I dag opplever mange at markedsøkonomien er den naturlige formen for ethvert økonomisk system. Markedsløsninger griper om seg de fleste steder i verden, og få i den økonomisk rike del av verden vil i dag ønske et økonomisk samfunn som ikke har markedsøkonomien som et bærende element. I et lengre historisk perspektiv vil vi imidlertid oppdage at markedsøkonomien representerer en form for økonomi som er relativt ny. Riktignok fantes det markeder som fungerte i middelalderen ja, også før dette. Det var likevel først i forbindelse med den industrielle revolusjon i England i annen halvdel av 1700-tallet at markedsøkonomien fikk en så stor utbredelse at den begynte å dominere økonomien. Boken problematiserer utviklingen av markedsøkonomien fra middelalderen og frem til i dag. Markedsøkonomi har ikke alltid vært en naturlig løsning og behøver derfor heller ikke å bli det i fremtiden. Boken bygger på et historisk perspektiv og den er skrevet som lærebok. Men den kan med utbytte også leses av de som er interesserte i økonomisk historie. Rolv Petter Amdam er professor ved Handelshøyskolen BI, Haakon Gran er høyskolelektor samme sted, Svein Olav Hansen er lektor ved Haldens videregående skole og underviser ved Handelshøyskolen BI og Knut Sogner er professor ved Handelshøyskolen BI.

Gjennom seks generasjoner og mer enn 200 år har menn fra Andresen-familien stått sentralt i norsk økonomi og samfunnsliv. Først og fremst har de i stor stil drevet næringsvirksomhet som handel, bankforretninger og industri. Sønn har arvet far gang på gang og videreført og utviklet virksomhetene. Dette dreier seg om den familien i Norge som over lengst tid har opprettholdt en posisjon blant Norges mest velstående mennesker. I alle seks generasjonene fantes det også et samfunnsmessig og politisk engasjement som blant annet manifesterte seg i rikspolitisk deltagelse. Denne boken handler om han som i dag regnes som stamfar for Andresen-familien og mennene som har båret hans arv videre: Hvem var de? Hva drev dem? Hvor mye betydde familien og slekten for deres gjerninger? Og hva har den enkelte manns innsats egentlig betydd for norsk økonomi og samfunnsliv?

Mens Norge er storforbruker av moderne IT-produkter, lages det forbausende få slike produkter i Norge. Det finnes en internasjonalt konkurransedyktig norsk IT-industri, men den er rettet mot nisjemarkeder som alle har utgangspunkt i norske forhold. Den norske IT-industrien er ikke blitt innrettet mot de store massemarkedene. Det finnes ikke noe norsk Nokia eller Ericsson. I denne boken viser forfatteren den særegne norske IT-industriens utvikling. I Norge har skipsfart, oljeutvinning og forsvarsstrategi fremmet norsk IT-industris utvikling. Men norske forhold og norske rammevilkår har etter 1945 også bidratt til å hemme den norsk IT-industrien. Fra ca. 1990 har det imidlertid gått fremover med norsk IT-industri, og flere bedrifter har store muligheter for å utvikle seg videre på en svært positiv måte. Det er imidlertid ikke sikkert at det blir noen lykkelig fortsettelse. Norske rammevilkår kan igjen forme bransjens utvikling på en negativ måte. Knut Sogner er førsteamanuensis ved Senter for næringslivshistorie, Institutt for innovasjon og økonomisk organisering, Handelshøyskolen BI.

Kompendium til internt bruk

Kiær- og Solbergfamilien under den 2. industrielle revolusjon. Mens det er vanlig å hevde at Norge ikke har hatt sterke kapitalister, er dette histrorien om en familie som i tiden mellom 1890 og 1920 var mektige i norsk og nordisk næringsliv. Kiær- og Solbergfamilien var i en periode eiere av over 3 millioner mål skog og en rekke industriforetak, først og fremst i skogindustrien. Familien slo seg opp under napoleonskrigene på plankeeksport fra Drammen og Fredrikstad, men vokste fra 1890-tallet i den nye og vitenskapsbaserte industrien som karakteriserer den sterke industrialiseringen i tiårene rundt år 1900. Cellulose, papir, karbid, ferrosilisium, elektroniske artikler er alle produkter fra denne perioden, som Kiær- og Solberg-familien var med på å selge. Dette er også historien om hvordan det gikk galt for familien. Virksomheten i Russland ble nasjonalisert, og Norges Banks valutapolitikk i 1920- årene skapte store vanskeligheter. I løpet av perioden mellom 1020 og 1940 mistet familien mye av sin formue. Hvem var mennen bak ? Hvordan bar de på fremgangen og tilbakegangen? Og hvordan forklarer vi deres posisjon i det norske samfunnet? Boken er en beretning om en del av norks historie som ikke bør gå i glemmeboken.

Som Ny

Veldig bra

godt brukt og har noen merkinger

Boken handler om det norske bedriftskonsernet og dets historie. Forfatteren skildrer blant annet firmaets opprinnelse med Sam Eyde i spissen, etableringen av norsk kunstgjødselproduksjon, jernsaken, framveksten av et teknologiselskap og storhetstiden samt arbeidsliv, miljø og sosiale forhold. Med register.

Simrad-virksomheten har i femti år vært ledende i sine markedssegmenter. Etter krigen moderniserte de norsk fiske gjennom salg av elektronisk fiskeletingsutstyr. De har stått sentralt i en nasjonal vitenskapsbasert satsing som inkluderer forskningsinstitutter og nasjonale myndigheter. Denne boken forteller hele historien om Simrad-virksomheten. Illustrert. Med litteraturliste.

Omhandler tiden fra 1987 og fram til jubileumsåret 2014. I 1987 opplever Kongsberg Våpenfabrikk en stor økonomisk krise, og mister internasjonal tillit etter en sak hvor utstyr ble solgt til et verft i Sovjetunionen. Selskapet oppløses, men forsvarsvirksomheten blir videreført i selskapet Norsk Forsvarsteknologi, som senere skifter navn til Kongsberg Gruppen. Konsernet leverer i dag høyteknologiske systemer til kunder innen olje- og gassproduksjon offshore, handelsflåten, forsvar og romfart..

2.utgave, kompendium i HIS3410.

I 1990 engasjerte Nycomed Avdeling for økonomisk historie ved Handelshøyskolen BI til å gjennomføre et historieprosjekt, på bakgrunn av behovet for en faglig og uavhengig fremstilling av Nyegaard & Co og den rolle bedriften har spilt innenfor den farmasøytiske industrien fra starten i 1874 til fusjonen med Hafslund i 1885. For å kunne gjennomføre prosjektet, har forfatterne hatt tilgang til bedriftens arkiv, til å formulere problemstillinger, og gi dypere innsikt i enkeltemner. Med noter, kilde- og litteraturliste og personregister.