Kristin Marja Baldusdottir (født 1949) er kjent på Island som journalist og forfatter. Historien i "Måkelatter" finner sted i en liten islandsk fiskelandsby i femtiårene. Hendelsene i boken blir sett gjennom den 12 år gamle jenta, Aggas, unge og nysgjerrige øyne. Da Freyja, en meget spesiell kvinne fra Amerika, ankommer landsbyen, forandrer alt seg. Landsbyens kvinner føler seg truet av Freyjas røde lepper, isblå øyne og nydelige figur. Hennes effekt på landsbyens menn er sterk. Stemningen i den lille byen blir straks preget av en forvirring og en kompleks mystikk. Den tidligere idyllen forsvinner som dugg for solen.... Kriminalromanen "Måkelatter" er satt opp som theaterstykke og filmrettighetene er solgt.

Som i bøkene til Isabel Allende og Gabriel Garcia Marquez, reiser leseren inn i en fantastisk verden, der overdådige, makabre og rystende hendelser skjer. Møt den sterke kvinnen Freyja, som gjør som hun vil og har umåtelig livsappetitt. Hun er hjemvendt fra Amerika og setter store følelser og hendelser i sving i den fattige, avsidesliggende fiskerlandsbyen. Hun er en ubendig forsvarer av de utstøtte, står sterk og rakrygget opp for enhver kvinne som er underkuet og hun er målbevisst og fremgangsrik i den lokale handelstanden. Inne i henne brenner en flamme som nekter å tilpasse seg Janteloven og de små forholdene. Kvinnefelleskapet som omgir Freyja blir snart tvunget til å foreta et vanskelig valg: Står lidenskapen og kjærligheten over samfunnets lover?

Kristin Marja Baldursdottirs andre bok om Karitas Jonsdottir.

Handler om kærlighed, venskab og et samfund, der holder folk oppe, eller holder dem i et jergreb, afhængig av hvordan man ser det. NB: på dansk

Hylle 52. Ulest

Enlightened Virginity in Eighteenth-Century Literature analyzes the history of the English virgin at the height of her celebrity. In so doing, it presents new arguments about the early English novel and its relationship to science, religion, and feminist theory.

Boka handler om språkbytte i reindriften i Sverige. I boken bruker forfatteren eksempler fra reindriften for å vise hvordan språkkunnskapene i samisk har forandret seg, og hvordan dette har påvirket menneskene. Flere og flere har begynt å bruke svensk under blant annet kalvemerking og reinskillinger. Boka er skrevet på svensk og nordsamisk

Vi er alle tiggere. Vi ber om noe, trenger noe. Noen ganger ber vi om og trenger for mye, noen ganger for lite. En diplomat sliter med traumer og en ambassadør lærer meditasjon av en minister. En mor er på spa sammen sin voksne datter, men hemmeligheten hun bærer på truer med å ødelegge forholdet deres i et sveip. En kvinne lar seg overtale av sin mann om å omplassere hunden når hun blir gravid, men kjærligheten til den gamle, vrange hunden virker nesten sterkere enn til mannen. Kristin Hauge har en unik evne til å komme tett på sine karakterer, og tegne livaktige portretter av dem. Kristin Hauge (f.1958) er debutant, født og bosatt i Oslo. Hun har i senere år vært utsendt som diplomat for norsk utenrikstjeneste ved ambassadene i Kabul og Khartoum. Hun har også arbeidet I Brussel for to internasjonale organisasjoner, samt i Forskningsrådet og i to norske departementer. Hun er i dag ansatt i Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad) og har hovedfag i statsvitenskap. Hun har gått Aschehougs forfatterskole. «Mesterlige studier i avhengighet.» «Kristin Hauge balanserer overbevisende mellom ladede situasjonsbeskrivelser og det usagte.» «Knalldebut.» Kjetil Røed, Vårt Land «Glimrande novelledebut.» «Det er ei glede å lese noveller om folk som ikkje liknar meg på stader der eg aldri har vore, men som likevel engasjerer. Særleg heldig hand har ho med dei lengste novellene. Eg les gjerne fleire noveller av Kristin Hauge.» Marta Norheim, NRK

Det er kveld i Roma i begynnelsen av det 20. århundre da to unge mennesker møtes på gaten: forskeren Helge Gram og billedkunstneren Jenny Winge. De innleder et forhold, og da de møtes igjen i Kristiania, blir Jenny presentert for Helges familie. Helges foreldre lever i et uhyggelig ekteskap som tydelig har preget hans oppvekst. Det blir også en stor belastning i forholdet mellom Helge og Jenny, og de går fra hverandre. Jenny oppdager imidlertid at hun har mye til felles med Helges far. Dermed forlater Gert Gram sin kone.

Med utgangspunkt i enkeltformuleringer i formålsparagrafen gir bidragsyterne verdifulle innspill til det som danner essensen i en levende barnehagepedagogikk. Gjennom å presentere forskning og teori kan bokens ulike kapitler bidra til kritisk refleksjon og debatt rundt formålet med barnehagen. I forskrift for rammeplan for barnehagen har grunnleggende verdier som bærekraft, respekt for naturen og menneskeverdet, nestekjærlighet, tilgivelse, solidaritet, likeverd og likestilling, livsmestring og helse fått stor oppmerksomhet. Forfatterne problematiserer blant annet hvordan barnehagen kan ivareta et økende fokus på læring og ferdigheter med en dannelsesdimensjon. På hvilke måter kan verdigrunnlaget realiseres i praksis? 1.januar 2021 ble det gjort flere endringer i Barnehageloven som har fått betydning for hvordan barnehagens formålsparagraf kan tolkes. Blant de viktigste endringer er nye bestemmelser om barnehagens psykososiale miljø og nulltoleranse mot mobbing. 3.utgaven er oppdatert med nyeste forskning og aktuelle lovendringer. Antologien har også fått et nytt kapittel om barnehagens psykososiale miljø. Barnehagens grunnsteiner er skrevet først og fremst for barnehagelærerstudenter, lærerutdannere, praktikere og forskere og andre med særlig interesse for barnehagefeltet. Bokens bidragsyterne er: Hilde Merete Amundsen, Hjørdis H. Krosshøl Bakke, Kathrine Bjørgen, Stig Broström, Eva S. Brønstad, Liv Gjems, Vibeke Glaser, Per Tore Granrusten, Anne Greve, Gunhild Hagesæther, Kris Kalkman, Marit Kanstad, Sonja Kibsgaard, Trude Kristiansen, Gunvor Løkken, Ingrid Lund, Kari Hoås Moen, Sissel Mørreaunet, Sturla Sagberg, Monica Seland, Frode Søbstad, Kristin R. Tholin og Maria Øksnes.

Mennesker har bedt til Gud til alle tider, overalt. Men hvem er Gud? Hvordan ber jeg? Hva skal jeg be om? I 157 bønner finner du både eldgamle og nyskrevne bønner av blant annet Den hellige Birgitta, Mor Teresa, Augustin, Leonard Cohen, Maria Solheim, Rudi Myntevik, Sunniva Gylver og Anne Kristin Aasmundtveit. Gi konfirmanten en gave som kan vare resten av livet. En hjelp til å leve med Jesus som venn når konfirmanttiden er over. Bakerst i boken finner du blant annet emneregister, ordforklaringsliste og veiledning til ulike måter å be på.

Troshåndboka er en personlig og livsnær innføring i kristen tro. 18 prester, forfattere, pastorer og andre formidlere har skrevet hver sin tekst om et sentralt tema i den kristne tro. Nattverd, dåp, etikk, sorg, gudstjeneste, bønn, andre religioner er blant emnene i denne boka. Noe vet man kanskje fra før, noe er fint å bli minnet på, og noe kan oppleves helt nytt. Boka kan leses fra perm til perm, men kan også slås opp i når det er noe du lurer på.

Opp igjennom historien har Maria Magdalena blitt fremstilt som hore, helgen, demonbesatt, disippel, angrende synderinne, salverske, kjæreste og hemmelig elskerinne. Men hvem var Maria Magdalena? Hva går det an å vite om kvinnen som slo følge med den omvandrende profeten for snart to tusen år siden? Sporene leder inn i en lang og dramatisk historie om mirakler og kjærlighet, teologi og politikk. Men det er også en fortelling om en ung kvinne fra den lille fiskerlandsbyen Magdala i Galia, som møtte en ung mann som skulle bli den kristne verdens frelser. Kristin Johansen har lett etter fortellingen om henne i de gamle kildene, reist i hennes fotspor rundt Genesaretsjøen og videre til Jerusalem, lett etter graven hennes i Efesos og søkt etter relikviene hennes i en grotte i Provence.

Kristin er i slutten av 30-årene, singel og barnløs. Hun er odelsjente til en gård i Romsdalen, men ønsker ikke å overta gården. I stedet har hun utdannet seg til kokk, og starter sin egen restaurant, "Små gryter", i Åndalsnes. Restauranten blir Kristins måte å realisere seg selv på, i stedet for å stifte egen familie. Allerede første dagen dukker Marta opp, en ung, eks-narkoman som er ute etter jobb. Marta er et unikum i arbeidet, og Kristin føler seg etter hvert som en mor for henne. Vi får innblikk i Martas oppvekst, med omsorgssvikt og tidlig rus. Hun sliter med å betale ned en narkotikagjeld, og Kristin hjelper henne. Kristin er ambisiøs og dyktig, men likevel kommer Marta etter hvert til å bli viktigere for Kristin enn restauranten. Det utvikler seg et gripende forhold.

De store ordene er en antologi med 25 forfattere. Tro, tvil, synd, nåde.. Vi har valgt ut 25 av de store ordene i kristen tro og bedt 26 bidragsytere fra ulike kristne sammenhenger om å gi disse ordene et nytt språk for vår tid. Resultatet er blitt en vakker bok fylt av varme, med mange nye perspektiver og et rikt språk. Forfatterne er: Kristin K. Bakkevik Per Arne Dahl Egil Elling Ellingsen Gunnar Elstad Leif Gunnar Engedal Per Eriksen Ellen Merete Wilkens Finnseth Sunniva Gylver Andreas Wold Hegertun Jan-Olav Henriksen Solveig Tufte Johansen Sr. Maria Hjulstad Junttila Tone Stangeland Kaufman Anne Birigtta Langmoen Kvelland Anne Margrete Mandt Tone Mjåvatn Bård Mæland Halvor Nordhaug Kjersti Gautestad Norheim Anne Marit Riste Eilert Rostrup Elisa Stokka Birgitta Bjørnstad Sæbø Notto R. Thelle Marie Aakre Anne Kristin Aasmundttveit

Hvert år forbereder hundrevis av håpefulle kandidater seg til ulike opptaksprøver og auditions i inn- og utland. En av de viktigste beslutninger man må ta i en slik prosess er valg av monolog. Mange leter i klassikere fra Ibsen og Shakespeare, mens andre oversetter tekster fra en av de tilgjengelige engelskspråklige tekstsamlingene. Ådissjen er en nyskrevet monologantologi, forfattet av både erfarne og debuterende dramatikere. Antologien er den første i sitt slag, tror vi, og er kommet i stand på initiativ fra Norsk Skuespillersenter, som i samarbeid med Norske Dramatikeres Forbund avholdt en monologkonkurranse i 2008. Inneholder monologer av: Tord Akerbæk, Ingunn Andreassen, Kristin E. Bjørn, Ingeborg Eliassen, Helga G. Eriksen, Eirik Fauske, Øyvind Gjengaar, Kim Atle Hansen, Liv Heløe, Morten Joachim, Kjetil Indregard, Per Knutsen, Ellisiv Lindkvist, Kaia Linnea Dahle Nyhus, Morten Nyhus, Tale Næss, Erlend Sandem, Linn Skåber, Jørgen Strickert, Thomas Seeberg Torjussen, Maria Tryti Vennerød.

Rapportsjangeren roper ikke på opp.merksomhet: Den blir sjelden anmeldt i tidsskrifter og magasiner, dens forfattere blir ikke bokbadet og beundret, og leserne - vel, de skummer, for det meste. Kort sagt: Rapporter utgjør en teksttype som av mange anses på linje med kontorrekvisita, en «sakprosaens syvendedivisjon». Rapportenes lave status stemmer imidler.tid ikke med hvilken rolle disse tekstene faktisk spiller. I dag foretar vi oss knapt noe av politisk betydning uten at det ligger en rapport til grunn, for ikke å si lange kjeder av rapporter. Rapportene utgjør dermed en sentral bjelke i det moderne, «kunnskaps.baserte» demokratiet. På tross av sin anonymitet er rapportene tekster med innflytelse. De utøver makt med nøytralitet som retorisk virkemiddel. Denne boken springer ut av et ønske om å forstå rapportenes unnselige og tilsynelatende uskyldige retorikk. Bidragene i boken tar for seg både enkelt rapporter (Ludvigsen.utvalget; Gjørv.kommisjonens rapport) og rapportserier (NOUene, rapportene fra FNs klimapanel), samt rapportrelaterte fenomener som ikke.lesing og rapporteringsregimer. Rapporten kan dermed ses som et av foreløpig få bidrag til den såkalte «papirarbeid»-.forskningen, der man forsøker å forstå hvilken rolle ulike styringssjangre spiller i moderne samfunn. Bokens redaktør er Kristian Bjørkdahl. Bidragsyerne er Svein Østerud, Hilde Reinertsen, Desmond McNeill, Silje Maria Tellmann, Erlend A. T. Hermansen, Göran Sundqvist, Steven Yearley, Asunción Lera St. Clair, Kjersti Fløttum, Des Gasper, James Painter, Johan L. Tønnesson, Kristian Bjørkdahl, Ole Jacob Madsen, Kristin Asdal, Aud Solbjørg Skulstad, Barbara Czarniawska og Simon Neby.