Gjennom Den kulturelle skolesekken får alle barn og unge i norsk skole møte kunst minst en gang i året. Litteratur er én av kunstartene som inngår i denne unike og omfattende ordningen. Elevene får møte litteratur på ulike måter, som forfatterbesøk, forestillinger, skriveverksted eller gjennom andre formidlingsformer. Forfatterne av denne boka har undersøkt hvordan litteraturformidlingen i Den kulturelle skolesekken formes og fungerer, sett fra de ulike perspektivene til de som er involvert; forfattere og formidlere som skaper litterære produksjoner, kulturaktører i fylker, kommuner og på skoler som legger til rette og elever, lærere og andre på skolene som tar imot produksjonene. Undersøkelsen gir et kunnskapsgrunnlag som kan brukes til å skape enda flere litterære øyeblikk som setter spor. Boka er nyttig for alle som er opptatt av hvordan en barne- og ungdomslitterær tekst blir til og formidles til barn og unge. Den er særlig viktig for forfattere og illustratører av barne- og ungdomslitteratur, de som arbeider med litteraturformidling i og utenfor Den kulturelle skolesekken, samt studenter og forskere innen lærerutdanningene, bibliotekutdanning, litteraturvitenskap og litteraturformidling, medievitenskap og kulturstudier. Denne vitenskapelige monografien er resultat av et kombinert forsknings- og kunstnerisk utviklingsprosjekt i regi av Norsk barnebokinstitutt.

Jakten på gode fortellinger er en viktig drivkraft bak barn og unges mangfoldige mediebruk. Dagens medierikdom åpner mange veier inn til litteraturens verden. Hvordan påvirker den nye teknologien utformingen, formidlingen og opplevelsen av av fortellinger? Denne boken gir oversikt over et nytt, stort landskap og presenterer ny kunnskap om barne- og ungdomslitteratur. Det er forskjell på å krype opp i sofakroken med en god bok, og å oppleve den samme historien sammen med gjengen i kinosalens mørke. Og dataspillets stadige oppgaver som skal løses, skaper engasjement på en annen måte enn den mentale aktiviteten som boka spiller på. Hva skjer med litteraturen når den beveger seg mellom mediene? Hva gjør slike forflytninger med den litterære opplevelsen? Denne boka beveger seg på kryss og tvers i det litterære medielandskapet for å utforske slike spørsmål. Boka åpner med en oversikt over hvordan barn og unge møter litteratur på nye plattformer. Andre del av boka presenterer studier av kjente barnelitterære tekster som gjenoppstår i andre medier. I tredje del går forfatterne motsatt vei og spør hvordan medieerfaringer reflekteres i litteraturen. Til slutt samles trådene i tre kapitler som presenterer nye blikk på den litterære opplevelsen, og hvordan leserne og forlagene endrer sin praksis i et nytt litterært landskap. Boka henvender seg til lærere, bibliotekarer, lærerutdannere og andre som formidler litteratur til barn og unge. Bokas redaktør er Elise Seip Tønnessen, professor ved Institutt for nordisk og mediefag, Universitetet i Agder. Forfatterteamet har lang erfaring fra lærerutdanning, litteratur- og medieforskning: Agnes Margrethe Bjorvand, Hanne Kiil, Silje Hærnes Linhart, Ingebjørg Mjør, Kjersti Lersbryggen Mørk, Lisa Nagel, Åse Marie Ommundsen, Lin Prøitz, Astri Ramsfjell, Anne Skaret, Trine Solstad og Kristin Ørjasæter. RESSURSIDER MED OPPGAVER OG NYTTIGE VEIER FRA BOKA UT I VERDEN FINNER DU HER: http://utstillinger.barnebokinstituttet.no/jakten-pa-fortellinger-barne-og-ungdomslitteratur-pa-tvers-av-medier/

Dagens barne- og ungdomslitteratur bruker ei mengd ulike verkemiddel, det påverkar utforminga av innhaldet og lesarrolla. Perspektivet i denne boka er påverka av leik-teori, performativ estetikk og multimodal medieteori, og studentane får ei oppdatert forståing av kva barne- og ungdomslitteratur er og korleis han fungerer. Ørjasæter syner korleis lesaren blir inkludert i forteljinga, enten mediet er bildebok, teikneserie, tekstbok, lydbok eller app. Vidare ser forfattaren på samanhengen mellom den litteraturen vaksne skriv for barn og unge, og den litteraturen barn og unge skaper sjølv, som fan-fiction. Boka er skriven for studentar på barnehagelærarutdanninga, grunnskulelærarutdanningane og bibliotekarutdanninga.

Camilla Collett (1813-1895) har ofte blitt stående i skyggen av mennene i sin egen samtid. Men hun var ikke bare lillesøsteren til Henrik Wergeland og hennes liv ble ikke alene preget av den ulykkelige forelskelsen i Johann Sebastian Welhaven. Collett var fremfor alt Norges første feminist. I Camilla - Norges første feminist gir Kristin Ørjasæter en bred presentasjon av Colletts forfatterskap og hennes samtid, og trekker linjer fra Collett til våre dagers feminisme. Ved å gi en fremstilling av Camilla Collett ønsker forfatteren å gi et bilde av den tiden hvor kvinnesaken vokste frem. De temaene som Camilla Collett var opptatt av, speilte hennes forhold til den europeiske debatten som foregikk på 1800-tallet. Og den formen for kvinnesak hun utviklet, viser hvilke muligheter kvinnene hadde og hvilke midler de kunne ta i bruk for å bli hørt offentlig. Det kan synes som et paradoks at kvinnene i dag tyr til de samme midlene, selv om deres tilgang til offentligheten er mye mer opplagt enn den gang. Det er Colletts feminisme som står i fokus av Ørjasæters bok, og med engasjement og refleksjon overbeviser forfatteren oss om at den fortsatt er aktuell. Anmeldelser"Så god er denne analysen av de enkelte verkene at leseren sitter igjen med en kvinneskikkelse av de sjeldne i norsk litteratur." Jon Terje Grønli, Gjengangeren Les hele anmeldelsen "Kristin Ørjasæter har skrevet en tilgjengelig og oversiktlig introduksjon til Camilla Collets samlede forfatterskap" Benedicte Treider, Aftenposten Les hele anmeldelsen

Århundrenes legende, slik Bjørnstjerne Bjørnson gjendiktet Victor Hugos verk La Legende des Siècles, består av tolv små fortellinger der det gode og det onde står i skarp kontrast og etterlater et dypt inntrykk på leseren. En av dem er den kjente fortellingen om .Padden.. En godbit for alle som ønsker seg særpregede småstykker til høytlesning eller til egen glede. Teksten er modernisert ved Helge Hagerup. Kristin Ørjasæter har skrevet etterordet.

Arild Brock: Konflikthåndtering i hverdagen (8. februar 2001) Michael Baziljevich: Fra atomer til planeter (15. februar 2001) Tellef Raustøl: Nasjonal retorikk - lokale krav. Borgernes møte med de offentlige tjenester (22. februar 2001) Kristin Ørjasæter: Kjærlighet og kvinnesyn i Camilla Colletts forfatterskap (8. mars 2001) Hans-Jacob Haga: Ny viten om gamle plager (15. mars 2001) Tordis Ørjasæter: Sigrid Undset og Nini Roll Anker - et vennskap (22. mars 2001) Kari Tove Elvbakken: Hygiene - historie, vitenskap og politikk (29. mars 2001) Jon Martin Sundet: Biologi og miljø i menneskets personlighet og utvikling (5. april 2001) Trond Skard Dokka: Det kristne menneskesyn (12. april 2001) Lars Gunnar Lingås: Menneskesynet i livssynshumanismen (19. april 2001) Trond Berg Eriksen: Det postmoderne menneske (26. april 2001) Oskar Vistdal: Å bruke tunga slik den er skapt (3. mai 2001) Lars S. Vikør: Noreg i Europa - Eit språkleg annleisland? (10. mai 2001) Valerij Berkov: Hva vet nordmenn og russere om hverandre? (17. mai 2001) Svein Aage Christoffersen: Kristendom og verdensbilde (25. mai 2001)

Camilla Collett (1813-1895) var en europeisk feminist og intellektuell av et sjeldent format. Ikke bare skrev hun Norges første moderne roman, Amtmandens Døttre, og utga den anonymt i to deler i 1854 og 1855. I en rekke artikler, reiseskildringer, essays, dagbøker og brev tok hun et generaloppgjør med marginaliseringen av kvinnelige erfaringer og meninger i 1800-tallets samfunnsliv og offentlige debatt. Hun valgte å bli en stemme. Antologien Å bli en stemme. Nye studier i Camilla Colletts forfatterskap presenterer et knippe av vår egen tids engasjerte møter med, analyser av og perspektiver på hvordan det var mulig for henne å få en så viktig posisjon i norsk litteraturhistorie. Dagens litteraturforskere, representert i denne antologien ved Toril Moi, Susanne Christensen, Torill Steinfeld, Kristin Ørjasæter, Tone Selboe, Jens Petter Kollhøj, Marius Wulfsberg og Trond Haugen, lar seg både underholde og utfordre av Camilla Colletts vidd, humør og rasjonelle konsekvens. Men de minner også om behovet for økte innsatser når det gjelder forskningen på dette fascinerende forfatterskapet.

En roman om talent og et skjørt og sammensatt kunstnersinn I Svarte vinger møter vi en ung kvinne med driv og kraft. Når Dea spiller, når det er på det aller beste, mister hun seg selv, og blir ett med musikken. Da er livet komplett. Men det er ikke mange som forstår denne hengivelsen. Og Dea kjemper. Hun vet hva hun vil, men er hun sterk nok til å stå i mot all den snusfornuften hun er omringet av? Bare det å få øvd nok til den store konserten er en utfordring uten sidestykke. Makter hun å stå i mot morens jernvilje, farens tafatthet og venninnens anklager? Og kan hun bære sine egne følelser? Lise Knudsen tegner et innsiktsfullt og vakkert portrett av Dea og viser hvor vanskelig det er å ha sterke evner og være annerledes. På et poetisk vis lar hun oss møte angsten og sensualiteten til den 19-årige Dea.

«Kimer I Klokker - Sigrid Undsets jul»! Ingen ringere enn Tordis Ørjasæter og Kristin Brandtsegg Johansen står for utvalg og sammensetning av tekster, og illustrasjonene er hentet fra en glemt og gammel skatt: det forseggjorte katolske juleheftet «Kimer I Klokker», hvor Undset var en aktiv skribent - utgitt fra 1924 til 1946. LENGE FØR SIGRID UNDSET ble katolikk, var hun fascinert av de gamle fortellingene om Maria og barnet. Mysteriet med det nyfødte barnet som forener menneskenaturen med det guddommelige, blir etter hvert større for henne enn alle hennes favorittfortellinger blant eventyr, folkeviser og sanger, og får mange nedslag i forfatterskapet hennes. Personlig går hun inn i rollen som en utrettelig formidler av de eldste kristne fortellinger og trostradisjoner. I mange brev til venner og familie skriver hun om julen - gjennom barndom og ungdom, familieliv og i alderdommens ensomhet. Ikke minst skrev hun om julen i en lang rekke artikler i diverse tidsskrift og ulike julehefter, spesielt det katolske «Kimer I Klokker». Noen av dem inkluderte hun i senere essaysamlinger, men de fleste er glemt i dag og fortjener å trekkes frem igjen.

Sigrid Undset visste tidlig at det var forfatter hun ville bli. Hun valgte de største, tyngste og vakreste temaene og ok i bruk alle de store ordene. I denne boka har Undset-kjennere Tordis Ørjasæter og Kristin Brandtsegg Johansen samlet ord og utdrag fra nobelprisvinnerens brev, essays og romaner for å vise bredden i hennes klokskap og med hvilken kraft og treffsikkerhet hun formulerte sine innsikter.

Med denne boken ønskes leseren velkommen inn i Sigrid Undsets blomsterverden, slik den fremstår i storverket Kristin Lavransdatter. I denne kjente og kjære romantrilogien spiller natur og flora en stor rolle, for Undset var hele livet lidenskapelig opptatt av blomster, og her er mange poetiske beskrivelser. Forfatteren og Undset-kjenneren Tordis Ørjasæter har valgt ut sitater fra blomsterskildringene i Kristin Lavransdatter og bundet dem sammen i en vakker bukett. Botanikeren Knut Stokke har fotografert blomster, urter og trær som var en del av miljøet omkring Kristin. Blomstergleder er en unik gledes- og gavebok til blomsterelskere og til beundrere av Sigrid Undsets forfatterskap - til alle som setter pris på vakker natur og stor litteratur.

Forlagets omtale: Alt du trenger å vite om å gi ut profesjonelle bøker for det norske e-bokmarkedet. Boka tar for seg alle sider av utgivelsesprosessen - fra tilrettelegging og kvalitetssikring av manus til markedsføring og salg. Trinn-for-trinn oppskrifter viser hvordan du får boka di ut på norske og internasjonale nettbokhandler, i tillegg til bibliotek. Du kan utgi din egen bok i de samme nettbutikkene som de store norske forlagene bruker. Verktøyene du trenger er gratis. 162 sider. Forord av Elin Ørjasæter. Innhold: Når forfatteren blir forlegger og leseren anmelder En rundtur i e-bøkenes verden Det norske e-bokmarkedet Bokutgivelse - eget eller andres forlag? Indieforfatterne kommer! Eksempler til inspirasjon Jo, du trenger en redaktør Klargjøre bilder Klargjøre manus Konvertering til e-bok Hva e-boka (ikke) kan inneholde Metadata Kopibeskyttelse E-bokformater E-bokproduksjon Registrere forlag og ISBN Det avgjørende førsteinntrykket Prisfastsetting Markedsføring Blogg og sosiale medier Video Høydepunktet: Lanseringen Salgskanaler De største norske nettbokhandlene (Bokbasen) Kindle Store (Amazon) iBooks Store (Apple) Google Play Books Strømmetjenester Direktesalg fra eget nettsted Bibliotek

Runar Døving: Ferie og fritid (19. juli 1997) Gunnar Haarberg: Trivelige Trondheim (26. juli 1997) Werner Christie: Politikerne, offiserene og folket (9. august 1997) Ola Tjørhom: Katolikker og lutheranere - Myter og virkelighet (16. august 1997) Leif Mæhle: Tarjei Vesaas - Dei lange linene i forfattarskapen (23. august 1997) Hans Kristian Seip: Hogg litt mer i regnskogen! Skogbruk for menneskelig utvikling (30. august 1997) Stein Ringen: Demokratiet lider av dårlig demokratiforståelse (6. september 1997) Magny S. Karlberg: Den norske bunadsoga (13. september 1997) Dag Thorkildsen: Gisle Johnson - «TheGodfather» i norsk kirkeliv (20. september 1997) Dag Rune Olsen: Fysikkens plass i moderne medisin (27. september 1997) Ottar Hellevik: Meningsmålingenes inntog i det norske samfunn (4. oktober 1997) Tordis Ørjasæter: Funksjonshemmede barn i Sigrid Undsets liv og diktning (11. oktober 1997) Jone Salomonsen: Ritualenes plass i vår tid (18. oktober 1997) Egil A. Wyller: Tenkningens pionerer - De tidligste greske filosofer (25. oktober 1997) Kåre Elgmork: Synet på menneskets opprinnelse gjennom tidene 1. november 1997)

Denne boka tar for seg sentrale temaer innenfor samfunnsfag i barnehagelærerutdanningen, og hovedfokus er barns oppvekst. Endringer i barns oppvekstkår og samfunnet generelt stiller både barn, foreldre og barnehagelærere overfor nye problemstillinger og utfordringer. Femte utgave av boka er revidert på bakgrunn av nyere forskning, oppdatert statistikk, endringer i lovverk samt ny rammeplan for barnehagen (Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver). Forfatterne viser hvordan barns sosiale bakgrunn, kjønn og etnisitet kan skape store ulikheter i oppvekstkår, og at ulikheter ofte blir reprodusert. Andre viktige temaer er barn og medier, hvordan familien som institusjon har endret karakter, og barnehagens plass i velferdsstaten. Ett kapittel går nærmere inn på utviklingen med hensyn til barns rettigheter, og et annet kapittel ser på barnets posisjon i demokratiet. Disse kapitlene utfyller hverandre. Statlig og kommunal styring av barnehager tematiseres, og boka beskriver nærmere oppgaver som tilkommer kommunen som barnehagemyndighet. Barnehager endrer seg i takt med samfunnet omkring. Slik vil organisasjonen ta nye former, og på lengre sikt vil også barnehagens kultur kunne endres. Det belyses nærmere i et eget kapittel om barnehagen som organisasjon. En organisasjon må ledes, noen skal ha ansvar for at den oppfyller sitt formål. I et eget ledelseskapittel ser vi nærmere på hvilke arbeidsoppgaver en leder av barnehagen kan ha, hvordan nye lederstillinger har kommet til, og hvordan organisasjon og ledelse henger sammen. Nye krav til barnehagens ledelse vil ha innvirkning på barnehagelærerprofesjonens utvikling. Bokas siste kapittel handler om barnehagelærerprofesjonen i samfunnet. Høyoppløst bilde Bla i boken Ann Kristin Larsen og Mette Vaagan Slåtten arbeider begge som førstelektorer i sosiologi ved barnehagelærerutdanningen ved OsloMet - Storbyuniversitet.

Nye tider har endret barnehagene, også når det gjelder barnehagen som organisasjon. Organisasjonsformene endres, det oppstår nye ledelsesstrukturer og delegering av arbeidsoppgaver. Vi får økt kontroll, økt fokus på brukerorientering og valgfrihet, men også mer standardisering, nye typer av gruppesammensetninger for barn, rettsliggjøring og økte dokumentasjonskrav. Dette er en lærebok som tematiserer samfunnsendringer som påvirker barnehagens struktur og kultur, sosialisering, emosjoner, integrasjon, menneskesyn, beslutninger, organisasjonslæring og endringsarbeid. Endringene ses i sammenheng med kvalitet i barnehagen. Høyoppløst bilde Bla-i-bok Ann Kristin Larsen og Mette Vaagan Slåtten er begge dosenter i organisasjon og ledelse ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved OsloMet – Storbyuniversitetet. De har publisert en rekke artikler og bøker.

Perfekt for deg som studerer Hr og ledelse ettersom dette er en pensumbok til faget « organisasjonsteori».

Denne boka viser fram det språklege mangfaldet i norske barnehagar. I dagens barnehagar går det barn med ulike språk og dialektar, og nokre har forseinka eller avvikande språkutvikling. Forfattarane diskuterer korleis barn utviklar språk, kva for strategiar dei bruker, og korleis ein kan stimulere språkutviklinga deira. Ulike kartleggingsmetodar og språkstimuleringstiltak blir drøfta i boka. Dei faglege innsiktene er rikt eksemplifiserte med reelle døme. Målet er at boka skal gi kommande barnehagelærarar kunnskap til å forstå og handtere mangfaldet dei møter i den moderne barnehagen, slik at dei har eit godt utgangspunkt for å kunne arbeide med språk saman med alle barn. Hovudmålgruppa for læreboka er studentar i barnehagelærarutdanninga, men boka er eigna for alle som arbeider i barnehagen, og ho vil òg vere nyttig for grunnskolelærarstudentar. Forfattarane i boka: Ann-Kristin Helland Gujord er tilsett ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium, Universitetet i Bergen. Magnhild Selås er tilsett ved Institutt for nordisk og mediefag, Universitetet i Agder. Edit Bugge, Dagmar Andrea Cejka og Randi Neteland er tilsette ved Avdeling for lærarutdanning, Høgskulen på Vestlandet.

Har omsorg havnet i skyggen av læring i barnehagen? I faglige og politiske sammenhenger er begrepet lite vektlagt i dag. På bakgrunn av den grunnleggende men selvfølgelige rollen som omsorg har, kan dette være problematisk. Det er nødvendig med et forsterket engasjement for omsorg i barnehagen og tydeliggjøring av dens egenart. Intensjonen med boken er konsentrert oppmerksomhet på omsorg som fenomen, og særlig omsorgsrelasjoner med vekt på dialogiske, gjensidige og dynamiske sider ved forholdet. Barn er aktive omsorgsdeltakere, og ambisjonen er å utvikle et kunnskapsgrunnlag som skiller seg fra den hverdagslige og amatørmessige kunnskapen om omsorg. Boken inneholder relevant teori og forskning omkring temaet, og det er også lagt vekt på metoder og strategier som studenter og barnehagelærere kan anvende for å utvikle sin egen omsorgskompetanse. Kristin Rydjord Tholin er førstelektor i pedagogikk ved Høgskolen i Vestfold. OMTALE «Det er lenge siden jeg har lest en fagbok som fører til så mye refleksjon og så mange aha-opplevelser. Hvert kapittel gir meg som pedagog lyst til å lese mer!» Torill Sperre, Barnehagen