I over to år har journalist og forfatter Kjetil S. Østli tilbragt mye tid sammen med kronprins Haakon. Resultatet har blitt en bok der den norske tronarvingen snakker om sin oppvekst, om frihetsfølelsen som student i California, da han traff Mette-Marit, om livet som far, sitt brennende ønske om å forandre verden, og om det å bli eldre. Vi blir med til Skaugum og Slottet, på hytta i Uvdal og bilturer med kronprinsen bak rattet, vi drar på NATO-øvelse, til Tante Ulrikkes vei og Windsor Castle. Haakon - historier om en tronarving er et uvanlig åpenhjertig, moderne, morsomt og mangefasettert portrett av vår kommende konge. «Etter at bestefar døde, kjørte vi fra Kongsseteren til Slottet. Da så jeg alle lysene utenfor. Først noen få lys, så flere og flere, de vokste til et hav. (...) Vi sto oppe i vinduene og så det. Vi så menneskene komme sakte oppover. Alt var så stille. Vi så dem tenne lys etter lys. Det var sterkt for meg å stå der ved slottsvinduet og se Slottsplassen lyse.»

Da vi temmet villaksen og satte den nye fisken ut i naturen, begynte store ting å skje. Steder langs kysten fikk nytt liv, folk fikk arbeid og flere ble milliardærer. Staten så på det som et eventyr, og velsignet fortsettelsen. Forfatterne Simen Sætre og Kjetil Østli skapte høye bølger med en artikkelserie i Morgenbladet og Harvest om laksenæringen. Nå tegner de et større bilde, i en bok som favner hele fortellingen om oppdrettslaksen. De spør blant annet: Hva skjer hvis man plasserer et nytt dyr i fjorden? Hvordan påvirker det de andre fiskene og artene, fjordene og elvene? Hva skjer med forskerne som roper varsku, med dyrevelferden, føre var-prinsippet og skattepolitikken når myndighetene ønsker vekst? Forfatterne skriver om de utilsiktede konsekvensene av den fantastiske oppfinnelsen, laksen. De underlige, provoserende, oppsiktsvekkende, mektige og tragiske følgene. Dette er oppdrettslaksens historie.

Da vi temmet villaksen og satte den nye fisken ut i naturen, begynte store ting å skje. Steder langs kysten fikk nytt liv, folk fikk arbeid og flere ble milliardærer. Staten så på det som et eventyr, og velsignet fortsettelsen. Forfatterne Simen Sætre og Kjetil Østli skapte høye bølger med en artikkelserie i Morgenbladet og Harvest om laksenæringen. Nå tegner de et større bilde, i en bok som favner hele fortellingen om oppdrettslaksen. De spør blant annet: Hva skjer hvis man plasserer et nytt dyr i fjorden? Hvordan påvirker det de andre fiskene og artene, fjordene og elvene? Hva skjer med forskerne som roper varsku, med dyrevelferden, føre var-prinsippet og skattepolitikken når myndighetene ønsker vekst? Forfatterne skriver om de utilsiktede konsekvensene av den fantastiske oppfinnelsen, laksen. De underlige, provoserende, oppsiktsvekkende, mektige og tragiske følgene. Dette er oppdrettslaksens historie.

Hakkespettboka for alle småbarnsforeldre! Harvests hakkespettbok handler om å være ute i naturen sammen med barn, og hva man kan finne på av morsomme og lærerike aktiviteter. Den er skrevet av eierne av nettmagasinet HARVEST: Torbjørn Ekelund, Simen Tveitereid, Kjetil Østli og Anders Aakre. De har som så mange andre erfart at det ofte er bedre å være ute enn å være inne - særlig når barna er små. Dørstokkmila gjelder imidlertid for alle aldersgrupper, men når sekkene er pakket og troppene er samlet og hele familien traver innover i skogen, langs sjøen eller opp på fjellet, da er det alltid en ro som senker seg. Alle virker plutselig tilfredse med å være akkurat der, og det ser ut som om barna for lengst har glemt at de bare for en kort stund siden insisterte på å være innendørs. Noen ganger er det enkelt, andre ganger må man planlegge godt på forhånd og legge en finurlig strategi for turen. Harvests hakkespettbok er full av små og store historier, av bilder, tips og turforslag og passer både for den erfarne turfamilien og for de familiene som ennå ikke har kommet seg ut. Målet er å inspirere småbarnsfamilier til å komme seg mer ut i naturen - eller i det minste gjøre et ærlig forsøk på å få det til.

Boka tar for seg de EØS-rettslige tjenestereglenes krav til nasjonal regulering av arbeidstakeres lønns- og arbeidsvilkår. Viktige temaer er hvordan og i hvilken grad EU-/EØS-landene har anledning til å regulere disse, og hvordan det kan innføres eller opprettholdes ordninger for å hindre sosial dumping innenfor EØS-retten. Boka behandler også norsk regulering i et EØS-rettslig perspektiv, og er beregnet på jurister og alle som arbeider med eller prøver å forstå vilkårene i de moderne, delvis europeiserte arbeidsmarkedene.

Bok som gir innføringskunnskap innen HR og personalledelse

Denne boka gir en faglig bakgrunn for å forstå, vurdere og delta i demokratiske systemer og til å undervise i temaer knyttet til demokrati og medborgerskap i skolen. De ulike perspektivene i boka bygger på forskningsbasert kunnskap og er forankret i den nye læreplanen Kunnskapsløftet 2020. Et mål for forfatterne er å skape refleksjon og debatt og å hjelpe studenter og lærere til å ta gode didaktiske valg. Sentrale temaer som blir belyst og drøftet, er demokrati, medborgerskap, politikk, kunnskap, deltakelse, motivasjon for politikk, kulturelt mangfold, menneskerettigheter og minoriteters/urfolks stilling i demokratiet. Elevråd og ungdomsråd presenteres i et eget kapittel, og perspektiver knyttet til elevmedvirkning står sentralt i hele boka. Forfatterne drøfter måter skolen kan løse det demokratiske oppdraget. Problematiseringen av temaene skal bidra til å svare på dette oppdraget og støtte opp om et kritisk reflekterende blikk på både utfordringer og svakheter ved demokratiet her i Norge. Målgrupper for boka er studenter i lærerutdanning, lærere, skoleledere, forskere og andre interesserte. Redaktør Trond Solhaug er utdannet statsviter og professor i samfunnsdidaktikk og pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU. Øvrige bidragsytere er Kjetil Børhaug, professor i samfunnsfagdidaktikk ved institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen, og førsteamanuensisene Trond Risto Nilssen og Knut Vesterdal ved Institutt for lærerutdanning ved Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Hvordan blir stater og nasjoner til? I vår tid er dette den normale organiseringen av et territorium, men i en globalisert verden stiller stadig flere spørsmål ved om ideen om nasjonalstaten fortsatt er relevant. Boken tar opp definisjonen av staten og statsbygging, identitet, nasjon og nasjonsbygging og til slutt nasjonalstatens utfordringer i vår tid. Boken er skrevet for den historie- og samfunnsinteresserte offentligheten, men er spesielt egnet for studenter i sammenlignende politikk, internasjonal politikk og statsvitenskap. Frank Aarebrot (1947 2017) var professor i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen og har blant annet undervist om stats- og nasjonsbyggingsprosesser i en årrekke. Kjetil Evjen er universitetslektor ved Institutt for sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen.

Denne boken tar for seg styring, organisering og ledelse i barnehagen og hvordan den preges og utvikles i takt med samfunnsmessige endringer. Barnehagen er for alvor satt på den politiske dagsorden. Det politiske målet om full barnehagedekning er i ferd med å bli nådd, og rett til barnehageplass er innført. Med utgangspunkt i nyere empiriske undersøkelser har boken en ambisjon om å identifisere og analysere barnehagens ledelses-, organiserings- og styringsordninger i nye rammebetingelser. Den presenterer organisasjonsteoretiske begreper og perspektiver som kan belyse viktige utviklingsprosesser i barnehagen, og viser hvordan slike verktøy kan hjelpe oss til å forstå de utfordringene som barnehagens ledere, myndigheter og eiere står overfor når de skal organisere og drive sin virksomhet. Boken henvender seg til studenter ved førskolelærerutdanningen, ansatte i barnehagen, barnehagemyndighetene og eiere. Forfatterne er alle statsvitere og ansatt ved Uni Rokkansenteret, Universitetet i Bergen og ved Høgskolen i Bergen.