Forfatterne undersøker hvordan mediene generelt og pressen spesielt tar opp, vinkler og debatterer religion og religiøst betonte saker. De er opptatt av hvordan religion representeres og debatteres i offentligheten, hvilke saker religion inngår i, hva slags stemmer som slipper til, og hva slags religionsforståelser som forutsettes og formidles. Er forståelsen annerledes i møte med jødedommen enn med islam? Og hva kan det komme av troen på engler behandles så annerledes i pressen enn troen på den hellige ånd? Tematisk handler boken om jødedom, islam, kristendom og nyreligiøsitet, deriblant debatter om hijab, en planlagt moske i Tromsø, omskjæring av guttebarn, dekningen av Snåsamannens karriere, Märtha Louises engleskole, offentlig sorg og minneseremonier i kjølvannet av 22. juli, og saker knyttet til «den kristne kulturarven». Alexa Døving og Siv Ellen Kraft viser frem kompleksiteten i feltet, og leter på dette grunnlaget etter tendenser og mønstre i offentligheten - både med hensyn til eksplisitt argumentasjon og uuttalte premisser. «Boken er sterkt å anbefale for alle som er interessert i temaene medier, religion og samfunnsutvikling». Knut Olav Åmås, Aftenposten.

Boken kartlegger vilkårene for debatt og dissens i Norge. Åmås tar blant annet opp hersketeknikker, den norske debattkulturen og rasjonelle tenkemåter. Boken er beregnet for vanlige lesere som har beholdt sin diskusjonsglede.

Biografien fortel om Hauges liv som forfattar og gjendiktar. Boka omhandlar også hans forfattarskap. Den tek blant anna for seg den kunstnarlege skapingsprosessen og alt som omgjev den, og tekstane i eit sosialt rom, som til dømes kontakt med konsulentar, forlag og mottakinga av bøkene. Boka inneheld 100 hittil utrykte foto av Hauge. Har litteraturliste, dikt- og personregister.

"Filosofi burde man egentlig bare dikte." Hva slags filosof er egentlig Ludwig Wittgenstein? I denne første norske introduksjonen til hans tenkning undersøker Knut Olav Åmås hva Wittgenstein vil med sin særegne tenkning. I bunnen av den finner han et sterkt engasjement for etikk og estetikk, noe Wittgenstein betraktet som de viktigste anliggender i både liv og filosofi. Åmås setter filosofens egne tekster og hans egen stemme i fokus . og spør hvorfor han skriver og tenker som han gjør. Boken gir fascinerende inntrykk av en tenkemåte som ligger nærmere kunst og litteratur enn vitenskap. «Filosofi burde man egentlig bare dikte,» skrev Wittgenstein. På en essayistisk og åpen måte tar Knut Olav Åmås for seg noen hovedtemaer i Wittgensteins filosofi, blant annet forholdet mellom språket og verden. Han setter også tenkeren inn i en idéhistorisk ramme; den kritiske modernismen i Wien rundt forrige århundreskifte.

Wien rommer mer enn det vi er vant til å høre om: store kaker, overdådige fasader og Strauss-valser. Denne boka viser både det tradisjonelle og det hypermoderne Wien. Wien er en skattkiste av historiske stilarter og kunstuttrykk og er samtidig stedet der nyskapende estetikk har vokst frem. Her finnes både det enkle og det eksklusive, det storslagne og det intime. Forfatterne presenterer et stort antall skjulte perler i denne helt spesielle byen - strålende museer som ikke er så godt kjent, glimrende restauranter og kafeer som ikke nødvendigvis er veldig dyre, og overraskende steder og miljøer. Nye sider ved kjente attraksjoner og institusjoner blir også omtalt. Her er tips og anbefalinger fra mange ulike deler av Wien. Flest er selvsagt fra sentrumsområdet Innere Stadt og områdene umiddelbart rundt, men også fra flere andre bydeler. Noen fine dagsturer ut av byen blir også anbefalt.

Boka omhandlar livsløpet til Wittgenstein (1889-1951) og gir ei oversikt oversikt over ung- og seinfilosofien hans. Det er ei komplette forteljing om filosofens opphald i Norge. Mellom anna vert mye nytt og hittil upublisert kjeldemateriale presentert, m.a. brev og dagboksnotat. Litteraturliste

Merkesteiner i norsk sosiologi er en samling av noe av det beste i den klassiske norske sosiologien. Bidragsyterne er noen av de fremste på feltet, gjennom de første tiårene etter at disiplinen fikk feste i Norge på 1950- og -60-tallet. Tekstene er valgt ut på grunn av sin originalitet, kvalitet, faglige og samfunnsmessige betydning, samt litterære verdi. Tematisk berører de en rekke aspekter ved sosialt liv. Men de gir også eksemplariske illustrasjoner av hvordan sosiologer tenker og arbeider. Flere av tekstene har lenge vært vanskelig tilgjengelige. Boka er godt egnet for alle som for første gang vil gjøre seg kjent med den klassiske norske sosiologien. Men den passer også for dem som vil gjenoppfriske gammel kunnskap. Alle tekstene introduseres gjennom korte vignetter. "Kanonbra! Merkesteiner i norsk sosiologi er en pose smågodt som setter nåtidas sosiologiske produksjonsbetingelser og debatter i kontekst." Hedda Haakestad, Socius "Alle som er det minste interessert i norsk samfunnsforskning, bør lese denne boken." Knut Olav Åmås, Aftenposten "Hver for seg kan antologiens bidrag gjerne leses - på nytt av gamle travere i faget, for første gang av nye studenter. Tekstene er gode, faglig solide og til dels med forbilledlig sosiologisk språkføring." Johan Fredrik Rye, Sosiologisk tidsskrift Merkesteinene er: Dag Østerberg: Hva er samfunnet? (1983) Vilhelm Aubert: En problemorientert empirisme (1969) Ottar Brox: Avvisning av storsamfunnet som økonomisk tilpasningsform (1964) Gudmund Hernes: Makt - det alle ønsker og ingen vedstår seg (1983) Stein Rokkan: Stemmer teller, ressurser avgjør (1987) Jon Elster: Demokratiets verdigrunnlag og verdikonfl ikter (1984) Harriet Holter: Kjønnsroller og sosial struktur (1974) Kari Wærness: Omsorg og omsorgsarbeid (1984) Yngvar Løchen: Den diagnostiske kultur (1965) Sverre Lysgaard: Kollektivets utvikling og selvoppholdelse (1961) Nils Christie: Konflikt som eiendom (1976) Thomas Mathiesen: Hyperkritiske innsatte: Et funksjonelt alternativ til motkultur og samhold (1968)

Torgrim Eggen har alltid vært fascinert av New York, og han skriver engasjert og kunnskapsrikt om dens musikk fra bebop til hiphop, om gateslang og skyskrapere, om provoserende komikere og frigjøringsbevegelser, om historien bak nyskapende ordkunst, billedkunst og matkunst. Dette er en reise gjennom Manhattan som siden 1945 har vært verdens kulturelle og politiske sentrum, og en kjærlighetserklæring til byen som aldri slutter å fascinere. ...og anmelderne gir ros: "En blanding av kulturhistoriske New York-klassikere og Torgrim Eggens velformulerte hverdagsobservasjoner gjør Manhattan til ei leseverdig bok." Kåre Bulie, Dagbladet "Forelsket i et ikon." Torgrim Eggen har skrevet en herlig bok om New York. Han har kommet bak klisjeene, han har grepet byens atmosfære og karakter. Ikke minst har han forstått at New York er en essensielt jødisk by." Knut Olav Åmås, Aftenposten "Torgrim Eggen skriver lærd om en by som er verd oppmerksomheten... Manhattan er perfekt for unge mennesker som ennå ikke har opplevd alt det Eggen har opplevd. Den gir også et flott snapshot av verdens hovedstad, og virker oppfriskende for den popkultiverte gjengangerturisten". Audun Vinger, Morgenbladet "Størstedelen av Manhattan er skrevet med tilstrekkelig innsikt og selvironi til at Eggen, tross alt, klarer å manøvrere seg forbi de veste fellene. Ingen "konstrastenes by" her, nei. Klisjeene er ikke til å unngå i en bok om New York, men de som må med, møter forfatteren med edruelighet og til og med med nye vrier." Bjørn Gabrielsen, Dagens Næringsliv "Begynn å lese hvor som helst, og du er fanget i løpet av noen linjer. Dette er ekte kjærlighet." Kjell-Richard von Wachenfeldt, Vårt land

Knut Olav Åmås er en av Norges fineste og mest velformulerte kommentatorer. Ofte ser han fenomener i samfunn, politikk, kultur og medier som få andre skriver om - og tidvis oppdager han nye tendenser tidligere enn de fleste. Med stor kunnskap og klare, reflekterte holdninger har han fått mange lesere, særlig gjennom mer enn et tiår i Aftenpostens spalter. Hans tekster har ofte litterær verdi. Åmås slår ikke leserne i hodet med bastante meninger, men lar dem tenke med og tenke selv. Han er uforutsigbar og åpen av holdning. Likevel finnes det klare linjer og sammenhenger over tid, enten temaene er kunnskap og mentaliteter som preger samfunnet, utviklingstrekk i bygd og by i Norge, ytringsfrihet og politikk, journalistikk og medier - eller livet, rett og slett. Dette er Norge inneholder 100 av Knut Olav Åmås' mest leseverdige tilstandsrapporter, kritiske øyeblikksanalyser, tolkninger og forslag. Til sammen utgjør de et mangefasettert portrett av Norge i dag, av hvem vi er og ønsker å være.

Kistefos, Norway.s preeminent home for contemporary sculpture since the late nineteen-nineties, offers globally-recognized artworks in a spectacular and atmospheric rural setting. The museum.s principal purpose is to preserve and develop what is today a technical and industrial monument of national importance. This book is the museum.s first major publication about its collection and not only documents works by artists such as Olafur Eliasson, Tony Cragg and Lynda Benglis, among many others in the collection, but also marks the opening of a new building designed by Bjarke Ingels Group (BIG) architects. It offers extensive written and visual material on the beautiful and innovative .twisted bridge. exhibition space that will open to the public in the summer of 2019. The book provides a comprehensive understanding of Kistefos. history, collection and architecture through essays that are accompanied by specially-commissioned images by renowned photographer Hélène Binet.

Kistefos, Norway's preeminent home for contemporary sculpture since the late nineteen-nineties, offers globally-recognized artworks in a spectacular and atmospheric rural setting. The museum's principal purpose is to preserve and develop what is today a technical and industrial monument of national importance. This book is the museum's first major publication about its collection and not only documents works by artists such as Lynda Benglis, Tony Cragg, and Olafur Eliasson, among many others in the collection, but also marks the opening of a new building designed by Bjarke Ingels Group (BIG) architects. It offers extensive written and visual material on the beautiful and innovative "twisted bridge" exhibition space that will open to the public in the summer of 2019. The book provides a comprehensive understanding of Kistefos's history, collection and architecture through essays that are accompanied by specially-commissioned images by renowned photographer Hélène Binet.

I 1982 skrev Margit Sandemo seg inn i norgeshistorien og i hjertene til millioner av lesere med første bok i Sagaen om Isfolket. «Trollbundet» heter bok 1, og trollbundet ble leserne. Margit Sandemo er en av Norges mestselgende forfattere gjennom tidene, men hun ble i liten grad ansett som en typisk litterær forfatter. Likevel satte hun dype spor hos leserne sine. I 2024 ville hun fylt 100 år. I denne antologien blir hun feiret med et utvalg tekster skrevet av noen av dem hun berørte. De 14 bidragene, skrevet av mennesker som enten kjente Sandemo personlig eller har et forhold til bøkene hennes, gir ulike innblikk i hvem Margit Sandemo var, og hvilken betydning forfatterskapet hennes har hatt – både for leserne og for det norske litteraturlandskapet.