Den norskbygde tråleren Thunder er verdens mest kjente piratskip, etterlyst på alle hav for rovfiske og miljøkriminalitet. Ingen vet med sikkerhet hvem som styrer eller eier tråleren, og ingen har hittil klart å stanse den. Den unge kaptein Peter Hammarstedt i miljøorganisasjonen Sea Shepherd er på tokt i Antarktis da han plutselig får øye på Thunder. Skipene befinner seg i et av verdens mest avsidesliggende havområder, femten dager fra nærmeste havn. Men han bestemmer seg for å ta opp jakten. Vinneren vil bli den som har mest mat, drivstoff og utholdenhet. På land følger en hemmelig Interpol-operasjon dramaet på havet fra time til time. Jakten på Thunder er en medrivende dyphavsthriller. Forfatterne følger den intense nervekampen mellom de to skipenes kapteiner, samtidig som de tar opp jakten på mafiaens bakmenn. Vi får innblikk i en verden av enorm fortjeneste og skjulte eiere, mafia og rovdrift på mennesker og natur.

Dette er historien om den mest systematiske svindelen av velferds-Norge som er avdekket, om en reise i svart drosjeøkonomi. Den norske velferdsstaten ble bedratt for hundrevis av millioner. Politikere, politi og kontrollmyndigheter sviktet. Folk som varslet om svindelen ble banket opp. Tre av fire skattesvindlere i drosjesaken var norskpakistanere. "Svindel uten grenser" avdekker forhold som bærer preg av organisert kriminalitet og mafialignende strukturer i et lukket miljø.

Bok som gir innføringskunnskap innen HR og personalledelse

HISTORIA OM FØRDE er eit bokverk om kommunen og byen som er tyngdepunktet i Sogn og Fjordane. Første bind skildrar historia kronologisk og i historiske periodar, med vekt på dei store endringane etter 1960. Bind 2 går djupare inn i utvalde emne, medan bind 3 (kjem i 2024) byr lesaren med på ei kulturhistorisk reise i det som fram til 2020 var Førde kommune, gjennom alle bygder, grender og bydelar. Dette første bindet, FØRDE - FRÅ BYGD TIL BY 1500-2020, fortel historia om ei tradisjonell jordbruksbygd, som lenge endra seg sakte, under styring av embetsmenn. Så, på få tiår, skifta både tettstaden og grendene ham. Nye arbeidsplassar kom til. Mellom 1960 og 2020 vart folketalet i kommunen firedobla, i sentrum tidobla. Førde-samfunnet vart ein smeltedigel, der den typiske førdianar var ein innflyttar. Kva skjedde med Førde i desse åra, og korleis kunne det skje, særleg i eit lite urbant fylke som Sogn og Fjordane? Viktige stikkord er sentral geografisk plassering, vedtaket om vekstsenter, industrisatsing og bygging av Sentralsjukehuset. Men veksten i Førde er også eit resultat av allsidig satsing på kultur, trivsel og gode bu- og oppvekstvilkår, med Førdehuset som ein viktig møtestad.

Da vi temmet villaksen og satte den nye fisken ut i naturen, begynte store ting å skje. Steder langs kysten fikk nytt liv, folk fikk arbeid og flere ble milliardærer. Staten så på det som et eventyr, og velsignet fortsettelsen. Forfatterne Simen Sætre og Kjetil Østli skapte høye bølger med en artikkelserie i Morgenbladet og Harvest om laksenæringen. Nå tegner de et større bilde, i en bok som favner hele fortellingen om oppdrettslaksen. De spør blant annet: Hva skjer hvis man plasserer et nytt dyr i fjorden? Hvordan påvirker det de andre fiskene og artene, fjordene og elvene? Hva skjer med forskerne som roper varsku, med dyrevelferden, føre var-prinsippet og skattepolitikken når myndighetene ønsker vekst? Forfatterne skriver om de utilsiktede konsekvensene av den fantastiske oppfinnelsen, laksen. De underlige, provoserende, oppsiktsvekkende, mektige og tragiske følgene. Dette er oppdrettslaksens historie.

Da vi temmet villaksen og satte den nye fisken ut i naturen, begynte store ting å skje. Steder langs kysten fikk nytt liv, folk fikk arbeid og flere ble milliardærer. Staten så på det som et eventyr, og velsignet fortsettelsen. Forfatterne Simen Sætre og Kjetil Østli skapte høye bølger med en artikkelserie i Morgenbladet og Harvest om laksenæringen. Nå tegner de et større bilde, i en bok som favner hele fortellingen om oppdrettslaksen. De spør blant annet: Hva skjer hvis man plasserer et nytt dyr i fjorden? Hvordan påvirker det de andre fiskene og artene, fjordene og elvene? Hva skjer med forskerne som roper varsku, med dyrevelferden, føre var-prinsippet og skattepolitikken når myndighetene ønsker vekst? Forfatterne skriver om de utilsiktede konsekvensene av den fantastiske oppfinnelsen, laksen. De underlige, provoserende, oppsiktsvekkende, mektige og tragiske følgene. Dette er oppdrettslaksens historie.

Engelsk oversettelse av "Den nye fisken"

Samfunnsfagdidaktikken er blitt viktigare etter dei siste lærarutdanningsreformene. Lærarar skal ikkje berre meistra pedagogikk og fag, men også fagdidaktikk. Fagdidaktisk teori og forsking kan gi lærarar fagspråk og utgangspunkt for å tenkja og samarbeida om samfunnsfaget, og fagdidaktikken kan tydeleggjera dei mange vegval lærarar står overfor. Denne boka er meint som eit bidrag i denne utviklinga av samfunnsfagdidaktikken. Ho tematiserer korleis faget vert formidla til elevane i grunnskulen og vidaregåande skule. Boka inneheld empiriske analysar, forskingsoppsummeringar, problematiseringar og teoriutviklande kapittel, og ho er disponert i fire delar. Den fyrste tar opp tema som gjeld samfunnsfaget samla, på tvers av fagleg innhald. Dei tre neste delane er bidrag knytt til ulike kjerneelement i faget, demokratiforståing og deltaking, berekraftige samfunn, identitetsutvikling og fellesskap. Det er også eit kapittel om utforsking, og kritisk tenking er teke opp i fleire av bidraga. Boka er tenkt for vidarekomne i samfunnsfagdidaktikken, det vil seia for lærarutdannarar og fagdidaktiske forskarar, så vel som for masterstudentar og bachelorstudentar som skal fordjupa seg i samfunnsfagsdidaktikk. Boka er eit utgangspunkt for fagdidaktiske vurderingar i praksis, utviklingsprosjekt, forsking og i studentarbeid. Kjetil Børhaug, Odd Ragnar Hunnes og Åshild Samnøy har vore redaktørar for boka, og bidragsytarane elles er Harald Borgebund, Kristin Evju, Marlen Ferrer, Kari Aslaug Hasle, Lars Gaute Jøssang, Mona Langø, Daniela Muñoz, Torjer A. Olsen, Katja H-W Skjølberg, Kjersti Straume, Christian Sæle, Elin Sæther, Per Jarle Sætre, Harald Endre Tafjord og Irene Trysnes.

Det kritikerroste juleheftet Hellig jul presenterer nå sin femte utgave. Anmelderne har beskrevet Hellig jul som gjennomført, variert og av høy kvalitet. Gaute Heivoll er årets gjesteredaktør. Heivoll er godt kjent blant norske lesere og er prisbelønnet blant annet for boken Før jeg brenner ned, som også ble filmatisert. Han setter sitt preg på et hefte som i år kretser rundt slekters gang. Som alltid følger de gode bidragene på rekke og rad: Edvard Hoem intervjues om sine bøker om slektshistorie. Solveig Leithaug forteller om forsøket på å ta med seg litt av kultur og røtter på flyttelasset fra Vestlandet til Nashville. Vi får lære om julekortets historie av konservator ved Norsk Folkemuseum Geir Thomas Risåsen. Alf Kjetil Walgermos julenovelle passer godt som høytlesning for hele familien. Ellers byr vi på artig kuriosa, flotte kunstverk, og tekster fra blant andre Lars Petter Sveen, Åste Dokka, Wera Sæther, Trond Skard Dokka og Ole Robert Sunde

P2-akademiet bokserie bind XLVI (45) inneholder: Erik Kolstad: Kvikksølv, kaos og klima - værvarslingens historie, Anne Hege Simonsen: I stengslenes tid. Nye barrierer etter Berlinmurens fall, Jorunn Skjermo: Tare i tankene, Harald Hornmoen: "Forskningsformidling!", Per Brandtzæg: Hvorfor er matallergi et økende problem?, Øyvind Paasche: Fortidens skjulte klimaskatter, Dag Hareide: Ondskapens mange ansikter i etterkrigstidens Norge, Kristin Lyhmann: Med maske og lur -skandinaviske scenebilder hogd i stein, Rune Blix Hagen: Trollskap og julemystikk i norske hekseprosesser, Ruth Danielsen: Myten som fortelling og språk, Camilla Stoltenberg: Skjebne eller sjanse - om gener, miljø og helse, Liv Gjems: Barn, samtaler og læring, Inge Eidsvåg: "Så ser min dröm ut" Et møte med Edith Södergrans liv og diktning, Gaute T. Einevoll: Matematisk hjerneforskning: Kan vi regne ut hvordan vi tenker?, Tonje Maria Mehren: Parapsykologi i Norge - et glemt kapittel?

Desember 1791. Wolfgang Amadeus Mozart er trettifem år gammel. Nå dør han, midt i sin mest intense skaperperiode. Han har levd et liv uten barndom, drevet frem av musikken og faren Leopolds ærgjerrige vilje. Han har spilt og sjarmert utallige hoff i Europa, imponert fyrster og konger med sin eiendommelige musikalske begavelse. Ketil Bjørnstad var syv år da moren hans ville lære ham å like Mozart. Hun sa at pianoet i stuen ikke var kommet inn i huset ved en tilfeldighet. Det skulle spilles på! "Veien til Mozart" er en biografi som bygger på Mozarts brev og ny forskning. Men det er også en erindringsbok der Ketil Bjørnstad forteller om sitt første møte med Mozart, i stuen hjemme på Røa. Han skriver om hvordan det var å vokse opp med en komponist han fortsatt spiller hver dag. Det handler også om valgene Ketil Bjørnstad måtte ta tidlig i livet, da han hoppet av karrieren som klassisk utøvende pianist og isteden søkte seg en fremtid som forfatter, komponist og jazzmusiker. Dette er en hyllest til musikkens grensesprengende kraft. Uansett tid. Uansett alder. En bok om hva Mozart betyr i dag, mer enn tohundre år etter at han levde. "En duett som funker. ... Ketil Bjørnstad skriver overbevisende om to tisdaldre og to liv. ... Ketil Bjørnstad skriver intenst, vakkert og med stor kunnskap og innlevelse om Mozart musikk. ... VEIEN TIL MOZART er blitt en særdeles interessant og insiktsfull duett, der budskapet er at veien til kunsten er brulagt med motstand." Arne Dvergsdal, Dagbladet "Ketil Bjørnstads biografi om Mozart er blitt like mye selvbiografi som biografi. Det er et vellykket grep. (...) VEIEN TIL MOZART er en klok, innsiktsfull, velskrevet og ikke minst humoristisk bok om Mozart, Bjørnstad, musikken og livet selv." Toril Sæther, Aftenposten "Det er noe med den tilforlatelige, avvæpnende oppriktige og alt annet enn selvforherligende måten Bjørnstad gjør dette på som overbeviser om at parallellen kan være relevant og interessant. Mozarts like korte som utrolige liv er blitt fortalt hundrevis av ganger før, men nå er det Bjørnstads personlige inngang til dette velkjente stoffet som legitimerer enda en gjenfortelling. (...) Bjørnstad er også en ansporende, kyndig og pålitelig veiviser i Mozarts liv og musikk - (...) Det kompliserte far-sønn-forholdet er godt og nyansert skildret, likeså er den begavede søsteren sett (som ikke alltid er vanlig i Mozart-litteraturen). Og ikke minst lar han Mozart ofte komme til orde selv, i hans uforlignelige brev." Erik Lodén, Stavanger Aftenblad «Nærmere Michael Jackson i det 18. århundre kommer du neppe (...) En glassklar anbefaling.» Arild Rønsen, arildronsen.no «... forfatteren improviserer med Mozart som utgangspunkt. Jeg liker suget i teksten (...) Mozart tenkte som en musiker, er Bjørnstads tese.» Ida Habbestad, Klassisk Musikkmagasin « 'Veien til Mozart' er blitt en særdeles interessant og innsiktsfull duett, der budskapet er at veien til kunsten er brulagt med motstand. (...) Ketil Bjørnstad skriver intenst, vakkert og med stor kunnskap og innlevelse om Mozarts musikk. (...) Ingen komponist er så nøye blitt biografert og gransket som geniet Wolfgang Amadeus Mozart. Likevel klarer Ketil Bjørnstad med sitt grep å gjøre historien levende og ny. Godt gjort.» Arne Dvergsdal, Dagbladet

Bjørkas sentrering rundt mørkerommet har bidratt til en konsentrasjon om det man kan kalle det analoge fotografiets grunnleggende problem: fotografiets grunnleggende problem; fotografiets spenning mellom det fortellende og dokumentariske på den ene siden og det etiske og formale på den andre siden. Produksjonen i løpet av Bjørkas første ti år demonstrerer en rekke ulike, men ikke desto mindre beslektede, praksiser innenfor dette området. Stiftelsen Bjørka i Oslo ble opprettet som et analogt fotoverksted i 1998 og har siden vært mørkerom og arbeidsfelleskap for en rekke fotografer og billedkunstnere.

Denne boka gir en faglig bakgrunn for å forstå, vurdere og delta i demokratiske systemer og til å undervise i temaer knyttet til demokrati og medborgerskap i skolen. De ulike perspektivene i boka bygger på forskningsbasert kunnskap og er forankret i den nye læreplanen Kunnskapsløftet 2020. Et mål for forfatterne er å skape refleksjon og debatt og å hjelpe studenter og lærere til å ta gode didaktiske valg. Sentrale temaer som blir belyst og drøftet, er demokrati, medborgerskap, politikk, kunnskap, deltakelse, motivasjon for politikk, kulturelt mangfold, menneskerettigheter og minoriteters/urfolks stilling i demokratiet. Elevråd og ungdomsråd presenteres i et eget kapittel, og perspektiver knyttet til elevmedvirkning står sentralt i hele boka. Forfatterne drøfter måter skolen kan løse det demokratiske oppdraget. Problematiseringen av temaene skal bidra til å svare på dette oppdraget og støtte opp om et kritisk reflekterende blikk på både utfordringer og svakheter ved demokratiet her i Norge. Målgrupper for boka er studenter i lærerutdanning, lærere, skoleledere, forskere og andre interesserte. Redaktør Trond Solhaug er utdannet statsviter og professor i samfunnsdidaktikk og pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU. Øvrige bidragsytere er Kjetil Børhaug, professor i samfunnsfagdidaktikk ved institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen, og førsteamanuensisene Trond Risto Nilssen og Knut Vesterdal ved Institutt for lærerutdanning ved Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Hvordan blir stater og nasjoner til? I vår tid er dette den normale organiseringen av et territorium, men i en globalisert verden stiller stadig flere spørsmål ved om ideen om nasjonalstaten fortsatt er relevant. Boken tar opp definisjonen av staten og statsbygging, identitet, nasjon og nasjonsbygging og til slutt nasjonalstatens utfordringer i vår tid. Boken er skrevet for den historie- og samfunnsinteresserte offentligheten, men er spesielt egnet for studenter i sammenlignende politikk, internasjonal politikk og statsvitenskap. Frank Aarebrot (1947 2017) var professor i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen og har blant annet undervist om stats- og nasjonsbyggingsprosesser i en årrekke. Kjetil Evjen er universitetslektor ved Institutt for sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen.

Denne boken tar for seg styring, organisering og ledelse i barnehagen og hvordan den preges og utvikles i takt med samfunnsmessige endringer. Barnehagen er for alvor satt på den politiske dagsorden. Det politiske målet om full barnehagedekning er i ferd med å bli nådd, og rett til barnehageplass er innført. Med utgangspunkt i nyere empiriske undersøkelser har boken en ambisjon om å identifisere og analysere barnehagens ledelses-, organiserings- og styringsordninger i nye rammebetingelser. Den presenterer organisasjonsteoretiske begreper og perspektiver som kan belyse viktige utviklingsprosesser i barnehagen, og viser hvordan slike verktøy kan hjelpe oss til å forstå de utfordringene som barnehagens ledere, myndigheter og eiere står overfor når de skal organisere og drive sin virksomhet. Boken henvender seg til studenter ved førskolelærerutdanningen, ansatte i barnehagen, barnehagemyndighetene og eiere. Forfatterne er alle statsvitere og ansatt ved Uni Rokkansenteret, Universitetet i Bergen og ved Høgskolen i Bergen.

Tull og tøys er sentralt i barnekulturen. Det er lett, lystig og latterfremkallende, og ikke minst kan det irritere og forstyrre når det dukker opp i situasjoner hvor personalet har andre planer. Målet med denne boka er å vise hvordan barns særegne form for humor uttrykt gjennom tull og tøys har en særlig verdi i barns ofte overstyrte og regulerte hverdag. Tull og tøys ligger hinsides målrettethet, pedagogisk planlegging og didaktiske definisjoner. Det er en formende kraft i barnets spontanitet og fandenivoldskhet. Gjennom samtaler med barn i barnehage og intervjuer med barnehagelærere har Kibsgaard satt søkelys på fenomenet tull og tøys. Levende eksempler gir leseren nærmere innsyn i tull og tøys som livskraft for barn, men også som et uttrykk for motstand mot og provokasjon overfor voksne. «Boka er morsom, alvorlig, utfordrende og ikke minst nyskapende og viktig.» Kjetil Steinsholt, professor ved pedagogisk institutt på NTNU

Innenfor moderne pedagogisk filosofi har det stort sett vært enighet om hvem som er de toneangivende figurene og de viktigste bidragsyterne til den pedagogiske teori. I den grad Friedrich Nietzsche har blitt nevnt, er det fordi han har kommet med noen bitende betraktninger om pedagogikk og dannelse, og at han tidlig i sin karriere holdt en serie kontroversielle forelesninger om de tyske dannelsesinstitusjonenes fremtid. Den manglende interessen for Nietzsches pedagogikk er merkelig, fordi store deler av hans forfatterskap er orientert rundt forholdet mellom liv og verdier. Som utidsmessig pedagog forsøker han gjennom sviende kritikk og slående eksempler å fortelle hvordan det er mulig å leve som et ekte menneske; kreativt, lekent, improviserende og ikke minst overskridende. Hans store ønske var nettopp å kunne være en storslått pedagog for menneskeheten.