Hva er forholdet mellom tekst og historie? Hvordan preges tekstene vi skaper av tida de tilhører? Hvordan griper tekstene selv inn i historien? Denne boka tilbyr både viktige modeller for historisk tekstlesing, og en reise gjennom historiens tekster. Spørsmålene om relasjonene mellom tekst, tid og rom er noen av de eldste i humanvitenskapene, og de er like avgjørende i dag. "Tekst og historie" er en introduksjon til historisk lesing av tekster, skrevet av en gruppe forskere med bakgrunn fra litteratur, tekstvitenskap, lingvistikk og historie. Gjennom konkrete teksteksempler drøfter boken de viktigste begrepene på feltet, og gir et originalt innblikk i de forskjellige fagtradisjonenes perspektiver. Slik tilbyr boka både viktige modeller for historisk tekstlesing, og en reise gjennom historiens tekster selv, fra hieroglyfene til Aftenposten, fra 1700-tallets romaner til statsministerens nyttårstale. Boken retter seg både mot studenter og forskere i de humanistiske fagene, og et allment lesende publikum. Forfatterne utgjør forskergruppen Tekst/historie ved Universitetet i Oslo. "La [det] vere sagt med eing gong (...) dette prosjektet har begeistra denne bokmeldaren." Sissel Rosland i Nytt norsk tidsskrift 2 - 2009

Norsk etterkrigshistorie rommer oppkomsten av et nytt felt: forurensningsfeltet. Boken viser hvordan natur- og miljøsak har vært en integrert del av hele etterkrigstiden, men på ganske ulike måter i ulike historiske epoker; fra industrisak på 1960-tallet til 1990-tallets økonomisak. Boken er også en analyse av forholdet mellom vitenskap og politikk og et av få bidrag som viser hvordan vitenskap i praksis bidrar til å forme politiske saker. Samtidig som boken kan leses som en alminnelig historisk fortelling, er den et nyskapende bidrag til studier av politikk. Asdal viser hvordan politikk og forvaltning utøves i praksis, og vier spesiell oppmerksomhet til laboratoriet, ekspertrapporter, tallteknologier, høringsrunder, naturvitenskapen og markedet. «Politikkens natur - naturens politikk» er et vesentlig bidrag til norsk etterkrigshistorie og selvforståelse og er skrevet med tanke på studenter og lesere med interesse for politikk og historie, miljø og teknologi- og vitenskapsstudier. «Jag mener at dette arbete av Kristin Asdal är mycket viktigt och bör läsas noga av historiker inte bare i Norge utan hele Norden (...) Hon lanserer i all stillsamhet en tolkning av norsk samhällsutveckling efter andra världskriget (...) Successivt kommer denna nya förståelse att äta sig in i de breda ock konventionalle bilderna av vad det var som hände i Norge mellan 1945 og 2010 och då kommer vi att få andra formuleringar som kommer att stå i morgondagens skolböcker. Bättre betyg till en bok är det svårt att ge». Sverker Sörlin i Historisk tidsskrift nr 4, 2013 «Kven ville tru at ein analyse av vedlegget til Odelstingsproposisjon nr 24 kunne gje leseglede? Men i Kristin Asdals siste bok er det faktisk tilfelle. Analysen hennar overgår ikkje berre det meste av det eg har lese av dokumentanalyse av statsvitarar og historikarar (og eg har lese altfor mykje...), eg trur han ville vere av interesse for mange som er meir allment interesserte i tekstanalyse.» Oddgeir Osland, Forskerforum 2-2011 «Kristin Asdal (...) har skrevet en bok som bør bli referanseverk om vitenskap og politikk på miljøområdet i norsk etterkrigstid.» Egil Kallerud, redaktør i Forskningspolitikk

Science is a social practice. It intervenes in nature and politics. It shapes our ways of life and social and political realities. In this book the issue of politics is placed at the core of knowledge production. The objective is to offer tools and resources for critical reflection and analysis of the role of politics and the political in science and technology. The book provides a critical introduction to the field of science and technology studies (STS) and traces how different notions of the political as well as social movements have been central to shaping this interdisciplinary field of study. The various articles, written by leading scholars in the field today, provide examples of how political engagement is currently discussed and practiced in STS. They explore objects and places such as the Zimbabwean bush pump, fluorine pollution from an aluminium production site in Norway, scallops in the St.Brieuc bay, and the genetics of the Marfan's Syndrome in a hospital laboratory. The book is also a meeting point between influential feminist contributions and important actor-network-studies in STS. Contributors include Kristin Asdal, Andrew Barry, Brita Brenna, Michel Callon, Donna Haraway, Deborah Heath, Marianne de Laet, Bruno Latour, Annnemarie Mol, John Law, Ingunn Moser, Vicky Singleton, and Susan Leigh Star.

Rapportsjangeren roper ikke på opp.merksomhet: Den blir sjelden anmeldt i tidsskrifter og magasiner, dens forfattere blir ikke bokbadet og beundret, og leserne - vel, de skummer, for det meste. Kort sagt: Rapporter utgjør en teksttype som av mange anses på linje med kontorrekvisita, en «sakprosaens syvendedivisjon». Rapportenes lave status stemmer imidler.tid ikke med hvilken rolle disse tekstene faktisk spiller. I dag foretar vi oss knapt noe av politisk betydning uten at det ligger en rapport til grunn, for ikke å si lange kjeder av rapporter. Rapportene utgjør dermed en sentral bjelke i det moderne, «kunnskaps.baserte» demokratiet. På tross av sin anonymitet er rapportene tekster med innflytelse. De utøver makt med nøytralitet som retorisk virkemiddel. Denne boken springer ut av et ønske om å forstå rapportenes unnselige og tilsynelatende uskyldige retorikk. Bidragene i boken tar for seg både enkelt rapporter (Ludvigsen.utvalget; Gjørv.kommisjonens rapport) og rapportserier (NOUene, rapportene fra FNs klimapanel), samt rapportrelaterte fenomener som ikke.lesing og rapporteringsregimer. Rapporten kan dermed ses som et av foreløpig få bidrag til den såkalte «papirarbeid»-.forskningen, der man forsøker å forstå hvilken rolle ulike styringssjangre spiller i moderne samfunn. Bokens redaktør er Kristian Bjørkdahl. Bidragsyerne er Svein Østerud, Hilde Reinertsen, Desmond McNeill, Silje Maria Tellmann, Erlend A. T. Hermansen, Göran Sundqvist, Steven Yearley, Asunción Lera St. Clair, Kjersti Fløttum, Des Gasper, James Painter, Johan L. Tønnesson, Kristian Bjørkdahl, Ole Jacob Madsen, Kristin Asdal, Aud Solbjørg Skulstad, Barbara Czarniawska og Simon Neby.

I løpet av de siste femten årene har landbruks- og matfeltet blitt radikalt omformet. I 2004 skiftet Landbruksdepartementet navn til Landbruks- og matdepartementet, og nyvinningen "Mattilsynet" ble skapt. Endringene kan tilskrives et nytt risikobilde. Matproduksjon, smitterisiko og forbrukermakt er blitt koplet sammen på kraftfulle måter. Kugalskap, salmonella og munn- og klovsyke er eksempler på matrelaterte saker som har inntatt politikken. Mens mat- og landbrukspolitikk gjennom 80 år i hovedsak har vært nasjonale spørsmål, er de i økende grad blitt internasjonale - eller globale. Der det i lang tid har vært proteksjonisme, er vi nå på vei mot et nytt frihandelsregime. Dagens situasjon har interessante paralleller tilbake til forrige frihandelsperiode i annen halvdel av 1800-tallet. Også den gang sto smittespørsmål, dyretransport og grensereguleringer høyt på den politiske dagsordenen. Handelen med dyr og kontroverser over munn- og klovsyke var kilde til konflikt mellom unionspartnerne Norge og Sverige og bidro til oppløsningen av unionen. Kristin Asdal analyserer veterinærvesenets etablering ved inngangen til 1890-tallet og omveltningene i matfeltet 100 år senere: Hvordan klarte Landbruks- departementet å etablere seg som matdepartement? Og hvordan ble forbrukeren en så sentral politisk figur i matfeltet? Her følges omleggingen av politikken. Kristin Asdal er forsker i vitenskap og teknologistudier ved Universitetet i Oslo. Hun har gjort en rekke studier av kunnskapstradisjoners betydning for politikk og forvaltning.

Boka følger Finansdepartementets rolle gjennom flere sentrale miljøsaker og viser hvordan økonomenes ambisjoner har endret seg gjennom skiftende økonomiske konjunkturer. Miljøpolitikken blir plassert i etablerte planleggingstradisjoner og boka stiller til slutt spørsmålet om økonomenes viktigste gjennomslag i miljøpolitikken har vært deres måte å tenke på. Med litteraturliste.

Vitenskap og teknologi er kilder til makt . de bringer nye objekter, saker og interesser inn i politikken. I denne avhandlingen griper forfatteren tak i det hun har valgt å kalle .politikkens teknologier.. Som alternativ til en forståelse av politikk som utelukkende fokuserer på menneskelig samhandling, forstås politikk som noe mer materielt, som et begrep som også rommer vitenskap og teknologi. Denne avhandlingen er en empirisk undersøkelse av oppkomsten til et nytt politikkfelt og forvaltningsområde: forurensningsforvaltningen, slik den har tatt form i norsk etterkrigstid. Det som undersøkes, er de styringspraksisene og de ulike formene for tekniske og vitenskapelige praksiser som har bidratt til å skape dette feltet. Gjennom å studere styringspraksiser undersøker forfatteren hvordan forvaltningsobjekter, i dette tilfelle ulike former for natur, blir til. Tallteknologier har bidratt til å omforme natur til kvantifiserbare, sammenlignbare og dermed regjerlige størrelser for politikk og forvaltning. Alene er slike tallteknologier likevel av svært begrenset betydning. Avhandlingen viser hvordan ulike former for motstand og kritikk har bidratt til å forme dette politikkfeltet og hvordan aktører utenfor forvaltningsapparatet selv har vært av avgjørende betydning for å sette sakkyndig kunnskap i arbeid.

I denne rapporten argumenteres det for at finansdepartementet og økonomene må ta sin del av skylden for at miljøavgiftene ikke i større grad har blitt en del av norsk miljøpolitikk. Dette til tross for at det nettopp er dem som i 20 år har argumentert sterkest for å ta miljøavgifter i bruk. Miljøavgifter har blitt presentert som det samfunnsøkonomiske mest effektive og dermed beste virkemiddelet i politikken. Men avgifter må alltid settes, både teknisk og politisk, noe som igjen har skapt barrierer for å ta avgifter i stor skala i bruk. Har kilde- og litteraturliste.

Gjennom sitt forfatterskap har feministen, biologen og vitenskapshistorikeren Donna Haraway markert seg sterkt på en rekke felter. Dette er den første boken som introduserer henne til et norsk publikum. Et tverrfaglig knippe forskere, som lenge har latt seg inspirere av hennes arbeider, viser hvordan hun kan oversettes til, omformes og brukes i nordiske sammenhenger. Med litteraturliste.

Brukermedvirkning er det nye idealet i politikk og forvaltning, og Norge anses som et foregangsland på området. I denne boka drøftes vendingen mot bruker- og forbrukerinnflytelse på sentrale politiske og administrative felt, som mat, helse og samferdsel. Forfatterne behandler hva denne vendingen består i. De diskuterer hvordan økt forbrukerinnflytelse endrer matpolitikken og hvordan de tradisjonelle rollene i helsevesenet påvirkes av at den enkelte pasient har fått rettigheter og valgmuligheter. De drøfter også om fokus på individet har erstattet gruppefokuset i politikken. Sentralt i boka står spørsmålet om hvordan bruker- og forbrukerinnflytelse endrer demokratiet, og hva som er forskjellen på brukere, forbrukere og borgere. De fleste av bokas forfattere har eller har hatt sin faglige tilknytning til Senter for teknologi, innovasjon og kultur ved Universitetet i Oslo. Redaktørene har gjennom 15 år samarbeidet om å utvikle feltet for studier av vitenskap og teknologi. I introduksjonsartikkelen viser de fram koplingene mellom studiene av vitenskap og ekspertise og interessen for kulturanalyse og studier av økonomi og politikk. Denne kombinasjonen har preget utformingen av dette fagfeltet ved Universitetet i Oslo. Kristin Asdal er historiker og seniorforsker ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur, Universitetet i Oslo Ingunn Moser er sosiolog og kulturviter ved Avdeling for sykepleie ved Diakonhjemmet Høgskole.

Rødt og hvitt handler om blod og melk, to kroppsvæsker som er uløselig knyttet til kvinnekroppen. Forskere med ulik bakgrunn (medisin, sosiologi, sosialantropologi, historie og idéhistorie) skriver om tenkning og praksiser knyttet til blod og melk - til ulike tider og på forskjellige steder i verden. Det handler - blant annet - om helsebringende kroppsvæsker i Vest-Bengal, om morsmelkens rolle for slektskapsrelasjoner i Vest-Afrika, og om norsk ammepolitikk. Felles for tekstene er at de ikke setter opp noen motsetning mellom natur og kultur, mellom ikke-menneskelige og menneskelige faktorer, mellom molekyler og tanker. Bidragene viser hver på sin måte at blod og melk både er natur og kultur. Hilde Bondevik er idéhistoriker og førsteamanuensis ved Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo. Anne Kveim Lie er lege og førsteamanuensis i medisinsk historie ved Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo. Bidragsytere - Kristin Asdal - Hilde Bondevik - Jacqueline Chinkonde - Anne-Lise Ellingsæter - Kristin Hanssen - Anne Kveim Lie - Anne Løkke - Elina Oines - Tone Sommerfelt - Johanne Sundby

Kristin er i slutten av 30-årene, singel og barnløs. Hun er odelsjente til en gård i Romsdalen, men ønsker ikke å overta gården. I stedet har hun utdannet seg til kokk, og starter sin egen restaurant, "Små gryter", i Åndalsnes. Restauranten blir Kristins måte å realisere seg selv på, i stedet for å stifte egen familie. Allerede første dagen dukker Marta opp, en ung, eks-narkoman som er ute etter jobb. Marta er et unikum i arbeidet, og Kristin føler seg etter hvert som en mor for henne. Vi får innblikk i Martas oppvekst, med omsorgssvikt og tidlig rus. Hun sliter med å betale ned en narkotikagjeld, og Kristin hjelper henne. Kristin er ambisiøs og dyktig, men likevel kommer Marta etter hvert til å bli viktigere for Kristin enn restauranten. Det utvikler seg et gripende forhold.

Vi dro mot nord bygger på årelange studier av tyske arkiver, dagbøker og intervjuer, og gir en levende framstilling av det tidlige krigsforløpet i Norge sett fra angripernes perspektiv. Forfatterne følger perioden fra tysk mobilisering til norsk kapitulasjon i Sør-Norge 2. mai 1940 da hakekorsflagget ble heist på Åndalsnes. Boken er gjennomillustrert med tyskernes egne bilder fra felttoget, både fra krigshandlinger og hverdagsliv. Vi dro mot nord ble første gang utgitt i 1989, dette er en revidert utgave med en rekke nye bilder.

Diktsamlingen åpner med å tegne ordets og livets betydning med tanke på å bli sett og hørt, fra spor i leire til framtidens verdensborger. Diktene fortsetter med håp om at vi tar vare på drømmene våre. Drømmenes varde - våre markører, minner og veivisere. Våre fjell, fra tindenes rike der ute og der inne. Avslutningsvis møter vi nåden, vår dialog med det ukjente. Diktene er vakkert illustrert med symbolske og kreative illustrasjoner som bidrar til en nesten meditativ sanseopplevelse, en samtidig vandring i indre og ytre landskap - drømmenes varde. Idar O. Ofstad er født i Steinkjer og oppvokst i Trondheim. Som voksen flyttet han til Åndalsnes i Rauma kommune. Han er utdannet sosionom og arbeider ved psykososial tjeneste i kommunen. Ofstad har tidligere gitt ut diktsamlingen Åpnet gave pakkes ut - (2008). Tittel: Drømmenes varde Forfatter: Idar O. Ofstad Illustratører: Dag Terje Alnes, Lise Bjørgen (Bates), Albrikt Bremnes, Jane Hupe, Sylva Karin Johansen, Irene Sletvik, Line Solberg, Tove Sødahl, Victoria Vehre, Anita Vold ISBN: 9788282514477 Format: 13x20 Antall sider: 82 Innbundet

Sensommeren 1257 la fire langskip ut fra bryggen i Tunsberg. Om bord var foruten prinsesse Kristina selv, kong Håkon IVs fremste geistlige og diplomatiske sendebud, hirdmenn, hoffdamer, tjenere og tjenestejenter, til sammen over hundre personer. Oppdraget var å følge Kristina til bryllup i det spanske kongedømmet Castilla og Leon, der hun skulle gifte seg med en av kong Alfonso den vises fem brødre. Brudeferden var strabasiøs, ofte farefylt, men vel fremme møtte hun et fascinerende land som hadde vært under maurisk styre i over fem hundre år, og som arabere og berbere kalte al-Andalus. Kristina av Tunsberg valgte kongebroren Felipe av Castilla som sin ektemann, og vielsen fant sted i Valladolid 31. mars 1258. Det store brudefølget vendte hjem til Norge, og Kristina reiste med sin ektemann til Sevilla, der hun levde ved det kongelige hoff i fire år før hun døde. På nært hold ble hun vitne til dramatiske intriger, konspirasjoner og strid mellom kongebrødrene og deler av adelen. Nesten 700 år etter Kristinas død ble sarkofagen hennes funnet i stiftskirken i den vesle nord-spanske byen Covarrubias. Den er i dag vennskapsby med Tønsberg og et valfartssted for besøkende til Kristinas sarkofag og St. Olavskapellet som ble bygd til minne om prinsessen fra Tunsberg.

«I skyggen av al-Andalus» er en historie om religion og eventyr og om kulturelle og politiske konflikter på Den iberiske halvøy på 900-tallet. En historie om to unge mennesker som treffer hverandre under de grusomste omstendigheter. Erik er en ung, sterk viking som dreper og stjeler og slåss mot både kristne og muslimer. Emble er en kristen pike som blir tatt til fange. Du følger henne på den tunge veien fra det gode livet i Galicia til et harem i Córdoba og videre til et kloster i León. De to unge er produkt av forfatterens fantasi, men de treffer mange toneangivende historiske personer både i det kristne nord og i det muslimske syd. Dette er en roman med historisk skueplass, skrevet i et effektivt fortellende språk. Beretningen er bredt anlagt, og følger en rekke skjebner på Den iberiske halvøy på 900-tallet. Vikinger og maurere, hedninger, kristne, muslimer og jøder. Det er en beretning med sterkt ladede ingredienser: vold, seksualitet, kjærlighet og gudstro. Det bærende elementet er møtet mellom den norske vikingen Erik og den unge, kristne kvinnen Emble fra Galicia. Omgitt av den ytre dramatikken - kampen mellom den kristne og den muslimske delen av Den iberiske halvøya, og vikingenes herjinger - beskrives kjærlighetshistorien til det unge paret. Det skaper den dynamikken og intensiteten en underholdningsroman som denne er avhengig av, samtidig som de historiske faktaene gjør historien interessant også utover ren underholdning. Forfatteren lykkes med å gi farge og troverdighet til den historiske formidlingen. Som leser lar man seg lede av kjærlighetsberetningen. Gjennom sitt liv tjener Erik både vikinger, kristne konger og muslimske kaliffer. Til slutt sitter han kongemakten ganske nær - med tilnavnet Erik maureren, et kallenavn som fanger spenningene både i hans personlige historie, og i den historiske perioden i området. Som en Sjeherasad begynner Emble i kalifens harem i Córdoba å fortelle historier for å holde seg i live."