"Norsk byhistorie" er en samlet oversikt over byutviklingen og urbaniseringsprosessen i Norge. Hva har kjennetegnet den norske byen gjennom historien? Hvorfor utviklet noen tettsteder seg til byer og andre ikke? Og hvordan har vi definert byen - før og i dag? Markedsplasser, kirkesteder og tettsteder har vokst frem, noen har etter hvert utviklet seg til større byer og noen til små. Flere slike steder har forsvunnet eller helt mistet sin funksjon underveis. En av de tingene som har truet den norske byen mest er utallige bybranner - noen ble bygd opp igjen, opp til flere ganger, andre ble det ikke. For første gang analyseres den norske urbaniseringsprosessen i sin fulle bredde, av faglig dyktige forfattere som evner å forklare den voldsomme veksten i antall norske byer, fra 700-tallet og frem til i dag. Boken er gjennomillustrert med flotte kart og fargeillustrasjoner.

3bind i Aschehougs norgeshistorie

Denne boka dekker 1200 års norsk historie. Den er skrevet for historiestudenter, men alle med interesse for historie vil ha utbytte av å lese den. Den er grunnbok for fjernundervisningsprosjektet "Norsk historie" og gir bakgrunnsstoff for de fjernsyns- og radioprogrammene NRK sender i 1992. Målet for forfatterne er å gi en syntese av norsk historie, der det overordnede perspektivet er samspillet mellom demografisk, økonomisk, sosial og politisk utvikling.

I boka skriv forfattaren om Gulatinget frå Harald Hårfagres dagar og fram til omkring 1300 då tinget vart flytt frå Gulen til Bergen. Han ser på tinget som ein møtestad mellom det vestnorske bondesamfunnet og dei to offentlege maktene, kongedømet og kyrkja, som søkte å organisere samfunnet under seg i mellomalderen. Forfattaren ser den eldre Gulatingslova som eit vitnemål om tilhøva i bondesamfunnet og dei rollene konge og kyrkje spela der, før eit sterkare rikskongedøme og ei meir uavhengig kyrkje tok over og det vart trong for nye lovbøker. Har oversikt over forkortingar, kjelde og litteratur og register.

Verket formidler historiens begivenheter og presenterer kjente og ukjente personer. Første bind går ca. 3.5 mill. år tilbake i tiden og bringer leseren frem til omkring år 1200 f. Kr. For hvert bind føres en et skritt videre mot slutten av 1900 tallet. Har register.

Bind 1 av 12

Bind 2 av 12 bind

A complete urban history. The history of Stavanger is not only the first full study of the city's development in English, but also the first history of any Norwegian town to be published in this language. That is very appropriate, given Stavanger's long-standing international and multicultural character. Few Norwegian cities can claim an equally dramatic past. This work unravels the historical threads, describes and explains them, and takes the reader on a fascinating journey over nine centuries. The book is aimed at a broad readership. It establishes an identity for the city and all its residents, and provides an ideal source for everyone who wants to understand Stavanger in a regional, national and international context.

4. opplag av originalutgaven fra 1974.

I 1130 døde kong Sigurd Jorsalfare, og for ettertiden fortonte dette seg som et skjebnesvangert tidsskifte, innledningen til borgerkrigene. I tidsrommet fra borgerkrigene begynte til svartedauden tok til, organiserte kirken og kongemakten samfunnet slik at Norge for første gang kan kalles en stat. Det er denne tiden, høymiddelalderen, bind 3 i dette historieverket tar for seg. Med kart, illustrasjoner, og en rekke registre.

Verdenshistorie 16 bind

I boka skriv forfattaren om Gulatinget frå Harald Hårfagres dagar og fram til omkring 1300 då tinget vart flytt frå Gulen til Bergen. Han ser på tinget som ein møtestad mellom det vestnorske bondesamfunnet og dei to offentlege maktene, kongedømet og kyrkja, som søkte å organisere samfunnet under seg i mellomalderen. Forfattaren ser den eldre Gulatingslova som eit vitnemål om tilhøva i bondesamfunnet og dei rollene konge og kyrkje spela der, før eit sterkare rikskongedøme og ei meir uavhengig kyrkje tok over og det vart trong for nye lovbøker. Har oversikt over forkortingar, kjelde og litteratur og register.