3 utgave ved Knut Fabricius Printed in Denmark Gyldendals forlagstrykkeri København Forord skrevet i 1929 I god stand, litebuksmerker; noen svake understrekninger med blyant.

Hasselbalch 1918. 2., noe endrede utg. Origb. Stor 8vo. 315 sider. Kun tekst. Nedre kapitel med lite hull, for øvrig ganske lett slitasje. Vandrer noe i bindet, men ikke løs. Endel blyantunderstrekninger i teksten.

Hva er egentlig kosher? Og hva er halal? Spiser buddhister oksekjøtt, og hva spiser sikher? Skal hinduer kremeres eller begraves i kiste? Når feirer ortodokse kristne jul? Eller: Hvordan manøvrere i møte med andres religiøse praksis? «Religion i praksis» er en presentasjon av skikker innenfor de største religiøse retningene i dagens flerreligiøse Norge. Mange utfordringer i møte med det religiøse mangfoldet kan løses hvis man vet litt om forskjellige skikker og bruker sin egen dømmekraft, hevder Vebjørn Horsfjord. Med trygg kunnskap kan man stille det avgjørende spørsmålet: «Hva er viktig for akkurat deg, akkurat her, akkurat nå?». Det er ikke det samme som å legge til rette for andres behov i alle situasjoner. Men å kjenne andres religiøse praksis kan gjøre religionsmangfoldet enklere å håndtere. Boka retter seg mot alle som møter det religiøse mangfoldet på jobb eller privat, som representanter for det offentlige, i institusjoner, i servicebedrifter eller i selskapslivet. Og den egner seg for studenter og andre som ønsker mer kunnskap om religiøse skikker, slik de praktiseres i dagens Norge. «Denne boken bør leses av alle lærere, uavhengig av fag». Frode Kinserdal, Religion og livssyn «Boken tar for seg en del av de mest sentrale religiøse retningene i Norge, og henter inn både likheter og ulikheter. (...) i denne utmerkede boken er det noen sider med «skikk og bruk». Det er kanskje bokens beste del, fordi det er direkte og konkret». Jørn-Kr. Jørgensen, bokstaver.no

I antikken (ca. 1000 f.Kr. til 500 e.Kr.) vokste en særegen sivilisasjon fram i Middelhavsområdet, sentrert om bystater og et ideal om kollektivt styre. Samtidig utviklet det seg en gresk-romersk kultur som satte dype spor og som har vært til inspirasjon og etterligning i all senere europeisk historie. I denne introduksjonen til gresk og romersk historie beregnet på historiestudenter ved universiteter og høyskoler, kan du lese om framveksten av bystatene i Hellas fra omkring år 1000 f.Kr., via den romerske ekspansjonen under republikken i århundrene f.Kr. og stabiliseringen i den påfølgende keisertiden og fram til Romerrikets fall i vest på 400-tallet e.Kr. Men også arvtagerrikene i vest og fortsettelsen i det østromerske eller bysantinske riket i den østlige delen av Middelhavet fram til den islamske ekspansjonen på 600-tallet e.Kr. fortelles det om i denne nye tilnærmingen til antikkens historie, som også gir smakebiter av antikkens kulturhistorie, som filosofi, litteratur, kunst og arkitektur.

Oppfølgeren til kritikerroste «Hvis det skulle komme et menneske» er endelig her! Bok nummer to i trilogien om Tue, «En dag vil vi le av det», er fortsettelsen på fortellingen om Tue som forsøker å finne seg selv i en hverdag preget av ensomhet i en familie der de voksne ikke alltid klarer å være nettopp det, voksne. Det er en sterk roman om å vokse opp i fattigdom i utkanten av det danske velferdssamfunnet. Korsgaard tegner et portrett av en hardt prøvet familie med varme og respekt. Han skriver rett og slett slik at vi kan le av det, til tross for de sørgelige omstendighetene. I Danmark er Thomas Korsgaard utropt til et av landets mest oppsiktsvekkende og overbevisende litterære talenter. Da første bind i trilogien kom ut på norsk tidlig i 2023, jublet et samlet kritikerkorps, og romanen gikk rett inn på bestselgerlisten og ble liggende der.

Boken inneholder originaltekster som berører grunnleggende aspekter i pedagogikk, didaktikk og læring i vestlig tradisjon. Tekstutvalget strekker seg fra 900-tallet f.Kr til 1960-årene og representerer ulike teoretiske og praktiske ståsteder. Tekstene i kombinasjon med forfatterens analyser og kommentarer gir en grunnleggende forståelse for hvordan læring har utviklet seg de siste 3000 årene. Tekstene er både spennende og tankevekkende, og de gir oss innblikk i en historisk bevissthet omkring pedagogikken, didaktikken og læringens mysterium. Så vel Salomo, Platon, John Locke. Jean-Jacques Rosseau, Mary Wollenstonecraft, Immanuel Kant, Ellen Key, John Dewey, Edith Stein, Jean Piaget, Lev S. Vygotskij, Hannah Arendt som Simon de Beauvoir er representert. Boken er en grunnbok som kan brukes i all lærerutdanning og av alle som studerer pedagogikk, didaktikk og pedagogisk arbeid. Tomas Kroksmark er professor i pedagogisk arbeid ved Högskolan i Jönköping og professor i didaktikk ved Göteborgs Universitet. Boken er oversatt fra svensk av Ane Sjøbu, og Kroksmark har skrevet et forord som er beregnet på norske forhold.

Denne antologien inneholder dikt av mer enn 100 forfattere, skrevet i perioden fra år 700 f.Kr. og frem 1980-tallet. Alle diktene, bortsett fra de på nordiske språk og på engelsk, er gjengitt både i original og i gjendiktning til norsk, svensk eller dansk. For studenter i allmenn litteraturvitenskap og andre diktlesere. Med tilleggsopplysninger, navneforklaringer, registre og litteraturliste.

Retorikk er ikke bare en praktisk ferdighet, men også et fag: læren om hvordan overtalelse finner sted. Dette faget ble etablert av Aristo.teles (384-322 f.Kr.) og hans verk er fortsatt grunnleggende i retorikkstudiet; her finner vi blant annet læren om de tre overtalelsesmidlene, etos, patos og logos. Fra antikken og frem til 1800-tallet var retorikken et viktig skolefag og et sentralt dannelses.innhold, i første rekke formidlet gjennom romerne Cicero og Quintilian. I vår egen tid har retorikken fått en renessanse både i skoleverket og i offentligheten, og retorikkstudiet har spredt seg til nye felter og utviklet nye metoder. Store deler av begrepsapparatet går likevel fortsatt tilbake til grekerne og romerne, og for å forstå det må vi gå til kildene. Klassisk retorikk gir en grunnleggende innføring i de sentrale begrepene i gresk og romersk retorikk og viser med eksempler hvordan disse begrepene også kan brukes til å forstå vår egen tids retorikk. Den viser hvordan vi kan overtale andre, men også hvordan andre overtaler oss.

Boka er ment å gi en innføring i generell konstruksjonsteknikk, hvor man ved hjelp av kunnskap om laster (f eks snø- og vindlast), lastvirkningsanalyser og dimensjonering utformer bæresystemer for ulike bygningskonstruksjoner. Hovedvekten er lagt på å opparbeide en fysisk forståelse av hvordan lastene overføres gjennom bygningens ulike konstruksjonsdeler ned til fundamentene. Boken forutsetter forkunnskaper om enkel likevekts- og fasthetslære. Per Kr. Larsen er professor ved Institutt for konstruksjonsteknikk, NTNU. Han er utdannet som bygningsingeniør ved NTH og har en Ph.D. fra University of California, Berkeley, USA. Han har vært Visiting Professor samme sted og ved Cornell University, USA. Siden 1975 har han vært ansatt ved NTH/NTNU, hvor han har undervist i konstruksjonsmekanikk og stålkonstruksjoner. Larsen har deltatt i standardisering innen stålkonstruksjoner både nasjonalt og internasjonalt, sistnevnte gjennom ISO og CEN.

Denne boken inneholder et utvalg taler av de fremste retorikerne fra det gamle Hellas og Roma. Den innledes med en oppvisningstale av talelæreren Gorgias og en gravtale fra historikeren Thukydid, men hovedvekten ligger på rettstaler og politiske taler, og på de tre forfatterne Lysias, Demosthenes og Cicero. I Hellas og Roma var det å tale offentlig en kunst, og å beherske denne kunsten ga ikke bare politisk makt, men også stor personlig prestisje. Retorikk var det sentrale skolefaget og talen var den viktigste litterære prosasjangeren. Talere som Demosthenes og Cicero øvet ikke bare innflytelse på sin samtid, de ble også lest av ettertiden som forbilledlige eksempler på godt språk og effektiv argumentasjon. I tillegg til sine litterære og retoriske kvaliteter har disse talene også stor verdi som historiske kilder - ikke minst til mentalitet og sosiale forhold. Noen av talene er holdt i forbindelse med krig og blodige omveltninger; andre tar utgangspunkt i mer hverdagslige begivenheter, som utroskap eller hærverk på offentlig eiendom. Samlet gir de en rekke verdifulle innblikk i gresk og romersk kultur og samfunnsliv. Innledninger og noter bidrar med nødvendige opplysninger og setter talene inn i en bredere historisk sammenheng. Utvalg og redaksjon er ved Gjert Vestrheim og Tor Ivar Østmoe, som også står for største.delen av oversettelsene. De fleste av talene har ikke tidligere vært oversatt til norsk. Gorgias (ca. 480-ca. 380 f.Kr.), omreisende lærer i talekunst. Av hans forfatterskap er bare to taler og ett fragment av en tredje bevart. Thukydid (ca. 460-ca. 400 f.Kr.), general og historiker. Forfatter av Peloponneserkrigen, om krigen mellom Athen og Sparta, der han selv deltok. Lysias (ca. 445-ca. 380 f.Kr.), profesjonell taleskriver, hovedsakelig av rettstaler. 31 taler er bevart i sin helhet under hans navn, men ikke alle er autentiske. Demosthenes (384-322 f.Kr.), politiker og profesjonell taleskriver. 60 taler er bevart under hans navn, men ikke alle er autentiske. Cicero (106-43 f.Kr.), advokat og politiker. 58 taler er helt eller delvis bevart, i tillegg til et større verk om retorisk teori og flere filosofiske skrifter.

I dette skuespillet skildrer Sofokles (ca. 496-406 f.Kr.) en mann som forgjeves forsøker å unngå sin skjebne, etter å ha myrdet sin far og giftet seg med sin mor.

En kritisk offentlighet forutsetter retten til fri tale; den forutsetter i sin tur borgere som evner å tolke og som evner å uttrykke seg i tale, tekst og bilder. Retorikken, som opprinnelig var et redskap for politikk og rettsvesen, skulle vise seg å ha implikasjoner langt ut over sitt opprinnelige "virksomhetsområde". "Retorikken ser på språket i et kommunikasjonsperspektiv og betrakter tale som handling," sier professor Øivind Andersen i et intervju i forskningsmagasinet Apollon. Aristoteles' verk Retorikken (ca. 340 f.Kr.), som tidligere ikke har vært å få tak i på norsk, regnes for et av de viktigste verkene som omhandler tematikken. I dette verket gir han en analyse av fenomenet og diskuterer retorikkens grunnprinsipper ut fra en tanke om at kunnskap om retorikk er et svært godt hjelpemiddel når man ikke besitter eksakt kunnskap, men likevel skal forsøke å overbevise andre i et bestemt anliggende. I retorikkens verden gjelder andre regler enn dem som er knyttet til episteme; her gjelder det å begrunne meninger og utøve skjønn. I denne prosessen er ikke minst det følelsesmessige og estetiske tillagt stor betydning. Aristoteles' utlegning av retorikken skulle få uvurderlig betydning for ettertiden og benyttes fremdeles som en særdeles viktig kilde til forståelse av - ikke bare veltalenhetens kunst - men selve retorikkens hensikt: det å gjøre noe sannsynlig og troverdig.

Forfatteren ønsker her å gi en fortettet innføring i sammenhengen mellom historiens ideer, kunsten og arkitekturen. Stoffet er delt opp kronologisk, i åtte kapitler om arkitekturstilene fra ca. 2500 f.Kr. frem til vår egen tid. Boken er skrevet for skoleelever og studenter. Illustrert. Har litteraturliste og stikkordregister.

Tekstene i boken spenner fra ca 2700 f.Kr. og over en periode på nærmere to og et halvt tusen år. Her er blant annet utdrag fra den berømte Dødeboken og Sarkofagtekstene, vakre hymner til guder og gudinner, brev til de døde, selvbiografier og visdomtekster.

Håvamål er visdomsordene som tjente som åndelig føde for vikingene. Disse visdomsordene ble diktet i perioden 700-900 e.kr. og gir et klart bilde av vikingenes holdninger til og syn på livet. Håvamål forteller deg hvordan du skal behandle gjester, hvordan du opptrer, og gir deg råd om livet, vennskap, penger, lykke og positiv tenkning.

Dagens Europa og det særegent europeiske oppstod i det kraftfulle møte mellom romere, germanere og nordboere ved begynnelsen av vår tidsregning. Denne bredt anlagte europahistorie utgjør et viktig bidrag til vår europeiske selvforståelse og forteller en felles europeisk historie som er lite kjent i Norge; en historie der Norden spiller en langt mer fremtredende rolle enn de fleste vil være klar over. En bevissthet om et Europa som et hele ble født etter slaget vet Teutoburg i år 9 e.kr., da germanske stammekriger vant en knusende seier over den romerske har. Romernes ekspansjon mot nord ble stanset, og det europeiske kontinent ble delt, men også samlet. Geografisk, kulturelt og politisk kom grensen til å gå fra vest til øst, langs Rhinen og Donau, men det germanske nord og det latinske syd ble samtidig en dualistisk enhet. En ny verdensdel var blitt til. Forfatterne er arkeolog Lotte Hedeager og historiker Henrik Tvarnø.