I Falkenstjerne er medtaget adskillige lange tekster og enkelte hovedværker.<br><br>Der er lagt vægt på, at de store forfattere og de vigtigste genrer er fyldigt repræsenterede.<br><br>Bind 2 indeholder tekster af:<br><br>H.C. Andersen, Søren Kierkegaard, Meîr Aron Goldschmidt, Hans Egede Schack, Georg Brandes, J.P. Jacobsen, Holger Drachmann, Henrik Pontoppidan, Herman Bang, Gustav Wied, Henrik Ibsen, Amalie Skram, Alexander Kielland, Knut Hamsun, Sigbjørn Obstfelder, Gustaf Fröding, Selma Lagerlöf, Hjalmar Söderberg, Johannes Jørgensen, Helge Rode, Sophus Claussen, Martin Andersen Nexø, Jeppe Aakjær, Thøger Larsen, Jakob Knudsen, Johannes V. Jensen.<br><br>Bogen afsluttes med noter med tekstoplysninger og ordkommentarer.

P2-akademiet bokserie bind XLVI (45) inneholder: Erik Kolstad: Kvikksølv, kaos og klima - værvarslingens historie, Anne Hege Simonsen: I stengslenes tid. Nye barrierer etter Berlinmurens fall, Jorunn Skjermo: Tare i tankene, Harald Hornmoen: "Forskningsformidling!", Per Brandtzæg: Hvorfor er matallergi et økende problem?, Øyvind Paasche: Fortidens skjulte klimaskatter, Dag Hareide: Ondskapens mange ansikter i etterkrigstidens Norge, Kristin Lyhmann: Med maske og lur -skandinaviske scenebilder hogd i stein, Rune Blix Hagen: Trollskap og julemystikk i norske hekseprosesser, Ruth Danielsen: Myten som fortelling og språk, Camilla Stoltenberg: Skjebne eller sjanse - om gener, miljø og helse, Liv Gjems: Barn, samtaler og læring, Inge Eidsvåg: "Så ser min dröm ut" Et møte med Edith Södergrans liv og diktning, Gaute T. Einevoll: Matematisk hjerneforskning: Kan vi regne ut hvordan vi tenker?, Tonje Maria Mehren: Parapsykologi i Norge - et glemt kapittel?

I sesongen 2017/2018 gikk Johannes fra den ene suksessen etter den andre, men han var ikke alene om bragdene. Morfaren hans på 75 år som har vært hovedtreneren hans en årrekke, har også mye av æren for de fantastiske resultatene. I denne boken kan du lese om deres helt spesielle forhold i tillegg til en mor, far, søster og bror som nærmest over natten fikk snudd livene sine på hodet på grunn av Johannes sin popularitet. Forfatteren av boken har fått anledning til å jobbe tett på hele familien, og i tillegg til mange gode historier, har vi også fått låne flere private bilder. Bare ved å studere dem kan man nesten skjønne hvordan den utrolige historien kunne skje.

I Jazz - som sagt har journalisten Terje Mosnes samlet 130 av sine intervjuer med jazzmusikere og andre aktører innen jazzfeltet, publisert gjennom en periode på nesten 50 år i Dagbladet samt i blant annet Lyd &amp; Bilde, Jazznytt og på Norsk jazzforums nettsted jazzinorge.no. Først og fremst møter vi utøvere fra de første etterkrigsgenerasjonene - Jan Garbarek, Terje Rypdal, Arild Andersen - og de mange yngre musikerne som bidro ytterligere til å plassere Norge på det inter. nasjonale jazzkartet i tiårene rundt årtusenskiftet. Vi treffer også noen av dem som var tidligere ute - Gunnar Sønstevold, Karin Krog, Bjarne Nerem, Jon Christensen - og samlet danner disse intervjuene én av utallige mulige fortellinger om den eventyrlige utviklingen i norsk jazz gjennom de siste 60 årene. Terje Mosnes (f. 1947) har vært musikkjournalist siden 1966 og har bakgrunn fra blant annet POP.revyen, NRK/TV og Dagbladet (1966. 2014). Han har skrevet to romaner, tre bøker om Molde International Jazz Festival, boka om Bendik Hofseths album IX i Falck Forlags serie om norgeshistoriens 100 beste norske plater, og er del.forfatter av Karin Krog - Det måtte bli Jazz! Boka inneholder også forord av Audun Vinger. Det har kommet mange gode bøker om norsk jazz. Jazz - som sagt er et referanseverk og en fasit på norsk jazz. Boka er delt inn i følgende: FØRSTEREKKA Karin Krog, Jan Garbarek, Arild Andersen, Jon Christensen, Terje Rypdal, Palle Mikkelborg, Manfred Eicher, Jan Erik Kongshaug, Palle Mikkelborg, George Russell, Gil Evans, Espen Rud, Bjørnar Andresen, Carl Magnus Neumann ANDREBØLGEN Jon Eberson, Jon og Marte Eberson, Jon Balke, Pål Thowsen, Radka Toneff, Håkon Graf TRADISJONSFORVALTERNE Bjarne Nerem, Egil Kapstad, Gunnar Sønstevold, Bjørn Alterhaug, Ole Jacob Hansen, Knut Riisnæs, Thorgeir Stubø, Bjørn Alterhaug, Per Husby, Jens A. Molvær, Bodil Niska JAZZLINJA Terje Bjørklund, Kjølv Egeland, Terje Bjørklund, John Pål Inderberg, Erling Aksdal

Det nærmer seg jul. En ung jente blir bortført i Hønefoss. Noen dager senere skjer det samme i Oslo. Samtidig mottar den legendariske politifullmektigen Knut Gribb, nå sjef for Team Q i Oslo-politiet, et bekymringsfullt brev fra en pensjonert lensmann på Ringerike. Med livene som innsats befinner snart teamets fire medlemmer og to tilfeldige sosialarbeidere seg i jakten på en gruppe menn som ikke skyr noe middel for å tilfredsstille sin ondskap, grådighet og perversitet. Knut Georg Gribb er en detektiv fra Oslo, først beskrevet av forfatteren Sven Elvestad under pseudonymet Kristian F. Biller i 1908. Idet hans hundrede år er passert, er politifullmektig Knut Gribb fremdeles i tjeneste. Etter at Bladkompaniets romanserie om mesterdetektiven ble nedlagt i 2004, dokumenteres hans saker først og fremst gjennom NRKs hørespillserie Knut Gribbs bedrifter, og nå også i den første Gribb-romanen som er å oppdrive i stive permer!

Ein mann på tvers av si samtid. Lyrikar Georg Johannesen kunne vere ein nådelaus polemikar som gjekk til åtak på kven det skulle vere. Samstundes skreiv han nokre av dei vakraste dikta som er skrivne på norsk. I 1990 blei Ars moriendi kåra til 1900-talets beste norske diktsamling. Ved hjelp av ei rekkje nye kjelder skildrar denne biografien eit uvanleg og fascinerande livsløp. Som liten opplevde Georg Johannesen krigen på nært hald og blei merkt for livet av det. Han blei seinare fengsla for militærnekting, ekskludert frå Arbeidarpartiet og var sentral ved etableringa av Sosialistisk Folkeparti. Trass eit uvanleg lyrisk talent ville han ikkje vere lyrikar. I staden var han universitetsprofessor i retorikk, men også her i konstant opposisjon til det norske fagmiljøet. Georg Johannesen var heile livet ein mann på tvers av si samtid. Han var kompleks og paradoksal, ikkje alltid like lett å forstå, men alltid tru og konsekvent mot sin eigen rasjonalitet, i tråd med det han sjølv hadde fastslått: «Skjelettet er innerst / i hver eneste mann / Og hva har jeg innerst i hjertet? / Innerst i hjertet har jeg min forstand.» Terningkast 6! «Bråkebøtte og poet får som fortjent i rik biografi» - Gro Jørstad Nilsen, Bergens Tidende «Alfred Fidjestøls fremragende biografi skildrer en egenrådig mann og er unikt forfatterskap.» - Tom Egil Hverven, Klassekampen «... obligatorisk lesning for alle som er interessert i norsk politisk debatt og litteraturhistorie fra 1950-tallet til tusenårsskiftet» - Eivind Tjønneland, Ny Tid «Overdådig paradoks. [...] Biografien om Georg Johannesen er storarta. [...] Resultat(et) har blitt eit skriftstykke på vel 500 sider av sjeldan høg kvalitet.» - Geir Mork, Dag og Tid «Georg Johannesens egen diktning var mye på en gang. Ujevn, polemisk, urimelig, og dypt original. I biografien får vi se hovedpersonen spille ut hele registeret av kompleksiteter som vi mennesker kan være - i skriften og i livet.» - Knut Hoem, NRK

Hele Norges årbok, Hvem Hva Hvor, holder fortsatt koken. Hvert år blir 10 000 eksemplarer av det hendige oppslagsverket spredt til nordmenn over hele landet.Her kan du lese om de viktigste internasjonale hendelsene og om høydepunktene fra norsk samfunnsliv, kultur, livsstil, sport og vitenskap i perioden oktober 2017 til september 2018. Hvem Hva Hvor ble av NRK P2 sommeren 2017 kåret til en av de fem viktigste sakprosabøkene innen «Kultur og underholdning» skrevet etter den annen verdenskrig. De andre fi re på listen var Peter Wessel Zapff e, Georg Johannessen, Arne Næss og Knut Hamsun! Knut Are Tvedt (født 29. april 1952) har vært redaktør av Hvem Hva Hvor siden 2012. Han er utdannet historiker og er også redaktør av Oslo byleksikon og fagansvarlig i Store norske leksikon.

Utsnitt av norsk katastrofehistorie gjennom 300 år. 196 s. Oslo Tiden 1961. Rikt illustrert med foto. Bildet er av boken som selges.

CARL FREDERIK DIRIKS (1814-1895) var en sentral skikkelse i norsk samfunnsliv på 1800-tallet. Hans far var Eidsvoldsmann og senere statsråd, mens sønnen ble innrullert som kadett på sjøkrigsskolen i Stavern allerede som 12-åring. Her fikk han sin sjømilitære utdanning, samtidig som han knyttet vennskapsbånd til flere andre kadetter som skulle komme til å prege samfunnsutviklingen under nasjonsbyggingen på 1800-tallet. Han ble i 1855 utnevnt til Norges andre fyrdirektør i en fase hvor det unge direktoratet sto overfor store utfordringer i forhold til å bygge ut en moderne maritim infrastruktur tilpasset overgangen fra seil til damp. I tillegg til sitt virke som sjøoffiser, skipper og fyrdirektør utviste Diriks en imponerende aktivitet også som journalist, forfatter, tegner og maler. Han fikk tilnavnet Fyrdiriks" som han tok til seg med sin karakteristiske humor og selvironi. I 2016 er det 175 år siden Norge fikk sitt eget Fyrdirektorat. Som Kystverkets etatsmuseum ønsker Kystverkmusea å markere dette jubileet med en publikasjon om en av de mest fargerike og allsidige karakterene i norsk fyrhistorie. I tillegg til litterære bidrag fra kjente forfattere innen norsk maritim kulturhistorie, har vi funnet det naturlig også å la Dirks selv slippe til, både som forfatter og illustratør. Det er jo oppsiktsvekkende i seg selv at en bok om en norsk toppbyråkrat med letthet kan gjennomillustreres med hans egne verk.

Hendelsene og utviklingen ved grensen og landene Norge og Russland er en av de få grensene med et slikt særpreg og hendelser. Stoffet til boken er så nøyaktig som mulig gjennom offentlig dokumentasjon.Div. skriv og fortellinger av personer som har hatt en tjeneste ved grensen, samt agenter som har arbeidet på begge sider av grensen. Personer som har bodd ved grensen og sett utviklingen på nært hold. Her nevnes noen av personene som kilder til boken: Axel Borgen Leif Tharaldsen Jon Gullbrandsen Rolf Andreassen Kåre Rønning Georg Odvar Øverli Åge E. Greiner Erik Bolstad Ragnvald Haugseth Det kan nevnes mange flere, men de vil kjenne seg igjen i boken.

Forskningsresenären Georg August Wallin (1811-1852) är en av vårt lands mest bortglömda stormän. Från 1844 till 1849 bodde Wallin i Kairo och företog därifrån resor inom Egypten och till Arabiska halvön, Persien och Levanten. Under dessa år levde han under antagen identitet som den ryska tsarens undersåte från Centralasien, muslimen Abd al-Wali och kunde tack vare det bl.a. besöka de för icke-muslimer stängda städerna Mekka och Medina. Han anses höra till de tjugo första västerlänningar som vann tillträde till dessa städer.<br><br>Under sina resor skrev Wallin brev och dagböcker som skickades hem till Finland. Sina iakttagelserna om folk och platser han besökte skrev han främst på svenska, men under resorna på Arabiska halvön skrev han svenska med arabiska bokstäver för att hans riktiga identitet inte skulle uppdagas. Wallin dog plötsligt halvtannat år efter hemkomsten till Helsingfors och hann därmed själv publicera endast en bråkdel av sina anteckningar och brev. En stor del av texterna gavs ut postumt av S. G. Elmgren och Knut Tallqvist i slutet av 1800-talet och början av 1900-talet. Nu ger Svenska litteratursällskapet i Finland för första gången ut G. A. Wallins skrifter i sin helhet och i textkritisk form. Band I innehåller Wallins dagböcker och brev från 1831 fram till ankomsten till Alexandria 1843 samt universitetsrelaterat material som till exempel hans docentavhandling. Volymen är rikt illustrerad och försedd med en biografi, en bibliografi, kommentarer samt register över personer och orter.

Det var noen unge nordmenn som i begynnelsen av den moderne industrialder oppdaget mulighetene i trelasthandel med Spania. Johan Sørensen fra Kristiansund reiste til Santander i 1857 og startet det som skulle bli La Compañia de Maderas, Trelastkompaniet på norsk. Julius Jakhelln fra Bodø, Georg Iversen fra Fredrikshald og Fredrik Langaard fra Kristiania var de øvrige gründerne. På 1870-tallet ble firmaet forsterket av kapital fra en femte norsk gründer, Frithjof Plahte, og siden også av pioneren Magnus Blikstad. Etter hvert ble det mange norske ansatte, familier og aksjonærer - tilsammen flere hundre personer som bodde og arbeidet i Spania. Noen vendte tilbake til Norge atskillig mer formuende enn da de dro ut og investerte stort i norske selskaper. Sammen med sine familier utgjorde de et viktig norsk-spansk nettverk. I dag ligger Guggenheim-museet i Bilbao på de gamle trelasttomtene til Trelastkompaniet. I denne boken følger vi forfatterne på jakt etter historien om det spansk-norske foretaket, som holdt stand i Spania gjennom over 150 år, politisk urolige år med verdenskriger, borgerkrig og Franco-styre i Spania. Vi følger både selskapet og menneskene på deres oppturer og nedturer.

HISTORIA OM FØRDE er eit bokverk om kommunen og byen som er tyngdepunktet i Sogn og Fjordane. Første bind skildrar historia kronologisk og i historiske periodar, med vekt på dei store endringane etter 1960. Bind 2 går djupare inn i utvalde emne, medan bind 3 (kjem i 2024) byr lesaren med på ei kulturhistorisk reise i det som fram til 2020 var Førde kommune, gjennom alle bygder, grender og bydelar. Dette første bindet, FØRDE - FRÅ BYGD TIL BY 1500-2020, fortel historia om ei tradisjonell jordbruksbygd, som lenge endra seg sakte, under styring av embetsmenn. Så, på få tiår, skifta både tettstaden og grendene ham. Nye arbeidsplassar kom til. Mellom 1960 og 2020 vart folketalet i kommunen firedobla, i sentrum tidobla. Førde-samfunnet vart ein smeltedigel, der den typiske førdianar var ein innflyttar. Kva skjedde med Førde i desse åra, og korleis kunne det skje, særleg i eit lite urbant fylke som Sogn og Fjordane? Viktige stikkord er sentral geografisk plassering, vedtaket om vekstsenter, industrisatsing og bygging av Sentralsjukehuset. Men veksten i Førde er også eit resultat av allsidig satsing på kultur, trivsel og gode bu- og oppvekstvilkår, med Førdehuset som ein viktig møtestad.

Georg Dreier Antonsen ble kraftig provosert av Steinkjers borgerskap og ble arrestert av fire ivrige politikonstabler. Han gjorde motstand. Med bare hendene grafset han seg gjennom 40 centimeter med mur og kom seg ut av fengselscella. Tidenes heftigste menneskejakt i Steinkjer var i gang. Hele Steinkjers politistyrke, fengselsberedskap, brannvesen og byens innbyggere gjorde alt som var i deres makt for å få tak i «Trøndelags skrekk». Men Georg Dreier Antonsen ville ikke gi seg uten kamp. Det var alle mot en, og arrestanten hadde overtaket selv om brannvesenet forsøkte å spyle ham ut av fengselskorridoren. Først da godseier Knut Christian Langaard fra Kvam i Egge kom ut av kinografen og fikk hagla fra postmester Konglebæk, ble stillingen endret. Kampen mellom Dreier Antonsen og Langaard i 1913 er Steinkjermartnans aller mørkeste kapittel. «Villdyret våknet» forteller hele historien om dramatikken som sørget for en martnaspause på over 50 år, og ser nærmere på historikken til kveg- og hestemarkedet i som senere ble til byens markedsdager. Boken følger de to hovedpersonene, ytterpunktene Georg Dreier Antonsen og Knut C. Langaard, gjennom rettssaken og videre til to helt forskjellige livsskjebner. For begge ble hendelsene i Steinkjer et vendepunkt. Boken er krydret med mange, unike historiske bilder og har et rikt persongalleri fra Steinkjer anno 1913. Villdyret våkner tar også for seg samfunnsstrukturene tidlig på 1900-tallet, og ser nærmere på hvordan fengselsvesenet, politistyrken og brannvesenet i byen fungerte. Hvordan kunne en slik voldsom hendelse skje i fredelige Steinkjer? «Villdyret våknet» er en ekte, lokalhistorisk krim fra Steinkjer.

«Folgefonna er juvelen blant våre nasjonalparker» (miljøvernminister Knut Arild Hareide ved åpningen av Folgefonna nasjonalpark i 2005). Det store kunnskapsverket om vårt fineste fjordlandskap; Folgefonnhalvøya. 592 sider i storformat, med 760 illustrasjoner, grafisk utstyrt som vegbøkene, men enda større. Nils Georg Brekke og Svein Nord står bak bokas komposisjon – i samarbeid med nærmere 50 fagforfattere fra narturvitenskapelige og kulturvitenskapelige miljø. « Folgefonna og fjordbygdene» er ikke disponert etter alfabetet eller tallrekke, men etter landskapet og geografien – bygd etter bygd. Artikler er plassert der de har en naturlig tilknytning til landskapet, til ressursmiljøet eller til naturens krefter – det vi kan kalle landskapets logikk. Det er artikler som handler om geologi og glasiologi, om klima og lokalmiljø, om setegarder og adelsgods, om skog og fartøybygging og om livet i fjordbygdene. En bok litt «tettare på» kulturlandskapet med alt sitt innhold. Vi stiger i land i Mauranger, ved det grønne neset øst for elva, Ænes, og her begynner oppdagingsferden. Og når vi gjør oss kjent med geografien, åpner denne boka seg, mot «bygdelag på innsiden» og «veger mot fonna» rundt hele halvøya. Boka er dagsaktuell, med artikler om Folgefonna som klimaindikator, om de store landskapsendringene og om det rasfarlige landskapet rundt fonna, med helt nye kart som viser alle rasutsatte områder, bygget på de siste 100 års statistikk over skred og ulykker. Boka har en serie nye datamodellerte kart i stort format som viser alle fjell, fjorder og dalganger rundt Folgefonna; perspektiver som aldri tidligere har vært tilgjengelige utenfor fagmiljøene. Fire hovudsponsorer gjør denne satsingen mulig: Statkraft, Sunnhordland kraftlag SKL, Sør-Norge Aluminium og Tyssefaldene. Prosjektet er også støttet av folgefonnkommunene og Hordaland fylke. Således er utsalgsprisen for denne store kunnskapsboka kun kr. 590,- 95% Nynorsk