Aschenbeck Media, Bremen. 217 s.

Aschenbeck Media, Bremen. 217 s.

Boka framstiller historia til Fjell kommune. Ho gjer eit inntrykk av korleis natur- og samfunnstilhøva i kommunen har utvikla seg frå eldre tider fram til rundt 1700. Boka omhandlar planteliv og vegetasjonshistorie, kommunens historie frå eldre steinalder til 1700, stadnamn i Fjell og gir hovudtrekk av den geologiske utviklinga. Har person- og stadnamnregister.

I dag opplever mange at markedsøkonomien er den naturlige formen for ethvert økonomisk system. Markedsløsninger griper om seg de fleste steder i verden, og få i den økonomisk rike del av verden vil i dag ønske et økonomisk samfunn som ikke har markedsøkonomien som et bærende element. I et lengre historisk perspektiv vil vi imidlertid oppdage at markedsøkonomien representerer en form for økonomi som er relativt ny. Riktignok fantes det markeder som fungerte i middelalderen ja, også før dette. Det var likevel først i forbindelse med den industrielle revolusjon i England i annen halvdel av 1700-tallet at markedsøkonomien fikk en så stor utbredelse at den begynte å dominere økonomien. Boken problematiserer utviklingen av markedsøkonomien fra middelalderen og frem til i dag. Markedsøkonomi har ikke alltid vært en naturlig løsning og behøver derfor heller ikke å bli det i fremtiden. Boken bygger på et historisk perspektiv og den er skrevet som lærebok. Men den kan med utbytte også leses av de som er interesserte i økonomisk historie. Rolv Petter Amdam er professor ved Handelshøyskolen BI, Haakon Gran er høyskolelektor samme sted, Svein Olav Hansen er lektor ved Haldens videregående skole og underviser ved Handelshøyskolen BI og Knut Sogner er professor ved Handelshøyskolen BI.

Denne boka gir en faglig bakgrunn for å forstå, vurdere og delta i demokratiske systemer og til å undervise i temaer knyttet til demokrati og medborgerskap i skolen. De ulike perspektivene i boka bygger på forskningsbasert kunnskap og er forankret i den nye læreplanen Kunnskapsløftet 2020. Et mål for forfatterne er å skape refleksjon og debatt og å hjelpe studenter og lærere til å ta gode didaktiske valg. Sentrale temaer som blir belyst og drøftet, er demokrati, medborgerskap, politikk, kunnskap, deltakelse, motivasjon for politikk, kulturelt mangfold, menneskerettigheter og minoriteters/urfolks stilling i demokratiet. Elevråd og ungdomsråd presenteres i et eget kapittel, og perspektiver knyttet til elevmedvirkning står sentralt i hele boka. Forfatterne drøfter måter skolen kan løse det demokratiske oppdraget. Problematiseringen av temaene skal bidra til å svare på dette oppdraget og støtte opp om et kritisk reflekterende blikk på både utfordringer og svakheter ved demokratiet her i Norge. Målgrupper for boka er studenter i lærerutdanning, lærere, skoleledere, forskere og andre interesserte. Redaktør Trond Solhaug er utdannet statsviter og professor i samfunnsdidaktikk og pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU. Øvrige bidragsytere er Kjetil Børhaug, professor i samfunnsfagdidaktikk ved institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen, og førsteamanuensisene Trond Risto Nilssen og Knut Vesterdal ved Institutt for lærerutdanning ved Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU).

I antikken (ca. 1000 f.Kr. til 500 e.Kr.) vokste en særegen sivilisasjon fram i Middelhavsområdet, sentrert om bystater og et ideal om kollektivt styre. Samtidig utviklet det seg en gresk-romersk kultur som satte dype spor og som har vært til inspirasjon og etterligning i all senere europeisk historie. I denne introduksjonen til gresk og romersk historie beregnet på historiestudenter ved universiteter og høyskoler, kan du lese om framveksten av bystatene i Hellas fra omkring år 1000 f.Kr., via den romerske ekspansjonen under republikken i århundrene f.Kr. og stabiliseringen i den påfølgende keisertiden og fram til Romerrikets fall i vest på 400-tallet e.Kr. Men også arvtagerrikene i vest og fortsettelsen i det østromerske eller bysantinske riket i den østlige delen av Middelhavet fram til den islamske ekspansjonen på 600-tallet e.Kr. fortelles det om i denne nye tilnærmingen til antikkens historie, som også gir smakebiter av antikkens kulturhistorie, som filosofi, litteratur, kunst og arkitektur.

NORSK POLITIKK tilbyr en grunnleggende innsikt i hvordan det norske politiske systemet er bygget opp og hvordan det fungerer. Boken setter dagens system inn i et historisk perspektiv samtidig som den sammenlikner det norske demokratiet med hvordan demokratier organiseres i andre land. Den retter seg spesielt mot studenter i statsvitenskap og andre samfunnsfag, men er en ressurs for alle som ønsker å forstå norsk politikk. TEMATISK er boken tredelt. Del I omhandler den historiske utviklingen av det norske demokratiet. Del II tar for seg de politiske og rettsstatlige institusjonene og den parlamentariske styringskjeden. Del III er konsentrert om politiske aktører og prosesser, med spesiell vekt på stridsspørsmål i norsk politikk, de politiske partiene og valg og velgere. FORFATTERNE SPØR: Hvordan bringes folkemeningen inn i politikken og de politiske beslutningsprosessene? Hvordan balanseres politisk likhet med politisk kompetanse? I hvilken grad bidrar valgordningen til representative forsamlinger sosialt og politisk? Legger politiske institusjoner begrensinger på politikernes makt? Hvordan er forholdet mellom demokrati og rettsstat ivaretatt i det norske politiske systemet?

Innføring i pedagogisk forskningsmetode gir leseren en introduksjon til et bredt utvalg av metoder som benyttes innenfor pedagogisk forskning. Relevante vitenskapsfilosofiske retninger blir også presentert. Boka er skrevet spesielt med tanke på studenter i pedagogikk og lærerutdanning, men er også relevant for andre som er interessert i eller bruker forskningslitteratur i pedagogikk og andre samfunnsfag. I denne tredje, reviderte utgaven er drøftingen av pålitelighets- og gyldighetsproblemer noe utvidet, og dette oppsummeres i et nytt kapittel om forholdet mellom pedagogisk forskning og pedagogisk praksis. Kapitlet om historisk forskningsmetode er sterkt forkortet. Bokas forfattere er Thor Arnfinn Kleven, førsteamanuensis emeritus ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo, og Finn R. Hjardemaal, professor ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Metodebok for mediefag er en innføring i sentrale forskningsmetoder i mediefaget. Boka handler om studiet av nye og tradisjonelle medier. Forfatterne tar utgangspunkt i at metodekunnskaper er nødvendige både for å gjennomføre egne forskningsprosjekter og for å forstå og ha et kritisk forhold til funn og teorier som presenteres i den medievitenskapelige litteraturen. Kildekritikk, tekst- og diskursanalyse, kvalitativt intervju og observasjon, spørreskjema og kvantitativ innholdsanalyse er blant metodene som behandles i boka. Forfatterne diskuterer også et utvalg vitenskapsteoretiske grunnlagsproblemer. I denne fjerde utgaven av boka har sosiale medier fått større plass. Boka er skrevet for studenter i ulike mediefag, og egner seg i tillegg godt for studenter innenfor tilgrensende fagområder som kulturfag, journalistikk, informasjon og markedsføring. Alle forfatterne er ansatt ved Institutt for informasjons- og medievitenskap, Universitetet i Bergen. Helge Østbye, professor Knut Helland, professor Karl Knapskog, universitetslektor Leif Ove Larsen, professor Hallvard Moe, professor

Hva har skjedd på fagfeltet ruslidelser og psykiske lidelser de siste årene? En lærebokklassiker i fjerde utgave bidrar med svar. Kunnskapsgrunnlaget om rusmiddelavhengighet og psykisk lidelser er utvidet. Vi vet mer om hvordan samtidige problemer kan utredes, og med mer vekt på ressurser og muligheter hos den det gjelder. Vi har mer kunnskap og erfaring med recovery og recoveryorientert praksis, der den enkelte i størst mulig grad bestemmer hva som gir bedring. I boken beskrives internasjonale erfaringer med tjenestemodeller der behandlerne flytter ut av kontor og institusjon til brukerens hjem og nærmiljø. I fjerde utgave beskrives i tillegg erfaringer og kunnskap med Norges 12 første oppsøkende behandlingsteam (ACT- og FACT-team). Mer erfaring med hvilken rolle boligen spiller for mestring og bedring av ruslidelse og psykisk lidelser er også kommet til de seneste årene. Det samme gjelder arbeid og aktivitet som viktige faktorer for bedring, i tillegg til medisinsk og psykologisk behandling. Reidunn Evjen er sosionom og ansatt ved Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling ved Oslo universitetssykehus. Tone Øiern er journalist og arbeider som kommunikasjonsrådgiver i Nasjonal kompetansetjeneste for tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelse (NK-TSB). Knut Boe Kielland er lege og faglig rådgiver ved Nasjonalt kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP).

Boka behandler bedriftens finansierings- og investeringsbeslutninger, både fra praktisk og teoretisk synsvinkel. Dekker hele fagområdet finanisering. Med sammendrag etter hvert kapittel, litteraturliste og stikkordregister.

Boken gir en innføring i buddhismens historie og utforming. Har ordliste, stikkordregister og litteraturliste.