstudenten, men den er også et svært nyttig hjelpemiddel for de som allerede jobber i barnehagen. Den viser enkle fremgangsmåter og holdepunkter for refleksjon i en barnehagefaglig sammenheng. Kristin Bie er fagutviklingskonsulent på Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Helse Fonna-kommunene.