Artikler på forskjellige språk

I år 835 ble det bygget et norsk vikingskip som er så berømt at det står en kopi av det i museet i Andeby, hvor Donald er museumsvakt. Skipet er Osebergskipet, som ble funnet i en gravhaug i 1903, og nå står på Vikingskipshuset på Bygdøy i Oslo. Akkurat dette skipet får Donald til å drømme seg bort til "sånn barsk moro som vikingene hadde, som sloss mot hvaler og seilte over havet i åpen båt!" Denne drømmen drar Donald ut i vikingenes fotspor, i klassikeren "Donald Duck og gullhjelmen". I en annen historie er det i Antons fotspor Donald drar, men da finner han og nevøene til gjengjeld et helt intakt vikingskip, i historien "Donald Duck på Grønland". Disse to historiene - begge skrevet og tegnet av Carl Barks - finnes i denne praktboken som handler om nettopp Osebergskipet og den spennende historien om vikingene og skipet deres. Den faglige delen er skrevet av arkeolog Knut Paasche, som har forsket på Osebergskipets utforming og sjødyktighet. Boken er blitt til i samarbeid med Kulturhistorisk museum, og er rikt illustrert med unike bilder fra funnet av skipet og skattene som ble funnet i gravhaugen. De to tegneseriene er kommentert med tanke på hva som er fakta og fantasi i fortellingene. Engelsk utgave.

I år 835 ble det bygget et norsk vikingskip som er så berømt at det står en kopi av det i museet i Andeby, hvor Donald er museumsvakt. Skipet er Osebergskipet, som ble funnet i en gravhaug i 1903, og nå står på Vikingskipshuset på Bygdøy i Oslo. Akkurat dette skipet får Donald til å drømme seg bort til "sånn barsk moro som vikingene hadde, som sloss mot hvaler og seilte over havet i åpen båt!" Denne drømmen drar Donald ut i vikingenes fotspor, i klassikeren "Donald Duck og gullhjelmen". I en annen historie er det i Antons fotspor Donald drar, men da finner han og nevøene til gjengjeld et helt intakt vikingskip, i historien "Donald Duck på Grønland". Disse to historiene - begge skrevet og tegnet av Carl Barks - finnes i denne praktboken som handler om nettopp Osebergskipet og den spennende historien om vikingene og skipet deres. Den faglige delen er skrevet av arkeolog Knut Paasche, som har forsket på Osebergskipets utforming og sjødyktighet. Boken er blitt til i samarbeid med Kulturhistorisk museum, og er rikt illustrert med unike bilder fra funnet av skipet og skattene som ble funnet i gravhaugen. De to tegneseriene er kommentert med tanke på hva som er fakta og fantasi i fortellingene.

Øyeblikkslykke . et pusterom i hverdagen . er skrevet av 225 personer. Kjente og mindre kjente . fra hele Norge. Den handler om lykkelige hendelser, nærhet, ærlighet og følelser. Øyeblikkslykke er på mange måter bokens oppfølger til Herbjorg Kråkeviks Songbok med vår barndoms melodier og Knut Erik Jensens suksessfilm "Heftig og begeistret" om mannskoret i Berlevåg. Med andre ord: ekthet og personlig innlevelse. Øyeblikkslykke er redigert av Yngvar Holm, som også forteller om sine egne gylne øyeblikk i tilknytning til hvert av de 17 kapitlene. Arne Paasche Aasens "De nære ting" avslutter denne vakre annerledes-boken: en gave til deg selv og dine venner.

P2-akademiet bokserie bind XLVI (45) inneholder: Erik Kolstad: Kvikksølv, kaos og klima - værvarslingens historie, Anne Hege Simonsen: I stengslenes tid. Nye barrierer etter Berlinmurens fall, Jorunn Skjermo: Tare i tankene, Harald Hornmoen: "Forskningsformidling!", Per Brandtzæg: Hvorfor er matallergi et økende problem?, Øyvind Paasche: Fortidens skjulte klimaskatter, Dag Hareide: Ondskapens mange ansikter i etterkrigstidens Norge, Kristin Lyhmann: Med maske og lur -skandinaviske scenebilder hogd i stein, Rune Blix Hagen: Trollskap og julemystikk i norske hekseprosesser, Ruth Danielsen: Myten som fortelling og språk, Camilla Stoltenberg: Skjebne eller sjanse - om gener, miljø og helse, Liv Gjems: Barn, samtaler og læring, Inge Eidsvåg: "Så ser min dröm ut" Et møte med Edith Södergrans liv og diktning, Gaute T. Einevoll: Matematisk hjerneforskning: Kan vi regne ut hvordan vi tenker?, Tonje Maria Mehren: Parapsykologi i Norge - et glemt kapittel?

I dag opplever mange at markedsøkonomien er den naturlige formen for ethvert økonomisk system. Markedsløsninger griper om seg de fleste steder i verden, og få i den økonomisk rike del av verden vil i dag ønske et økonomisk samfunn som ikke har markedsøkonomien som et bærende element. I et lengre historisk perspektiv vil vi imidlertid oppdage at markedsøkonomien representerer en form for økonomi som er relativt ny. Riktignok fantes det markeder som fungerte i middelalderen ja, også før dette. Det var likevel først i forbindelse med den industrielle revolusjon i England i annen halvdel av 1700-tallet at markedsøkonomien fikk en så stor utbredelse at den begynte å dominere økonomien. Boken problematiserer utviklingen av markedsøkonomien fra middelalderen og frem til i dag. Markedsøkonomi har ikke alltid vært en naturlig løsning og behøver derfor heller ikke å bli det i fremtiden. Boken bygger på et historisk perspektiv og den er skrevet som lærebok. Men den kan med utbytte også leses av de som er interesserte i økonomisk historie. Rolv Petter Amdam er professor ved Handelshøyskolen BI, Haakon Gran er høyskolelektor samme sted, Svein Olav Hansen er lektor ved Haldens videregående skole og underviser ved Handelshøyskolen BI og Knut Sogner er professor ved Handelshøyskolen BI.

Denne boka gir en faglig bakgrunn for å forstå, vurdere og delta i demokratiske systemer og til å undervise i temaer knyttet til demokrati og medborgerskap i skolen. De ulike perspektivene i boka bygger på forskningsbasert kunnskap og er forankret i den nye læreplanen Kunnskapsløftet 2020. Et mål for forfatterne er å skape refleksjon og debatt og å hjelpe studenter og lærere til å ta gode didaktiske valg. Sentrale temaer som blir belyst og drøftet, er demokrati, medborgerskap, politikk, kunnskap, deltakelse, motivasjon for politikk, kulturelt mangfold, menneskerettigheter og minoriteters/urfolks stilling i demokratiet. Elevråd og ungdomsråd presenteres i et eget kapittel, og perspektiver knyttet til elevmedvirkning står sentralt i hele boka. Forfatterne drøfter måter skolen kan løse det demokratiske oppdraget. Problematiseringen av temaene skal bidra til å svare på dette oppdraget og støtte opp om et kritisk reflekterende blikk på både utfordringer og svakheter ved demokratiet her i Norge. Målgrupper for boka er studenter i lærerutdanning, lærere, skoleledere, forskere og andre interesserte. Redaktør Trond Solhaug er utdannet statsviter og professor i samfunnsdidaktikk og pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU. Øvrige bidragsytere er Kjetil Børhaug, professor i samfunnsfagdidaktikk ved institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen, og førsteamanuensisene Trond Risto Nilssen og Knut Vesterdal ved Institutt for lærerutdanning ved Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Vi lever i en tid hvor tekster, skrifter og bøker i stor grad er ferskvare. Noen skrifter er imidlertid bevart gjennom lang tid, uten å ha mistet sin aktualitet. Gjennom århundrer har de hatt vesentlig betydning for hvordan vi definerer oss selv som mennesker. De gir retningslinjer for hva som er sant og rett, galt og uetisk. Gjennom historien har de vært bærere av religion og kultur, og står også i dag som noen av de aller viktigste bøkene i vår kultur. Vi snakker om verdensreligionenes hellige skrifter. I vår globaliserte verden er kunnskapen om de store tekstene og de levende religionene helt essensiell for den som vil forstå det samfunnet han eller hun er en del av. Hellige skrifter i verdensreligionene er et unikt verk i norsk sammenheng. Det gir en samlet og systematisk innføring i de hellige skriftene til jødedommen, kristendommen, islam, hinduismen og buddhismen, skrevet av noen av Norges fremste eksperter. Boka inneholder bidrag fra Anders Aschim, Jens Braarvig, Nora S. Eggen, Gunnar Haaland, Knut A. Jacobsen, Årstein Justnes, Kåre A. Lie og F. LeRon Shults.

I antikken (ca. 1000 f.Kr. til 500 e.Kr.) vokste en særegen sivilisasjon fram i Middelhavsområdet, sentrert om bystater og et ideal om kollektivt styre. Samtidig utviklet det seg en gresk-romersk kultur som satte dype spor og som har vært til inspirasjon og etterligning i all senere europeisk historie. I denne introduksjonen til gresk og romersk historie beregnet på historiestudenter ved universiteter og høyskoler, kan du lese om framveksten av bystatene i Hellas fra omkring år 1000 f.Kr., via den romerske ekspansjonen under republikken i århundrene f.Kr. og stabiliseringen i den påfølgende keisertiden og fram til Romerrikets fall i vest på 400-tallet e.Kr. Men også arvtagerrikene i vest og fortsettelsen i det østromerske eller bysantinske riket i den østlige delen av Middelhavet fram til den islamske ekspansjonen på 600-tallet e.Kr. fortelles det om i denne nye tilnærmingen til antikkens historie, som også gir smakebiter av antikkens kulturhistorie, som filosofi, litteratur, kunst og arkitektur.

NORSK POLITIKK tilbyr en grunnleggende innsikt i hvordan det norske politiske systemet er bygget opp og hvordan det fungerer. Boken setter dagens system inn i et historisk perspektiv samtidig som den sammenlikner det norske demokratiet med hvordan demokratier organiseres i andre land. Den retter seg spesielt mot studenter i statsvitenskap og andre samfunnsfag, men er en ressurs for alle som ønsker å forstå norsk politikk. TEMATISK er boken tredelt. Del I omhandler den historiske utviklingen av det norske demokratiet. Del II tar for seg de politiske og rettsstatlige institusjonene og den parlamentariske styringskjeden. Del III er konsentrert om politiske aktører og prosesser, med spesiell vekt på stridsspørsmål i norsk politikk, de politiske partiene og valg og velgere. FORFATTERNE SPØR: Hvordan bringes folkemeningen inn i politikken og de politiske beslutningsprosessene? Hvordan balanseres politisk likhet med politisk kompetanse? I hvilken grad bidrar valgordningen til representative forsamlinger sosialt og politisk? Legger politiske institusjoner begrensinger på politikernes makt? Hvordan er forholdet mellom demokrati og rettsstat ivaretatt i det norske politiske systemet?

Innføring i pedagogisk forskningsmetode gir leseren en introduksjon til et bredt utvalg av metoder som benyttes innenfor pedagogisk forskning. Relevante vitenskapsfilosofiske retninger blir også presentert. Boka er skrevet spesielt med tanke på studenter i pedagogikk og lærerutdanning, men er også relevant for andre som er interessert i eller bruker forskningslitteratur i pedagogikk og andre samfunnsfag. I denne tredje, reviderte utgaven er drøftingen av pålitelighets- og gyldighetsproblemer noe utvidet, og dette oppsummeres i et nytt kapittel om forholdet mellom pedagogisk forskning og pedagogisk praksis. Kapitlet om historisk forskningsmetode er sterkt forkortet. Bokas forfattere er Thor Arnfinn Kleven, førsteamanuensis emeritus ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo, og Finn R. Hjardemaal, professor ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Metodebok for mediefag er en innføring i sentrale forskningsmetoder i mediefaget. Boka handler om studiet av nye og tradisjonelle medier. Forfatterne tar utgangspunkt i at metodekunnskaper er nødvendige både for å gjennomføre egne forskningsprosjekter og for å forstå og ha et kritisk forhold til funn og teorier som presenteres i den medievitenskapelige litteraturen. Kildekritikk, tekst- og diskursanalyse, kvalitativt intervju og observasjon, spørreskjema og kvantitativ innholdsanalyse er blant metodene som behandles i boka. Forfatterne diskuterer også et utvalg vitenskapsteoretiske grunnlagsproblemer. I denne fjerde utgaven av boka har sosiale medier fått større plass. Boka er skrevet for studenter i ulike mediefag, og egner seg i tillegg godt for studenter innenfor tilgrensende fagområder som kulturfag, journalistikk, informasjon og markedsføring. Alle forfatterne er ansatt ved Institutt for informasjons- og medievitenskap, Universitetet i Bergen. Helge Østbye, professor Knut Helland, professor Karl Knapskog, universitetslektor Leif Ove Larsen, professor Hallvard Moe, professor